Gå til innhold
Hundesonen.no

Uten lapp, med hund?


Hundepsyk

Recommended Posts

Lurer på om det er noen hundeeiere her som ikke har sertifikat?

Jeg kommer nok til å ta lappen på et tidspunkt, men jeg er usikker på om jeg klarer å vente med hund til jeg har fått lappen :)

Bor jo sammen med en kjørekyndig, og han er som oftest hjemme, vi har bare én bil, men til gjengjeld bruker han han den når han skal noe. Såh, om jeg har lappen og han ikke er hjemme, så har han mest sannsynlig bilen. Det er ikke ofte han er på reisefot ute av byen (og bilen står igjen hjemme), for å si det sånn.

Jeg tenker litt på om det skulle oppstå en kritisk situasjon, hvor det er helt nødvendig å komme seg til veterinær. Så sitter jeg her da, uten mulighet til å kjøre noe sted. Kjenner ingen av naboene ettersom vi er nyinnflytta i dette området og ikke har barn (mye aktiviteter på skolen her). Venner har enten ikke bil, eller ikke lappen, eller er kattemennesker som er redd hunder. Familie bor en mil unna, minst :closedeyes:

Hva gjør man da? Mener å ha hørt at det er dyreambulanse i Tromsø? Er den i drift?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

legger av penger i en skuff hjemme som er til nødtilfeller og bestiller en taxi om hunden blir syk?? Jeg har heller ikke lappen, og har bare måtte lære meg å legge igjen penger hjemme til sånne ting... Nå har kjæresten min bil da, men greit å ha nødkapital hjemme uansett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lappen, og har ingen problemer med det, selv om jeg har en rimelig stor hund. Kan ikke ha med meg så mye på toget og sånn da, blir stress med en hund i den alderen (9 mnd). Men går kjempegreit altså. Har planer om å ta lappen en gang, men aner ikke når.

Skulle det skje noe bor jeg sammen med en som har bil, men hun er ikke her i helgene så da hadde det isåfall blitt taxi. Har ikke tenkt på å legge av penger, hva er vitsen med det når man har kort? Taxi og dyrlege tar jo kort de. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lappen med dyr har jeg. Og vi har prioritert å bo sånn at jeg klarer meg greit uten bil. Jeg tar beina fatt når jeg skal på butikken. Og jeg har dyrlege i gåavstand. Blir de syke akutt, så får dyrlegen komme hit eller jeg tar drosje om ingen kan kjøre meg. Ellers har jeg ei venninne som er grei å hjelper meg om det skulle være noe.

Mannen min har bil og lappen og vi planlegger å handle store ting som hundemat etc i helgene eller fridager, og vaksinerer på dager han starter sent på jobb osv.

Det er alltid en ordning for det meste, men helt klart blir det lettere når jeg får lappen! Om jeg får sullet meg å tatt den en dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bodd langt unna dyrlege uten førerkort i mange år og det har aldri vært noe problem når det har oppstått kriser. Venner og familie trår gjerne til når det virkelig gjelder. Nå har jeg førerkort, men ingen bil, men dyrlegen er nærmeste nabo så nå slipper jeg hjep av andre skulle det knipe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tromsdalen dyreklinikk har dyreambulanse ja, dog aner jeg ikke om den er i drift. Uansett går det nok bra om det skulle skje en krise. Til tross for at jeg skjønner din bekymring er det nok verre ting som kan skje enn at "akkurat da, så skjedde det, og du fikk ikke tak i det fordi det og det....." :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heller ikke lappen, men begynner å få planer om å få tatt den etterhvert. Har aldri hatt noen kriser der jeg har tenkt at NÅ skulle jeg hatt lappen, det har bare vært at det hadde vært mer praktisk med lappen og bil selv. Er det krise og ingen kan kjøre så tar jeg taxi, så lenge jeg ikke har minus på visakortet så overlever vi alltids en taxitur. For alt annet har man mastercard, eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lappen, men stort sett noen som kan kjøre meg dersom jeg ikke er alene her mens sjefene er på nattevakt. Men jeg har fortsatt mulighet til å ringe til noen som kan kjøre. Dersom det skulle bli krise, hadde jeg tatt taxi. Bor 3-4 km fra nærmeste dyrlege, verre er det ikke, men nærmeste dyreklinikk med døgnvakt er vel Gjøvik, evt av og til Nittedal. Gjøvik er jo 45-60 min unna, nittedal er 35 min.

Men ser ikke på det å ha hund uten lappen som noe stort problem, unntatt evt hvis jeg vil på kurs og sånn som ikke er lett tilgjengelig via buss eller tog, da må jeg få noen til å kjøre meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i Tromsø har man vartinærambulanse, ja. Og jeg har tatt taxi med hund flere ganger. MEN jeg syntes det er sinnsykt tungvint uten lappen. Når jeg skal til vetten i morgen må jeg ta to busser, og bruker nesten en time på reisen (tar 30 min å gå). Dessuten er jeg avhengig av å sitte på med folk til skogstreninger, stevner, og annet morsomt. Og det er knot å måtte være avhengig av kolektivtransport for å komme seg rundt, tar ofte lang tid og du blir lite fleksibel. Så jeg må bli rik nok til å ta lappen snart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo det samme som om du skulle blitt alvorlig syk, da hadde du vel ringt noen som kan kjøre deg (man bør vel kjenne noen som kan gjøre det om noe skjer?), så hvis du har noen som tar seg av deg og kan kjøre deg til sykehuset om du blir veldig syk, så kan vel også disse kjøre deg og hunden til vetrinær :)

Det jeg mener er at det kan jo være skummelt om du er hjemme alene uten lappen og ikke kan ringe noen hvis noe skulle skje med deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verken jeg eller sambo har lappen, men det går greit, det er bare mer klønete å komme seg frem og tilbake. I krisetilfeller så må det bli taxi. Ting er ikke verre enn man gjør det til selv. Men jeg ser jo det at det hadde vært veldig deilig med lappen og bil, feks når man skal langt eller et sted som det er vanskelig å komme til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du trene så er det et problem. Du bør ha en plass å ha hunden. Pluss at gjerne treningsområdene ligger et stykke fra bussholdeplasser og slik. I hvert fall her :)

Jepp, det er helt klart noe som skaper problemer..

Det jeg gjør, er å sitte på med folk som skal på samme treningene som jeg. Til nå har My akkurat fått plass i buret til en hundekompis av henne som hun bruker i pausene, men snart går jeg til innkjøp av et bur til bruk utendørs i pausene.. Skal få kjøpt en presenning også til å ha over buret i stygt vær (regn, snø og vind) - også må jeg vel prøve å finne en måte å feste det hele på. I tillegg har jeg en sambo med bil, men han jobber myyyyye så det er ikke så ofte han har mulighet til å kjøre meg hit og dit.

Men cluet er at det ER mulig :) Men jeg har inntrykk av at ALT er mye enklere hvis du har egen bil og lappen...

Selv har jeg ikke råd til noen av delene på en gooood stund så jeg må nok bare gjøre det beste ut av det. Nå må man jo ut med nesten 30.000kr for å ta lappen.... Og det er jo bare for alt det obligatoriske! Hva med de som trenger flere kjøretimer - som jeg sikkert blir å gjøre? Lappen min blir vel å koste 45.000... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lappen og jeg synes det er veldig upraktisk. Jeg er ofte avhengig av bil når vi skal trene(fordi det gjerne er få/ingen bussholdeplasser i nærheten av treningsplassen), og det er veldig kjedelig å alltid være avhengig av andre for å kunne komme seg rundt. Dessuten føler jeg meg sjelden komfortabel med å sitte på med andre, siden de da må ta omveier for å hente meg/slippe meg av osv., noe som helt sikkert kan være upraktisk for dem.

Når det gjelder turer til veterinærer og sånt synes jeg ikke det er fullt så problematisk å ikke ha lappen siden jeg bor ganske sentralt og lett kan komme meg til nærmeste veterinærkontor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope,ingen lapp her.

Har begynt på den flere ganger og øvelseskjørt i 3 år.Så kan kjøre bil,men ikke offisielt.

Tror livet med hundene hadde vert kjekkere og lettere for meg om jeg hadde lappen selv.

Nå må mannen være med på alt med hundene,og selv om det er gøy at vi er sammen så liker jeg tanken på å slenge hundene i bilen og dra på mine egne saker uten han,og tror også at det er gjensidig.S

å jeg må nok ha meg lappen iløpet av..øhh..snart.Kanskje begynne på den til sommeren!Får se på det..

Han må kjøre meg til alt jeg skal med hundene og stå å vente nå.Dessuten vil jeg trimme fettet på studio og da må jeg nok ha lappen for å komme meg dit!haha!Den tid den sorg!

Har aldri slitt uten lappen med hund som yngre,men begynner å bli avhengig av bil pga at jeg kanskje også vil på utstillinger/kurs/samlinger han ikke kan dra på pga jobb.Og da må jeg rette meg etter ham hvis jeg ikke kan kjøre.Surt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hunder, men ikke lappen eller bil. Sånn i hverdagen går det egentlig helt greit, problemene dukker opp ved kurs/trening/konkurranse. Da er det veldig upraktisk å ikke ha lappen, både fordi det kan være kronglete med kollektivtrafikk, man mangler et sted å oppbevare hunden og det blir gjerne mye å drasse på.. Jeg er ofte såpass heldig at vi har blitt kjørt, men det er jo ikke alltid man er så heldig heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med de fleste andre, det går an, men er avsindig upraktisk. Du blir fryktelig avhengig av at folk kan kjøre deg om du skal til et sted uten bra bussforbindelse. Gjør det også vanskelig med kurs osv, har jo tenkt meg både på blodspor og runderingskurs med mitt lille troll, men ser liksom ikke helt hvordan det er praktisk mulig før jeg får lappen. I tillegg syns jeg det er litt småpinlig å være så avhengig av andre, jeg hadde liksom aldri behov for lappen før, men nå når jeg har en ung hund og ikke bor 2 minutter utenfor sentrum sliter jeg plutselig litt med å komme meg rundt med ham på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hatt lappen i kun drøye to år, men du og du for en forandring! :) Jeg forstår IKKE hvordan jeg overlevde uten bil før..! Etter at jeg fikk lappen har vi investert i hundebil til meg, og den er jeg avhengig av. Digger bilen min, og kunne aldri i livet tenkt meg å gå tilbake til tiden jeg ikke hadde bil. ALT man går glipp av dersom man ikke har bil er helt forferdelig trist å tenke på.. I alle fall krever det ekstremt mye mer planlegging og avtaler og likvide midler for å ikke ha bil.. Mitt hundeliv startet skikkelig først når jeg fikk bil, og nå er jeg ikke til å stoppe, haha!

For all del; ingen av mine hunder har hatt noe problem med å reise kollektiv (vel, nå vet jeg ikke helt hva Aynï syns, for det har jeg aldri prøvd med henne, men det går sikkert strålende selv om hun er 9 mnd), men da må man jo ha en plan; man må vite lenge på forhånd om man har tenkt seg et sted, det er ikke bare å sette seg i bilen ti minutter før fellestrening fordi man plutselig fant ut at man hadde tid/lyst/ork likevel. For ikke å snakke om kurs - å ha hunden i bilen i pauser, å kunne kjøre langt til kurs man vil være med på, å kunne dra når man vil og ikke være avhengig av kollektivtransportens strikte tider.. Sukk, men det er jo miljøvennlig med kollektivt da, og det er mye mer enn hva jeg kan skryte på meg med Pajeroen min.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kjempefordel er jo miljøtreningen du får da :) Og hvor flinke hundene dine etterhvert blir på "bli der" mens du rød i toppen røsker og river for å få inn bagen, flykassen, flybag og håndbagasje opp trappene inn i skrangletoget.

Men som sagt; jeg må klare å skrape sammen til lappen snart. Er veldig heldig og har snille klubbkamerater med lappen, men hadde vært kjekt å ikke være så avhengig av å planlegge alt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal vel også sies at det sikkert er VELDIG avhengig av hvor man bor. Jeg bor jo i en bygd, og kollektivtransporten er ikke så hyppig i avgangene som den er i de større byene. Det kommer vel også an på hvor man har tenkt å dra med hunden; hvor langt unna er treningene, kursene og klubben? Og hvordan ligger disse i forhold til kollektivtransport?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du trene så er det et problem. Du bør ha en plass å ha hunden. Pluss at gjerne treningsområdene ligger et stykke fra bussholdeplasser og slik. I hvert fall her :)

Spesielt ved brukstrening o.l som ofte foregår inni skauen. Jeg har vært heldig med lydighetstreningene da det ofte har gått buss til og fra. I pausene har jeg bundet hunden, men det er jo ikke optimalt. Løsningen kan jo være å finne noen å sitte på med, men alt er mye enklere om man har egen bil ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...