Jump to content
Hundesonen.no

Old School staffordshire bull terrier


Ella8pv

Recommended Posts

Posted

Jeg driver å setter meg inn i staffer for tiden, lurer på om staffen kan være hunden for oss, og har blitt oppmerksom på old school-typen. Jeg synes denne ser veldig ålreit ut, og skulle gjerne ha visst litt mer om den. Noen som kjenner til typen eller har noen oppfatning rundt den? Hvordan er den i lynnet ifht den mer moderne varianten av rasen? Og finnes det i det hele tatt noen oppdrettere av typen her i landet?

Setter pris på innspill, stilte noenlunde samme spørsmål på et staffeforum men lurer på om jeg banna i kjerka, gitt :icon_confused:

Posted

Jeg hopper til konklusjoner her, så er du advart med en gang. :icon_confused:

Men, meg bekjent så er ikke old school'en godkjent i hverken NHL eller NKK i norge - og dermed kan man få et problem med papirer dersom den "ser" skummel ut. Har du bilder av dem? Har faktisk ikke hørt om dem før - vært borti old thyme bulldog osv. men ikke old school staff.

Posted

Market ploy.

Mulig du tenker på staff fra de gamle irske linjene. Isåfall er det ikke en hund jeg vil anbefale til deg.

Posted

Tja, mulig? Det eneste jeg har sett og lest om er en type staffe som ikke forholder seg til nåtidig standard men det gamle utseendet. De er noe høyere, slankere, ikke så korte og brede. Ikke utstillingsvariant. Det blir sagt at denne typen forholder seg mer til helsemessig eksteriør fremfor en for kompakt utstillingsvariant.

Få høre om denne irske da, og spesielt om hvorfor du ikke ville anbefalt den til meg.

Posted

Bare som en heads up så er det utrolig mange som surfer på irsk staff bølgen. Men bare fordi en staff er mer langbeint og atletisk så er det ikke automatisk en irsk staff, man må ha blodslinjene i tillegg.

Det er lett å si at man fokuserer på helse, men de færreste har noe håndfast å vise til. Om man ikke helsetester så er det lett å si at de er sunne liksom. Det er mange store og svulstige ord, men ikke like mye for å backe de opp. Jeg sier ikke at folk lyver, men for meg er det viktig å ha noe å vise til når man kommer med påstander.

En god staff fra de irske blodslinjene er altfor mye hund til at jeg tror det er noe du vil trives med. Lucha er blåbærsyltetøy i forhold, sånn til sammenligning. :icon_confused:

Posted

Skjønner hva du meiner, har lest mer om denne old type-staffen og oppdrettet på den, og ser at det er en milelang diskusjon med sterke meininger på begge sider. Men som du sier, man bør kunne vise til resultater når man avler på noe som skal være bedre helsemessig og bruksmessig, det kan ikke bare være store ord. Dessuten sliter jeg litt med å forstå grupperingen av de forskjellige "typene", er det liksom slik at alle staffer utafor standarden blir working type, mens de som er innafor er show? De som er utafor er best i bruk mens de som er innafor er rolige vesner som funker best i utstillingssammenheng? Nå har jeg ikke lest nok om dette til å gjøre meg opp noen voldsom sterk mening om dette, men for meg virka det ganske vagt... Som om man avler på staffer utenfor standarden og bare kaller dem working type, og legger på dette med bedre helse osv som salgsargument. Men igjen, jeg må sette meg mer inn i det, for alt jeg vet kan det jo ligge noe i det.

Og en staffe som reduserer lucha til blåbærsyltetøy trenger jeg ikke. Jeg har et knøtt av ei katte som gjør den nytten, bare spør K :) :)

Posted

Fant ei side om irsk staff. Hvorfor er den prikk lik engelsk staff i utseende, men så forskjellig når det gjelder lynnet?

"The Irish Staffordshire Bull Terrier is not suited for most families, as it is a very demanding breed to take care of, and difficult to housebreak. It will need a strong, dominant owner. They are courageous to the point of recklessness, and can hurt themselves by biting through fences, or jumping from great heights. They are obedient when properly trained, affectionate with their owners and excellent with older children. They do well with other dogs and pets as long as they are well socialized. As a puppy they tend to chew a great deal so they must be provided with plenty of chew toys. Their powerful jaws can tear through wooden fences. They must not be allowed off the leash unless they are in very tall, fenced in areas. (This terrier can jump extremely high.) They can be trained for agility, competitive obedience, weight pulling and jumping, and indeed, competes in agility, obedience, weight pulling and jumping in the UK at the highest level."

Kilde:

http://www.greatdogsite.com/breeds/details...e_Bull_Terrier/

Posted
They are courageous to the point of recklessness, and can hurt themselves by biting through fences, or jumping from great heights. They are obedient when properly trained, affectionate with their owners and excellent with older children.

Ah! Høres ut som Påsan, det. En hjernecelle som er det eneste som finnes i det store tomrommet, og den er delt i to, hvor den ene halve er på attføring, og den andre halvdelen sitter i rullestol.

Then again, han er ingen SBT from an irish strain. :)

Posted

Disse er en av de mest kjente som ligger til i de irske linjene.

Ch Ricky Bs Psycho

3095696017_d95569d7bc.jpg

Psycho har blitt brukt mye som avlshanne, og det er mange gode hunder som er nedavlet fra ham. Han er fra en søster-brorparring (og ble seinere solgt og byttet navn til Ch Hagler).

Ch. Stormer

3095696023_67ea9b4cf6.jpg

Stormer er en Engelsk Bullterrierkrysning. :P

Gr Ch Dock's Duke

3095696025_70f3294855.jpg

Han er resultatet av en mor-sønnparring. Og ble sett på som en av de beste SBT-ene i Irland. Ganske så liten var'n også, og Irlands første grand champion. :blink:

Psycho, Dublin Red og Flynn er vel en av de mest innflytelsesrike.

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...