Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstillingsresultater


BDD Girl

Recommended Posts

Der er eter hva jeg har forstått veldig viktig.

Men jeg har også sett at resultater som hunder har oppnådd før 9 md ikke blir registrert på dogweb eller andre steder.

Da lurer jeg jo på da vet dere, o resultater fra valpeshow faktisk teller mye og om det er masse å skryte av?h

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Valpeutstillinger er jo uoffisielle, og dommerne der kan jo faktisk være hvem-som-helst, så nei - valpeutstillingsresultater er neppe det mest fabelaktige å "skryte" av, da... Det "teller" ikke til noe som helst heller.

Og hvor "viktige" utstillinger er kommer sikkert an på øyet som ser.. Noen synes det er kjempeviktig, andre ikke i det hele tatt.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er valpeshow kun fin trening og sosialisering.

Først når hunden kan begynne å konkurrere begynner den virkelige spenningen...

Er i og for seg enig, men samtidig synes jeg at det gir en god pekepinn på valpens utvikling.

-og det er jo allti moro når det går bra! uansett hvor uoffisielt det enn måtte være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om en valp blir f.eks BIS plassert så har tross alt 3 dommere (rase, gruppe og bis) sett på den. Ok i noen tilfeller kan man sikkert få samme dommer på alle 3, men det skjer jo ikke så ofte. Men nei - ikke like stort. Men å bli BIS valp på f.eks My Dog i Göteborg hvor valpene dømmes av rase dommer og ALLE møtes i en BIS finale - DET er jo litt stort. Men altså min hund vant nada som valp (en 4 plass beste??) men han har jo fått både cert og blitt 2.bhk så ting endrer seg. Som Yodel sier - en pekepinn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpeshow er uoffisielle og ofte er det en hvemsomhelst som dømmer og ikke en autorisert dommer. Jeg har deltatt på valpeshow med alle mine for treningen og sosialiseringen sin skyld. Resultatene betyr lite, da det ofte er den best utviklede valpen som vinner. Men, jeg syntes jo det var kjempegøy den gang da jeg som ferskt utstillingsmenneske opplevde at hunden min ble 3BiG fem måneder gammel, siden gruppe 9 alltid har maaange deltakere og griffons så å si aldri blir plassert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har stilt våre 2 hunder på 6 valpeshow, og har kun hatt "ordentlige" dommere, altså autoriserte dommere som har dømt voksne hunder samme dag.

Ikke fordi det betyr noe, men jeg har aldri opplevd å vise hund for "hvem som helst" liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var hvertfall jeg helt grønnå utstillig når jeg fikk min siste hanne (ok - hadde vært på 3 utstillinger før), så jeg syns valpeutstillingene var en kjekk vei å gå for å få trent,og kjent på kroppen hvodan det var før det begynte å telle på ordentlig.

Vi stilte ikke for hvem som helst heller - de dommerene som dømte hadde voksne hunder og, og Diezel ble BIS1 valp for en anerkjent rasespesialist -kjempekult syns hvertfall jeg!

Og jeg kommer til å gå på valpe utstillinger med valper i fremtiden også. Det er somsagt super trening, både for hund og eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...