Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva velger du i kullet?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg sto først på hannhundlista til min oppdretter. Jeg valgte den valpen som foretrakk å leke med meg fremfor å stikke av med leken på egenhånd. Og han hadde også mye lekelyst, men det hadde stort sett hele kullet unntatt en hann på det tidspunktet. Den hannen ramlet fort vekk fra vurderingen min. Videre var Cane også matvraket i kullet. I tillegg var han den som la seg ned til å sove som en av de første når han ble trøtt, de andre dro det gjerne litt lengre og et par av dem roet seg ikke før lenge etterpå at flesteparten hadde sovnet.

Også passet det jo veldig bra at den jeg likte best ut i fra det jeg så la sin elsk på meg og sovnet i mitt fang. Synes det var positivt at han roet seg så lett i fanget til en totalt fremmed.

I dag er han fortsatt den hunden han var når han var liten, så jeg føler meg trygg på at jeg gjorde det riktige valget, selv om jeg sikkert hadde blitt fornøyd med en av de andre også. Kullet var nokså jevnt, minus den ene hannen - men han kom seg visst senere i følge oppdretter. ;)

Edit: Jeg visste jo ikke hva jeg burde se etter og andre ville kanskje sett seg ut en annen valp, men jeg tror det er viktig å følge magefølelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oi, vanskelig ;) Liker i grunnen hunder som er litt frempå, men ikkje for mye. Skal ha litt guts, og ikkje være pinglete, men samtidig forsiktig nok til at den ikkje skader seg fordi den ikkje tenker seg om eller bare går på uansett. Holdt så smått på med agility med gamle bikkja, og har nok ett aldri så lite ønske om å fortsette treningen om ikkje annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte å skrive grunnen til at jeg valgte den valpen. Det er jo fordi jeg så etter en hund som ville være enkel å belønne, som engasjerer seg i folk og ikke bare går sin egen vei. Den skulle også være trygg i møte med fremmede uten å være påtrengede. Ville også ha en aktiv valp med god avknapp. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare fått være førstemann tl å velge i et kull og det var da jeg var 16 år, og skulle få velge ut bichon hannen min.. Hadde da drevet aktivt med hund i 4 år, og fått endel tips og råd fra oppdrettere jeg stilte ut for og hjalp til for..

Nå er jo ikke bichon den største og sterkeste rasen, så jeg ville ha en "robust" hund som tålte en trøkk og som ikke ville vike unda på trening.. Jeg ville heller ha "den tøffe" valpen som jeg kanskje måtte jekke ned et hakk eller to i stedenfor å velge den jeg måtte bygge opp psykisk..

Så jeg valgte den største, kraftigste hannvalpen. Den tøffeste i kullet. Den med bredest halerot (var visst en indikasjon på hvor kraftig bygget hunden kommer til å bli) Han var den som utviklet seg fortest, som åpnet øynene først og den som skrek høyest :P Nå var dette kullet onkelen min sitt, så jeg fikk følge valpene nesten daglig fra de var 2 dager gamle.. men Poseidon som hunden het, ble en svært harmonisk og robust liten sak som jeg hadde MASSE glede av i nesten 11 år ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispe er det som står øverst. Man ser jo ann valpene hvordan de ser ut. F.eks fargekombinasjoner av alle slag på de hundene som har det.

Aussien som er her var den siste tispa som var igjen i kullet så det var helt greit. Og rottisene er jo like så jeg plukket bare opp en av de fire tispene som var igjen og bestemte meg for den. Alle var like omgjenglige og nydelige å raste bortover gulvet en etter en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hva du skal bruke hunden til.

For min del som skulle ha ny ettersøkshund var det viktig å se etter egenskaper som pågangsmot, nysgjerrighet, kontaktsøken, en porsjon stahet, ikke være skvetten osv. For den hunden jeg skal bruke må takle å jobbe med forstyrrelser som f.eks trafikk og masse folk rundt ørene, krevende terreng (svømme over iskalde elver, hoppe over piggtrådgjerder osv), jobbe selvstendig osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarte å sette meg på valpeliste i dag jeg ;)

Først kommer jeg til å ta med en lekepistol (det er ganske høy lyd i de med krutt!) og fyre av sammen med èn og èn valp. Om noen er skuddredde er de uaktuelle hvertfall. Jeg vil se etter valpen som foretrekker å være med meg og leke med meg, er frempå og uredd. Jeg vil også se valpene i nye situasjoner og se hvordan valpene reagerer på f.eks vanskelig underlag, skarpe lyder osv. Jeg vil da velge valpen som tar dette med strakest arm og løser vanskelige situasjoner best mulig og valpen med høyest mot.

Alt i alt valpen som ikke er skuddredd og tryggest i nye og vanskelige situasjoner, valpen som har høy jakt og byttedrift, er interessert i meg, valpen som er frempå og selvsikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarte å sette meg på valpeliste i dag jeg ;)

Først kommer jeg til å ta med en lekepistol (det er ganske høy lyd i de med krutt!) og fyre av sammen med èn og èn valp. Om noen er skuddredde er de uaktuelle hvertfall. Jeg vil se etter valpen som foretrekker å være med meg og leke med meg, er frempå og uredd. Jeg vil også se valpene i nye situasjoner og se hvordan valpene reagerer på f.eks vanskelig underlag, skarpe lyder osv. Jeg vil da velge valpen som tar dette med strakest arm og løser vanskelige situasjoner best mulig og valpen med høyest mot.

Alt i alt valpen som ikke er skuddredd og tryggest i nye og vanskelige situasjoner, valpen som har høy jakt og byttedrift, er interessert i meg, valpen som er frempå og selvsikker.

Er ikke det å bli skuddsikker noe man må trene på? Risikerer du ikke bare å skremme alle valpene og gjøre de skuddredde om du bare fyrer løs sånn? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det å bli skuddsikker noe man må trene på? Risikerer du ikke bare å skremme alle valpene og gjøre de skuddredde om du bare fyrer løs sånn? :lol:

Nå er det ikke slik at jeg sitter meg ned ved siden av valpen og fyrer løs med en startpistol. Det er stor forskjell på et "ekte skudd" og et skudd fra en avfyring til en lekepistol med krutt i. Jeg kommer heller ikke skyte rett ved siden av valpen med en gang. Skuddsikkerhet er ikke nødvendigvis noe man trener på, det kan trenes på til en viss grad, men det er også veldig arvelig. Mtp hvilken rase jeg skal ha og at begge foreldrene brukes i IPO, og valpen min også skal brukes i IPO - så skal ikke et slikt skudd være noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde sett etter den som var kontaktsøkende, leken, en som virket som hadde litt motor i seg, men samtidig ikke den mest hyperaktive. Hadde satt pris på at den kunne ligge i fanget mitt og kose og ikke måtte rase rundt hele tiden. Ikke den som virket som mest dominerende oppi valpekassa, og heller ikke den som var mest forsiktig. Og selvfølgelig den med personlighet som var tiltalende for meg! :lol: Samtidig hadde jeg nok også sjekket ut eksteriøret litt ;)

Også skulle det vært tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke slik at jeg sitter meg ned ved siden av valpen og fyrer løs med en startpistol. Det er stor forskjell på et "ekte skudd" og et skudd fra en avfyring til en lekepistol med krutt i. Jeg kommer heller ikke skyte rett ved siden av valpen med en gang. Skuddsikkerhet er ikke nødvendigvis noe man trener på, det kan trenes på til en viss grad, men det er også veldig arvelig. Mtp hvilken rase jeg skal ha og at begge foreldrene brukes i IPO, og valpen min også skal brukes i IPO - så skal ikke et slikt skudd være noe problem.

Men er du sikker på at oppdretteren faktisk lar deg få lov å gjøre dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aynï skulle i så fall ha hatt skuddfobi! Hun vokste opp med spikerpistol, og det smeller temmelig godt det også.. ;)

Men når jeg først er inne og skriver i tråden, så kan jeg jo si litt om hva jeg så på da jeg skulle velge meg ut Aynï. Jeg vet jo at hundene fra denne oppdretteren er trygge og fine hunder, og inntrykket fra valpene i valpekassa forsterket jo bare det. Lyder var de vant til (bla den nevnte spikerpistolen), og de vokste opp i stua med folk, andre hunder (gjerne oppi valpekassen), tv, ringeklokke, støvsuger.. -alt som finnes i et normalt hjem, og litt til (den tidligere nevnte spikerpistolen bla). ;) Valpene var alle sammen like ivrige på å hilse på folk, og kjempet om å få oppmerksomhet. Jeg tok skulle ha tispe, så den saken var grei. Jeg hadde to tisper i "mitt" kull å velge mellom, den siste valpen var en hann. Jeg tok ut to av valpene, så en tispe var alene i valpekassen, og så hvordan hun reagerte. Etter en stund la jeg ned en pipeleke med skumle øyne, og sjekket reaksjonen - reagerte valpen skeptisk til denne nye tingen de aldri hadde sett før, som luktet annen hund (Tulla), og som hadde stygge øyne? Begge tispene gikk freidig bort til leken og begynte straks å bite på og leke med den. Pipelyden var bare gøy. Jeg "testet" de på flere punkt også, men gidder ikke å komme inn på alt her.

Oppdretteren hadde egentlig lyst å beholde en tispevalp selv, men hadde ikke tid til enda en valp akkurat da. Valpen de hadde sett seg ut, var Aynï. "Alt" stemte med henne for min del, bortsett fra at jeg hadde ønsket annen farge, så da ble det henne. Søsteren var kanskje hakket tøffere en uke, men neste uke var Aynï på topp igjen. Jeg ville ikke ha en FOR tøff cairn heller, og det er vanskelig å balansere på en mellomting, men Aynï klarer det ganske bra syns jeg. I tillegg ville jeg ha den valpen som hadde arvet flest fakter fra moren, og der var Aynï den som lignet desidert mest.

Jeg endte opp med en tilnærmet perfekt valp, og jeg har aldri noensinne hatt en så bra hund som Aynï. Jeg er kjempefornøyd! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er du sikker på at oppdretteren faktisk lar deg få lov å gjøre dette?

Nei jeg har ikke spurt, men jeg tror ikke det skal være noe problem egentlig. Oppdretter kan få gjøre det selv om h*n vil det, men jeg tror nok oppdretteren får en noenlunde mistanke selv om noen av valpene er skuddredde eller ikke, før jeg kommer og ser på valpene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først kommer jeg til å ta med en lekepistol (det er ganske høy lyd i de med krutt!) og fyre av sammen med èn og èn valp. Om noen er skuddredde er de uaktuelle hvertfall. Jeg vil se etter valpen som foretrekker å være med meg og leke med meg, er frempå og uredd. Jeg vil også se valpene i nye situasjoner og se hvordan valpene reagerer på f.eks vanskelig underlag, skarpe lyder osv. Jeg vil da velge valpen som tar dette med strakest arm og løser vanskelige situasjoner best mulig og valpen med høyest mot.

Alt i alt valpen som ikke er skuddredd og tryggest i nye og vanskelige situasjoner, valpen som har høy jakt og byttedrift, er interessert i meg, valpen som er frempå og selvsikker.

Jeg ville aldri i verden sluppet inn noen for å fyre av skudd, det være seg fra kruttlappistol eller på andre måter, ei ville jeg heller gjort dette selv som oppdretter. OM jeg skulle testet ut skudd, skulle det gjøres i en situasjon der alle valpene var tilstede og var i trygge og kjente omgivelser. Jeg tror IKKE du vil kunne plukke ut en valp med tanke på at den skal være skuddfast på den måten. Det er langt viktigere å velge valp etter de riktige foreldre og linjer når det kommer til dette, og så får man jobbe med skudd-treningen når valpen vokser til.

Jeg hadde førstevalget på valp nå i sommer - og jeg må vel si at dette IKKE var noen enkel sak. Jeg skulle jo ha en valp som både var vakker *host* og brukanes, og i utgangspunktet skulle jeg ha tispe, men kom vel etterhvert fram til at jeg ikke ville få det jeg var ute etter i tispene (jeg var ikke helt komfortabel med eksteriøret der). Så da stod jeg mellom de to hannhundene i kullet, som hadde ulike styrker og svakheter når det kom til det eksteriøre. Jeg var veldig bestemt på å ta den som oppdretter hadde sett ut som den beste veldig tidlig. Han hadde et stort og kraftig hode, var velvinklet bak og så egentlig veldig bra ut - meeeen... det var "noe" som forstyrret meg ved ham. Jeg var ikke helt sikker på om jeg likte typen, og jeg syntes han hadde litt kort hals, noe som går veldig ut over typen og helheten synes jeg. Men det eksteriøre kom jo litt i andre rekke egentlig, for begge hannhundene var gode hunder sånn sett. Derfor var det det mentale jeg måtte se på.

De var begge veldig lekne og kontaktsøkende, den ene var kanskje noe mer intens i leken enn den andre, men begge var glade i drakamp. Oppdretter hadde lagt ut en tunnel i hagen sin en helg jeg var på besøk. Denne hadde ikke valpene sett før, så her var det sjanse til å teste litt. Begge tispene løp glatt gjennom denne tunnelen uten å nøle, det samme gjorde den ene hannhunden, mens den andre nektet plent å gå gjennom den greia der (den samme som var litt mindre intens i leken). En annen liten test jeg gjorde var mht godbiter og hvor lette de var å belønne her. Inne i kjente omgivelser var begge hannhundene veldig glade i godbiter, men da vi kom til et fremmed sted var godbit plutselig ikke så interessant for den ene av hannhundene (den samme som ikke gikk i tunnelen). Jeg konkluderte med at han nok var mer berørt av det nye miljøet enn den andre - og det var det som gjorde utslaget. Jeg valgte dermed hannhunden som lekte mest intenst, som turte å gå gjennom tunnelen og som tok godbit uten problemer i fremmed miljø. Heldigvis var dette samme hannhund som jeg også likte best typemessig, så da var valget lett, egentlig :lol:.

Jeg ANER ikke om de tingene jeg la vekt på har noen som helst betydning for hvordan Willy vil utvikle seg, men så langt virker det iallefall som han har det jeg trenger i en hund som skal konkurrere i bruks. Han er fokusert og konsentrert når vi trener, veldig kontaktsøkende, leker godt men tar like gjerne en godbit som belønning, han virker trygg i alle miljøer, han ser veldig sosial med mennesker (og hunder) - ja, i det heletatt synes jeg jeg har fått mye i en liten kropp ;). At han i tillegg tiltaler meg veldig eksteriørt gjør selvsagt ingenting ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri i verden sluppet inn noen for å fyre av skudd, det være seg fra kruttlappistol eller på andre måter, ei ville jeg heller gjort dette selv som oppdretter. OM jeg skulle testet ut skudd, skulle det gjøres i en situasjon der alle valpene var tilstede og var i trygge og kjente omgivelser. Jeg tror IKKE du vil kunne plukke ut en valp med tanke på at den skal være skuddfast på den måten. Det er langt viktigere å velge valp etter de riktige foreldre og linjer når det kommer til dette, og så får man jobbe med skudd-treningen når valpen vokser til.

Hm okei, kanskje det ikke er så lurt allikevel. Jeg er bare innmari redd for å få enda en skuddredd hund, til tross for at begge foreldrene er skuddfaste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm okei, kanskje det ikke er så lurt allikevel. Jeg er bare innmari redd for å få enda en skuddredd hund, til tross for at begge foreldrene er skuddfaste

Hva med og klappe i hendene? kanskje ikke like "effektivt" men da ser du hvem som skvetter av det og hvem som gir blanke.. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker at oppdretter plukker ut den valpen h*n tror passer meg best, og jeg velger selvfølgelig en oppdretter jeg kan stole på, som da ikke bare gir meg den valpen ingen andre vil ha.

Jeg synes det blir litt bingo å gjette seg til hvordan valpen blir etter å ha møtt den et par ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med og klappe i hendene? kanskje ikke like "effektivt" men da ser du hvem som skvetter av det og hvem som gir blanke.. ?

Ja det kan selvsagt ha litt å si. Eller jeg kan overlate jobben til oppdretter, jeg regner med at de klarer å se under miljøtrening av valpene om noen skulle være følsom for lyder og noen ikke

Belgerguri: Sender pm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm okei, kanskje det ikke er så lurt allikevel. Jeg er bare innmari redd for å få enda en skuddredd hund, til tross for at begge foreldrene er skuddfaste

Jo, jeg skjønner godt at du ønsker en som er skuddfast, men det er fort gjort å gjøre en feil og påføre valpene redsel for skudd om du ikke vet 100 % hva du gjør - og ikke minst hva du skal se etter.

Jeg ville faktisk, som Katja-Kai sier - heller klappet litt i hendene, kanskje mistet ned nøkkelknippet på gulvet - og så sett hva valpen gjør ? Det er liksom lov å skvette og bli redd, men det er tida fra de blir redd og til de er over redselen som kanskje er viktigere :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...