Gå til innhold
Hundesonen.no

På denne dag for 10 år siden


Yodel

Recommended Posts

03.12.1998,

var jeg 16 år gammel, og hadde en fantastisk sær og klok Basenji frøken på 2 år som var blitt inseminert med en staselig amerikansk champion. Hun var på dag 60 i drektigheten, og ventet valper om 3 dager.

På den tiden bodde jeg sammen med min mor, som også hadde et nært forhold til min Shira, og som hadde lovet å hjelpe til under fødsel og med valper.

Da klokken nærmet seg 15.00 gjorde min mor seg klar for å dra på et møte, men ble regelrett "stoppet i døra" av Shira. Hun blokkerte veien ut av utgangsdøra ved å sette seg rett foran den, med øynene vendt sørgmodig vekselvis ned mot bakken og deretter opp på min mor (sørgelige blikk blir vesentlig sørgeligere med or'ntlige Basenji- rynker i panna) mens hun pistret og skalv.

Vi hadde ingen erfaring med valping fra tidligere noen av oss, men skjønte at Shira ville fortelle oss noe.

Mamma hang fra seg jakken, og satte fra seg vesken, så på Shira og sa; "OK, jeg blir hjemme, men da får du vær så god å sette i gang!".

Som på kommando løp Shira inn på mitt soverom, hoppet opp i senga min, og i det samme øyeblikket gikk vannet.

Skal si det ble fart i meg og mamma! Alt av valpe-utstyr ble hentet i en fei, og Shira startet press- veene. Det tok ikke lange tiden før første valp var ute. Det var ei herlig lita rød/hvit tispe valp uten mye hvitt i ansiktet. Shira klippet navlesnoren selv, vasket og ordnet som om hun aldri hadde gjort annet, og straks lå den lille og diet søtt. Veene startet igjen, og denne slet hun mer med. Det tok nærmere 1,5 time før neste valp kom. Det var en rød/hvit hannhund, som dessverre var dødfødt. Den hadde nok vært død en stund, etter utseende å dømme.

Dette var tøft for både Shira, meg og Mamma. Var det vår feil? Noe vi hadde gjort`? Var det flere der inne?

Etter en halvtimes pause ble det fart i sakene, og ytterligere 3 rød/hvite valper kom "som perler på en snor". 2 tisper til, og 1 hannhund.

De 3 sistnevnte reiste når de ble store nok til utlandet for å erobre verden (2 dro helt til Amerika, mens en dro til SVerige)

Den førstefødte så på det som sin oppgave å erobre hele Norge, iallefall hele Lommedalen i første omgang, og har også romstrert her inne på Doggis en del...

Gratulerer med dagen lille Amy! (Til TonjeM) og selvførgelig til hele A-kullet

(som får en egen liten gratulasjons- mail)

Tenk, 10 år siden vårt første kull ;)

in_loving_memory_shira4years.jpg

Shira 7 år gammel

amy6wks-1.jpg

Amy rundt 5 uker gammel

scaned11.jpg

hele kullet rundt 5-6 uker gamle. AMy er den med det sørgeligste blikket...

fv. Am Can Int Ch Jamadari Amara DonnaBella JC, NA, NAJ, NADAC, NAC NJC., Jamadari Nile Wild Akela, Jamadari Ashiki og Jamadari Jeremiah.

(Vi hadde ikke eget kennelnavn til dette kullet, og brukte hannhunden sitt navn foran valpene sitt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

amy6wks-1.jpg

Amy rundt 5 uker gammel

Å herregud... Jeg er så snål i dag at dette bildet var sååå >< langt fra å sette igang tårekanalene. En bitteliten sjelende pjusk med ryggrynker? Omg..

Grattis med tiårsdagen små Basenjibasser! Håper mange flere lykkelige år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med jubileet!

Er det frekt å spørre om hvordan det gikk med amerikafarerne? Og Nårrbaggen?

Tusen takk ;)

Tispa som dro til Amerika og Seattle er den første - og foreløpig eneste. norskfødte am. champion.

Dette er ikke hennes eneste tittel, da hennes fulle navn nå er Am Can Int Ch Jamadari Amara DonnaBella JC, NA, NAJ, NADAC, NAC NJC. Hun har altså flere titler også fra Agility, og gjorde det ogsa skarpt i junior handling. Nå -som veteran- vinner hun fortsatt store utstillinger- Hun har også fått et kull- som gjør det bra i ringen, og er "stam-mor" for oppdrettet "kikori"

bella3.jpg

"Bella"

Hennes bror gjorde det ikke like skarpt i ringen, men lever fortsatt i beste velgående, og er en flott fungerende familiehund. Det samme gjelder deres svenske søster :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk ;)

Tispa som dro til Amerika og Seattle er den første - og foreløpig eneste. norskfødte am. champion.

Dette er ikke hennes eneste tittel, da hennes fulle navn nå er Am Can Int Ch Jamadari Amara DonnaBella JC, NA, NAJ, NADAC, NAC NJC. Hun har altså flere titler også fra Agility, og gjorde det ogsa skarpt i junior handling. Nå -som veteran- vinner hun fortsatt store utstillinger

Hennes bror gjorde det ikke like skarpt i ringen, men lever fortsatt i beste velgående, og er en flott fungerende familiehund. Det samme gjelder deres svenske søster :P

Så moro - også at de holder kvaliteten over tid, og ikke bare er barnestjerner.

Så hunden får tittelen, selv om det er et menneske som juniorhandler? Interessant!

Har hun vært i Europa for å bli internasjonal champion, da? Trodde ikke USA hadde CACIB. Eller kanskje de har i Sør-Amerika?

Kan du si hva de forkortelsene bak betyr? Er interessant også i forhold til opprop for titler i lavere klasser-tråden her, og hvordan de har løst det i USA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så moro - også at de holder kvaliteten over tid, og ikke bare er barnestjerner.

Så hunden får tittelen, selv om det er et menneske som juniorhandler? Interessant!

Har hun vært i Europa for å bli internasjonal champion, da? Trodde ikke USA hadde CACIB. Eller kanskje de har i Sør-Amerika?

Kan du si hva de forkortelsene bak betyr? Er interessant også i forhold til opprop for titler i lavere klasser-tråden her, og hvordan de har løst det i USA.

Helt ærlig vet jeg ikke hva alle titlene bak navnet står for- Men dette er det navnet hun nå har ervervet og blir "annonsert" med.

Jeg skal jaggu skrive en mail og spørre. Jeg tror ikke hunden får tittel for jr. handling, så unders om ikke alle "bak navnet titlene" kommer fra Agility??

*Flaut å ikke vite sikkert*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...