Gå til innhold
Hundesonen.no

På denne dag for 10 år siden


Yodel

Recommended Posts

03.12.1998,

var jeg 16 år gammel, og hadde en fantastisk sær og klok Basenji frøken på 2 år som var blitt inseminert med en staselig amerikansk champion. Hun var på dag 60 i drektigheten, og ventet valper om 3 dager.

På den tiden bodde jeg sammen med min mor, som også hadde et nært forhold til min Shira, og som hadde lovet å hjelpe til under fødsel og med valper.

Da klokken nærmet seg 15.00 gjorde min mor seg klar for å dra på et møte, men ble regelrett "stoppet i døra" av Shira. Hun blokkerte veien ut av utgangsdøra ved å sette seg rett foran den, med øynene vendt sørgmodig vekselvis ned mot bakken og deretter opp på min mor (sørgelige blikk blir vesentlig sørgeligere med or'ntlige Basenji- rynker i panna) mens hun pistret og skalv.

Vi hadde ingen erfaring med valping fra tidligere noen av oss, men skjønte at Shira ville fortelle oss noe.

Mamma hang fra seg jakken, og satte fra seg vesken, så på Shira og sa; "OK, jeg blir hjemme, men da får du vær så god å sette i gang!".

Som på kommando løp Shira inn på mitt soverom, hoppet opp i senga min, og i det samme øyeblikket gikk vannet.

Skal si det ble fart i meg og mamma! Alt av valpe-utstyr ble hentet i en fei, og Shira startet press- veene. Det tok ikke lange tiden før første valp var ute. Det var ei herlig lita rød/hvit tispe valp uten mye hvitt i ansiktet. Shira klippet navlesnoren selv, vasket og ordnet som om hun aldri hadde gjort annet, og straks lå den lille og diet søtt. Veene startet igjen, og denne slet hun mer med. Det tok nærmere 1,5 time før neste valp kom. Det var en rød/hvit hannhund, som dessverre var dødfødt. Den hadde nok vært død en stund, etter utseende å dømme.

Dette var tøft for både Shira, meg og Mamma. Var det vår feil? Noe vi hadde gjort`? Var det flere der inne?

Etter en halvtimes pause ble det fart i sakene, og ytterligere 3 rød/hvite valper kom "som perler på en snor". 2 tisper til, og 1 hannhund.

De 3 sistnevnte reiste når de ble store nok til utlandet for å erobre verden (2 dro helt til Amerika, mens en dro til SVerige)

Den førstefødte så på det som sin oppgave å erobre hele Norge, iallefall hele Lommedalen i første omgang, og har også romstrert her inne på Doggis en del...

Gratulerer med dagen lille Amy! (Til TonjeM) og selvførgelig til hele A-kullet

(som får en egen liten gratulasjons- mail)

Tenk, 10 år siden vårt første kull ;)

in_loving_memory_shira4years.jpg

Shira 7 år gammel

amy6wks-1.jpg

Amy rundt 5 uker gammel

scaned11.jpg

hele kullet rundt 5-6 uker gamle. AMy er den med det sørgeligste blikket...

fv. Am Can Int Ch Jamadari Amara DonnaBella JC, NA, NAJ, NADAC, NAC NJC., Jamadari Nile Wild Akela, Jamadari Ashiki og Jamadari Jeremiah.

(Vi hadde ikke eget kennelnavn til dette kullet, og brukte hannhunden sitt navn foran valpene sitt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

amy6wks-1.jpg

Amy rundt 5 uker gammel

Å herregud... Jeg er så snål i dag at dette bildet var sååå >< langt fra å sette igang tårekanalene. En bitteliten sjelende pjusk med ryggrynker? Omg..

Grattis med tiårsdagen små Basenjibasser! Håper mange flere lykkelige år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med jubileet!

Er det frekt å spørre om hvordan det gikk med amerikafarerne? Og Nårrbaggen?

Tusen takk ;)

Tispa som dro til Amerika og Seattle er den første - og foreløpig eneste. norskfødte am. champion.

Dette er ikke hennes eneste tittel, da hennes fulle navn nå er Am Can Int Ch Jamadari Amara DonnaBella JC, NA, NAJ, NADAC, NAC NJC. Hun har altså flere titler også fra Agility, og gjorde det ogsa skarpt i junior handling. Nå -som veteran- vinner hun fortsatt store utstillinger- Hun har også fått et kull- som gjør det bra i ringen, og er "stam-mor" for oppdrettet "kikori"

bella3.jpg

"Bella"

Hennes bror gjorde det ikke like skarpt i ringen, men lever fortsatt i beste velgående, og er en flott fungerende familiehund. Det samme gjelder deres svenske søster :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk ;)

Tispa som dro til Amerika og Seattle er den første - og foreløpig eneste. norskfødte am. champion.

Dette er ikke hennes eneste tittel, da hennes fulle navn nå er Am Can Int Ch Jamadari Amara DonnaBella JC, NA, NAJ, NADAC, NAC NJC. Hun har altså flere titler også fra Agility, og gjorde det ogsa skarpt i junior handling. Nå -som veteran- vinner hun fortsatt store utstillinger

Hennes bror gjorde det ikke like skarpt i ringen, men lever fortsatt i beste velgående, og er en flott fungerende familiehund. Det samme gjelder deres svenske søster :P

Så moro - også at de holder kvaliteten over tid, og ikke bare er barnestjerner.

Så hunden får tittelen, selv om det er et menneske som juniorhandler? Interessant!

Har hun vært i Europa for å bli internasjonal champion, da? Trodde ikke USA hadde CACIB. Eller kanskje de har i Sør-Amerika?

Kan du si hva de forkortelsene bak betyr? Er interessant også i forhold til opprop for titler i lavere klasser-tråden her, og hvordan de har løst det i USA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så moro - også at de holder kvaliteten over tid, og ikke bare er barnestjerner.

Så hunden får tittelen, selv om det er et menneske som juniorhandler? Interessant!

Har hun vært i Europa for å bli internasjonal champion, da? Trodde ikke USA hadde CACIB. Eller kanskje de har i Sør-Amerika?

Kan du si hva de forkortelsene bak betyr? Er interessant også i forhold til opprop for titler i lavere klasser-tråden her, og hvordan de har løst det i USA.

Helt ærlig vet jeg ikke hva alle titlene bak navnet står for- Men dette er det navnet hun nå har ervervet og blir "annonsert" med.

Jeg skal jaggu skrive en mail og spørre. Jeg tror ikke hunden får tittel for jr. handling, så unders om ikke alle "bak navnet titlene" kommer fra Agility??

*Flaut å ikke vite sikkert*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...