Gå til innhold
Hundesonen.no

På denne dag for 10 år siden


Yodel

Recommended Posts

03.12.1998,

var jeg 16 år gammel, og hadde en fantastisk sær og klok Basenji frøken på 2 år som var blitt inseminert med en staselig amerikansk champion. Hun var på dag 60 i drektigheten, og ventet valper om 3 dager.

På den tiden bodde jeg sammen med min mor, som også hadde et nært forhold til min Shira, og som hadde lovet å hjelpe til under fødsel og med valper.

Da klokken nærmet seg 15.00 gjorde min mor seg klar for å dra på et møte, men ble regelrett "stoppet i døra" av Shira. Hun blokkerte veien ut av utgangsdøra ved å sette seg rett foran den, med øynene vendt sørgmodig vekselvis ned mot bakken og deretter opp på min mor (sørgelige blikk blir vesentlig sørgeligere med or'ntlige Basenji- rynker i panna) mens hun pistret og skalv.

Vi hadde ingen erfaring med valping fra tidligere noen av oss, men skjønte at Shira ville fortelle oss noe.

Mamma hang fra seg jakken, og satte fra seg vesken, så på Shira og sa; "OK, jeg blir hjemme, men da får du vær så god å sette i gang!".

Som på kommando løp Shira inn på mitt soverom, hoppet opp i senga min, og i det samme øyeblikket gikk vannet.

Skal si det ble fart i meg og mamma! Alt av valpe-utstyr ble hentet i en fei, og Shira startet press- veene. Det tok ikke lange tiden før første valp var ute. Det var ei herlig lita rød/hvit tispe valp uten mye hvitt i ansiktet. Shira klippet navlesnoren selv, vasket og ordnet som om hun aldri hadde gjort annet, og straks lå den lille og diet søtt. Veene startet igjen, og denne slet hun mer med. Det tok nærmere 1,5 time før neste valp kom. Det var en rød/hvit hannhund, som dessverre var dødfødt. Den hadde nok vært død en stund, etter utseende å dømme.

Dette var tøft for både Shira, meg og Mamma. Var det vår feil? Noe vi hadde gjort`? Var det flere der inne?

Etter en halvtimes pause ble det fart i sakene, og ytterligere 3 rød/hvite valper kom "som perler på en snor". 2 tisper til, og 1 hannhund.

De 3 sistnevnte reiste når de ble store nok til utlandet for å erobre verden (2 dro helt til Amerika, mens en dro til SVerige)

Den førstefødte så på det som sin oppgave å erobre hele Norge, iallefall hele Lommedalen i første omgang, og har også romstrert her inne på Doggis en del...

Gratulerer med dagen lille Amy! (Til TonjeM) og selvførgelig til hele A-kullet

(som får en egen liten gratulasjons- mail)

Tenk, 10 år siden vårt første kull ;)

in_loving_memory_shira4years.jpg

Shira 7 år gammel

amy6wks-1.jpg

Amy rundt 5 uker gammel

scaned11.jpg

hele kullet rundt 5-6 uker gamle. AMy er den med det sørgeligste blikket...

fv. Am Can Int Ch Jamadari Amara DonnaBella JC, NA, NAJ, NADAC, NAC NJC., Jamadari Nile Wild Akela, Jamadari Ashiki og Jamadari Jeremiah.

(Vi hadde ikke eget kennelnavn til dette kullet, og brukte hannhunden sitt navn foran valpene sitt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

amy6wks-1.jpg

Amy rundt 5 uker gammel

Å herregud... Jeg er så snål i dag at dette bildet var sååå >< langt fra å sette igang tårekanalene. En bitteliten sjelende pjusk med ryggrynker? Omg..

Grattis med tiårsdagen små Basenjibasser! Håper mange flere lykkelige år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med jubileet!

Er det frekt å spørre om hvordan det gikk med amerikafarerne? Og Nårrbaggen?

Tusen takk ;)

Tispa som dro til Amerika og Seattle er den første - og foreløpig eneste. norskfødte am. champion.

Dette er ikke hennes eneste tittel, da hennes fulle navn nå er Am Can Int Ch Jamadari Amara DonnaBella JC, NA, NAJ, NADAC, NAC NJC. Hun har altså flere titler også fra Agility, og gjorde det ogsa skarpt i junior handling. Nå -som veteran- vinner hun fortsatt store utstillinger- Hun har også fått et kull- som gjør det bra i ringen, og er "stam-mor" for oppdrettet "kikori"

bella3.jpg

"Bella"

Hennes bror gjorde det ikke like skarpt i ringen, men lever fortsatt i beste velgående, og er en flott fungerende familiehund. Det samme gjelder deres svenske søster :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk ;)

Tispa som dro til Amerika og Seattle er den første - og foreløpig eneste. norskfødte am. champion.

Dette er ikke hennes eneste tittel, da hennes fulle navn nå er Am Can Int Ch Jamadari Amara DonnaBella JC, NA, NAJ, NADAC, NAC NJC. Hun har altså flere titler også fra Agility, og gjorde det ogsa skarpt i junior handling. Nå -som veteran- vinner hun fortsatt store utstillinger

Hennes bror gjorde det ikke like skarpt i ringen, men lever fortsatt i beste velgående, og er en flott fungerende familiehund. Det samme gjelder deres svenske søster :P

Så moro - også at de holder kvaliteten over tid, og ikke bare er barnestjerner.

Så hunden får tittelen, selv om det er et menneske som juniorhandler? Interessant!

Har hun vært i Europa for å bli internasjonal champion, da? Trodde ikke USA hadde CACIB. Eller kanskje de har i Sør-Amerika?

Kan du si hva de forkortelsene bak betyr? Er interessant også i forhold til opprop for titler i lavere klasser-tråden her, og hvordan de har løst det i USA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så moro - også at de holder kvaliteten over tid, og ikke bare er barnestjerner.

Så hunden får tittelen, selv om det er et menneske som juniorhandler? Interessant!

Har hun vært i Europa for å bli internasjonal champion, da? Trodde ikke USA hadde CACIB. Eller kanskje de har i Sør-Amerika?

Kan du si hva de forkortelsene bak betyr? Er interessant også i forhold til opprop for titler i lavere klasser-tråden her, og hvordan de har løst det i USA.

Helt ærlig vet jeg ikke hva alle titlene bak navnet står for- Men dette er det navnet hun nå har ervervet og blir "annonsert" med.

Jeg skal jaggu skrive en mail og spørre. Jeg tror ikke hunden får tittel for jr. handling, så unders om ikke alle "bak navnet titlene" kommer fra Agility??

*Flaut å ikke vite sikkert*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...