Jump to content
Hundesonen.no

På denne dag for 10 år siden


Yodel

Recommended Posts

03.12.1998,

var jeg 16 år gammel, og hadde en fantastisk sær og klok Basenji frøken på 2 år som var blitt inseminert med en staselig amerikansk champion. Hun var på dag 60 i drektigheten, og ventet valper om 3 dager.

På den tiden bodde jeg sammen med min mor, som også hadde et nært forhold til min Shira, og som hadde lovet å hjelpe til under fødsel og med valper.

Da klokken nærmet seg 15.00 gjorde min mor seg klar for å dra på et møte, men ble regelrett "stoppet i døra" av Shira. Hun blokkerte veien ut av utgangsdøra ved å sette seg rett foran den, med øynene vendt sørgmodig vekselvis ned mot bakken og deretter opp på min mor (sørgelige blikk blir vesentlig sørgeligere med or'ntlige Basenji- rynker i panna) mens hun pistret og skalv.

Vi hadde ingen erfaring med valping fra tidligere noen av oss, men skjønte at Shira ville fortelle oss noe.

Mamma hang fra seg jakken, og satte fra seg vesken, så på Shira og sa; "OK, jeg blir hjemme, men da får du vær så god å sette i gang!".

Som på kommando løp Shira inn på mitt soverom, hoppet opp i senga min, og i det samme øyeblikket gikk vannet.

Skal si det ble fart i meg og mamma! Alt av valpe-utstyr ble hentet i en fei, og Shira startet press- veene. Det tok ikke lange tiden før første valp var ute. Det var ei herlig lita rød/hvit tispe valp uten mye hvitt i ansiktet. Shira klippet navlesnoren selv, vasket og ordnet som om hun aldri hadde gjort annet, og straks lå den lille og diet søtt. Veene startet igjen, og denne slet hun mer med. Det tok nærmere 1,5 time før neste valp kom. Det var en rød/hvit hannhund, som dessverre var dødfødt. Den hadde nok vært død en stund, etter utseende å dømme.

Dette var tøft for både Shira, meg og Mamma. Var det vår feil? Noe vi hadde gjort`? Var det flere der inne?

Etter en halvtimes pause ble det fart i sakene, og ytterligere 3 rød/hvite valper kom "som perler på en snor". 2 tisper til, og 1 hannhund.

De 3 sistnevnte reiste når de ble store nok til utlandet for å erobre verden (2 dro helt til Amerika, mens en dro til SVerige)

Den førstefødte så på det som sin oppgave å erobre hele Norge, iallefall hele Lommedalen i første omgang, og har også romstrert her inne på Doggis en del...

Gratulerer med dagen lille Amy! (Til TonjeM) og selvførgelig til hele A-kullet

(som får en egen liten gratulasjons- mail)

Tenk, 10 år siden vårt første kull ;)

in_loving_memory_shira4years.jpg

Shira 7 år gammel

amy6wks-1.jpg

Amy rundt 5 uker gammel

scaned11.jpg

hele kullet rundt 5-6 uker gamle. AMy er den med det sørgeligste blikket...

fv. Am Can Int Ch Jamadari Amara DonnaBella JC, NA, NAJ, NADAC, NAC NJC., Jamadari Nile Wild Akela, Jamadari Ashiki og Jamadari Jeremiah.

(Vi hadde ikke eget kennelnavn til dette kullet, og brukte hannhunden sitt navn foran valpene sitt)

Link to comment
Share on other sites

amy6wks-1.jpg

Amy rundt 5 uker gammel

Å herregud... Jeg er så snål i dag at dette bildet var sååå >< langt fra å sette igang tårekanalene. En bitteliten sjelende pjusk med ryggrynker? Omg..

Grattis med tiårsdagen små Basenjibasser! Håper mange flere lykkelige år!

Link to comment
Share on other sites

Gratulerer med jubileet!

Er det frekt å spørre om hvordan det gikk med amerikafarerne? Og Nårrbaggen?

Tusen takk ;)

Tispa som dro til Amerika og Seattle er den første - og foreløpig eneste. norskfødte am. champion.

Dette er ikke hennes eneste tittel, da hennes fulle navn nå er Am Can Int Ch Jamadari Amara DonnaBella JC, NA, NAJ, NADAC, NAC NJC. Hun har altså flere titler også fra Agility, og gjorde det ogsa skarpt i junior handling. Nå -som veteran- vinner hun fortsatt store utstillinger- Hun har også fått et kull- som gjør det bra i ringen, og er "stam-mor" for oppdrettet "kikori"

bella3.jpg

"Bella"

Hennes bror gjorde det ikke like skarpt i ringen, men lever fortsatt i beste velgående, og er en flott fungerende familiehund. Det samme gjelder deres svenske søster :P

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk ;)

Tispa som dro til Amerika og Seattle er den første - og foreløpig eneste. norskfødte am. champion.

Dette er ikke hennes eneste tittel, da hennes fulle navn nå er Am Can Int Ch Jamadari Amara DonnaBella JC, NA, NAJ, NADAC, NAC NJC. Hun har altså flere titler også fra Agility, og gjorde det ogsa skarpt i junior handling. Nå -som veteran- vinner hun fortsatt store utstillinger

Hennes bror gjorde det ikke like skarpt i ringen, men lever fortsatt i beste velgående, og er en flott fungerende familiehund. Det samme gjelder deres svenske søster :P

Så moro - også at de holder kvaliteten over tid, og ikke bare er barnestjerner.

Så hunden får tittelen, selv om det er et menneske som juniorhandler? Interessant!

Har hun vært i Europa for å bli internasjonal champion, da? Trodde ikke USA hadde CACIB. Eller kanskje de har i Sør-Amerika?

Kan du si hva de forkortelsene bak betyr? Er interessant også i forhold til opprop for titler i lavere klasser-tråden her, og hvordan de har løst det i USA.

Link to comment
Share on other sites

Så moro - også at de holder kvaliteten over tid, og ikke bare er barnestjerner.

Så hunden får tittelen, selv om det er et menneske som juniorhandler? Interessant!

Har hun vært i Europa for å bli internasjonal champion, da? Trodde ikke USA hadde CACIB. Eller kanskje de har i Sør-Amerika?

Kan du si hva de forkortelsene bak betyr? Er interessant også i forhold til opprop for titler i lavere klasser-tråden her, og hvordan de har løst det i USA.

Helt ærlig vet jeg ikke hva alle titlene bak navnet står for- Men dette er det navnet hun nå har ervervet og blir "annonsert" med.

Jeg skal jaggu skrive en mail og spørre. Jeg tror ikke hunden får tittel for jr. handling, så unders om ikke alle "bak navnet titlene" kommer fra Agility??

*Flaut å ikke vite sikkert*

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...