Gå til innhold
Hundesonen.no

Rhodesian ridgeback


etov

Recommended Posts

Skrevet

Når du sier sær,hva mener du da?kossen sær?Er det at di må ha variasjon ang trening og at den ikke gidder visst det ikke er motivert nok?

Ang vakt så er ikke det noe eg ser på som eit stort problem,er vant med hunder med mye vakt i seg,så det skal nok gå greit.Sjøl om eg så klart ønsker så lite vakt så mulig.

Men er litt mer usikker på at den er litt spesiell å trene..

Men eg må treffe noen og snakke med eigere,så eg bedre forstår dyra :happy:

Har aldri sett noen her jeg bor,så eg har jo knapt sett en RR. :wub:

Skrevet
*klippe*

Den rasetypiske reserverteten finnes ikke nervøs (reservert er egentlig en veldig dårlig/feil oversettelse av "aloof with strangers"), men mer som om de finner fremmede mennesker kjedelige (dukker forøvrig gjerne opp ettersom bikkja vokser seg til, som valper er de veldig sosiale.).

"Flokken" og kjentfolk hilses derimot med heidundrende entusiasme! Som nevnt av andre her: det finnes og plenty av oversosiale RR'er der ute :wub:

Er det masse vakt i dem?

Jeg er dypt uenig i at de har lite vaktinstinkt! I Norge er det selvfølgelig ikke ønskelig med like høy grad av jakt som hos deres artsfrender i SA (av naturlige årsaker, der brukes de til nettopp disse formål), men de aller fleste har likevel et større eller mindre innslag av en eller begge deler. Dette er og noe som gjerne dukker opp etterhvert i oppveksten (vår ble "vakthund" rundt 7-8 måneder gammel, jakt hadde han derimot fra dag en *flir*), og dersom du overhodet ikke kan tenke deg en hund med vakt/jakt bør du styre unna rasen. Ja, mye kan gjøres ved valg av linjer/foreldredyr, men garantier har man ikke. Gener er pussige greier sånn sett..

Vår har som sagt litt av begge deler, dette var vi forberedt på og har derfor aldri vært noe problem for oss.

*klippe litt til*

Til slutt vil jeg også nevne en utfordring jeg synes man bør være forberedt på: en RR er definitivt opptatt av å være med flokken sin så mye som mulig. Alene-hjemme-problematikk er et ikke ukjent fenomen og noe man må være forberedt på å jobbe med, spesielt det første året. Vi hadde ikke kjøpt denne rasen dersom vi visste at hunden vår måtte være alene hjemme fulle arbeidsdager hver dag. Her vet jeg at mange sikkert vil være uenige med meg, men det er min personlige mening. Vår gutt takler fint en hel arbeidsdag dersom han må (det skjer ikke så ofte, jeg og sambo jobber litt om hverandre), men jeg vet at han bare ligger og venter på at en av oss kommer hjem.

Har man flere i hus blir det en annen sak :rolleyes:

Zima høres forøvrig ut som en usedvanlig kul RR, men som andre har nevnt, det finnes og en god del som er hennes rake motsetning (ref behov for CPR..). Mailin: kan hende jeg har sett det på RR forumet, men hvilken kennel kommer hun fra?

Jeg er enig i det med reserverthet. Det er ikke noe ulempe på noen måter om den kun er reservert. Er den drimot usikker i tillegg så er det noe helt annet. En reservert hund skal tåle like godt å bli tatt på som en sosial hund.

Ang vakt så var det ikke meningen å si at det er lite i rasen, men vår knøtte har mindre enn feks aussien min. Nå har aussien min en veldig "fin vokt" om man kan kalle det for det. Den er helt under kontroll. Jeg vet ikke hvordan hun ville vært uten ham, men han har i alle fall mye mer enn det hun har. Og da blir det meste lite;) Men, jeg er enig i at om man ikke vil ha vokt så burde man styre unna raser med vokt, for det kan plutselig komme fram i en kombinasjon selv om både mor og far har lite.

Ang hjemmealenetrening så er vår erfaring at hun var ille til hun fikk ligge i sofaen mens vi var borte! :P Da var det plutselig ikke noe problem. Ikke har det vært noe stort savn før den tiden heller, så det har aldri vært noe problem for oss.

Vi er også veldig aktive på fjellet og turer, og jeg virkelig elsker fysisk trening av hund. Så "stakkars" Zima har vært med på fjellet fra hun var liiiten valp og sovet i telt fra hun var knapt fire mnd, vintertur;) Ser ikke ut til å ha skadet henne. Hun er fra Rex Ventors i Sverige. Etter det jeg har forstått er hele kullet veldig like i størrelse og gemytt. Jeg gleder meg til å dra til stocholm å se MH'n til hele kullet! (jepp, planen er å kjøre fra Tromsø.. nei, vi er ikke helt gale;)

Jeg tror, at om man vil ha det en RR har, og er klar over "minussidene", samt gjør et grundig arbeid og kanskje ikke skal ha hund til å være på landslaget i lydighet, så er en RR en fantastisk hund å ha i hus. Alt snakket om aussiens personlighet her på sonen, vel gå å legg dere... Livet blir aldri det samme som etter en RR i hus. Som jeg pleier å si, når man har hatt en sær rase, type husky eller feks RR så ser man hva som egentlig er kloke hunder! Disse gjeterhundene og retrieverene våre kan bare gå i hi, for de er jo dumme som gjør alt for "oss". RR'n gjør alt for seg selv, og de lærer det som er verd å lære for å leve livet best mulig! *ler*

Skrevet
Når du sier sær,hva mener du da?kossen sær?Er det at di må ha variasjon ang trening og at den ikke gidder visst det ikke er motivert nok?

Ang vakt så er ikke det noe eg ser på som eit stort problem,er vant med hunder med mye vakt i seg,så det skal nok gå greit.Sjøl om eg så klart ønsker så lite vakt så mulig.

Men er litt mer usikker på at den er litt spesiell å trene..

Men eg må treffe noen og snakke med eigere,så eg bedre forstår dyra :happy:

Har aldri sett noen her jeg bor,så eg har jo knapt sett en RR. :wub:

Ble dobbelpost dette.. så moderator kan godt slå i hop..

De er sære i at de ikke er gjeterhunder eller retrievere. De gjør ikke alt for en godbit, og de gjør ikke alt 100 ganger for at du skal bli fornøyd. De gjør det som lønner seg. Hva skal du egt trene med de?

Jeg og sambo klikkertrener, og ingen av oss synes Zima er vanskelig å trene! Nei, hun tar ikke repetisjoner 100ganger om hun ikke synes det er superfantastisk, og hun vil nok ikke ha klaskdekk i 10-15minusgrader (er knapt hun vil legge seg;), men hun er ikke vanskelig å trene om man legger nivået på hennes nivå og ikke ser for seg at man trener en gjeterhund. På en måte er de enklere å trene enn en gjeterhund for eksempel. De er mer "rene". RR (og huskyen jeg trente samt bullen jeg har trent) er mer sånn "ah, dette mener du", mens aussien er mer sånn "ah du mener slik, men var det egentlig slik? eller var det med labben 2mm fram?" Om du skjønner?

Skal du ha deg en hund som du vil trene aktivt lydighet med hver dag uansett vær så ikke kjøp RR. Agility er nok lettere, nesten hver dag. Og vår knerte sier ikke nei til blodspor eller LC hver dag (for jaktinstinkt har hun). Men vil du ha en hund til å trene triks og enkel lydighet med i ny og ne for trening og kos så ser jeg ikke noe i veien for det!

Skrevet
Når du sier sær,hva mener du da?kossen sær?Er det at di må ha variasjon ang trening og at den ikke gidder visst det ikke er motivert nok?

Ang vakt så er ikke det noe eg ser på som eit stort problem,er vant med hunder med mye vakt i seg,så det skal nok gå greit.Sjøl om eg så klart ønsker så lite vakt så mulig.

Men er litt mer usikker på at den er litt spesiell å trene..

Men eg må treffe noen og snakke med eigere,så eg bedre forstår dyra :happy:

Har aldri sett noen her jeg bor,så eg har jo knapt sett en RR. :wub:

Jeg vil overhodet ikke si at de er vanskelige å trene, så lenge en ikke terper på noe som helst. Å få hverdagslydigheten på plass er ikke noe problem, men skal du konkurrere med dem er utfordringen å holde motivasjonen oppe gjennom øvelsene.

Likegyldigheten til folk de ikke kjenner er for mange veldig sært (min er meget "aloof with strangers"). Har ikke tall på de ganger folk har løpt bort og spurt om å få hilse på den nydelige hunden, hvorpå prakteksemplaret står helt i ro, lar dem plukke i vei, men ser ut til å kjede seg noe vanvittig.

En venninne av meg som har veldig lyst på hund har bestemt seg for alle andre raser enn RR nettopp pga dette *flir*

Andre igjen vil synes at det er en ganske praktisk egenskap..

Jeg foreslår at du prøver å få hilse på et par stykker, på NRRK sin hjemmside (linket av noen andre) finner du oversikt over landets distriktsrepresentanter. De kan helt sikkert sette deg i kontakt med eiere og informere om eventuelle treff.

Her i Bergen har vi treff en gang i uka hvor 4-15 RR 'er treffes for herjing, tur og trening.

Det finnes og et eget RR forum (vet ikke om linker er ok, men det er også linket til på NRRK sin side), med mange gode inlegg i arkivet. Aktiviteten er gjerne ikke det samme som her, men man får svar etterhvert.

Lykke til!

Skrevet

Jeg har ikke planer om å komme høyt opp i lydighet.God hverdags lydighet er nok for meg og mitt bruk.

Det jeg primært vil bruke evt. RR til er blodspor.

Jeg har sansen for hunder med personlighet. :happy:

Skrevet
Vi er også veldig aktive på fjellet og turer, og jeg virkelig elsker fysisk trening av hund. Så "stakkars" Zima har vært med på fjellet fra hun var liiiten valp og sovet i telt fra hun var knapt fire mnd, vintertur;) Ser ikke ut til å ha skadet henne. Hun er fra Rex Ventors i Sverige. Etter det jeg har forstått er hele kullet veldig like i størrelse og gemytt. Jeg gleder meg til å dra til stocholm å se MH'n til hele kullet! (jepp, planen er å kjøre fra Tromsø.. nei, vi er ikke helt gale;)

Jeg tror, at om man vil ha det en RR har, og er klar over "minussidene", samt gjør et grundig arbeid og kanskje ikke skal ha hund til å være på landslaget i lydighet, så er en RR en fantastisk hund å ha i hus. Alt snakket om aussiens personlighet her på sonen, vel gå å legg dere... Livet blir aldri det samme som etter en RR i hus. Som jeg pleier å si, når man har hatt en sær rase, type husky eller feks RR så ser man hva som egentlig er kloke hunder! Disse gjeterhundene og retrieverene våre kan bare gå i hi, for de er jo dumme som gjør alt for "oss". RR'n gjør alt for seg selv, og de lærer det som er verd å lære for å leve livet best mulig! *ler*

Er "stakkars" Zima (høres mere ut som Norges heldigste RR *flir*) tilfeldigvis fra P kullet, da har vi jo en søster i Bergen (Penya) :P Kjempebra at det gjøres MH på hele kullet, skulle ønske norske oppdrettere var litt mere proaktive her.

Vi har mye å lære av svenskene.. (bla å bruke disse fantastiske dyra til mere enn å løpe venstresvinger :wub: )

Når det gjelder reserverthet: en rasetypisk RR skal være likegyldig/uinteressert overfor fremmede, og ikke nervøs på noen som helst måte. Er hunden direkte sky og nervøs er dette ikke iht rasestandard.

Skrevet
Jeg har ikke planer om å komme høyt opp i lydighet.God hverdags lydighet er nok for meg og mitt bruk.

Det jeg primært vil bruke evt. RR til er blodspor.

Jeg har sansen for hunder med personlighet. :happy:

Da høres det ut som om RR kan være hunden for deg *ler* Personlighet får du i bøtter og spann - som min sambo (fra SA) så fint sier det "It's not a dog it's a Ridgebrat"

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...