Gå til innhold
Hundesonen.no

Rhodesian ridgeback


etov

Recommended Posts

Når du sier sær,hva mener du da?kossen sær?Er det at di må ha variasjon ang trening og at den ikke gidder visst det ikke er motivert nok?

Ang vakt så er ikke det noe eg ser på som eit stort problem,er vant med hunder med mye vakt i seg,så det skal nok gå greit.Sjøl om eg så klart ønsker så lite vakt så mulig.

Men er litt mer usikker på at den er litt spesiell å trene..

Men eg må treffe noen og snakke med eigere,så eg bedre forstår dyra :happy:

Har aldri sett noen her jeg bor,så eg har jo knapt sett en RR. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Den rasetypiske reserverteten finnes ikke nervøs (reservert er egentlig en veldig dårlig/feil oversettelse av "aloof with strangers"), men mer som om de finner fremmede mennesker kjedelige (dukker forøvrig gjerne opp ettersom bikkja vokser seg til, som valper er de veldig sosiale.).

"Flokken" og kjentfolk hilses derimot med heidundrende entusiasme! Som nevnt av andre her: det finnes og plenty av oversosiale RR'er der ute :wub:

Er det masse vakt i dem?

Jeg er dypt uenig i at de har lite vaktinstinkt! I Norge er det selvfølgelig ikke ønskelig med like høy grad av jakt som hos deres artsfrender i SA (av naturlige årsaker, der brukes de til nettopp disse formål), men de aller fleste har likevel et større eller mindre innslag av en eller begge deler. Dette er og noe som gjerne dukker opp etterhvert i oppveksten (vår ble "vakthund" rundt 7-8 måneder gammel, jakt hadde han derimot fra dag en *flir*), og dersom du overhodet ikke kan tenke deg en hund med vakt/jakt bør du styre unna rasen. Ja, mye kan gjøres ved valg av linjer/foreldredyr, men garantier har man ikke. Gener er pussige greier sånn sett..

Vår har som sagt litt av begge deler, dette var vi forberedt på og har derfor aldri vært noe problem for oss.

*klippe litt til*

Til slutt vil jeg også nevne en utfordring jeg synes man bør være forberedt på: en RR er definitivt opptatt av å være med flokken sin så mye som mulig. Alene-hjemme-problematikk er et ikke ukjent fenomen og noe man må være forberedt på å jobbe med, spesielt det første året. Vi hadde ikke kjøpt denne rasen dersom vi visste at hunden vår måtte være alene hjemme fulle arbeidsdager hver dag. Her vet jeg at mange sikkert vil være uenige med meg, men det er min personlige mening. Vår gutt takler fint en hel arbeidsdag dersom han må (det skjer ikke så ofte, jeg og sambo jobber litt om hverandre), men jeg vet at han bare ligger og venter på at en av oss kommer hjem.

Har man flere i hus blir det en annen sak :rolleyes:

Zima høres forøvrig ut som en usedvanlig kul RR, men som andre har nevnt, det finnes og en god del som er hennes rake motsetning (ref behov for CPR..). Mailin: kan hende jeg har sett det på RR forumet, men hvilken kennel kommer hun fra?

Jeg er enig i det med reserverthet. Det er ikke noe ulempe på noen måter om den kun er reservert. Er den drimot usikker i tillegg så er det noe helt annet. En reservert hund skal tåle like godt å bli tatt på som en sosial hund.

Ang vakt så var det ikke meningen å si at det er lite i rasen, men vår knøtte har mindre enn feks aussien min. Nå har aussien min en veldig "fin vokt" om man kan kalle det for det. Den er helt under kontroll. Jeg vet ikke hvordan hun ville vært uten ham, men han har i alle fall mye mer enn det hun har. Og da blir det meste lite;) Men, jeg er enig i at om man ikke vil ha vokt så burde man styre unna raser med vokt, for det kan plutselig komme fram i en kombinasjon selv om både mor og far har lite.

Ang hjemmealenetrening så er vår erfaring at hun var ille til hun fikk ligge i sofaen mens vi var borte! :P Da var det plutselig ikke noe problem. Ikke har det vært noe stort savn før den tiden heller, så det har aldri vært noe problem for oss.

Vi er også veldig aktive på fjellet og turer, og jeg virkelig elsker fysisk trening av hund. Så "stakkars" Zima har vært med på fjellet fra hun var liiiten valp og sovet i telt fra hun var knapt fire mnd, vintertur;) Ser ikke ut til å ha skadet henne. Hun er fra Rex Ventors i Sverige. Etter det jeg har forstått er hele kullet veldig like i størrelse og gemytt. Jeg gleder meg til å dra til stocholm å se MH'n til hele kullet! (jepp, planen er å kjøre fra Tromsø.. nei, vi er ikke helt gale;)

Jeg tror, at om man vil ha det en RR har, og er klar over "minussidene", samt gjør et grundig arbeid og kanskje ikke skal ha hund til å være på landslaget i lydighet, så er en RR en fantastisk hund å ha i hus. Alt snakket om aussiens personlighet her på sonen, vel gå å legg dere... Livet blir aldri det samme som etter en RR i hus. Som jeg pleier å si, når man har hatt en sær rase, type husky eller feks RR så ser man hva som egentlig er kloke hunder! Disse gjeterhundene og retrieverene våre kan bare gå i hi, for de er jo dumme som gjør alt for "oss". RR'n gjør alt for seg selv, og de lærer det som er verd å lære for å leve livet best mulig! *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier sær,hva mener du da?kossen sær?Er det at di må ha variasjon ang trening og at den ikke gidder visst det ikke er motivert nok?

Ang vakt så er ikke det noe eg ser på som eit stort problem,er vant med hunder med mye vakt i seg,så det skal nok gå greit.Sjøl om eg så klart ønsker så lite vakt så mulig.

Men er litt mer usikker på at den er litt spesiell å trene..

Men eg må treffe noen og snakke med eigere,så eg bedre forstår dyra :happy:

Har aldri sett noen her jeg bor,så eg har jo knapt sett en RR. :wub:

Ble dobbelpost dette.. så moderator kan godt slå i hop..

De er sære i at de ikke er gjeterhunder eller retrievere. De gjør ikke alt for en godbit, og de gjør ikke alt 100 ganger for at du skal bli fornøyd. De gjør det som lønner seg. Hva skal du egt trene med de?

Jeg og sambo klikkertrener, og ingen av oss synes Zima er vanskelig å trene! Nei, hun tar ikke repetisjoner 100ganger om hun ikke synes det er superfantastisk, og hun vil nok ikke ha klaskdekk i 10-15minusgrader (er knapt hun vil legge seg;), men hun er ikke vanskelig å trene om man legger nivået på hennes nivå og ikke ser for seg at man trener en gjeterhund. På en måte er de enklere å trene enn en gjeterhund for eksempel. De er mer "rene". RR (og huskyen jeg trente samt bullen jeg har trent) er mer sånn "ah, dette mener du", mens aussien er mer sånn "ah du mener slik, men var det egentlig slik? eller var det med labben 2mm fram?" Om du skjønner?

Skal du ha deg en hund som du vil trene aktivt lydighet med hver dag uansett vær så ikke kjøp RR. Agility er nok lettere, nesten hver dag. Og vår knerte sier ikke nei til blodspor eller LC hver dag (for jaktinstinkt har hun). Men vil du ha en hund til å trene triks og enkel lydighet med i ny og ne for trening og kos så ser jeg ikke noe i veien for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier sær,hva mener du da?kossen sær?Er det at di må ha variasjon ang trening og at den ikke gidder visst det ikke er motivert nok?

Ang vakt så er ikke det noe eg ser på som eit stort problem,er vant med hunder med mye vakt i seg,så det skal nok gå greit.Sjøl om eg så klart ønsker så lite vakt så mulig.

Men er litt mer usikker på at den er litt spesiell å trene..

Men eg må treffe noen og snakke med eigere,så eg bedre forstår dyra :happy:

Har aldri sett noen her jeg bor,så eg har jo knapt sett en RR. :wub:

Jeg vil overhodet ikke si at de er vanskelige å trene, så lenge en ikke terper på noe som helst. Å få hverdagslydigheten på plass er ikke noe problem, men skal du konkurrere med dem er utfordringen å holde motivasjonen oppe gjennom øvelsene.

Likegyldigheten til folk de ikke kjenner er for mange veldig sært (min er meget "aloof with strangers"). Har ikke tall på de ganger folk har løpt bort og spurt om å få hilse på den nydelige hunden, hvorpå prakteksemplaret står helt i ro, lar dem plukke i vei, men ser ut til å kjede seg noe vanvittig.

En venninne av meg som har veldig lyst på hund har bestemt seg for alle andre raser enn RR nettopp pga dette *flir*

Andre igjen vil synes at det er en ganske praktisk egenskap..

Jeg foreslår at du prøver å få hilse på et par stykker, på NRRK sin hjemmside (linket av noen andre) finner du oversikt over landets distriktsrepresentanter. De kan helt sikkert sette deg i kontakt med eiere og informere om eventuelle treff.

Her i Bergen har vi treff en gang i uka hvor 4-15 RR 'er treffes for herjing, tur og trening.

Det finnes og et eget RR forum (vet ikke om linker er ok, men det er også linket til på NRRK sin side), med mange gode inlegg i arkivet. Aktiviteten er gjerne ikke det samme som her, men man får svar etterhvert.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er også veldig aktive på fjellet og turer, og jeg virkelig elsker fysisk trening av hund. Så "stakkars" Zima har vært med på fjellet fra hun var liiiten valp og sovet i telt fra hun var knapt fire mnd, vintertur;) Ser ikke ut til å ha skadet henne. Hun er fra Rex Ventors i Sverige. Etter det jeg har forstått er hele kullet veldig like i størrelse og gemytt. Jeg gleder meg til å dra til stocholm å se MH'n til hele kullet! (jepp, planen er å kjøre fra Tromsø.. nei, vi er ikke helt gale;)

Jeg tror, at om man vil ha det en RR har, og er klar over "minussidene", samt gjør et grundig arbeid og kanskje ikke skal ha hund til å være på landslaget i lydighet, så er en RR en fantastisk hund å ha i hus. Alt snakket om aussiens personlighet her på sonen, vel gå å legg dere... Livet blir aldri det samme som etter en RR i hus. Som jeg pleier å si, når man har hatt en sær rase, type husky eller feks RR så ser man hva som egentlig er kloke hunder! Disse gjeterhundene og retrieverene våre kan bare gå i hi, for de er jo dumme som gjør alt for "oss". RR'n gjør alt for seg selv, og de lærer det som er verd å lære for å leve livet best mulig! *ler*

Er "stakkars" Zima (høres mere ut som Norges heldigste RR *flir*) tilfeldigvis fra P kullet, da har vi jo en søster i Bergen (Penya) :P Kjempebra at det gjøres MH på hele kullet, skulle ønske norske oppdrettere var litt mere proaktive her.

Vi har mye å lære av svenskene.. (bla å bruke disse fantastiske dyra til mere enn å løpe venstresvinger :wub: )

Når det gjelder reserverthet: en rasetypisk RR skal være likegyldig/uinteressert overfor fremmede, og ikke nervøs på noen som helst måte. Er hunden direkte sky og nervøs er dette ikke iht rasestandard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke planer om å komme høyt opp i lydighet.God hverdags lydighet er nok for meg og mitt bruk.

Det jeg primært vil bruke evt. RR til er blodspor.

Jeg har sansen for hunder med personlighet. :happy:

Da høres det ut som om RR kan være hunden for deg *ler* Personlighet får du i bøtter og spann - som min sambo (fra SA) så fint sier det "It's not a dog it's a Ridgebrat"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...