Gå til innhold
Hundesonen.no

Rhodesian ridgeback


etov

Recommended Posts

Når du sier sær,hva mener du da?kossen sær?Er det at di må ha variasjon ang trening og at den ikke gidder visst det ikke er motivert nok?

Ang vakt så er ikke det noe eg ser på som eit stort problem,er vant med hunder med mye vakt i seg,så det skal nok gå greit.Sjøl om eg så klart ønsker så lite vakt så mulig.

Men er litt mer usikker på at den er litt spesiell å trene..

Men eg må treffe noen og snakke med eigere,så eg bedre forstår dyra :happy:

Har aldri sett noen her jeg bor,så eg har jo knapt sett en RR. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Den rasetypiske reserverteten finnes ikke nervøs (reservert er egentlig en veldig dårlig/feil oversettelse av "aloof with strangers"), men mer som om de finner fremmede mennesker kjedelige (dukker forøvrig gjerne opp ettersom bikkja vokser seg til, som valper er de veldig sosiale.).

"Flokken" og kjentfolk hilses derimot med heidundrende entusiasme! Som nevnt av andre her: det finnes og plenty av oversosiale RR'er der ute :wub:

Er det masse vakt i dem?

Jeg er dypt uenig i at de har lite vaktinstinkt! I Norge er det selvfølgelig ikke ønskelig med like høy grad av jakt som hos deres artsfrender i SA (av naturlige årsaker, der brukes de til nettopp disse formål), men de aller fleste har likevel et større eller mindre innslag av en eller begge deler. Dette er og noe som gjerne dukker opp etterhvert i oppveksten (vår ble "vakthund" rundt 7-8 måneder gammel, jakt hadde han derimot fra dag en *flir*), og dersom du overhodet ikke kan tenke deg en hund med vakt/jakt bør du styre unna rasen. Ja, mye kan gjøres ved valg av linjer/foreldredyr, men garantier har man ikke. Gener er pussige greier sånn sett..

Vår har som sagt litt av begge deler, dette var vi forberedt på og har derfor aldri vært noe problem for oss.

*klippe litt til*

Til slutt vil jeg også nevne en utfordring jeg synes man bør være forberedt på: en RR er definitivt opptatt av å være med flokken sin så mye som mulig. Alene-hjemme-problematikk er et ikke ukjent fenomen og noe man må være forberedt på å jobbe med, spesielt det første året. Vi hadde ikke kjøpt denne rasen dersom vi visste at hunden vår måtte være alene hjemme fulle arbeidsdager hver dag. Her vet jeg at mange sikkert vil være uenige med meg, men det er min personlige mening. Vår gutt takler fint en hel arbeidsdag dersom han må (det skjer ikke så ofte, jeg og sambo jobber litt om hverandre), men jeg vet at han bare ligger og venter på at en av oss kommer hjem.

Har man flere i hus blir det en annen sak :rolleyes:

Zima høres forøvrig ut som en usedvanlig kul RR, men som andre har nevnt, det finnes og en god del som er hennes rake motsetning (ref behov for CPR..). Mailin: kan hende jeg har sett det på RR forumet, men hvilken kennel kommer hun fra?

Jeg er enig i det med reserverthet. Det er ikke noe ulempe på noen måter om den kun er reservert. Er den drimot usikker i tillegg så er det noe helt annet. En reservert hund skal tåle like godt å bli tatt på som en sosial hund.

Ang vakt så var det ikke meningen å si at det er lite i rasen, men vår knøtte har mindre enn feks aussien min. Nå har aussien min en veldig "fin vokt" om man kan kalle det for det. Den er helt under kontroll. Jeg vet ikke hvordan hun ville vært uten ham, men han har i alle fall mye mer enn det hun har. Og da blir det meste lite;) Men, jeg er enig i at om man ikke vil ha vokt så burde man styre unna raser med vokt, for det kan plutselig komme fram i en kombinasjon selv om både mor og far har lite.

Ang hjemmealenetrening så er vår erfaring at hun var ille til hun fikk ligge i sofaen mens vi var borte! :P Da var det plutselig ikke noe problem. Ikke har det vært noe stort savn før den tiden heller, så det har aldri vært noe problem for oss.

Vi er også veldig aktive på fjellet og turer, og jeg virkelig elsker fysisk trening av hund. Så "stakkars" Zima har vært med på fjellet fra hun var liiiten valp og sovet i telt fra hun var knapt fire mnd, vintertur;) Ser ikke ut til å ha skadet henne. Hun er fra Rex Ventors i Sverige. Etter det jeg har forstått er hele kullet veldig like i størrelse og gemytt. Jeg gleder meg til å dra til stocholm å se MH'n til hele kullet! (jepp, planen er å kjøre fra Tromsø.. nei, vi er ikke helt gale;)

Jeg tror, at om man vil ha det en RR har, og er klar over "minussidene", samt gjør et grundig arbeid og kanskje ikke skal ha hund til å være på landslaget i lydighet, så er en RR en fantastisk hund å ha i hus. Alt snakket om aussiens personlighet her på sonen, vel gå å legg dere... Livet blir aldri det samme som etter en RR i hus. Som jeg pleier å si, når man har hatt en sær rase, type husky eller feks RR så ser man hva som egentlig er kloke hunder! Disse gjeterhundene og retrieverene våre kan bare gå i hi, for de er jo dumme som gjør alt for "oss". RR'n gjør alt for seg selv, og de lærer det som er verd å lære for å leve livet best mulig! *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier sær,hva mener du da?kossen sær?Er det at di må ha variasjon ang trening og at den ikke gidder visst det ikke er motivert nok?

Ang vakt så er ikke det noe eg ser på som eit stort problem,er vant med hunder med mye vakt i seg,så det skal nok gå greit.Sjøl om eg så klart ønsker så lite vakt så mulig.

Men er litt mer usikker på at den er litt spesiell å trene..

Men eg må treffe noen og snakke med eigere,så eg bedre forstår dyra :happy:

Har aldri sett noen her jeg bor,så eg har jo knapt sett en RR. :wub:

Ble dobbelpost dette.. så moderator kan godt slå i hop..

De er sære i at de ikke er gjeterhunder eller retrievere. De gjør ikke alt for en godbit, og de gjør ikke alt 100 ganger for at du skal bli fornøyd. De gjør det som lønner seg. Hva skal du egt trene med de?

Jeg og sambo klikkertrener, og ingen av oss synes Zima er vanskelig å trene! Nei, hun tar ikke repetisjoner 100ganger om hun ikke synes det er superfantastisk, og hun vil nok ikke ha klaskdekk i 10-15minusgrader (er knapt hun vil legge seg;), men hun er ikke vanskelig å trene om man legger nivået på hennes nivå og ikke ser for seg at man trener en gjeterhund. På en måte er de enklere å trene enn en gjeterhund for eksempel. De er mer "rene". RR (og huskyen jeg trente samt bullen jeg har trent) er mer sånn "ah, dette mener du", mens aussien er mer sånn "ah du mener slik, men var det egentlig slik? eller var det med labben 2mm fram?" Om du skjønner?

Skal du ha deg en hund som du vil trene aktivt lydighet med hver dag uansett vær så ikke kjøp RR. Agility er nok lettere, nesten hver dag. Og vår knerte sier ikke nei til blodspor eller LC hver dag (for jaktinstinkt har hun). Men vil du ha en hund til å trene triks og enkel lydighet med i ny og ne for trening og kos så ser jeg ikke noe i veien for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier sær,hva mener du da?kossen sær?Er det at di må ha variasjon ang trening og at den ikke gidder visst det ikke er motivert nok?

Ang vakt så er ikke det noe eg ser på som eit stort problem,er vant med hunder med mye vakt i seg,så det skal nok gå greit.Sjøl om eg så klart ønsker så lite vakt så mulig.

Men er litt mer usikker på at den er litt spesiell å trene..

Men eg må treffe noen og snakke med eigere,så eg bedre forstår dyra :happy:

Har aldri sett noen her jeg bor,så eg har jo knapt sett en RR. :wub:

Jeg vil overhodet ikke si at de er vanskelige å trene, så lenge en ikke terper på noe som helst. Å få hverdagslydigheten på plass er ikke noe problem, men skal du konkurrere med dem er utfordringen å holde motivasjonen oppe gjennom øvelsene.

Likegyldigheten til folk de ikke kjenner er for mange veldig sært (min er meget "aloof with strangers"). Har ikke tall på de ganger folk har løpt bort og spurt om å få hilse på den nydelige hunden, hvorpå prakteksemplaret står helt i ro, lar dem plukke i vei, men ser ut til å kjede seg noe vanvittig.

En venninne av meg som har veldig lyst på hund har bestemt seg for alle andre raser enn RR nettopp pga dette *flir*

Andre igjen vil synes at det er en ganske praktisk egenskap..

Jeg foreslår at du prøver å få hilse på et par stykker, på NRRK sin hjemmside (linket av noen andre) finner du oversikt over landets distriktsrepresentanter. De kan helt sikkert sette deg i kontakt med eiere og informere om eventuelle treff.

Her i Bergen har vi treff en gang i uka hvor 4-15 RR 'er treffes for herjing, tur og trening.

Det finnes og et eget RR forum (vet ikke om linker er ok, men det er også linket til på NRRK sin side), med mange gode inlegg i arkivet. Aktiviteten er gjerne ikke det samme som her, men man får svar etterhvert.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er også veldig aktive på fjellet og turer, og jeg virkelig elsker fysisk trening av hund. Så "stakkars" Zima har vært med på fjellet fra hun var liiiten valp og sovet i telt fra hun var knapt fire mnd, vintertur;) Ser ikke ut til å ha skadet henne. Hun er fra Rex Ventors i Sverige. Etter det jeg har forstått er hele kullet veldig like i størrelse og gemytt. Jeg gleder meg til å dra til stocholm å se MH'n til hele kullet! (jepp, planen er å kjøre fra Tromsø.. nei, vi er ikke helt gale;)

Jeg tror, at om man vil ha det en RR har, og er klar over "minussidene", samt gjør et grundig arbeid og kanskje ikke skal ha hund til å være på landslaget i lydighet, så er en RR en fantastisk hund å ha i hus. Alt snakket om aussiens personlighet her på sonen, vel gå å legg dere... Livet blir aldri det samme som etter en RR i hus. Som jeg pleier å si, når man har hatt en sær rase, type husky eller feks RR så ser man hva som egentlig er kloke hunder! Disse gjeterhundene og retrieverene våre kan bare gå i hi, for de er jo dumme som gjør alt for "oss". RR'n gjør alt for seg selv, og de lærer det som er verd å lære for å leve livet best mulig! *ler*

Er "stakkars" Zima (høres mere ut som Norges heldigste RR *flir*) tilfeldigvis fra P kullet, da har vi jo en søster i Bergen (Penya) :P Kjempebra at det gjøres MH på hele kullet, skulle ønske norske oppdrettere var litt mere proaktive her.

Vi har mye å lære av svenskene.. (bla å bruke disse fantastiske dyra til mere enn å løpe venstresvinger :wub: )

Når det gjelder reserverthet: en rasetypisk RR skal være likegyldig/uinteressert overfor fremmede, og ikke nervøs på noen som helst måte. Er hunden direkte sky og nervøs er dette ikke iht rasestandard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke planer om å komme høyt opp i lydighet.God hverdags lydighet er nok for meg og mitt bruk.

Det jeg primært vil bruke evt. RR til er blodspor.

Jeg har sansen for hunder med personlighet. :happy:

Da høres det ut som om RR kan være hunden for deg *ler* Personlighet får du i bøtter og spann - som min sambo (fra SA) så fint sier det "It's not a dog it's a Ridgebrat"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...