Gå til innhold
Hundesonen.no

Drømte du om barn og hund eller bare en av delene?


Poter

Hva drømte du om?  

92 stemmer

  1. 1.

    • Bare barn
      1
    • Bare hund
      58
    • Barn og hund
      33


Recommended Posts

Har alltid elsket dyr og visste at jeg skulle ha både det ene og det andre dyret når jeg ble "stor". Barn skulle jeg aldri ha! Men nå har jeg 1 sønn på 4 år som er det beste som har skjedd meg, og en hund og en katt. Skal ha både flere barn og flere hunder ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt ønske om barn, det ønsket kommet heller ikke til å dukke opp, nærmer meg med stormskritt 40.

Koser meg med nieser og nevøer istedet, kjekt med barn en kan levere når en er lei :o .

Hunder derimot har jeg alltid ønsket meg, har bare ei flott jente nå, men hvis jeg hadde hatt bedre tid så hadde det nok blitt både to og tre til ;)

Nei, jeg lider ikke av hundegalskap :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn har jeg egntlig aldri ønsket meg. men jeg jobbet en kort stund i barnehage og fant ut at barn er no dritt :wub: Hunder har fasinert meg lenge er ikke sikker på når jeg ble bitt av hundebassiln. Men familin min hade 2 hunder mens jeg vokste opp Nåboen der vi bodde fra jeg var 5 til 10 ca . Drev hunde oppdret og det beste jeg viste var å vær i valpekassen. I dag er jeg 23 og ønsker meg ikke barn. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt det der med hest. Har visst vært mange jenters drøm. Kanskje jeg har bodd for langt nord til å ha slik interesse? Husker jeg var med i pennyklubben bare fordi alle de i klassen min var det. Bøkene syntes jeg var dritkjedelig og jeg surka fordi det ikke fantes pennyklubben versjon hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke om jeg drømte om barn når jeg var mindre, men jeg husker hvertfall at jeg aldri har likt å leke med dukker (foruten Barbie en gang innimellom). Lekte så og si alltid med enten bamser eller smådyr, så jeg har alltid hatt ønske om dyr, og spesielt hund:) Vi hadde en hund en stund når jeg var mindre, og jeg var så trist fordi han var for sterkt til at jeg kunne gå tur med han.

Lykken var stor da jeg som 13-åring kunne kjøpe meg en egen hund:)

Er vel først etter hvert at jeg kunne tenkt meg barn. Men ikke ennå! :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Tidligere ville jeg ha hest foran hund, men det endte opp med hund og jeg klager ikke på det ;) Klart, jeg savner å drive med hest, men hundeinteressen ble prioritert foran hest etter hvert. Dog håper jeg at jeg kan ta opp den interessen kombinert med hund etter hvert.

Barn er foreløpig helt uaktuelt. De er søte, men jeg hadde ikke orket å ha det ansvaret selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund har jeg hatt lyst på siden jeg var 5år og familiens golden retriever døde. Jeg fikk min første hund da jeg var 16.

Barn har jeg ønsket meg siden jeg ble tante da jeg var 11år, men fikk heldigvis ikke barn selv før jeg var 22,hehe.

Nå har jeg verdens beste mann, en sønn på 5år og tre herlige hunder :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lekte jeg med dokker eller bamser.

Jeg brukte katten som dukke og kledde på stakkars Gunnar som han het..

Snilleste pusen i verden.

Det er gunnar sin skyld at jeg idag fortsatt liker katter og deres forhold til mennesket..(klarer seg godt selv, men liker fortsatt og varme bena mine på kalde vinternetter)

Jeg var vel 4 år gammel når jeg gikk tur med en Curly sammen med min søster som var 12 som gikk med en beardie..

Det var dette som gav meg hundeinteressen. Men følte ikke jeg var ansvarsbevisst nok før jeg var 17..

barn.. har alltid vært fasinert av dette med graviditet osv.. men må være ganske deprimerende når de kommer ut derifra og bare bråker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, egentlig drømte jeg lenge om hest og ikke hund, men etter hvert tok ønske om hund(er) over! Har aldri hatt lyst på egne barn. Barn er rare, skumle små ting som jeg helst vil holde meg langt unna. Så befolkning av planeten kan andre ta seg av! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømte om katter og hunder og kaniner og hamster og rotter og gud vet hva, alt bortsett fra hest, tror jeg.

Foreldrene mine sa hele tiden "Nei, du kan ikke ha dyr, du er allergisk mot alt med pels".

Det viste seg å være bullshit. Dyr kan jeg ha, bare ikke katter og hest og korthårsraser.

Skal innrømme at det klødde litt i nesa da jeg fikk kaniner de første månedene, men nå er kløen helt borte og jeg er immun mot mine egne dyr. (Alle kan forresten krysse fingre for at det samme skjer med hunden(e) jeg skal ha. Jada, satser på allergivennlige).

Barn har jeg aldri drømt om (ble 25 år i nov), og det er en lettelse når voksne, barnløse kvinner sier at de ikke ønsker seg barn og at de ikke kommer til å skifte mening. Da vet jeg at jeg ikke er alene og jeg tror, helt ærlig, at det blir flere av oss.

Søsterparten av alle kvinner kommer til å få barn, eller vil ha barn, alltid, men det er greit å vite at det er en liten flokk av oss som har bestemt seg for å være frivillig barnløse (hvofor er det greit at menn sier de ikke vil ha barn, men med en gang en kvinne sier at hun ikke vil ha barn er det enten synd på henne, eller så er hun rar? Irriterende).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømte om hest (og fikk det da jeg var 13), hadde også katter, kaniner, høner og etterhvert en hund. Barn har jeg aldri drømt om før jeg rundet 20, ca, men nå gleder jeg meg til å forhåpentligvis få- om noen år. Det er mulig det kommer hest før barn, vi får se:P Har nå to hunder og verdens beste forlovede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo igrunnen litt misvisende å svare på dette. Det å drømme om hund eller barn eller begge deler.... altså, man vokser opp i et samfunn hvor det nærmest er en selvfølge at man skal ha barn før eller senere (jeg sier ikke at man skal det, men tenk hvor mange hevede øyenbryn en får dersom en sier at en IKKE skal ha barn liksom) og dermed vil jo de færreste drømme om å få barn, når de er små. Det er jo nærmest et uttalt syn om at det er en menneskerett å få barn, men det kan man jo ikke si om hund.

Hund derimot, anskaffelse av hund beror på hva resten av familien eller hva sambo sier. Dermed vil jo de fleste med interesse i denne retning DRØMME om å få en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lekte med dukker og lignende da jeg var liten, men kan ikke huske å ha hatt noe utpreget ønske om å få barn. Hund (og dyr generelt) har jeg dog ønsket meg lenge, fra jeg var liten. De siste årene har også ønske om barn meldt sin ankomst, men det får la vente på seg litt til tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo igrunnen litt misvisende å svare på dette. Det å drømme om hund eller barn eller begge deler.... altså, man vokser opp i et samfunn hvor det nærmest er en selvfølge at man skal ha barn før eller senere (jeg sier ikke at man skal det, men tenk hvor mange hevede øyenbryn en får dersom en sier at en IKKE skal ha barn liksom) og dermed vil jo de færreste drømme om å få barn, når de er små. Det er jo nærmest et uttalt syn om at det er en menneskerett å få barn, men det kan man jo ikke si om hund.

Hund derimot, anskaffelse av hund beror på hva resten av familien eller hva sambo sier. Dermed vil jo de fleste med interesse i denne retning DRØMME om å få en hund.

Du har et poeng der. Likevel er det mitt inntrykk at noen mennesker likevel har drømt om barn fra de var små, mens andre ikke har hatt det som en utpreget drøm og heller drømt om andre ting, også fra de var ganske små. Det synes jeg mange av disse svarene også viser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...