Gå til innhold
Hundesonen.no

Drømte du om barn og hund eller bare en av delene?


Poter

Hva drømte du om?  

92 stemmer

  1. 1.

    • Bare barn
      1
    • Bare hund
      58
    • Barn og hund
      33


Recommended Posts

Har alltid elsket dyr og visste at jeg skulle ha både det ene og det andre dyret når jeg ble "stor". Barn skulle jeg aldri ha! Men nå har jeg 1 sønn på 4 år som er det beste som har skjedd meg, og en hund og en katt. Skal ha både flere barn og flere hunder ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt ønske om barn, det ønsket kommet heller ikke til å dukke opp, nærmer meg med stormskritt 40.

Koser meg med nieser og nevøer istedet, kjekt med barn en kan levere når en er lei :o .

Hunder derimot har jeg alltid ønsket meg, har bare ei flott jente nå, men hvis jeg hadde hatt bedre tid så hadde det nok blitt både to og tre til ;)

Nei, jeg lider ikke av hundegalskap :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn har jeg egntlig aldri ønsket meg. men jeg jobbet en kort stund i barnehage og fant ut at barn er no dritt :wub: Hunder har fasinert meg lenge er ikke sikker på når jeg ble bitt av hundebassiln. Men familin min hade 2 hunder mens jeg vokste opp Nåboen der vi bodde fra jeg var 5 til 10 ca . Drev hunde oppdret og det beste jeg viste var å vær i valpekassen. I dag er jeg 23 og ønsker meg ikke barn. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt det der med hest. Har visst vært mange jenters drøm. Kanskje jeg har bodd for langt nord til å ha slik interesse? Husker jeg var med i pennyklubben bare fordi alle de i klassen min var det. Bøkene syntes jeg var dritkjedelig og jeg surka fordi det ikke fantes pennyklubben versjon hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke om jeg drømte om barn når jeg var mindre, men jeg husker hvertfall at jeg aldri har likt å leke med dukker (foruten Barbie en gang innimellom). Lekte så og si alltid med enten bamser eller smådyr, så jeg har alltid hatt ønske om dyr, og spesielt hund:) Vi hadde en hund en stund når jeg var mindre, og jeg var så trist fordi han var for sterkt til at jeg kunne gå tur med han.

Lykken var stor da jeg som 13-åring kunne kjøpe meg en egen hund:)

Er vel først etter hvert at jeg kunne tenkt meg barn. Men ikke ennå! :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Tidligere ville jeg ha hest foran hund, men det endte opp med hund og jeg klager ikke på det ;) Klart, jeg savner å drive med hest, men hundeinteressen ble prioritert foran hest etter hvert. Dog håper jeg at jeg kan ta opp den interessen kombinert med hund etter hvert.

Barn er foreløpig helt uaktuelt. De er søte, men jeg hadde ikke orket å ha det ansvaret selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund har jeg hatt lyst på siden jeg var 5år og familiens golden retriever døde. Jeg fikk min første hund da jeg var 16.

Barn har jeg ønsket meg siden jeg ble tante da jeg var 11år, men fikk heldigvis ikke barn selv før jeg var 22,hehe.

Nå har jeg verdens beste mann, en sønn på 5år og tre herlige hunder :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lekte jeg med dokker eller bamser.

Jeg brukte katten som dukke og kledde på stakkars Gunnar som han het..

Snilleste pusen i verden.

Det er gunnar sin skyld at jeg idag fortsatt liker katter og deres forhold til mennesket..(klarer seg godt selv, men liker fortsatt og varme bena mine på kalde vinternetter)

Jeg var vel 4 år gammel når jeg gikk tur med en Curly sammen med min søster som var 12 som gikk med en beardie..

Det var dette som gav meg hundeinteressen. Men følte ikke jeg var ansvarsbevisst nok før jeg var 17..

barn.. har alltid vært fasinert av dette med graviditet osv.. men må være ganske deprimerende når de kommer ut derifra og bare bråker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, egentlig drømte jeg lenge om hest og ikke hund, men etter hvert tok ønske om hund(er) over! Har aldri hatt lyst på egne barn. Barn er rare, skumle små ting som jeg helst vil holde meg langt unna. Så befolkning av planeten kan andre ta seg av! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømte om katter og hunder og kaniner og hamster og rotter og gud vet hva, alt bortsett fra hest, tror jeg.

Foreldrene mine sa hele tiden "Nei, du kan ikke ha dyr, du er allergisk mot alt med pels".

Det viste seg å være bullshit. Dyr kan jeg ha, bare ikke katter og hest og korthårsraser.

Skal innrømme at det klødde litt i nesa da jeg fikk kaniner de første månedene, men nå er kløen helt borte og jeg er immun mot mine egne dyr. (Alle kan forresten krysse fingre for at det samme skjer med hunden(e) jeg skal ha. Jada, satser på allergivennlige).

Barn har jeg aldri drømt om (ble 25 år i nov), og det er en lettelse når voksne, barnløse kvinner sier at de ikke ønsker seg barn og at de ikke kommer til å skifte mening. Da vet jeg at jeg ikke er alene og jeg tror, helt ærlig, at det blir flere av oss.

Søsterparten av alle kvinner kommer til å få barn, eller vil ha barn, alltid, men det er greit å vite at det er en liten flokk av oss som har bestemt seg for å være frivillig barnløse (hvofor er det greit at menn sier de ikke vil ha barn, men med en gang en kvinne sier at hun ikke vil ha barn er det enten synd på henne, eller så er hun rar? Irriterende).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømte om hest (og fikk det da jeg var 13), hadde også katter, kaniner, høner og etterhvert en hund. Barn har jeg aldri drømt om før jeg rundet 20, ca, men nå gleder jeg meg til å forhåpentligvis få- om noen år. Det er mulig det kommer hest før barn, vi får se:P Har nå to hunder og verdens beste forlovede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo igrunnen litt misvisende å svare på dette. Det å drømme om hund eller barn eller begge deler.... altså, man vokser opp i et samfunn hvor det nærmest er en selvfølge at man skal ha barn før eller senere (jeg sier ikke at man skal det, men tenk hvor mange hevede øyenbryn en får dersom en sier at en IKKE skal ha barn liksom) og dermed vil jo de færreste drømme om å få barn, når de er små. Det er jo nærmest et uttalt syn om at det er en menneskerett å få barn, men det kan man jo ikke si om hund.

Hund derimot, anskaffelse av hund beror på hva resten av familien eller hva sambo sier. Dermed vil jo de fleste med interesse i denne retning DRØMME om å få en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lekte med dukker og lignende da jeg var liten, men kan ikke huske å ha hatt noe utpreget ønske om å få barn. Hund (og dyr generelt) har jeg dog ønsket meg lenge, fra jeg var liten. De siste årene har også ønske om barn meldt sin ankomst, men det får la vente på seg litt til tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo igrunnen litt misvisende å svare på dette. Det å drømme om hund eller barn eller begge deler.... altså, man vokser opp i et samfunn hvor det nærmest er en selvfølge at man skal ha barn før eller senere (jeg sier ikke at man skal det, men tenk hvor mange hevede øyenbryn en får dersom en sier at en IKKE skal ha barn liksom) og dermed vil jo de færreste drømme om å få barn, når de er små. Det er jo nærmest et uttalt syn om at det er en menneskerett å få barn, men det kan man jo ikke si om hund.

Hund derimot, anskaffelse av hund beror på hva resten av familien eller hva sambo sier. Dermed vil jo de fleste med interesse i denne retning DRØMME om å få en hund.

Du har et poeng der. Likevel er det mitt inntrykk at noen mennesker likevel har drømt om barn fra de var små, mens andre ikke har hatt det som en utpreget drøm og heller drømt om andre ting, også fra de var ganske små. Det synes jeg mange av disse svarene også viser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...