Gå til innhold
Hundesonen.no

Drømte du om barn og hund eller bare en av delene?


Poter

Hva drømte du om?  

92 stemmer

  1. 1.

    • Bare barn
      1
    • Bare hund
      58
    • Barn og hund
      33


Recommended Posts

Skrevet

Har alltid elsket dyr og visste at jeg skulle ha både det ene og det andre dyret når jeg ble "stor". Barn skulle jeg aldri ha! Men nå har jeg 1 sønn på 4 år som er det beste som har skjedd meg, og en hund og en katt. Skal ha både flere barn og flere hunder ;-)

Skrevet

Jeg har aldri hatt ønske om barn, det ønsket kommet heller ikke til å dukke opp, nærmer meg med stormskritt 40.

Koser meg med nieser og nevøer istedet, kjekt med barn en kan levere når en er lei :o .

Hunder derimot har jeg alltid ønsket meg, har bare ei flott jente nå, men hvis jeg hadde hatt bedre tid så hadde det nok blitt både to og tre til ;)

Nei, jeg lider ikke av hundegalskap :wub:

Skrevet

Barn har jeg egntlig aldri ønsket meg. men jeg jobbet en kort stund i barnehage og fant ut at barn er no dritt :wub: Hunder har fasinert meg lenge er ikke sikker på når jeg ble bitt av hundebassiln. Men familin min hade 2 hunder mens jeg vokste opp Nåboen der vi bodde fra jeg var 5 til 10 ca . Drev hunde oppdret og det beste jeg viste var å vær i valpekassen. I dag er jeg 23 og ønsker meg ikke barn. :o

Skrevet

Morsomt det der med hest. Har visst vært mange jenters drøm. Kanskje jeg har bodd for langt nord til å ha slik interesse? Husker jeg var med i pennyklubben bare fordi alle de i klassen min var det. Bøkene syntes jeg var dritkjedelig og jeg surka fordi det ikke fantes pennyklubben versjon hund ;)

Skrevet

Jeg husker ikke om jeg drømte om barn når jeg var mindre, men jeg husker hvertfall at jeg aldri har likt å leke med dukker (foruten Barbie en gang innimellom). Lekte så og si alltid med enten bamser eller smådyr, så jeg har alltid hatt ønske om dyr, og spesielt hund:) Vi hadde en hund en stund når jeg var mindre, og jeg var så trist fordi han var for sterkt til at jeg kunne gå tur med han.

Lykken var stor da jeg som 13-åring kunne kjøpe meg en egen hund:)

Er vel først etter hvert at jeg kunne tenkt meg barn. Men ikke ennå! :shocked:

Skrevet

Tja.. Tidligere ville jeg ha hest foran hund, men det endte opp med hund og jeg klager ikke på det ;) Klart, jeg savner å drive med hest, men hundeinteressen ble prioritert foran hest etter hvert. Dog håper jeg at jeg kan ta opp den interessen kombinert med hund etter hvert.

Barn er foreløpig helt uaktuelt. De er søte, men jeg hadde ikke orket å ha det ansvaret selv...

Skrevet

Hund har jeg hatt lyst på siden jeg var 5år og familiens golden retriever døde. Jeg fikk min første hund da jeg var 16.

Barn har jeg ønsket meg siden jeg ble tante da jeg var 11år, men fikk heldigvis ikke barn selv før jeg var 22,hehe.

Nå har jeg verdens beste mann, en sønn på 5år og tre herlige hunder :lol:

Skrevet

Ikke lekte jeg med dokker eller bamser.

Jeg brukte katten som dukke og kledde på stakkars Gunnar som han het..

Snilleste pusen i verden.

Det er gunnar sin skyld at jeg idag fortsatt liker katter og deres forhold til mennesket..(klarer seg godt selv, men liker fortsatt og varme bena mine på kalde vinternetter)

Jeg var vel 4 år gammel når jeg gikk tur med en Curly sammen med min søster som var 12 som gikk med en beardie..

Det var dette som gav meg hundeinteressen. Men følte ikke jeg var ansvarsbevisst nok før jeg var 17..

barn.. har alltid vært fasinert av dette med graviditet osv.. men må være ganske deprimerende når de kommer ut derifra og bare bråker...

Skrevet

Jeg drømte om mange barn og to hunder. I dag har jeg to hunder og tre katter og får ikke egne barn.

Og jeg er fortrolig med det livet jeg har, veldig fornøyd :rolleyes:

Skrevet

Vel, egentlig drømte jeg lenge om hest og ikke hund, men etter hvert tok ønske om hund(er) over! Har aldri hatt lyst på egne barn. Barn er rare, skumle små ting som jeg helst vil holde meg langt unna. Så befolkning av planeten kan andre ta seg av! :lol:

Skrevet

Jeg drømte om katter og hunder og kaniner og hamster og rotter og gud vet hva, alt bortsett fra hest, tror jeg.

Foreldrene mine sa hele tiden "Nei, du kan ikke ha dyr, du er allergisk mot alt med pels".

Det viste seg å være bullshit. Dyr kan jeg ha, bare ikke katter og hest og korthårsraser.

Skal innrømme at det klødde litt i nesa da jeg fikk kaniner de første månedene, men nå er kløen helt borte og jeg er immun mot mine egne dyr. (Alle kan forresten krysse fingre for at det samme skjer med hunden(e) jeg skal ha. Jada, satser på allergivennlige).

Barn har jeg aldri drømt om (ble 25 år i nov), og det er en lettelse når voksne, barnløse kvinner sier at de ikke ønsker seg barn og at de ikke kommer til å skifte mening. Da vet jeg at jeg ikke er alene og jeg tror, helt ærlig, at det blir flere av oss.

Søsterparten av alle kvinner kommer til å få barn, eller vil ha barn, alltid, men det er greit å vite at det er en liten flokk av oss som har bestemt seg for å være frivillig barnløse (hvofor er det greit at menn sier de ikke vil ha barn, men med en gang en kvinne sier at hun ikke vil ha barn er det enten synd på henne, eller så er hun rar? Irriterende).

Skrevet

Jeg drømte om hest (og fikk det da jeg var 13), hadde også katter, kaniner, høner og etterhvert en hund. Barn har jeg aldri drømt om før jeg rundet 20, ca, men nå gleder jeg meg til å forhåpentligvis få- om noen år. Det er mulig det kommer hest før barn, vi får se:P Har nå to hunder og verdens beste forlovede.

Skrevet

Det blir jo igrunnen litt misvisende å svare på dette. Det å drømme om hund eller barn eller begge deler.... altså, man vokser opp i et samfunn hvor det nærmest er en selvfølge at man skal ha barn før eller senere (jeg sier ikke at man skal det, men tenk hvor mange hevede øyenbryn en får dersom en sier at en IKKE skal ha barn liksom) og dermed vil jo de færreste drømme om å få barn, når de er små. Det er jo nærmest et uttalt syn om at det er en menneskerett å få barn, men det kan man jo ikke si om hund.

Hund derimot, anskaffelse av hund beror på hva resten av familien eller hva sambo sier. Dermed vil jo de fleste med interesse i denne retning DRØMME om å få en hund.

Skrevet

Jeg lekte med dukker og lignende da jeg var liten, men kan ikke huske å ha hatt noe utpreget ønske om å få barn. Hund (og dyr generelt) har jeg dog ønsket meg lenge, fra jeg var liten. De siste årene har også ønske om barn meldt sin ankomst, men det får la vente på seg litt til tenker jeg.

Skrevet
Det blir jo igrunnen litt misvisende å svare på dette. Det å drømme om hund eller barn eller begge deler.... altså, man vokser opp i et samfunn hvor det nærmest er en selvfølge at man skal ha barn før eller senere (jeg sier ikke at man skal det, men tenk hvor mange hevede øyenbryn en får dersom en sier at en IKKE skal ha barn liksom) og dermed vil jo de færreste drømme om å få barn, når de er små. Det er jo nærmest et uttalt syn om at det er en menneskerett å få barn, men det kan man jo ikke si om hund.

Hund derimot, anskaffelse av hund beror på hva resten av familien eller hva sambo sier. Dermed vil jo de fleste med interesse i denne retning DRØMME om å få en hund.

Du har et poeng der. Likevel er det mitt inntrykk at noen mennesker likevel har drømt om barn fra de var små, mens andre ikke har hatt det som en utpreget drøm og heller drømt om andre ting, også fra de var ganske små. Det synes jeg mange av disse svarene også viser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis han spiser og drikker som normalt og alt ellers er normalt ville jeg sett det an en dag til, og så evt. tatt en telefon til dyrlegen i morra hvis det ikke endrer seg. Kanskje det bare er for kaldt? Det kan også være urinveisinfeksjon. Men generelt hvis du er usikker på helsespørsmål så er det ofte bedre å ta en telefon til dyrlegen heller enn å spørre på et forum.
    • Hei, første gang inne på hundeforum men trenger virkelig råd. Jeg har nylig fått en tibetansk spaniel valp på 9 mnd. han har vært så frisk og rask, spiser og drikker masse, har både bæsje og tissa og leker som bare det helt siden vi fikk han. Men onsdag morgen så tissa han ikke… nå har det gått et døgn og han har enda ikke tissa😰 hva kan være galt?? 
    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...