Gå til innhold
Hundesonen.no

Drømte du om barn og hund eller bare en av delene?


Poter

Hva drømte du om?  

92 stemmer

  1. 1.

    • Bare barn
      1
    • Bare hund
      58
    • Barn og hund
      33


Recommended Posts

Skrevet

Har alltid elsket dyr og visste at jeg skulle ha både det ene og det andre dyret når jeg ble "stor". Barn skulle jeg aldri ha! Men nå har jeg 1 sønn på 4 år som er det beste som har skjedd meg, og en hund og en katt. Skal ha både flere barn og flere hunder ;-)

Skrevet

Jeg har aldri hatt ønske om barn, det ønsket kommet heller ikke til å dukke opp, nærmer meg med stormskritt 40.

Koser meg med nieser og nevøer istedet, kjekt med barn en kan levere når en er lei :o .

Hunder derimot har jeg alltid ønsket meg, har bare ei flott jente nå, men hvis jeg hadde hatt bedre tid så hadde det nok blitt både to og tre til ;)

Nei, jeg lider ikke av hundegalskap :wub:

Skrevet

Barn har jeg egntlig aldri ønsket meg. men jeg jobbet en kort stund i barnehage og fant ut at barn er no dritt :wub: Hunder har fasinert meg lenge er ikke sikker på når jeg ble bitt av hundebassiln. Men familin min hade 2 hunder mens jeg vokste opp Nåboen der vi bodde fra jeg var 5 til 10 ca . Drev hunde oppdret og det beste jeg viste var å vær i valpekassen. I dag er jeg 23 og ønsker meg ikke barn. :o

Skrevet

Morsomt det der med hest. Har visst vært mange jenters drøm. Kanskje jeg har bodd for langt nord til å ha slik interesse? Husker jeg var med i pennyklubben bare fordi alle de i klassen min var det. Bøkene syntes jeg var dritkjedelig og jeg surka fordi det ikke fantes pennyklubben versjon hund ;)

Skrevet

Jeg husker ikke om jeg drømte om barn når jeg var mindre, men jeg husker hvertfall at jeg aldri har likt å leke med dukker (foruten Barbie en gang innimellom). Lekte så og si alltid med enten bamser eller smådyr, så jeg har alltid hatt ønske om dyr, og spesielt hund:) Vi hadde en hund en stund når jeg var mindre, og jeg var så trist fordi han var for sterkt til at jeg kunne gå tur med han.

Lykken var stor da jeg som 13-åring kunne kjøpe meg en egen hund:)

Er vel først etter hvert at jeg kunne tenkt meg barn. Men ikke ennå! :shocked:

Skrevet

Tja.. Tidligere ville jeg ha hest foran hund, men det endte opp med hund og jeg klager ikke på det ;) Klart, jeg savner å drive med hest, men hundeinteressen ble prioritert foran hest etter hvert. Dog håper jeg at jeg kan ta opp den interessen kombinert med hund etter hvert.

Barn er foreløpig helt uaktuelt. De er søte, men jeg hadde ikke orket å ha det ansvaret selv...

Skrevet

Hund har jeg hatt lyst på siden jeg var 5år og familiens golden retriever døde. Jeg fikk min første hund da jeg var 16.

Barn har jeg ønsket meg siden jeg ble tante da jeg var 11år, men fikk heldigvis ikke barn selv før jeg var 22,hehe.

Nå har jeg verdens beste mann, en sønn på 5år og tre herlige hunder :lol:

Skrevet

Ikke lekte jeg med dokker eller bamser.

Jeg brukte katten som dukke og kledde på stakkars Gunnar som han het..

Snilleste pusen i verden.

Det er gunnar sin skyld at jeg idag fortsatt liker katter og deres forhold til mennesket..(klarer seg godt selv, men liker fortsatt og varme bena mine på kalde vinternetter)

Jeg var vel 4 år gammel når jeg gikk tur med en Curly sammen med min søster som var 12 som gikk med en beardie..

Det var dette som gav meg hundeinteressen. Men følte ikke jeg var ansvarsbevisst nok før jeg var 17..

barn.. har alltid vært fasinert av dette med graviditet osv.. men må være ganske deprimerende når de kommer ut derifra og bare bråker...

Skrevet

Jeg drømte om mange barn og to hunder. I dag har jeg to hunder og tre katter og får ikke egne barn.

Og jeg er fortrolig med det livet jeg har, veldig fornøyd :rolleyes:

Skrevet

Vel, egentlig drømte jeg lenge om hest og ikke hund, men etter hvert tok ønske om hund(er) over! Har aldri hatt lyst på egne barn. Barn er rare, skumle små ting som jeg helst vil holde meg langt unna. Så befolkning av planeten kan andre ta seg av! :lol:

Skrevet

Jeg drømte om katter og hunder og kaniner og hamster og rotter og gud vet hva, alt bortsett fra hest, tror jeg.

Foreldrene mine sa hele tiden "Nei, du kan ikke ha dyr, du er allergisk mot alt med pels".

Det viste seg å være bullshit. Dyr kan jeg ha, bare ikke katter og hest og korthårsraser.

Skal innrømme at det klødde litt i nesa da jeg fikk kaniner de første månedene, men nå er kløen helt borte og jeg er immun mot mine egne dyr. (Alle kan forresten krysse fingre for at det samme skjer med hunden(e) jeg skal ha. Jada, satser på allergivennlige).

Barn har jeg aldri drømt om (ble 25 år i nov), og det er en lettelse når voksne, barnløse kvinner sier at de ikke ønsker seg barn og at de ikke kommer til å skifte mening. Da vet jeg at jeg ikke er alene og jeg tror, helt ærlig, at det blir flere av oss.

Søsterparten av alle kvinner kommer til å få barn, eller vil ha barn, alltid, men det er greit å vite at det er en liten flokk av oss som har bestemt seg for å være frivillig barnløse (hvofor er det greit at menn sier de ikke vil ha barn, men med en gang en kvinne sier at hun ikke vil ha barn er det enten synd på henne, eller så er hun rar? Irriterende).

Skrevet

Jeg drømte om hest (og fikk det da jeg var 13), hadde også katter, kaniner, høner og etterhvert en hund. Barn har jeg aldri drømt om før jeg rundet 20, ca, men nå gleder jeg meg til å forhåpentligvis få- om noen år. Det er mulig det kommer hest før barn, vi får se:P Har nå to hunder og verdens beste forlovede.

Skrevet

Det blir jo igrunnen litt misvisende å svare på dette. Det å drømme om hund eller barn eller begge deler.... altså, man vokser opp i et samfunn hvor det nærmest er en selvfølge at man skal ha barn før eller senere (jeg sier ikke at man skal det, men tenk hvor mange hevede øyenbryn en får dersom en sier at en IKKE skal ha barn liksom) og dermed vil jo de færreste drømme om å få barn, når de er små. Det er jo nærmest et uttalt syn om at det er en menneskerett å få barn, men det kan man jo ikke si om hund.

Hund derimot, anskaffelse av hund beror på hva resten av familien eller hva sambo sier. Dermed vil jo de fleste med interesse i denne retning DRØMME om å få en hund.

Skrevet

Jeg lekte med dukker og lignende da jeg var liten, men kan ikke huske å ha hatt noe utpreget ønske om å få barn. Hund (og dyr generelt) har jeg dog ønsket meg lenge, fra jeg var liten. De siste årene har også ønske om barn meldt sin ankomst, men det får la vente på seg litt til tenker jeg.

Skrevet
Det blir jo igrunnen litt misvisende å svare på dette. Det å drømme om hund eller barn eller begge deler.... altså, man vokser opp i et samfunn hvor det nærmest er en selvfølge at man skal ha barn før eller senere (jeg sier ikke at man skal det, men tenk hvor mange hevede øyenbryn en får dersom en sier at en IKKE skal ha barn liksom) og dermed vil jo de færreste drømme om å få barn, når de er små. Det er jo nærmest et uttalt syn om at det er en menneskerett å få barn, men det kan man jo ikke si om hund.

Hund derimot, anskaffelse av hund beror på hva resten av familien eller hva sambo sier. Dermed vil jo de fleste med interesse i denne retning DRØMME om å få en hund.

Du har et poeng der. Likevel er det mitt inntrykk at noen mennesker likevel har drømt om barn fra de var små, mens andre ikke har hatt det som en utpreget drøm og heller drømt om andre ting, også fra de var ganske små. Det synes jeg mange av disse svarene også viser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...