Gå til innhold
Hundesonen.no

Munnkurv


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund som stapper i seg alt mulig. Og jeg bor et sted der folk ikke vet hva søppelkassene skal brukes til, og ikke skjønner at det er plagsomt for både hunder og mennesker at flasker blir knust på veien og fortauet. Det er mye av dette...

Jeg bor slik at jeg nesten må gå igjennom slike områder for å komme til steder hvor det er mulighet for å slippe hunden, og komme bort fra trafikk og mennesker.

Jeg skriver nesten, fordi jeg kan godt gå noen kjedelige omveier.

Det er også slik at det tar litt tid å komme til jorder/områder der jeg kan slippe ham, bortsett fra ett, en park der det er fint å legge morgenturen til, har for dårlig tid til noe annet. Og her er det søplete...

Ja, jeg kan stå opp tidligere. Ja, jeg kan gå omveier for å unngå utsatte områder. Men det hadde vært fint å slippe det, både for hund og menenske, da dette vil føre til morgenturen utelukkende i bånd.

Jeg har jo kontroll på hunden når jeg går på fortauet, og passer på hvor han tråkker, og hva han putter i seg. Men, han er så voldsomt rask, og det er endel ganger han har fått tak i glasskår, og begynt å tygge på disse. Har heldigivis alltid fått "helt" det ut av ham, men det beviser bare at jeg ikke kan være sikker på at han ikke får i seg noe farlig. Om kvelden bruker jeg reflekssele på ham, og det gir meg enda mindre kontroll over hodet (dog skifter jeg til halsbånd når jeg kommer inn til "byen" igjen. )

Og så til poenget; jeg har jo forstått det slik at strup skal man helst ikke bruke, og det har jeg 99 %sluttet med og. Strup ga meg mer kontroll på disse stedene, da han ikke klarer å rykke meg til seg hvis jeg ikke er forberedt. Gå pent sele er visst heller ikke bra, og det vil uansett ikke løse noen ting da a)han går stort sett pent, og b) det gir meg ikke kontroll over hodet.

Halti er jo en mulighet, men heller ikke det er visst så bra, og jeg synes det "hemmer" hundens hode, og har erfart at båndet bare går under bena og surrer seg rundt siden det havner så langt nede.

Men, hva med munnkurv? Dette vil jo forhindre at han får i seg noe farlig, jeg kan slappe litt mer av, og særlig når han er løs og jeg ikke har helt oversikten hva han finner vil jo det være en trygghet.

Selvsagt skal ikke denne brukes i skogen, på jorder osv osv "i tilfelle han skulle finne et glasskår eller noe annet under en sten midt ute på jordet" det blir jo bare i disse områdene som jeg gjerne vil bruke, men som er litt utrygge.

Nå vil jeg bare få si til slutt at jeg IKKE har tenkt å kjøpe en munnkurv, jeg har jo ikke veldig lyst til det, jeg vil egentlig bare høre hva dere mener om saken. Hva tenker dere når dere ser en hund med munnkurv? Jeg vet iallefall at det første jeg tenker er ikke at hunden spiser glasskår og sånn, jeg ville tenkt farligslemhund med dårlig oppdragelse. Men hvis det er sånn at mine tanker ikke er så borte vekk, kunne jeg jo kanskje vurdere det.

Tar gjerne mot tips om hva jeg kan gjøre for å stoppe denne spisingen, selv om jeg tror dette er noe som må vokses av. Da han var helt liten bæsjet han ut et ganske stort glasskår, og siden da har jeg vært litt "on edge"...

Dette ble litt langt, men føler bare at jeg må forklare, kan innrømme at jeg er litt redd for krasse svar om at jeg ikke har kontroll over hunden min, og bare vil ta den lette veien ut. Det er jo ikke det det er snakk om, jeg vil bare få utnyttet de områdene vi har i nærheten. Og i det hele tatt vil jeg høre hva dere mener, er det noen her som bruker munnkurv noen ganger, og i det hele tatt, bare fortell.

Vil det ha noen innvirkning på hunden, psykisk/fysisk?

:icon_redface:

Skrevet

Hvorfor ikke bruke halti, og leie han i kortkort bånd, slik at han lærer å gå med hodet oppe? Legg inn kommando på det, og etterhvert kan du droppe halti og kort bånd, han vil løfte hodet på kommando uavhengig av hvor langt båndet er. Jeg holder på å lære inn "se fram", da jeg har en kjempesnuser, heldigvis plukker hun aldri opp annet enn kongler, men det er utrolig hvor hardt den nesa kan trykkes i bakken. Da er det jo også vanskeligere å få kontakt med henne, siden hun er mer opptatt av hvem og hva som har gått foran oss.. Hun får "gå snus" som belønning, og det begynner å gå seg fint til nå.

Skrevet
Hvorfor ikke bruke halti, og leie han i kortkort bånd, slik at han lærer å gå med hodet oppe? Legg inn kommando på det, og etterhvert kan du droppe halti og kort bånd, han vil løfte hodet på kommando uavhengig av hvor langt båndet er. Jeg holder på å lære inn "se fram", da jeg har en kjempesnuser, heldigvis plukker hun aldri opp annet enn kongler, men det er utrolig hvor hardt den nesa kan trykkes i bakken. Da er det jo også vanskeligere å få kontakt med henne, siden hun er mer opptatt av hvem og hva som har gått foran oss.. Hun får "gå snus" som belønning, og det begynner å gå seg fint til nå.

Ja det hørtes jo egentlig veldig lurt ut, skader jo ikke å lære ham noe nytt heller. Det er jo disse stedene det er størst problemer mht glass, fortauet og steder jeg uansett må ha ham i bånd. "parken" der jeg gjerne vil slippe ham løs er uansett ikke like ille som gatene, og jeg vet sånn omtrent hvor det pleier å ligge ulumskheter. Selv om det hadde vært greit å kunne slappe litt mer av da. Men det kan man vel ikke forvente med en rampegutt i den alderen uansett :icon_redface:

Takk for godt råd. :(

Skrevet

Jeg har tenkt å kjøpe munnkurv til neste sommer.

For bikkja mi er nøyaktig som din (trossalt Labrador da, sååeehhhh :rolleyes: ) og hun eter alt. Det går ikke på smak eller form, går det an å putte i kjeften - kan det etes. Overoral. Hun tygger jo i stykker alle lekene sine og eter de og (ref. tidligere tråd) også...

MEN - nå er jo snøen her! O herlige snø! Jeg slipper å bekymre meg for 90% av mainnskjiten som vanligvis ligger etter veiene, for nå dekker jo snøen det meste. Ja, jeg skal innrømme hun graver enda opp kattebæsj når hun er løs, men det er vel bare fint å se at nesen fungerer også gjennom 50 cm snø. Så det er tips 1. Vær i områder med mye snø :(

Jeg kommer altså til å bruke munnkurv "i tilfelle" til sommern. På jorder, på stranda og på andre områder. Hvis hun tolerer det og hvis hun kan være løs da. Fordi jeg ikke gidder å måtte gå gjennom ******* med operasjoner og dritt bare fordi jeg skulle "være kul og ha bikkje som kan gjøre alt fordi andre sier at sånn skal det være". Føre var prinsippet står høyt her i huset og jeg kjenner bikkja mi best.

Og det har jo ikke noe med kontroll i så forstand! :icon_redface: Du har min fulle støtte, for kontroll er "umulig" å ha når det kommer til slikt. Du kan lære så mye spytt ut kommandoer du bare vil (for ja det har vi også) - du kan lære så mange "la vær" kommandoer som bare mulig. Bikkja mi hører på meg når jeg sier "NØØØI", men jeg kan jo ikke gå med nesa i bakken og se helt tilbakestående ut på tur! Jeg kan jo ikke være i hela på bikkja hver gang jeg ser en forhøyet interesse mot noe på bakken!?

Det er noe helt særegent å ha en hund som spiser ALT som virker unormalt i hverdagen. Det er ikke "overhysterisk eier som ikke vil at bikkja skal spise fuglekadaver i veikanten". Det er snakk om hunder som spiser ALT. For eksempel spiser Luna plastposer. Om de ligger i stua eller i veikanten. Hun gafler de i seg som snacks. Reklame? Nom nom nom. En litt stor, kanskje ikke helt lik som alle de andre, stein? Enda bedre! Plastbiter? Oh yes!

Jeg kunne brukt papir som godbiter. Jeg kunne brukt plast som godbiter. Jeg kunne brukt biff som godbiter. Det er ingen forskjell. Luna fikk smake biff i går. Den gikk like fort ned som papirbitene jeg mister på gulvet. Alle markeringslappene jeg har satt opp på pensum er avspist i lik hastighet som den biffen. Det er NULL forskjell, null kontroll.

Det beste og siste tipset er bare; ha kontroll over hunden i slike områder. Jeg har båndet kort og NØI kommandoen nært. Hvis han er som mi bikkje kan man ikke gjøre en dritt for å stoppe dem hvis de er utenfor rekkevidde. Iallefall ikke før om flere år når sinnet er mer "voksent" og de kanskje (kryss fingrene og bank i bordet) vokser seg av det. :P :closedeyes:

Skrevet

Ha ha ha det er godt å høre det er andre som har det som meg!

Jeg er forøvrig litt sur her jeg sitter på dataen på skolen, da beistet presterte å tygge i stykker kabelen til pcen hjemme i går...

Kunne brukt glasskår som belønning jeg altså, det er helt vilt.

jeg håper også for guds skyld at han vokser det av seg, for det er ganske slitsomt dette.

Han vet godt at nei betyr nei, men har objektet havnet i munnen, nytter ikke noe som helst, sko og sånn slipper han, men er det noe som kan spises eller som er kjempekjempeulovlig har jeg ikke sjans, og føler meg dum der jeg står og heller ut ting fra munnen hans.

Ekkelt er det og, med opptygde hamburgerpapir med sausrester. Han dør jo ikke av å spise det, men jeg vil jo ikke at han skal kaste opp, eller få dårlig mage. Og jeg må være kjapp altså, her snakker man om sekunder før det er forsent.

Jeg tenker slik at en munnkurv gir jo frihet for begge parter, og han slipper og få så mange nei/slipp/fy. Nå er han kanskje hakket mer "kresen" enn Luna, men likevel, det meste går ned altså. Og kort bånd er jo en løsning på båndområder, dog er det et *******, fordi han drar som bare det når det er helt kort. Men igjen, det er jo faktisk min skyld som ikke har lært ham det. Litt rart da, for jeg bruker ca bånd på 1,5-2 meter og da drar han ikke, men skal han gå helt siden av er det forderdelig. Må få lært ham fot altså :icon_redface:

Skrevet

Jeg har brukt munnkurv når hunden har vært løs i fjæra, siden min hund alltid klarer å finne mye dritt som hun spiser og blir dårlig av. Hun blir også veldig ulydig, stikker av mens hun spiser. Det endte med fustrasjon og irritasjon, og da kjøpte jeg munnkurv for å teste. Det funket kjempebra! Vi kan slappe av mens hunden springer omkring og lukter, og hun får ikke spist noe hun kommer over og vi blir ikke sinte og sure. Hunden bryr seg ikke om munnkurven, og hun får pese som normalt. Og så tar vi den av når hunden er i bånd igjen.

Merk: Denne munnkurven bruker jeg ikke blandt folk. Men jeg slipper heller ikke hunden min steder hvor det er stor sjangs for at det kommer folk. En dobermann med munnkurv kan virke suspekt, så derfor må dette brukes i "det skjulte" for min del. :icon_redface:

I ditt tilfelle ville jeg brukt grime, for det gir bedre kontroll enne med halsbånd. Skal hunden være løs, vil den nok spise siden den har fått smaken på det, og det er ikke like lett å få hunden til å slutte. Så en munnkurv kan være løsningen, MEN folk kan komme til å regarere på dette og tro hunden din er farlig. Hvis du ferdes i et folksomt område, og munnnkruv her til lands ikke er vanlig.

juli05.gif

Skrevet

Akkurat det jeg tenker og, jeg ville reagert om jeg så en hund med munnkurv, ingen tvil om det. Og da særlig en dobermann ha ha :P

Kan jo sikkert risikere å få kjeft av mødre og andre mennesker fordi jeg lar en farlig hund gå løs. Men sånn egentlig driter jeg også litt i det, det viktigste er jo at Casper har det bra. :lol:

Det stedet problemet ligger er et sted der det går folk, ikke ekstremt mange, da kunne jeg uansett ikke hatt ham løs, for han skal hilse, og han kommer gjerne som en kule, dytter deg med forlabbene og løper videre. Og det blir flaut med fremmede altså.

Casper er også sånn at han blir veldig vrang når han har funnet noen han vet han ikke skal ta, og da er det omtrent umulig å få tak i ham.

Det jeg gjør noen ganger er å lokke ham med godteri, og hvis jeg er heldig aksepterer han byttet, og jeg kan forte meg å ta en fot over det han hadde tatt. Og det må jeg gjøre fort, for tingen er lagt på bakken, slettes ikke glemt he he

Jeg tror jeg kommer til å gå til innkjøp av en grime, og bare bruke den i de utsatte områdene. Vet ikke hvordan han er med tang og sånn enda, får se til sommeren. Men synes det var en god måte å bruke munnkurv på, blir mye mindre surhet... og dårlige mager. Hunden din er forresten utrolig vakker!

Skrevet
Casper er også sånn at han blir veldig vrang når han har funnet noen han vet han ikke skal ta, og da er det omtrent umulig å få tak i ham.

Nøyaktig som min bikkje :P

"BAHAHA MAMMA SE HVA JEG FANT DA :lol: MMMM SE JEG SPISER DET. NOM NOM NOM".

Og selv om man driter i det så nyter dem det og, for da får de jo ha det i fred. :P

Skrevet

Jeg har vurdert munnkurv (ref. denne tråden), men etter litt vurdering fant jeg ut at jeg ikke gadd. Om jeg skal ha en munnkurv som sitter slik at den ikke er til plage for hunden over lengre tid (lengre tid både som i lange turer, men ikke minst mellomlange turer HVER dag), vil munnkurven bli så stor at hun uansett ville kunne klare å få i seg mat. I tillegg ville jeg ha en munnkurv som var såpass stor at hun kunne pese, drikke og spise godbiter.

I alle fall, etter litt tenking bestemte jeg meg heller for å holde henne i bånd i områder jeg veit det ligger mye mat og søppel. Har jeg henne i bånd, har jeg faktisk mulighet til å trekke henne unna eller få henne til å slippe det hun har funnet. I tillegg har jeg trent en del på å "sladre" på søppel (slik jeg har gjort med møtende mennesker - det vil si at jeg har belønnet henne for å frivillig ta kontakt med meg når hun ser mennesker som kommer i mot oss).

Dessuten har jeg fått en litt avslappet holdning på det. Hunden min er såpass "sterk" i magen at hun tåler å få i seg brødskiver som har ligget i en grøftekant i et par uker. Plastikkposer kommer opp etter en dag eller to, og papir løser seg som oftest opp i magesekken hennes.

Jeg er i alle fall langt mer fornøyd med å følge med og samtidig være avslappet, enn å ha muligheten til å la henne gå løs absolutt overalt fordi hun har på seg en munnkurv som ser latterlig ut og er til plage for henne.

Skrevet

Munnkurv må være en flott løsning. Hva eventuellt andre tror eller ikke tror spiller ingen trille så lenge bikkja er trygg for glassskår,sprøyte og alle slags andre "spise" delikatesser..

Skrevet

Om jeg ser en hund med munnkurv tenker jeg at den har en fornuftig eier. For, sjelden går hunder med munnkurv uten grunn.

Desverre er det mange som hopper over til andre siden av gaten og ser et snerrende farlig monster når de treffer en hund med munnkurv. Tullete, for selv om hunden er aldri så farlig, så får den jo ikke bitt - den har munnkurv på.

Skrevet

Hadde jeg ikke fått tak i hunden min når den gikk løs ute, så hadde jeg brukt langline på den. Tråkket på lina, fiska inn bikkja fort som fy og pella det den hadde ut av munnen.. Blondie prøver seg hun også, men hun VET at jeg putter fingra inn i munn på henne og drar opp hva hun evnt er på vei til å svelge. Så hun spytter pent ut på komado ja... Synes kanskje det blir en litt vel lettvindt løsning å sette på munnkurv :lol: problemet er vel ikke at han stjeler maten, men at han ikke slipper på komando eller kommer på din innkallning? :P

Skrevet

Blondiemamma, jeg kan ikke forklare det på noen annen måte enn at du kan få lov til å komme opp hit til Tromsø, og låne Luna. Så kan du se hvordan det er :lol: Hundehold har flere dimensjoner det også.

Skrevet
Blondiemamma, jeg kan ikke forklare det på noen annen måte enn at du kan få lov til å komme opp hit til Tromsø, og låne Luna. Så kan du se hvordan det er :lol: Hundehold har flere dimensjoner det også.

Ja det er mulig.. men det må da være mulig å lære det inn på en labrador også vel? Alt går vel på trening?

Skrevet

Selvfølgelig er det en lettvindt løsning. Og en løsning som fungerer veldig bra. Hvorfor skal man ikke kunne ta ibruk lettere løsninger i hundelivet? Jeg har også brukt langline og dratt hunden til meg når hun har kommet over noe greier, men prøver jeg å dra det ut av munnen eller ber henne gi det til meg, stritter hun imot, snur seg unna og knurrer og vil ikke slippe. Må da fysisk bryte opp munnen, noe som slettes ikke er behagelig eller koselig for noen av oss. Munnkurv gjør at man unngår slike situasjoner, og hunden og vi kan nyte turen i det fri ved havet.

Skrevet

Knurrer???? åh du dæven.. det skulle min hund bare forsøkt på.......

Jeg bryter opp munnen på hunden min.. Koselig eller ikke?? Ja når hun ikke slipper på komando, så ser jeg nødvendigheten i det ja... men hun har lært at hun ikke vinner på å prøve å vri seg unna eller å forsøke å svelge det fort, for jeg drar det ut av munnen hennes lell, så hun slipper på kommadoen "slipp"

Skrevet
Ja det er mulig.. men det må da være mulig å lære det inn på en labrador også vel? Alt går vel på trening?

Du kan få til å dra inn en MATGLAD hund når den har på seg langline, og er du riktig heldig kan du til og med få revet til deg halvparten av den den spiser på. Og klart, ting kan selvsagt bli bedre med trening, men jeg vil aldri få min fem år gamle labrador til å slutte og spise ting hun finner på kjøkkenbenken eller i grøftekanten. Jeg vil ikke kunne få henne til å komme på innkalling om hun har funnet en halvspist bollepakke på bakken, og hun slipper ikke mat på kommando fordi hun veit at jeg kommer til å ta det fra henne uansett (slik din hund tydeligvis gjør) - for hun er uansett så rask og glupsk at jeg ikke får til å ta det fra henne.

Jeg er svært villig til å gi en stor premie til den som klarer å få hunden min til å slutte og spise mat som hun finner i huset, på bakken eller i grøftekanten. Jeg får det nemlig ikke til, selv om jeg har trent og trent. Derfor prøver jeg heller å forebygge ved å aktivt bruke bånd og langline der jeg veit/tror det ligger en god del søppel/matrester/dyreavføring. Jeg velger allikevel å ikke bruke munnkurv, fordi jeg vil tro det går utover hundens komfort å gå med en munnkurv flere timer daglig som sitter så stramt at hun overhodet ikke har mulighet til å spise mat hun finner på bakken.

Skrevet

Det meste kan nok trenes, men enkelte ting orker man ikke bruke mer tid på enn det man alt har gjort.

Har hatt en notorisk mattyv, snudde man ryggen til var mat som stod fremme vekk. Så og si ALT ble forsøkt av snille, milde og gode metoder, av klikking, av slemme og ondskapsfulle metoder. Da bikkja var nesten 10 år gammel så lå den på plassen sin mens det stod bacon og pølse på benken. Da jeg kom inn, en halvtime senere, var det på benken fortsatt. Hadde hunden endelig lært? Nei, den hadde null livsgnist i øya og fortalte meg på denne måten at det var på tide å traske over Regnbuebroa. Noen ting klarer man knappes å lære vekk. Og det er da bedre å bruke en lettvint løsning enn å stadig åtte gå på vakt, hoppe på langliner og sloss med hunder.

Skrevet
Ja det er mulig.. men det må da være mulig å lære det inn på en labrador også vel? Alt går vel på trening?

Alt går på trening, ja - men hunden må ha noe igjen for det. Og på ekstremt matglade hunder så overgår glatt "funn" den gobiten "mor" er villig til å bytte mot. De lærer seg en helt ekstrem teknikk hvor de omtrent inhallerer ting inn, sånn at å dra dem inn i langlina og pille ut det som finnes i munnen tar alt for lang tid, og hunden har alt belønnet seg selv om "funnet" er bra nok. Det er også vanskelig å nå inn med bra timing på en aversiv i slike tilfeller. Strøm hadde kanskje funka? Men det blir vel "ørlitegranne" mer drasisk enn munnkurv kanskje? Man kan ikke trene bort en atferd om ikke forsterkeren (enten den er "snill" eller "slem") er viktigere for hunden enn det den gjør.

En godt tilpasset munnkurv er vel ikke noe særlig til plage for hunden vil jeg tro? Har aldri studert hund med munnkurv på, så har liksom ikke sett nøye på det. Ville vel kombinert det, sammen med trening på omvendt lokking og sladring - men jeg tror ikke man får sånt helt vekk på ekstreme hunder, nei.

Skrevet
fordi jeg vil tro det går utover hundens komfort å gå med en munnkurv flere timer daglig som sitter så stramt at hun overhodet ikke har mulighet til å spise mat hun finner på bakken.

Men den trenger da ikke å være på i flere timer? Jeg tenker at munnkurven er på i de 30-90 minuttene bikkja er løs, så går den av når vi har pause i rasing og fri surring. :lol: Men det er kanskje forskjell på hvordan man ser det for seg.

Skrevet

Trodde hovawarten min var fæl til å stjele og tigge jeg, men forstår at dere har en god del mere matglade hunder.. Uff, må være slitsom, får håpe dere finner gode løsninger som fungerer..

Skrevet
Om jeg ser en hund med munnkurv tenker jeg at den har en fornuftig eier. For, sjelden går hunder med munnkurv uten grunn.

Jeg også. Funderer på om hunden er tilbøyelig til å bite eller om den har munnkurven av en annen grunn, men tenker åkke som at det er bra eieren i det minste tar ansvar for å unngå det som evt skjer uten munnkurven.

Skrevet
Men den trenger da ikke å være på i flere timer? Jeg tenker at munnkurven er på i de 30-90 minuttene bikkja er løs, så går den av når vi har pause i rasing og fri surring. :lol: Men det er kanskje forskjell på hvordan man ser det for seg.

Tjah, flere timer daglig ble kanskje litt overdrevet. Men om jeg hadde brukt munnkurv og dermed hatt en "garanti" for at hun ikke hadde spist mat ville jeg kunne hatt henne løs bortimot overalt. Og da hadde det fort blitt to til tre timer, medregnet både "hovedtur" og lufteturer. Da foretrekker jeg faktisk å ha henne mer i bånd, fordi hun uansett ikke løper så innmari mye rundt og raser fra seg - dermed blir det heller ikke så mye frihetsberøvelse.

Skrevet
Jeg har vurdert munnkurv (ref. denne tråden), men etter litt vurdering fant jeg ut at jeg ikke gadd. Om jeg skal ha en munnkurv som sitter slik at den ikke er til plage for hunden over lengre tid (lengre tid både som i lange turer, men ikke minst mellomlange turer HVER dag), vil munnkurven bli så stor at hun uansett ville kunne klare å få i seg mat. I tillegg ville jeg ha en munnkurv som var såpass stor at hun kunne pese, drikke og spise godbiter.

I alle fall, etter litt tenking bestemte jeg meg heller for å holde henne i bånd i områder jeg veit det ligger mye mat og søppel. Har jeg henne i bånd, har jeg faktisk mulighet til å trekke henne unna eller få henne til å slippe det hun har funnet. I tillegg har jeg trent en del på å "sladre" på søppel (slik jeg har gjort med møtende mennesker - det vil si at jeg har belønnet henne for å frivillig ta kontakt med meg når hun ser mennesker som kommer i mot oss).

Dessuten har jeg fått en litt avslappet holdning på det. Hunden min er såpass "sterk" i magen at hun tåler å få i seg brødskiver som har ligget i en grøftekant i et par uker. Plastikkposer kommer opp etter en dag eller to, og papir løser seg som oftest opp i magesekken hennes.

Jeg er i alle fall langt mer fornøyd med å følge med og samtidig være avslappet, enn å ha muligheten til å la henne gå løs absolutt overalt fordi hun har på seg en munnkurv som ser latterlig ut og er til plage for henne.

Hadde det bare vært plastikkposer som var problemet, hadde jeg nok slappet litt mer av. Men det er glasskår, blikkbokser, ja alt mulig som kanskje ikke kommer så lett ut igjen.

Det er ikke så viktig at han skal få drukket igjennom munnkurven, for hvis jeg skulle gå til anskaffelse, ser jeg ikke noe behov for at han skal klare å drikke ut av sølepytter med den på, den skal trossalt ikke være på så mye. Godbiter er en annen sak, det kunne det jo vært praktisk å få gitt ham da :lol: Jeg vet ikke hvilke typer munnkurver som finnes der ute, men skal isåfall undersøke :P

Munnkurv må være en flott løsning. Hva eventuellt andre tror eller ikke tror spiller ingen trille så lenge bikkja er trygg for glassskår,sprøyte og alle slags andre "spise" delikatesser..

Det er sant, egentlig burde man jo drite i hva andre tror om saken, hunden kan jo uansett ikke gjøre noen skade, og så lenge han er trygg er jeg fornøyd egentlig.

Om jeg ser en hund med munnkurv tenker jeg at den har en fornuftig eier. For, sjelden går hunder med munnkurv uten grunn.

Desverre er det mange som hopper over til andre siden av gaten og ser et snerrende farlig monster når de treffer en hund med munnkurv. Tullete, for selv om hunden er aldri så farlig, så får den jo ikke bitt - den har munnkurv på.

Helt sant, det er jo det man burde tenke. Hadde jeg sett en med munnkurv hadde jeg nok spekulert litt på om hunden var agressiv, men det var før jeg fikk Casper... har fått et litt mer nyansert syn på det ja, og munnkurv har andre funksjoner enn å forhindre biting.

Blondiemamma, jeg kan ikke forklare det på noen annen måte enn at du kan få lov til å komme opp hit til Tromsø, og låne Luna. Så kan du se hvordan det er :P Hundehold har flere dimensjoner det også.

Akkurat, det går så fort altså, når hunden har fått tak i noe spennende er du heldig om du får ut en liten del. Det er HELT EKSTREMT, sterk kjeve, sterk vilje og en god posjon "ha ha jeg gjør noe jeg ikke får lov til og jeg vet det godt", det er komisk nesten hvor fort det går. Han vet veldig godt at han ikke får lov, men all verdens komandoer fungerer ikke der, sånn er det altså.... noen ganger kunne jeg ønske han ikke var så matvrak.... men i det minste blir maten hans aldri kjedelig. :rolleyes:

Men den trenger da ikke å være på i flere timer? Jeg tenker at munnkurven er på i de 30-90 minuttene bikkja er løs, så går den av når vi har pause i rasing og fri surring. :P Men det er kanskje forskjell på hvordan man ser det for seg.

I mitt tilfelle er det ikke snakk om lange stunden. Det blir nok maks 45 minutter, om ikke mindre, i de områdene det er ubehagelig. Om jeg i det hele tatt velger å bruke det da, det ser jo ikke så behagelig ut akkurat, så på en måte kvier jeg meg litt for det, men på den andre siden vet jeg at han ville vært tryggere...

Han finner dritt over alt, men i det minste ikke like mye. I dag fant han en kaviartube i skogen liksom, glad jeg fikk tatt den fra ham i tide, for den var på vei ned. Og det er spisse saker...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...