Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsaften.. og dens følger for våre hundevenner!


SiriEveline

Recommended Posts

Skrevet

Ja nå nærmer det seg marerittsdagen for mange hunder. Hva skal man nå gjøre for å la hunden ha det best mulig?

Denne tråden er for å diskutere erfaringer, tips osv. til hvordan man kan forberede hunden på denne dagen og hva man skal gjøre under selve bråket.

Jeg får valpen min rundt 12. desember så dette blir hennes første nyttårsaften. Da vil jeg selvfølgelig at det skal være en positiv opplevelse for henne og ikke noe hun må være redd for resten av livet.

Leste i et hundeblad at å spille en CD med fyrverkeri lyder hver dag, med litt høyere volum for hver gang. Til du da gradvis når ca. det volumet som man hører det når det er på ordentlig. Også da fortsette med dette helt til kvelden kommer. Der sto det også at hvis det er første gangen for en hund kan det være lurt å la den være med en hund som er vant til det. Derfor tenkte jeg å la valpen være hos foreldrene mine (som uansett ikke skal feire det noe spesielt) og familiehunden sånn at hun får den beste opplevelsen hun kan få. De har også en kjeller med lite vinduer hvor hundene kan oppholde seg. Hva syntes dere om det? Hørtes det ut som en god ide?

Skrevet

For meg blir nyttårsaften som alle andre aftner. Àddja bryr seg filla, og håper at det smitter over på valpis. Ellers blir det tv-titting og www for alle penga, og vi tar lufteturene som normalt. Valpis er litt var for plutselige lyder, så regner med at rakettene som skytes opp i mellomjula blir verst for henne, når nyttårsrabalderet kommer tror hun sikkert det er mammas rare musikksmak... Ellers har jeg kjelleren vi kan søke tilflukt i om det virkelig blir for mye for henne.

Skrevet
For meg blir nyttårsaften som alle andre aftner. Àddja bryr seg filla, og håper at det smitter over på valpis. Ellers blir det tv-titting og www for alle penga, og vi tar lufteturene som normalt. Valpis er litt var for plutselige lyder, så regner med at rakettene som skytes opp i mellomjula blir verst for henne, når nyttårsrabalderet kommer tror hun sikkert det er mammas rare musikksmak... Ellers har jeg kjelleren vi kan søke tilflukt i om det virkelig blir for mye for henne.

Áddjá? Det betyr bestefar på samisk! :(

Vi pleier og låse Bruno inni vaskerommer (Der er det ingen vinduer)

også setter vi musikk på full guffe utenfor vaskerommet. Men det er

verst før nyttårsaften siden da sender de opp uten at vi er klar for det

og da rømmer ofte Bruno. :icon_redface:

Skrevet
Áddjá? Det betyr bestefar på samisk! :icon_redface:

Jepp. PsychoMarit ler seg halvt ihjel hver gang jeg skriver gubben, som jeg vanligvis kaller ham(Amstaffen altså), så da måtte han få et eget Doggisnavn..

Skrevet

Nå er det vanskelig med valp, men jeg skal gå supertur og slite bikkja ut så godt jeg kan på dagen. Da får vi nok gradvis tilvenning av raketter uansett siden de gjerne skytes opp hele tiden :icon_redface: så blir det stort matmåltid og ro på kvelden.

Skrevet

Så han heter egentlig Gubben? *fnis* gøy :icon_redface:

Jeg er veldig spent på nyttårsaften, blir også min hunds første. Jeg tror ikke han kommer til å bli redd eller nervøs, men han er en vakthund, så han kommer nok til å komme med et par mørke "boffs" til jeg sier flink gutt, og han skjønner at han ikke trenger passe på.

Han er absolutt ikke skuddredd, enser det ikke engang (ikke at han blir brukt som jakthund, men har vært i områder med skytetrening). Så egentlig er jeg ikke så voldsomt bekymret, han er en trygg hund som ikke er redd for noenting (bortsett fra mørke søppelkasser som kommer brått på om natten ha ha)

Tror jeg og noen venner skal på hyttetur, så da blir det uansett ikke mye raketter. Ellers blir vi hjemme, og da ser vi på rakettene fra verandaen, og vil han være med ut så får han lov til det. Kommer ikke til å gjøre noe spesielt, men ser jeg tegn på han mot all formodning skulle bli veldig redd, får jeg sette på tven og være inne med ham, og late som ingenting.

Skrevet

Det stod mange gode tips i siste nummer av hundesport :icon_redface:

Det viktigste er nok å ikke gjøre noe stor nummer ut av det, hvis det er første gangen. Vær som vanlig. Trekk for gardiner, ha på tv, ikke trøst hunden, men vær helt vanlig. For vårt vedkomne gikkd et bra. Hunden var litt urolig i begynnelsen og fulgte etter oss overalt i huset og la seg under bordene, men så sovnet hun tilslutt og siden da har hver nyttårsaften gått ganske bra. Kun små urolighetstegn, men ingen direkte redsel.

Min hund er helt skuddfast, men reagerer på fyrverkeri. Så det er ikke sikkert at en hund er skuddfast er like skuddfast på raketter. Da er det mye lysblink, lukt og diverse lyder med i bildet.

Skrevet

nå bor jo vi ute i skogen da, men før vi flyttet hit satt en av oss nede i kjellern men hundene og så på tv eller hørte på musikk... i fjor var tispa bare en liten valp, hadde hentet henne hjem den 27.des og hun sov gjennom hele kvelden nesten

Skrevet
Så han heter egentlig Gubben? *fnis* gøy :icon_redface:

Egentlig ikke, men han ble en gretten gammel mann da han ble kastert, derfor kalles han gubben til hverdags. Det egentlige navnet hans hører han bare de få gangene jeg må være streng...

Skrevet
Hvordan gjøre det best mulig for hunden?

Late som ingenting og ikke gjøre så mye oppstyr rundt kvelden, ikke rart hundene blir redde når eiere er helt hysteriske flere uker og månder før kvelden, ser for meg hysteriet på selve kvelden i disse hjemmene.... :rolleyes:

Har aldri laget noe oppstyr rundt nyttårsaftenen og aldri hatt en hund, katt eller hest som har vært redd :lol:

Skrevet
Late som ingenting og ikke gjøre så mye oppstyr rundt kvelden, ikke rart hundene blir redde når eiere er helt hysteriske flere uker og månder før kvelden, ser for meg hysteriet på selve kvelden i disse hjemmene.... :rolleyes:

Har aldri laget noe oppstyr rundt nyttårsaftenen og aldri hatt en hund, katt eller hest som har vært redd :lol:

Men så har kanskje ingen av dine dyr hatt en genetisk predisposisjon for skuddreddhet heller? Det er noe der også skjønner du. Enkelte hunder er rett og slett født med en svært lav toleranse for lyd og dårlig avreagering. Rolige og avbalanserte eiere er ikke ene og alene "kuren" for en hund som rett og slett er skitredd fyrverkeri og smell langt inn i ryggmargen.

Skrevet
Late som ingenting og ikke gjøre så mye oppstyr rundt kvelden, ikke rart hundene blir redde når eiere er helt hysteriske flere uker og månder før kvelden, ser for meg hysteriet på selve kvelden i disse hjemmene.... :rolleyes:

Har aldri laget noe oppstyr rundt nyttårsaftenen og aldri hatt en hund, katt eller hest som har vært redd :lol:

Hadde det vært så enkelt, så hadde jo alt vært vel... :P Da skulle heller ingen av mine hunder vært redde, men Nirm trives ikke akkurat. Det henger nok sammen med at det er mer enn en i slekta hans som ikke er så glad i enkelte lyder, og da er det ikke bare å "være rolig og avslappet" så reagerer ikke han... CD har aldri vært noe for han. Det bryr han seg ikke om, og hører lett forskjell på den og det virkelige fyrverkeriet...

Så i år så har han fått reservert plass i en underjordisk garasje mens jeg er på jobb. Han har det mye bedre der enn hos noe hundepass i hvert fall...

Skrevet

Caro er forferdelig redd for alle høye lyder ,men det går greit så lenge han får være sammen med oss. Vi reiser på hytta ca 19 des. og kommer ikke hjem før på nyåret ,og i fjor var det ikke en eneste rakett der. :closedeyes:

Verre om sommeren når de plutselig sender opp kjempefyrverkeri på Henie- Onstad. Da er vi ikke obs ,og lillegull kommer seg faktisk under sofaen! (Men ikke ut igjen...)

Skulle ønske det ble fyrverkeriforbud for privatpersoner. Blir frustrert av all smellingen fra juleaften til langt ut i februar... :lol:

Skrevet

Nå er det faktisk et forbud mot raketter f.o.m. i år, da.

I alle fall sånne med sk. styrepinne (jeg tror det er de som går kjempehøyt) - så det KAN jo hende vi merker en vesentlig forskjell i år fra tidligere år, da.. (jeg håper i det lengste!)

Eller på nyttårsafen så blir den ene redde her dopet, de andre får ha en normal kveld inne. Vinduer lukkes, radio står på litt overalt i leiligheten, og jeg blir vel sittende her foran PC'n på nyttårschat her på Son.. unnskyld - Doggis??

Susanne

Skrevet

Mine hunder har aldri reagert fra var valp men,derimot så ble forriga Engelsk setter redd da ble 4 år...Det er visst litt vanlig at får det når blir noen år.Var ikke nå ille inne men,ute skulle hun hjem uansett hvor vi var,veldig redd.Ikke vært så stort problem om sluppet all den oppskytingen før etter selve dagen.Var jo ikke så lett få henne til tisse akkorat når det smalt plustelig.

hun jeg har nå på 2.5 år har ikke reagert før men,regner med hun kommer til reagere litt i år tenker jeg.Er litt små engstelig av seg,så vi får se.

Skrevet

Jeg er jammen ikke helt sikker på det der forbudet. Forsøkte å finne loven på nett, men fant bare et forslag til et lovforbud. Så er ikke sikker på om det trer i kraft enda. Har noen av dere funnet den konkrete loven og om den er trådt i kraft?

Skrevet
Men så har kanskje ingen av dine dyr hatt en genetisk predisposisjon for skuddreddhet heller? Det er noe der også skjønner du. Enkelte hunder er rett og slett født med en svært lav toleranse for lyd og dårlig avreagering. Rolige og avbalanserte eiere er ikke ene og alene "kuren" for en hund som rett og slett er skitredd fyrverkeri og smell langt inn i ryggmargen.

Selvfølgelig er det noe annet hvis de har det i genene, men det gjelder ikke alle som styrer med dette, noen eiere er jo helt hysteriske før nyttårsaftenen og ingen kan si at det IKKE farger over på hunden :lol:

Skrevet
Jeg er jammen ikke helt sikker på det der forbudet. Forsøkte å finne loven på nett, men fant bare et forslag til et lovforbud. Så er ikke sikker på om det trer i kraft enda. Har noen av dere funnet den konkrete loven og om den er trådt i kraft?

Raketter med styrepinner er forbudt for privatpersoner, men bakkeraketter er fortsatt tillatt.. Prøv å se på kommunen din sine hjemmesider, under brannvern.

Skrevet

Vi reiser på hyttetur til herlige Lauvåsen(1mil innefor Gålå) for 3.dje året på rad nå.. Deilig å slippe alt mas og ikke minst ALT rakettstyret :lol:

Skrevet

Noen bruker vel sånne DAP greier for å roe ned bikkjene sine litt. Marco her var ikke redd i fjor men da var han bare 4 mnd gammel og jeg kan vel ikke si at det gir meg et fullt bilde av hvordan det går i år. I fjor hadde han en skikkelig fest rundt kl 12 når de verste smellene var. Han fikk baconost i tubeform trøkt inn i kjeften, masse godbiter og lærte seg fort at smell = party! hehe. Vi hadde også en DVD som vi hadde fått av Svea og den spilte vi i et par uker før nyttårsaften så er godt mulig at det også hjalp betraktelig.

Pusen vår er det verre med stakkars.. Hun er dødsredd og har vi ikke klart å hanke henne inn før nyttårsaften så kan vi regne med at vi ikke får sett henne før et par uker senere... Da stikker hu vel til skogs eller noe.

Og jeg passer også godt på at bikkja har fått en god tur den dagen og at han er "ferdig" tissa for kvelden. :lol: Han er ikke ute fra 11-01 sånn ca.

Men den tubeosten anbefaler jeg sterkt :P

Skrevet

Hmm.. heldig vis , kryss i taket og bank i bordet: Ace reagerer ikke på raketter eller noe. Vi kan gå tur vi, under verste oppsytning. Uten reaksjon.

Så jeg skal kanskje jobbe, tjene noen kr ekstra. Og tar muligens med meg Ace. Er så koselig for pasientene.

Skrevet
Áddjá? Det betyr bestefar på samisk! :P

Jepp. PsychoMarit ler seg halvt ihjel hver gang jeg skriver gubben, som jeg vanligvis kaller ham(Amstaffen altså), så da måtte han få et eget Doggisnavn..

:P Så nå ler andre av at du kaller bikkja bestefar... :P heheh.

Men altså, OT, men dere skjønner saken.. "gubben kom bare utenfor porten før han gjorde sitt fornødne..." osv?

Men tulip, jeg syns du skal fortsette å kalle han gubben jeg. Vi trenger noe å le litt av i hverdagen :P

Men ang nyttår ja. Som Lars sa oppi her, fjellet for vår del! Jeg gleder meg vilt allerede :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...