Gå til innhold
Hundesonen.no

Har jeg rett...


Carma

Recommended Posts

Sitter her og er litt frustrert og bekymret og irritert, alt på en gang. Og vet i grunnen ikke hva jeg skal gjøre helt...

Saken er at:

For snart et år siden flyttet jeg inn her jeg bor nå. Bor billig fordi huset eies av nestenfamilie (søskenbarns ex). Alt har vært ok hele veien. Han visste at jeg hadde hund og to katter da jeg flyttet og hadde ingen problem med det. Huset er delt i to, en liten hybeldel er avdelt. Der har det til nå ikke bodd noen, dvs han selv og sønnen har brukt det til oppbevaring av møbler etc og de har brukt det når det har vært folk på besøk. Helt ok det også. Nå har sønnen til min brors samboer (puh) flyttet hit og siden han manglet sted å bo så var det faktisk jeg som foreslo at han kunne flytte inn der, til tross for at det er veeeldig lytt. Men han er en hyggelig fyr og tok mitt "røykeforbud" (han røyker, første gang han røykte der inne luktet det i hele huset...) helt fint og han er stille og rett og slett en trivelig fyr. Så alt fint så langt.

Nå har han bodd her i ca 3 uker. For ei ukes tid siden fikk han for seg at han skulle ha hund. Og det helst i går tydeligvis. Jeg har egentlig ikke i utgpkt noe imot at folk får seg hund (selvfølgelig) og føler ikke at det er min jobb å bestemme hvem som skal ha og ikke heller. Men jeg mener STERKT at sånt skal være gjennomtenkt! Ila denne uka har han spurt min sambo 3 ganger om han vil kjøre han ett eller annet sted for å hente en hund. Senest sent i går kveld (og i dag tidlig skulle han på jobb). Hundene han ser på er hunder som skal gis bort helst, da han ikke har så god råd. Han er 18 år og har ikke førerkort enda.

Og jeg er litt irritert for at han ikke i det hele tatt har vurdert å snakke med meg om det, til tross for at vi bor vegg i vegg (han har snakket med sambo om det da, men han synes ikke det er så hyggelig å stille kritiske sprm eller si negative ting), men er litt usikker på om denne irritasjonen er berettiget i det hele tatt. Jeg har to katter som selvfølgelig går rundt omkring rundt huset. Og ellers har jeg ei tispe, og sambo har en ung hannhund. Disse går også innimellom løse ute (bor i skogen og huset er ikke inngjerdet), aldri lang tid om gangen, men likevel.

Det jeg bekymrer meg for (bortsett fra hvordan denne voksne hunden vil gå sammen med våre egne dyr) er om han har tenkt på hva han gjør med hunden når han er på jobb, om han har økonomi til å ha hund (vi vet jo alle at det koster litt mer enn litt mat og vann), om han har planlagt hva han skal gjøre når han skal bort (min bror har sagt hva han mener om saken og gitt han klar beskjed om at hunden skal ikke være hos dem om han skal bort (så kan man synes hva man vil om det, men han har iallefall fått klar beskjed)) osv osv osv... Jeg føler bare at alt er sånn "kaaaaanskje går det bra" og det gir meg litt hjertebank faktisk...

Han har heller ikke snakket med huseier og spurt om det er ok med hund der inne da, bare gått ut fra at det er greit siden jeg har... Men det er det kanskje også.

Nå er han og sambo på vei for å kikke på en hund, ei blandingstispe på 2 år som skal gis bort (jeg er jo da også generelt skeptisk til hunder som gis bort gratis... Det får meg alltid til å føle at noe er galt...) og jeg sitter her og vet ikke helt...

Hva mener dere? Dette er jo familie da og man har jo ikke lyst til å lage krig før jul heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre ikke noen råd å komme med, men jeg tror jeg hadde følt det akkurat som deg. Og hadde dette vært i min familie/omkrets, så hadde jeg trampet inn med en lang liste spørsmål, og spurt rett ut om gutten var klar for dette. Både økonomisk, sosialt, treningsmessig, framtid, sykdom osv. Jeg hadde nok vært tøff og hard fra start, så vurdert å softe etter svarene jeg fikk. Det er tross alt hundens beste du/vi har i tankene, sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LinKr: Åh, nei det er IKKE et valg! Familien hans (dvs min brors samboer også) har hatt hund fra han var liten og de ehm... deler ikke mine holdninger til hundedressur. Jeg overlater ikke min bc i hendene til hvemsomhelst (og iallefall ikke folk som er for litt "tøff" hundeoppdragelse), dessuten er hun fryktelig lettvind da. Ikke mye å bli skremt av der dessverre...

Jeg har dessverre ikke noen råd å komme med, men jeg tror jeg hadde følt det akkurat som deg. Og hadde dette vært i min familie/omkrets, så hadde jeg trampet inn med en lang liste spørsmål, og spurt rett ut om gutten var klar for dette. Både økonomisk, sosialt, treningsmessig, framtid, sykdom osv. Jeg hadde nok vært tøff og hard fra start, så vurdert å softe etter svarene jeg fikk. Det er tross alt hundens beste du/vi har i tankene, sant?

Ja, hadde han (eller mora eller noe) spurt meg hva jeg syntes så hadde jeg uten å nøle øst ut av meg sprm og "negativ info", men det har de ikke gjort... Og jeg jobber på dagen (og hele døgnet føles det som for tida) og han er hos mora på kvelden oftest. Så jeg treffer veldig sjelden på han tilfeldig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En på 18 har jo lett for å vende det døve øret til og skaffe seg det en vil ha selv om det ikke er godt gjenomtenkt. Du får han nok ikke fra det å skaffe seg hund så jeg ville dratt han med på kurs og sosiale ting i hundeklubben. Så klart fordi hunden trenger å bli kjent med andre osv. Så klart ville jeg satt kjøre regler fra dag en, san at det ikke skal bli gnisninger. Og si til han at han faktisk må spærre utleier om han får lov til å ha hund der selv om dere har hund. Satt opp ting som hunden trenger og san ca pris på hva det koster per mned og år. (for, seng band, matskåler osv). Og snakket med sambo og etterpå sakt i fra om dere passer hunden eller ikke og det bør komme før han trenger pass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En på 18 har jo lett for å vende det døve øret til og skaffe seg det en vil ha selv om det ikke er godt gjenomtenkt. Du får han nok ikke fra det å skaffe seg hund så jeg ville dratt han med på kurs og sosiale ting i hundeklubben. Så klart fordi hunden trenger å bli kjent med andre osv. Så klart ville jeg satt kjøre regler fra dag en, san at det ikke skal bli gnisninger. Og si til han at han faktisk må spærre utleier om han får lov til å ha hund der selv om dere har hund. Satt opp ting som hunden trenger og san ca pris på hva det koster per mned og år. (for, seng band, matskåler osv). Og snakket med sambo og etterpå sakt i fra om dere passer hunden eller ikke og det bør komme før han trenger pass.

Men jeg føler at dette blir litt feil også... Sette opp budsjett har jeg gjort til min 11 år gamle niese som ønsker seg hest over alt i verden, og jeg synes det blir litt nedlatende å gjøre det til en 18-åring... Og passe hunden? Tja... det kommer jo helt an på hvordan det går med våre dyr isåfall... Han har helt sikkert masse utstyr etter familiens forrige hund da, og mora jobber i dyrebutikk så han får sikkert rabatt på div der også.

Jeg ser liksom ikke at det skal være helt umulig for ham å ha hund, om han virkelig vil det, er bare redd for at det ikke kommer til å gå bra fordi man ikke har planlagt nok og tenkt gjennom ting nok. Jeg var iallefall ikke klar for å ta vare på en hund eller stabil nok til å kunne forutse og planlegge nok da jeg var 18... men det utelukker ikke at andre kan være det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville funnet en eller annen måte å få dratt igang en samtale om emnet med han på, tror jeg..

Også ville jeg spurt rett ut, i en slags realistisk tone, om han er klar over hva det vil si å ta til seg en hund som kanskje også har en del bagasje med seg der den kommer ifra. Om han er klar over at å ha hund er en livsstil, og at man må bruke enormt med krefter, tid og tanker på å ha "sånne" i hus. Om han er klar over at han må ofre fester og sammenkomster med venner for å lufte og aktivisere hunden, og om han har det som trengs for å sette hundens behov foran sine egne de neste 10 årene i hans liv.

Fortell om hunder som blir allergiske og må behandles for flere tusen kroner hos veterinæren. Fortell om hunder som får diarè om natta som spruter utover alle veggene. Fortell om hunden som spyr på playstation eller i sofaen. Fortell om hunden som piper og maser når den kjeder seg...

Men du kan også fortelle han at hvis man virkelig er et "hundemenneske" så vil man finne glede i alle de små, rare tingene (kanskje ikke diare og spying da..) og faktisk ofre masse tid og krefter helt frivillig for hundens skyld - fordi det blir ens beste venn som alltid er der når man trenger den. En vandrende lykkebombe på fire bein med en logrende hale som alltid er glad for å se deg, og som elsker å være med deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er vanskelig med unge folk san i tenårene og det å skaffe seg hund er gjerne at dem kan bli kjempeflinke eller det kan bli en katastrose eller alt mellom der. Har flere eksempler på tennåringer som har fått seg hund og det har gått kjempe bra. Også har jeg noen som det har gått rett vest. Den jeg husker best som lærte mye var ei som kom på kurs for mange år siden hvor mor kjørte og satt foroverbøyd fordi hunden var bak. Datter skulle gå kurs og hun fikk hunden bra til. Siste dagen så fikk vi greie på at jenta ble trette den dagen (og hunden var en dobbermann som mor til jenta var redd for). Så i grunnen så kan alt gå ann. En anne som jeg vet om var pasert 20 og skaffet seg hund og fulgte den ikke opp og det ble en katastrofe. Så vi får håpe du bekymrer deg uten grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men han er jo vokst opp med hund og VET alt det der, ikke sant! Bortsett fra at da var det foreldrene som tørket diare og spy... og ellers så tåler jo alle hunder å stå inne i bur i 12 timer, ikke sant (som sagt, ikke helt enig i hundeoppdragelse!)...

Fikk akkurat mld fra sambo (hihi, nå har jeg sagt det så mange ganger at jeg nesten føler han er sånn trommespillende negermann (beklager ordvalg, ikke rasistisk ment asså!) :icon_redface: ). Nå er de framme ved hunden. Har gitt han en rekke sprm han skal stille de som skal gi hunden vekk. Jeg kan ikke hjelpe for at jeg er skeptisk..

lijenta: Ja, det håper jeg også! Veldig! Bikkja han ser på nå har forresten et fantastisk kult utseende da... Sånn "klø i utløserknappfingeren"-hund... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til syvende og sist er det jo han som bestemmer, det er han som må vurdere om han tror han har penger, tid og plass. Det beste du kan gjøre er å få ham til å tenke seg litt om. Jeg ville stilt ham spørsmålene du har ramset opp, det er lov å være spørrende og undrende. Du kan gjerne spille litt dum også, sånn at han ikke skal oppfatte det som kritikk.

Og for all del! Om han begynner å stille deg spørsmål ang hundehold osv, må du være meget imøtekommende, men ikke for overveldende! Du må utnytte sjansen godt til å proppe han med mest mulig korrekt info, samtidig som du smisker med ham. Gjerne si at det er jo sånn og sånn, men det vet du sikkert fra før. Dere har jo hatt mange hunder osv, så du er sikkert klar over at ditt og datt. Eller vri det slik at, du har jo vokst opp med hund og kan masse om hunder. Jeg vet du er kjempeglad i hunder og flinke med de, derfor tenkte jeg at du ville være interessert i høre om de nye treningsmetodene som er kommet i det siste. Bla bla bla :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nok den beste måten å angripe det hele på! Får håpe jeg får mulighet...

Nå er de på vei tilbake med hunden snart er jeg redd... Sambo prøvde å få ham til å tenke på det til i morgen, men nei...

Er noen bjeller som ringer hos meg med denne hunden da. Snart to år, omplassert før. Hun som har den nå har hatt den bare kort tid. I går var det noen og så på den og da ble det slåsskamp med tispa til de som vurderte å overta den...

Mrrrm mrrm......

Men ja, han er myndig, ingen kan fortelle han hva han skal gjøre.... Men om det ikke går med hunden og hunder og katter her så blir det vanskelig, ja! Iallefall ikke god grobunn for naboskap og famileforhold... Vel vel.. vi får bare se!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering:

Joda, hunden ble med tilbake. Etter at de hadde vært hjemme ei lita stund (og vi hadde spist) tok vi med alle hundene på tur og så slapp vi dem på hundeplassen. Begge hilste pent (Falco hadde jo hilst før. Han syntes mest det var dårlig gjort at han IKKE fikk være med og gnage på dem begge mens de sa hei...) og Buffy gikk nesten rett i lekemodus. :lol: Da vi slapp dem så oppførte ugleBuffy seg som hun alltid gjør *sukke litt*, hun mente at hun hadde rett til å bestemme hvor alle andre skulle løpe og hvor fort... Men den nyankomne brydde seg rett og slett ikke, hun hoppet over/under/vedsiden og smiiiilte fra øre til øre. Var helt tydelig kjempeartig å løpe i snøen med andre hunder! Og da hun fant ut at jeg hadde godbiter så tilbød hun atferd og virket absolutt til å være både lettlært og "lettlurt" (gjør nok alt for en godbit!)! :P

Ellers virket hun veldig myk og søt og snill. Absolutt en sånn hund man bare får lyst til å ta med hjem! Og så ser hun ut som en blanding av Benji og Sprocket! :P

Prøvde å forklare litt forskjellen på treningsmetoder mens vi var på hundeplassen da, men har veldig følelsen av at det gikk rett gjennom... Men krysser fingre!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argh argh argh argh! *sint*

Så sitter vi her da.. ei uke etter at hunden dukket opp.... (håper ikke mod ser dette som dobbeltpost siden det har gått lang tid mellom postene...)

Naboen tar seg IKKE av hunden (som fryktet...), går ikke tur, lar henne være hjemme alene lenge og mye. Eneste hun er ute er at han lar henne stå i bånd (kjetting siden hun tygde av båndet - og ble knøvla for det...) eller om vi tvinger han til å være med. Dvs her om dagen greide han faktisk å bli med sambo på tur UTEN å ta med egen hund! :P

Han har innsett at han kanskje ikke burde ha hund (iallefall vil han ha en border collie, en sånn LYDIG hund.......) så nå har de dratt for å levere henne igjen. Dvs, det er hva JEG (og sambo som kjører) trodde! Halvveis sier nabo'n at han skal ikke levere henne tilbake, han har ikke engang tatt med utstyret hennes (mat, helsebok etc). De skal bare et stykke på vei for at ei ANNA dame skal se på henne.... Om hun ikke vil ha bikkja så skal han få noen til å skyte henne (altså bikkja, ikke dama...)! Jeg blir gaaaaal... I min verden avliver man ikke friske og trivelige hunder pga latskap og idioti... <_<

Måtte bare få det ut.............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argh argh argh argh! *sint*

Så sitter vi her da.. ei uke etter at hunden dukket opp.... (håper ikke mod ser dette som dobbeltpost siden det har gått lang tid mellom postene...)

Naboen tar seg IKKE av hunden (som fryktet...), går ikke tur, lar henne være hjemme alene lenge og mye. Eneste hun er ute er at han lar henne stå i bånd (kjetting siden hun tygde av båndet - og ble knøvla for det...) eller om vi tvinger han til å være med. Dvs her om dagen greide han faktisk å bli med sambo på tur UTEN å ta med egen hund! :P

Han har innsett at han kanskje ikke burde ha hund (iallefall vil han ha en border collie, en sånn LYDIG hund.......) så nå har de dratt for å levere henne igjen. Dvs, det er hva JEG (og sambo som kjører) trodde! Halvveis sier nabo'n at han skal ikke levere henne tilbake, han har ikke engang tatt med utstyret hennes (mat, helsebok etc). De skal bare et stykke på vei for at ei ANNA dame skal se på henne.... Om hun ikke vil ha bikkja så skal han få noen til å skyte henne (altså bikkja, ikke dama...)! Jeg blir gaaaaal... I min verden avliver man ikke friske og trivelige hunder pga latskap og idioti... <_<

Måtte bare få det ut.............

Dette må være noe av det dummeste, skumleste, DUMMESTE jeg noensine har hørt! Denne naboen din irriterer meg noe sinnsykt akkurat nå! Han bør da i det minste ta kontakt med denne personen han fikk henne fra? Utifra det forrige innlegget ditt, så virker jo hunden helt ok? Eller har den noen issues som har dukket opp underveis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt, ja! Ja, det skal jeg si det er! Og HELT uforståelig for meg!

Nå har sambo tatt saken i egne hender, ringt dama og "tvunget" nabo til å bli med og levere hunden tilbake, uten mat og papirer... Aner ikke hvordan dama tok det (hun har visst sagt hun ikke vil ha hunden tilbake), men der er hun nå nå da... Og jeg har SÅ vondt av denne flotte hunden! Hater at folk sender hunder fra sted til sted til sted til sted...

Hun hadde en liten nestenkamp med min hund for noen dager siden, men det er mer Buffy sin skyld vil jeg tro. Når hun blir giret opp så er det ikke ok at andre tisper lander på henne når de hopper etter snø... Ellers virker hun som en flott hund faktisk! Siden hun ikke har fått særlig tur så har hun stresset litt og pepet litt innendørs når hun har vært alene... that's it! Myk, artig hund! Fantastisk klaskedekk, aldri sett lignende! Type gjør-alt-for-en-godbit... Skulle gjerne beholdt henne selv om jeg kunne... *sukke*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder må jo trenes for og bli lydige. En dachs kan helt fint klare og bli lydigere enn en BC hvis den blir trent ordntlig liksom.. Men det jeg ikke klarer og fatte er at han tror det er greit og skyte en hund som er snill og frisk! Det kan umulig være spesielt hyggelig for et dyr og sendes fram og tilbake, fram og tilbake.. Det er jo liksom ikke det for et menneske heller! Ingen trives med og bli slent hit og dit! Hvis man skaffer seg hund bør jo dette være nøye gjennomtenkt., uansett om du skal ha omplassering blanding eller Chihuahua til 20.000 .. Etter det du skriver virker dette som en flott hund. Håper det ordner seg..

Jeg lurer litt på hvilken rase hunden er? Og har du bilder? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo en vanlig feiloppfatning det da at border collier er naturlig lydige... Sammen med at alle hunder kan sitt, ligg, kom etc av seg selv (vel det gjør de da, men...) og at om de ikke gjør det så er det fordi de er ulydige og da må man tukte dem! <_<

Hunden er en blanding av riesen, jämthund og støver. Tror Marit har lagt ut bilder under bildeforum, men her er et par iallefall.. Søte søte bikkja!

749Aira.jpg

746BridieogAira.jpg

645AiraBridieogFalco.jpg

Falco spiser på Bridie som spiser på Aira...

646AiraBridieogFalco.jpg

Iiiiiiiiha!

Edit: Bilder fra Marit her: http://doggis.no/forum/index.php?showtopic=40237

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun har ligget ute på Finn. Kan jo være hun dukker opp igjen der nå da.... Når hun har vært med oss (om vi ikke har gått tur midt i sentrum da) har hun vært løs og hun har ikke prøvd å stikke av (absolutt kriterium for en hund jeg skal ha iallefall, MÅ kunne slippe den løs). Men hvor mye jakt det er i henne vet jeg ikke, ikke så mye å jakte på på denne tiden av året... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dachs kan helt fint klare og bli lydigere enn en BC hvis den blir trent ordntlig liksom..

Litt OT men: Eh - nei..! Neppe.. *S*

Ellers syns jeg det er trist at hunden er blitt en kasteball mellom ubetenksomme mennesker. Og noen burde fått banket vett inn i panna selv om de er 18 år og "voksne". En ting er å være litt impulsiv og gjøre en bommert, og prøve å gjøre det beste ut av det likevel. Noe annet er det å være så lite realistisk at man ikke skjønner at hunden trenger litt mer en mat en gang i døgnet. Jeg tror nesten jeg hadde blåst i hele julefreden, jeg, og fortalt akkurat hva jeg mente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... man lærer vel det man er oppvokst med er jeg redd... Når man er oppvokst med en border collie (som var ekstremt rolig og lettvind da han døde 11 år gammel for 5 år siden eller så) som ikke reagerte på understimulering, som sto ute i hundegård en god del (sammen med annen hund) og som det uansett var mor og far som tok seg av så lærer man vel noe av det... Og når han nå sa at det var bare å skyte bikkja om hu han skulle snakke med i dag ikke ville ha den, og mora sier at "ja, det er en god ide" så kan man nesten ikke klandre han... Tror nok han har hatt et litt rosenrødt syn på det å ha hund. Nå har han forhåpentligvis sett at det krever litt av han! Og jeg håper han husker på det lenge lenge lenge!!

Og uansett hva loven sier så er absolutt ikke alle 18-åringer voksne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... man lærer vel det man er oppvokst med er jeg redd... Når man er oppvokst med en border collie (som var ekstremt rolig og lettvind da han døde 11 år gammel for 5 år siden eller så) som ikke reagerte på understimulering, som sto ute i hundegård en god del (sammen med annen hund) og som det uansett var mor og far som tok seg av så lærer man vel noe av det... Og når han nå sa at det var bare å skyte bikkja om hu han skulle snakke med i dag ikke ville ha den, og mora sier at "ja, det er en god ide" så kan man nesten ikke klandre han... Tror nok han har hatt et litt rosenrødt syn på det å ha hund. Nå har han forhåpentligvis sett at det krever litt av han! Og jeg håper han husker på det lenge lenge lenge!

Og uansett hva loven sier så er absolutt ikke alle 18-åringer voksne!

Du har nok rett i at man blir farget av hva man er oppvokst med, ofte dessverre..

Det kan den vell? Altså jeg har møtt flere dachser som er mye lydigere en BC'er jeg har truffet ..

Fortsatt OT: Da gleder jeg meg til vi ser dem f.eks. i lydighetskonkurranse :P

Men altså, du setter bra trente dachser opp mot dårlig trente bc`er, så ja - dachs KAN være lydigere enn bc, så du har helt rett.. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...