Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

Selvironi er undervurdert, så la oss alle le.

Jeg husker jeg tenkte det når Jeanette la ut bilder av sin hunds oppsvulmete kjønnsorgan som om det var den mest naturlige ting i verden, og jeg ikke rynket et øyenbryn engang, og i dag slo det meg igjen. Vi er sinnsykt snåle, folkens, og jeg digger det!

Du vet du er hundenerd når du leser "Hamar flyttes til Lillestrøm!" på forsiden av et blad, and it makes total sense!

Du vet du er hundenerd når du får vite om din kompis' prostataproblemer og du oppriktig spør om legene ønsker å kastrere.

Seriøst, jeg har mange... :icon_confused:

Hva har du tatt deg i i dag?

(selvopplevd, takk!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
Du vet du er hundenerd når du til og med finner bæsjeposer i selskapsvesken.

Eller i vaskemaskinen :icon_confused:

"Bli" er forresten veldig fristende å si ofte. Hvertfall når man er stresset og vil ha kontroll over situasjonen og man skal kommandere folk hit og dit. Så i stedet for å si "kan du vente her litt?" så sier man "bli!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller i vaskemaskinen :icon_confused:

"Bli" er forresten veldig fristende å si ofte. Hvertfall når man er stresset og vil ha kontroll over situasjonen og man skal kommandere folk hit og dit. Så i stedet for å si "kan du vente her litt?" så sier man "bli!"

...og gjerne med påfølgende kropsspråk ala strengt blikk og håndsignal for å understreke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller når man uten å tenke over det sier "sitt!" til masende lillebrødre :icon_confused: Det hender heldigvis ikke så altfor ofte..... :ermm:

Du vet du er hundenerd når du til og med finner bæsjeposer i selskapsvesken.

Eller når du automatisk sier "bli" og "stå" i samtale med andre 2beinte

Eller i vaskemaskinen :)

"Bli" er forresten veldig fristende å si ofte. Hvertfall når man er stresset og vil ha kontroll over situasjonen og man skal kommandere folk hit og dit. Så i stedet for å si "kan du vente her litt?" så sier man "bli!"

Kjenner igjen disse SÅ godt! vennene mine(de ikke-hundegale) blir litt iriterte når jeg sier, BLI! Når jeg er litt stresset o.l :blush:

Skjønner det jo ganske godt.. jeg liker ikke å bli fortalt hva jeg skal gjøre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og selvsagt er ringer mer eller mindre firkantet...

Normal samtaleemne er innvollsorm, parring og testikkelmangel - stakkars unger som vokser opp i slikt miljø.

Og ja, vi bruker stedsnavn som tidsperspektiv, ikke sant? "Frem til Nesbyen skal jeg stille "si-og-så" etterpå blir det han andre".. "Gleder meg til Bø, jeg - for da begynner utstillingsåret for oss!"

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar meg selv i å overføre det med sosialisering til barn, tenker "Oj,han var dårlig sosialisert ja, burde nok ha litt mer miljøtrening..."

Er en søt liten unge på skolen som er der nesten hver dag, og da tenker jeg "så flinke foreldrene er med treningen, hun kommer til å bli trygg som voksen"

Alle lommene i alle klærne mine har enten godbiter i seg, eller rester. Bæsjeposer ramler ut overalt.

Ellers snakker jeg gjerne om avføringen til Casper til vennene mine som har hund og ikke har, enten de vil høre eller ei.

Sitter og tenker på Casper hele dagen jeg, og kan gjerne snakke i evigheter om ham. Samme om folk er interressert liksom. Har blitt litt ensporet, men det var jeg jo også før egentlig, da var det generell hundesnakk, nå er det om Hunden.

Det er mye mer, har tatt meg selv i en del. Som fks det å stikke en sprøyte under forhuden hans med den største selvfølgelighet... :icon_confused:

I går måtte jeg kaste salaten jeg kjøpte for 40 kroner fordi spirene fikk meg til å tenke på bendelorm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man håper at sine to søskens konfirmasjon havner på samme dag, slik at man ikke går glipp av mer enn en stevnehelg :icon_confused:

Når man til stadighet finner råtne go'biter i lomma ...

Når man åpner munnen for å spise, til tross for at man akkurat har sett at det er hundehår på gaffelen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...