Hund nr 2.

[AnnikenK]

Jeg har ikke på noen måte kritisert Silje eller hennes måte å takle problemene hun har hatt med Mike. Det jeg setter et spørsmålstegn ved er om det vil være lurt å få en hund til - tenker både på Mike som tydligvis er veldig knyttet til Silje og viser tendenser til "å ville ha henne for seg selv" og hvordan dette vil bli for en ny valp.

[Mari]

Det jeg setter et spørsmålstegn ved er om det vil være lurt å få en hund til - tenker både på Mike som tydligvis er veldig knyttet til Silje og viser tendenser til "å ville ha henne for seg selv" og hvordan dette vil bli for en ny valp.

Med tanke på hva Silje har utrettet med Mike i fortiden så er jeg ganske sikker å at hun klarer å hanskes med ressursforsvar og valp også jeg. Men det spørs vel helt på hvordan man velger å se det.

Jeg har en tidvis gretten gammel gubbe her selv jeg, som har vist seg å være litt urettferdig mot andre hunder i noen situasjoner. De situasjonene har vært uforutsigbare også. Det stopper ikke meg i å få valp for å være helt ærlig. Jeg tror vi skal fikse det helt fint jeg.

[ipadda]

Nå er jeg sikkert kjempedum, men hvorfor vil du ha en hund til hvis du ikke har noen ambisjoner med hundeholdet? Det er jo unektelig mer arbeid med to enn med en, selvom de som regel har mye glede av hverandre. Hunder har det med å adoptere hverandres unoter, men de lure tingene er det vi som må lære dem. Har du to må de gjerne trenes hver for seg, du må gå opp dobbelt antall spor, den ene må stå bundet (eller være hjemme) mens den andre jobber osv. Du har vel hatt en del utfordringer med Mike og da er det ekstra viktig å tenke forbyggende i forhold til hund nummer to. Det å tillegge enkelte raser "barnevennlighet" eller andre slike egenskaper, kan være å lure seg selv litt. Golden retrivere biter de også under gitte betingelser. De hundene jeg ofte syns har et herlig gemytt mot alle mennesker, er de såkalte kamphundene, uten at jeg dermed anbefaler barnefamilier å gå til anskaffelse av en slik. Noen borti gata her tok livet av sin lille bischon fordi den delte naboens kanin i to og det var episode nummer tre av biting på barn (og her kanin), så man vet aldri.

Nå vet jo enkelte av dere at jeg har en såkalt drittbikkje og likevel skaffet vi oss hund nummer to. Det har bare vært positivt hele veien. Han er enn sann gledesspreder og fjellgeit og en drøm å jobbe med, når vi gjør det. Jeg er ikke verdens mest systematiske hundetrener, men vi har det knakanes artig sammen, likevel. Men det er klart at det er mere jobb med to enn med èn, selvom det på mange måter er til avlastning også. Nå har vi jo faktisk en hund som er normal i hue og kan klappes av alle, uten at de må få instruksjoner om funksjonell tilnærmingsmåte og neven full av godbiter først.

Lykke til!

Jeg vil faktisk påstå at det ikke er serlig stor forkjell på å ha en og to hunder om du ikke har STORE ambisjoner...

Når du kommer opp i 3 hunder... det er da du merker forskjellen!

Ellers så tenker jeg kooiker, d/s gårdshund, pincher/Ø. pincher, sheltie, m.m.

Gårdshunden ja... Pincher.. Tja... er ikke helt sikker på om de egentli passer inn der jeg!

[icebluelagoon]

Jeg tenkte litt på Collie jeg også. Toya: Hva er de største forskjellene mellom langhårs Collie og k.h Collie?

Ellers så tenker jeg kooiker, d/s gårdshund, pincher/Ø. pincher, sheltie, m.m.

Svarer på denne jeg:

Korthåren er livligere og tøffere enn langhåren (men selvfølgelig finnes det unntak! Langhårsvalpen til min venninne Lill og korthåren min er gode eksempler på det). Det er generellt mye mindre nervøsitet blandt korthåren enn hos langhåren. Jeg vil påstå at korthåren krever mye mer av eieren enn langhåren, den er mer høyt og lavt, frekkere og tøffere. Jeg liker begge typene veldig godt, men er uten tvil korthåren som ligger mitt hjerte nærmest!

Edit:

Korthåren er vanligvis sunnere i kroppen enn langhåren og har også mye bedre bevegelser.

[Wanderlust]

Svarer på denne jeg:

Korthåren er livligere og tøffere enn langhåren (men selvfølgelig finnes det unntak! Langhårsvalpen til min venninne Lill og korthåren min er gode eksempler på det). Det er generellt mye mindre nervøsitet blandt korthåren enn hos langhåren. Jeg vil påstå at korthåren krever mye mer av eieren enn langhåren, den er mer høyt og lavt, frekkere og tøffere. Jeg liker begge typene veldig godt, men er uten tvil korthåren som ligger mitt hjerte nærmest!

Edit:

Korthåren er vanligvis sunnere i kroppen enn langhåren og har også mye bedre bevegelser.

Takk for svar

[Toya]

Svarer på denne jeg:

Korthåren er livligere og tøffere enn langhåren (men selvfølgelig finnes det unntak! Langhårsvalpen til min venninne Lill og korthåren min er gode eksempler på det). Det er generellt mye mindre nervøsitet blandt korthåren enn hos langhåren. Jeg vil påstå at korthåren krever mye mer av eieren enn langhåren, den er mer høyt og lavt, frekkere og tøffere. Jeg liker begge typene veldig godt, men er uten tvil korthåren som ligger mitt hjerte nærmest!

Edit:

Korthåren er vanligvis sunnere i kroppen enn langhåren og har også mye bedre bevegelser.

ser at du poengterer at en korthår er livligere enn en langhår, så inviterer jeg deg til å komme å hilse på unghundene mine, de er livlige i allefall. Nervøsitet vil jeg tørre å påstå at finnes både hos korthår og langhårs varianten, MEN det har i den korte tiden jeg har vært aktiv i collieverden blitt bedre generelt, men dette her er bare observasjoner jeg har gjort når jeg har vært på ulike tilsettninger, utstillinger o.l.

konklusjoinen min på det her blir, at du finner nervevrak og ikke tøffe og alt i begge leirer.

Jeg har møtt begge deler i begge leire, både kort og lang.

Så og forenkle det såpass og si at det som regel er stødige hunder av den korthårede varianten, syntes jeg blir feil argumentasjon.

Det går på linjer og HVA som blir prioritert i avlsarbeidet.

Prioriteres mentalitet o.l så får man psykisk sterke langhårscollies, på lik linje som med alle andre raser. Det vi sitter igjen med, er det resultatet av avelsarbeidet som blir utført.

Jeg kan bare snakke for meg selv når det gjelder avlsarbeide på langhårscollie, da det er denne rasen som er rasen "min", men det er ikke en diskusjon som passer seg inn i en "hjelp meg å velge neste rase" tråd.

Om trådstarter blir seriøst intressert i collien som en rase, og tar denne til vurdering. Så er trådstarter velkommen til å ta kontakt, så skal jeg dele av den kunnskapen jeg har tilegnet meg om rasen. Og veilede så godt som jeg kan.

Av min mening, så trenger og en langhårscollie en del trening for å se bra ut, der har man nok mye av grunnen til at de på en måte har "dårligere" kropp og bevegelser enn på korthåren. Jeg tror at mye av forklaringen kan ligge i nettopp pelsen jeg.

En utrent langhår ( les muskler og kondisjon) kan til en viss grad se bedre ut enn en utrent korthår. Så noe av grunnen til at folk kan tro at en langhår krever mindre mosjon o.l enn en korthår tror jeg også blir litt feil. På en korthår så syntes det veldig godt om den ikke er trent, man ser kroppen på en mye bedre måte, av den enkle grunn av at hunden har lite pels, samenliknet med en langhår.

Men er fortsatt en milelang diskusjon det her,

Mitt råd til trådstarter til slutt her, er å sette seg inn i rasen om hun er intressert.

jeg mener også at det går mye på avl og linjer som jeg har nevnt tidligere. Nervøsitet ligger som oftest på linjene om det forekommer.

Og som sagt, mye er og HVA man gjør det til selv! Er man flinke til å sosialisere valpen og la valpen oppleve ting, og lære den at ting faktisk ikke er farlig, så får man en trygg hund. Uavhengig om man har Golden, eller Collie altså.

Usikre, nervøse og utrygge hunder finnes i alle raser, og en god del av skylden ligger i oppdretter - dvs linjene bak hunden og i nesten like stor grad sosialiseringen. Får ikke sagt det nok ganger jeg sosialisering av valper uansett rase er i mine øyne alfa og omega.

Ser det her blei litt, men følte også at jeg måtte komentere litt.

Jeg står jo midt oppi rasen som oppdretter, og prøver å utbedre denne rasen etter beste evne, og da syntes jeg det er fair at alle sider av en sak kommer fram i lyset.

Jeg og liker begge variantene av collien, men det er den med masse pels som jeg har valgt å drive med

[Turnip]

Vel, som du også skrev i den tråden så var det jo ikke bare soverommet og sofaen som var problemet! Han har jo ressursforsvarer overfor deg også. Og det siste året har du startet fem tråder om Mike sine problemer. Det er jo tydelig at han har en del "issues" - og jeg sier IKKE at det er din feil - og da syns jeg det er litt ehhhh...dristig å planlegge hund nr. 2.

Jeg klarer å ta en avgjørelse om jeg klarer å håndtere en hund til. Dette var ikke en tråd om jeg var i stand til dette, men en tråd om hjelp om rase. Du kan evt ta dette med meg på pm? Som jeg nevnte, så tar det tid å planlegge et familiemedlem til, jeg har jo ikke kommet frem til rase engang. Dett kan ta et år også... tar bare ikke en hund jeg finner på finn.no. Men takk for advarslen uansett..

Jeg synes det er litt kjipt når det at man faktisk har spurt om hjelp på et forum blir bruk imot folk jeg. For min del teller det i Siljes favør at hun tør å spørre om hjelp, og det fakta at hun og Mike har klart å jobbe seg gjennom all den motgang som de har fått slengt i fanget. Det har vært mer enn nok. Steike, jeg var vel en som til og med hintet mot avlivning på et tidspunkt i en av Siljes tråder, men jommen virker det ikke som bikkja har blomstret. Silje skal ha kred for det.

Jeg ser ikke noe som tilsier at Silje ikke klarer å håndtere en hund til, jeg tipper hun har fått erfaringer med Mike som de færreste av oss har vært tvunget til å jobbe igjennom, og jeg tror definitivt at hun har lært av de. Jeg gir Silje så mye tillit at jeg tror hun er veldig bevisst på å ikke ta seg vann over hodet jeg. Og hun har iallefall bevist mang en gang at hun ikke gir opp og at hun når de målene hun har satt seg.

Når det kommer til den siste tråden så er det jo ganske typiske Cocker-problemer med ressurser og meninger og denslags. Jeg tror Silje er veldig myk og ganske så bløthjertet når det kommer til hundene sine, noe som ikke er en dårlig egenskap i seg selv, men det bør kanskje bety at du bør tenke på å få deg en hund som er myk også. Ikke en stri og sterk en som er opportunist og tar hånda om den får lillefingeren. Jeg vet ikke helt hvilke raser som kunne passet den beskrivelsen, men Whippet hopper litt fram i hjernebarken. De virker som enkle og ukompliserte hunder som ikke krever allverdens heller sånn bortsett fra å få løpe løs hver dag.

Edit: Jeg ser at Collie er foreslått. Det virker også som et ganske fornuftig alternativ må jeg si.

Takk for kred. Mari. Koselig å høre

Du har helt rett i at jeg kanskje trenger en myk hund. Og whippeten hare faktisk streifet tankene mine mer enn en gang. Og løpe løs er det muligheter for her da jeg bor langt inne i Hobøl og skogen er 2 meter fra døra.

Jeg har ikke på noen måte kritisert Silje eller hennes måte å takle problemene hun har hatt med Mike. Det jeg setter et spørsmålstegn ved er om det vil være lurt å få en hund til - tenker både på Mike som tydligvis er veldig knyttet til Silje og viser tendenser til "å ville ha henne for seg selv" og hvordan dette vil bli for en ny valp.

Mike er svært flink med valper, og hvis jeg f.eks sitter med en annen hund, så trekker han seg litt tilbake. Han er rolig med dem, deler alt (mat, seng, gnagebein osv..)

Har aldri hatt noen problem når jeg har passet andre hunder i lengre tid sammen Mike. Han syns ikke at jeg er så intressant lenger, og er ikke så mye "oppå" meg.

[Tyfonia]

Synes du skulle fått deg en hund til, jeg. Du sier du er i stand til det og at det ikke vil bli noe problem med den hunden du har ifra før av. Wippet høres jo morsomt ut og du har jo rikelig med plass som du sier