Jeg blir gaaaaal!

[Lola Pagola]

Jeg irriterer meg over sutting på et visst organ... særlig hvis han sitter ved siden av meg i sofaen, jeg blir støtt.

Da får han gå ned å autofelatioere seg altså...

[Mari]

Snabben til Amigo henger ute STØTT. Seriøst - lyserødt tynt og skeivt organ som åler seg ut og som småunger må skånes fra å se (for han sleiker og suger verre en pornostjernene på canal digital etter midnatt...)

Det irriterer vettet av meg for ikke bare må jeg retusjere bilder (det er jo rene pornoen ellers) men også dempende på appetitten min når han sitter 3 m fra middagsbordet og håper på en matbit og jo lekrere mat jo lengre blir tissefanten

Og han er ikke verre på det enn at han setter seg passe tilgjengelig til for at Aika skal kunne - you know - gi ham en blowjob

Så sinnsykt gross og morsomt! Nesten like ille som bikkja på forrige side som ronker på badegulvet!

Priceless!

[Maria]

Utrolig morsom og befriende tråd - er det galt av meg å kjenne meg igjen på nesten alle nevnte punkter?

Forøvrig har krølle den irriterende (u)vanen at hun alltid må lene seg på meg. Står jeg oppreist og ser på noe, lener hun seg med hele din tyngde på leggen min. Koselig i starten, men gud så slitsomt når hun aldri letter litt på trykket. Sitter jeg i sofaen og ser på TV eller leser en bok, leeeeener hun seg på beina mine mens hun lager sånne små, irriterende "oauaoa" lyder som egentlig nesten ikke kan høres, men som høres så utrolig godt fordi jeg forventer at de kommer når jeg vet hun er ute etter oppmerksomhet.

Hadde noen sagt til meg for noen år siden at det finnes hunder som går inn for å irritere folk hadde jeg nok ledd av dem. Men seriøst - det må da finnes? Krølle er en serdeles demonstrativ hund. Det går gjerne på dette med oppmerksomhet. Hun skal ligge der hun ligger aller mest i veien, hun. Samme hvor og når, bare hun ligger akkurat der vi står eller er. På kjøkkenet vårt er det skikkelig trangt mellom bordet og benkene. Derfor MÅ Chessea ligge mellom bordet og benken, under der hvor vi har brødfjøla, hver morgen når jeg lager meg matpakke. Jeg står seriøst en meter fra fjøla, bøyer meg over bikkja mens jeg lener meg på benken og skjærer samtidig, kun for å få kuttet opp et brød. Og det hjelper ikke å dytte på a. Nei, hu ligger fjellstøtt. Flytter jeg meg, flytter hun seg også. Hu ligger alltid i veien! Det er samme greia hvis man skal speile seg i helfigursspeilet i gangen - hun må jo ligge foran speilet liksom.

Og mens jeg er i gang... Jeg klikker når jeg skal gre beina på bikkjedyret. Hun har jo mye pels på beina som krever pelsstell. Og jeg kunne sikkert gjort en bedre jobb hva gjelder å venne henne til å være rolig når hun blir stelt, men når det kommer til forbeina er hun helt håpløs. Hun whiner selv om jeg ikke engang har begynt å gre (hun skjønner jo at det skal skje). Når jeg først setter igang å gre trekker hun til seg beina på en sånn skikkelig sleip måte. Jeg har jo ikke sjans til å klare å holde og gre samtidig uten å lugge noe ******. Og hvis jeg er sta og ikke slipper foten hennes i øyeblikket hun setter igang med terrorvirksomheten sin, så legger hun seg like gjerne ned med all sin koppstyngde over forbeina. Hun blir sååå tung, og det er ikke sjans i havet for at jeg skal klare å dra fram de frambeina uten en skikkelig maktkamp. Det ender jo med at jeg blir så forbanna at jeg må telle et par ganger til ti, leke klovn og ha distraherende kyllinghalser i min egen munn, for at bikkja skal gidde å ofre meg et par minutter med rolid adferd. Resultatet er - hunden 1 - maria 0, maria - vond smak i munnen og krampe i begge hendene.

Og allikevel elsker jeg lille krølle...

[Argyr]

Sliiiiikk - sluuuurp - smaaaatt. Sånn ordentlig langdrygt.

Det at de har ligget i senga i et kvarter allerede fordi de vet at det er kveld, gjør at det blir provoserende. Kveldsvasken kunne vært unnagjort med god margin, liksom. Da er det noe som heter "la være" - som etterfølges av stillhet og en hund som fryser i posisjon (med tunga ute, ja) og kikker på meg i sidesynet - "hvah, jeg?!). LA - VÆRE! Oh, meg ja, "smatt, smatt, sukk."

Gamletispa gikk alltid ut på kjøkkenet (som lå rett ved siden av soverommet) i det jeg var i ferd med å sovne, og slafset vann i flere minutter. Mesteparten rant ned igjen i skåla. Hun gikk også under navnet "Schäfer-O-Matic 2000" grunnet sine endeløse vaske-menneske-runder. Gamlegutten var også god på langdryg vasking (sluuuuuuuuuurp - smatt - sluuuuuuurp).

Minsten er god på å piiiiiipe. Det starter å høyfrekvent at du ikke hører det, og så fader det inn i ørene. Og så stopper det ikke, før målet (hva nå enn det måtte være) er oppnådd. Han har begynt å pipe i påvente av maten sin også nå - og det gjorde han ikke før, så jeg veit han klarer å være. Og så er han være-i-veien-hund. Veldig fint når man prøver å skynde seg med noe og krasjer rett inn i (og gjerne over) 40 kilo hund som står og ser forulempet ut fordi han fikk seg en dytt.

Han legger seg godt til rette i sofaen når dagen er over, for så å sprette ut av den (og over de som sitter i den) når noen gjør en bevegelse som tyder på at de skal på kjøkkenet (matmatmat?) eller ut døren (turturturlekelekeleke?). Selv om han er i sin dypeste søvn og inntar nærmest flytende form og snorker som en bryggesjauer - så står han på stuegulvet innen et halvt sekund om noen ser ut til å reise seg. Det begynner å bli irriterende når han har tatt turen ut av sofaen med meg som mellomstasjon (ooooooofff!) for tiende gang på samme kveld...

[Inustaff]

Kom på en ting med Ottar..

Han går rundt litt på gulvene,og jeg tar ham i å stå å glo på meg!Jeg ber han å stikke,for jeg gidder ikke at han skal stå å glo!Han kan ligge hvor han vil og komme oppi sofaen om han vil..Etter en stund så tror jeg at han har lagt seg eller noe siden han er så musestille og det finnes ikke lyd når han går.

Men neida..Plutselig lar jeg øynene fare over stua,og der står han der lille tassen og betrakter meg fra gulvet fra et helt annet hold plutselig.

For alt jeg vet kan han ha gjort det i 10 sekund eller i 3 minutt,men det skjer hele tiden!Det er freaky!

Det virker som om det er blitt spennende å stille seg nedpå gulvet i forskjellige retninger og stå å glo på mor!

Hva er det med det liksom???!Lille psyko skapningen min..

Virker som en spøkelseshund..Plutselig når du snur deg så er han DER..og så snur du deg,helt overbevist om at du snur eg vekk,men da er han plutselig DER og!hahaha..må le av det også..lille stackeren med rådyrblikket!

[Guest Jonna]

Mine hunder skal ligge oppå meg konstant, og den ene dagen dem ikke får lov til deg så sitter dem da 2 cm fra ansiktet mitt og stirrer....

Jeg kan ikke kjefte på dem for dem berører meg ikke, så dette er liksom smutthulle.

Får vi ikke være oppå deg så skal vi være så nær vi overhode kan og syke deg mest mulig ut <_<

[Mailin]

Lyng skal altids sitte oppå meg, spesielt når vi har pauser på tur. At han da selvfølgelig har rullet seg i gjørma først og er gjørmete godt inn i skjørta sine, nei det bryr han seg ikke om. Han skal helst sitte på skuldra mi, eller på fanget. "og kan du ikke bare klø meg sånn deeer, bak på rumpa deeeer ja? Ser du det? Der bak, ca 2cm fra ansiktet ditt..." Ah, at det går ann! Greit, han liker å bli klødd på ryggen, men han trenger jo ikke å pressen rumpa i trynet på meg når han er våt, gjørmete, ekkel og når jeg helst bare vil spise mat, og drikke litt for å få energi til å gå videre <_<

[Inustaff]

Sliiiiikk - sluuuurp - smaaaatt. Sånn ordentlig langdrygt.

Det at de har ligget i senga i et kvarter allerede fordi de vet at det er kveld, gjør at det blir provoserende. Kveldsvasken kunne vært unnagjort med god margin, liksom. Da er det noe som heter "la være" - som etterfølges av stillhet og en hund som fryser i posisjon (med tunga ute, ja) og kikker på meg i sidesynet - "hvah, jeg?!). LA - VÆRE! Oh, meg ja, "smatt, smatt, sukk."

klippe klippe når noen gjør en bevegelse som tyder på at de skal på kjøkkenet (matmatmat?) eller ut døren (turturturlekelekeleke?). Selv om han er i sin dypeste søvn og inntar nærmest flytende form og snorker som en bryggesjauer - så står han på stuegulvet innen et halvt sekund om noen ser ut til å reise seg. Det begynner å bli irriterende når han har tatt turen ut av sofaen med meg som mellomstasjon (ooooooofff!) for tiende gang på samme kveld...

hehehe,mye morsomt og irriterende her i denne tråden!

Så gøy å le av andres plager,og ikke minst å se at det er mye samme greia!

Kjenner så alt for godt til den der "beveg deg og jeg er med" greia..

Her er det en hel gjeng som reiser seg som bulder om jeg prøver å snike med noe sted(kjøkken,do eller noe)

Det er ganske naturlig at man nesten ikke vil bevege seg mer enn nødvendig siden hundene blir innbilske!

Jeg har begynt med noe nytt.Snur meg brått,og sier ØYY bare ligg..Da fryser dem til og siiiger sammen i liggestilling.Sånn type:Jeg var ikke på vei noe sted..Og da får jeg mest sannsynlig gå i fred..høh..

Men så fort de finner ut at det er kjøkken og ikke do jeg skal til så er det en og en som kommer snikende.

Så rolige plutselig..og når jeg ser opp fra kjøkkenbenken sitter det en god del hoder i dørkarmen og ser laaangt oppå benken

Men de er jo så søte ...

[Aya]

Oh, befriende tråd!

Knott: Knott er en liten Border Collie, bare 14 kg, men hun har meninger som tar stor plass. Hun har nemlig vanen med å slå med forlabbene dersom hun vil et eller annet (og det kan være ganske mye), som f.eks å få litt mer kos, litt mer plass i sengen, ballen jeg for ørtende gang gjemte i skuffen osv. Hun pleier å sikte mot øyne og munn (det kjennes iallefall sånn), så det merkes jo godt. Dessuten er hun sååå klengete! Kanskje min feil, jeg jinxet henne med navnet hun fikk, men allikevel- finnes det ikke GRENSER? Hun liker å sove i sengen eller ligge på fanget, men hun MÅ ha kroppskontakt. Helst ligge under huden. Knott klarer også å åpne dører bare en vei, så jeg må slippe henne ut fra alskens rom opptil flere ganger om dagen.

Zima: Kjære lille blåsår. JEG hører ringeklokken, så du trenger ikke bjeffe fullt så mye på den. Jeg hører det derimot ikke om mennesker sniker seg inn for å halshugge meg i nattens mulm og mørke, så de hadde det vært fint om du sa fra om. Du trenger ikke innhalere tørrfòret, sånn at du harker opp all maten igjen, og må spise den en gang til. Du trenger ikke smatte i en halvtime etter du har slukt siste oppharkede kule. Du trenger ikke å gneldre halsen av deg fordi andre hunder løper fortere, eller fordi noen kaster en ball til en annen hund. Du vil jo ikke ha ballen selv, hva SØREN er poenget med å bråke sånn da?

[Huldra]

Hihi - så forferdelige mange hunder er!

Typen irriterer seg over kjønnsslikking på nattestid - jeg, derimot, bryr meg ikke så hardt og frankly lukker jeg tydeligvis ørene godt.

Det som virkelig, inderlig og over all fornuft så inni hampeskauen irriterer meg, er masing. Min feil som har forsterket det (for NOEN må man jo skylde på??), men det er heller ikke noe man kan kjefte på. Bjeffing kan man straffe, men ikke piping.

Det begynner på kveldene, sånn rundt klokken 22. Da er det mattid. Kanskje har jeg vært på jobb og mattiden har blitt forskjøvet. Gudene vet. Hun ligger der på gulvet, tilsynelatende rolig. Men så hører man en tung pust. Pust-hiiv..puuuust-hiiv...puuuust-hiiiiiv...puust-hiiiiiv..puust-hiiiiiiiiv...pust-hiiiiiiv sier jeg jo! Så går det over til mer piping. Pust-hiiiv.. pust-hiiiiip... pust-pip..pust-piiiip...pust-piiiiiiiiip! Og med en gang jeg bare tenker på å forandre sittestilling i sofaen, er det KVIIIIN! -og bikkja flyr opp. Mer kvin, og pip og hiiiiv og hviiiiin! Og kanskje også et lite bjiff!

Jeg synker sammen i sofan igjen, og etter en stund kommer hun og legger seg inntil meg. Trenger ikke å pipe da. Kommer med labben i stedet. Dask. Dask. Dytte, pirke, daske, krafse, sparke. Slå av internett-tilkoblingen, flytte på musen og trykke seg tilbake eller åpne en link. Skrive litt selv kanskje, ikke vet jeg hva hun prøver på. Later som jeg ikke vil forstå at hun er sulten og vil ha mat. Kan jo ikke forsterke denne masingen kan skjønne! :closedeyes:

Så går hun og legger seg på gulvet igjen. Piiiiip. Rolig pust. Pip. Piiiiip.. pust.. piiiiiiip! Grynt. Sukk. Pip. Piiip. hiiiiiiiiv.. hviiin... Så reiser jeg meg for å gå hente mat til meg selv. Bikkja spretter opp som om hun har blitt stukket av en skorpion. HYYYYYL! VRÆL! Og hun hopper og hun piper og grynter og "nesten-bjeffer-kjempe-lyst", krafser på magen min og hopper opp ved siden av meg. Løper foran, bråsnur og kommer i utgangsstilling (WTF??), nei søren -det var feil side!, snurrer rundt seg selv og kommer på riktig side, piper, grynter, kviner, utgangsstilling, ser håpefullt mot kjøleskapet, ser håpefullt på meg, ser håpefullt på kjøleskapet igjen, ser på meg og lurer på hvor lenge jeg egentlig har tenkt å sulte henne?!?? Jeg går kjølig bort til brødboksen og skjærer opp en skive. Hun setter seg - er den til meg? Nei, den er ikke til henne. Hun henger med hodet. Ingen piping, ingen grynting, ingen hvining eller bjeffing. Hun er nok nær døden nå.

Jeg går og spiser. Hunden ligger rolig. Kan ikke pipe når jeg spiser, for da maser hun, og sånt gjør man ikke. Jeg drikker alltid to slurker melk etter skivene, og de drikker jeg tydeligvis på helt andre måter enn de andre slurkene. For når jeg drikker disse, fàrer hun opp, kviner og hyler, snurrer og spretter og danser mot kjøkkenet - NÅ er det hennes tur endelig! Jeg setter glasset på tallerkenen, har ingen planer om å gå til kjøkkenet enda. Hun legger seg. Tilbake til hviningen, pipingen og gryntingen.

Samme regla om igjen når jeg skal sette glasset og tallerk i oppvaskmaskinen. Hvin, grynt, pip, bjeff, snurr, danse, håpefull, kvin, pip, håpefull, henge med hodet...

Vi skal ut på kveldens siste luftetur. Jeg går i gangen og roper på hundene. De kommer luffende. Hun har ikke fått mat enda, og klarer nok ikke å gå på tur. I alle fall ikke så lang tur som hele 15 minutter. Hun er utsultet. Men jeg får henne med meg på et vis, og jeg får henne med meg levende tilbake også. De traver fornøyd inn, kanskje har den friske luften gjort de begge godt? DA tusler jeg rolig mot kjøkkenet, og DA skjønner hun at hun skal virkelig få mat. Og den kviningen, pipingen, hylingen, gryntingen, hoppingen, bjeffingen, hviningen, krafsingen og tiggingen som har skjedd frem til da, gjentas med ti gangers styrke. Jeg tar maten ut av kjøleskapet. Yess! Der fant du den ja, tenker hun! Dytter med snuten for å vise meg at joda, jeg har funnet riktig mat i kveld også. Jeg setter den på kjøkkenbenken og løfter opp skålene. Der er snuten igjen ja, snuuuuuser godt opp mot kjøkkenbenken, og dytter gjerne litt på boksen med mat hvis hun får til det uten å hoppe. Piper litt igjen, for nå går det vel veeeeldig treigt her??! Surkle-piper, ja, nå er hun døden nær altså, mens jeg fyller i mat i skålene. (Her kommer evt Aynï med et lite grynt hun også.) Jeg setter maten i kjøleskapet - nå er det LIKE før! Men neijs.. der kommer oljen. Oljen må alltid tas på maten, og det tar så himla lang tid, syns Tulla.. Hun holder pusten. Når jeg setter oljen i kjøleskapet igjen, må hun hyle litt til. Så blir maten satt ned. Hun settes opp i flott utstillingspositur, og så får hun endelig spise.

Ja, sånn er Tulla om kveldene. Og hun kan finne på sånn innimellom også. Folk som kommer på besøk utnytter hun til de grader; ser tiggende på de - jeg holder på å sulte. Piiiihp..hiiiiiv.. de sier noe til henne - KVIIIIN! Så når man ser hvor raskt hun tar sånt, så er det jammen bra gjort hun ikke er mer masete enn hun er..!

Aynï på sin side, er ikke irriterende. I alle fall ikke nå lenger.

[Raksha]

Herlig tråd!

K er for ung til de helt store irriterende vanene foreløpig, men er noe som stikker seg frem - hun SKAL stå i veien. Det er viktig. Og ovendt proporsjonalt med hvor våken jeg er, krangler hun på å ta på sela. Er jeg våken og klar til å jobbe inn en virkelig fin måte å få på sele - så står hun som en prest og har ikke tenner engang, men er jeg trøtt og lei, så kan jeg banne på at jeg merker at hun har fulltannet saksebitt. *mumle*

Eller når jeg ber henne gå ned fra kjøkkenbenken og kommen til meg, eller ut av badet så jeg får lukket døra, så setter eller legger hun seg ned og seeeeeeeeer på meg.

Ellers er hun verdens søteste snilleste lille valp

[Mirai]

Ja, intimsutting på natta!

..gjerne sekundet etter jeg har sovnet. Så hører jeg laaaange tak med tunga, sluuuufs sluuuufs sluuuufs. Hun har nemlig god tid og tenkt til å gjøre det lenge.

[Maria]

Glemte å nevne dohunden min, da. Chessea dytter opp dodøra og glaner når man gjør sitt. Skikkelig trivelig. Atpåtil legger hun gjerne hodet på låret ditt og logrer mens hun ser på deg med det mest uskyldige blikket ever. Takke meg til å låse dodøra selv om det kun er meg og krølle hjemme...

[etov]

Ler så eg griner her..

Eg blir gal av min pelsdott på 75 kg,som tror han veier 10 kg .

Er veldig leken og glad,og det gøyeste av alt eg jo så klart å komme springende bak meg,for så å snisse beina mine nærmest mulig...Men når man tror man veier 10kg,så er det klart at det er sjeldent beregningen er så god..

Hver gang eg hører dyre kommer halsene bak meg ser eg livet i revy.Enten klarer han det akkuratt,eller så klarer han så vidt å slenge forbi frambenene,men hekken den får eg rett i meg... Og han er like overraska hver gang at han bomma..

Ellers så skal det jo koses..Kommer med labben på fanget for å be om kos HELE tiden

[TonjeM]

Å herregud her var jo alt fra "autoporno" med lydeffekter til lufta er for alle! Straks ble egne hunder litt mindre irriterende!

Her er det nok tomsingen som jeg synes er mest irriterende.. han er jo alltid på hugget inne. Gjør man den minste bevegelse så fyker han opp "hvahvahvaskjerdetnoeskjerdetnoeskalvipåturgåp

åturpåtur - å du bladde bare om siden i boka di' litt fort - jaja - får legge meg og vente mer jeg - suuuuuuukkk - OJ - du rørte på deg igjen - hvahvahvaskjerdetnoeskjerdetnoeskalvipåturgåpåturp

åtur " osv Han er alltid på kronisk vent omtrent, det sitrer liksom i lufta rundt han. Men jeg skjønner at det kanskje ikke er så galt allikevel - for når han ligger og er alltid klar til å fyke opp så har han jo ikke tid til å slikke sine intime deler.. (og det merkes synes lille basenji, hun rensker han opp av og til - men ikke sånne langvarige greier - som "betalt" blow job betraktet feks, ville nok kunden forlangt pengene tilbake.. men resolutt og bestemt og effektivt - og litt skummelt - hun har tross alt noen tenner igjen og et litt lettantennelig gemytt!).

En annen irritasjonsmoment med tomsingen er at han ikke viser hensyn til basenji med forkalkninger når han spretter rundt i vill entusiasme eller raser innom på sin vanvittige løpeferd gjennom skogen. Det er på håret noen ganger og jeg er redd for at han skal løpe henne ned og skade henne..

Når det gjelder lille basenji - så - nei.. kan ikke helt komme på noe som irriterer meg grenseløst med henne. Det måtte være at hun er vrang å gå tur med når det er vått ute.. hun kan jo ikke gå på vått gress eller sølete grusvei.. men det var nesten litt verre da vi bodde i "siviliasjonen" der det var asfalt. Når asfalten holdt på å tørke opp så ville hun kun gå på de tørre flekkene - hoppa fra flekk til flekk som en slags gal kanin - og ble det slutt på de tørre flekkene så nektet hun helt å gå videre den veien..

Ellers har hun den der "lufta er for alle" som hundene til jeanette, men basenjien bruker den kun på andre mennesker enn meg - og kun når hun vil ha sitteplassen deres. Siden det kun går utover andre og ikke meg, synes jeg den der er regelrett festlig!

[Margrete]

Z har ingen irriterende greier han, ikke inne i hvert fall. Mulig jeg er ørlite blassert, for gjestene irriterer seg nok grenseløst over hans utemmede glede, men skitt det er jo bare ti minutter, så er det over.

UTE derimot! Der sliter han litt. Når han er sliten, da kan han brått ikke høre nemlig. Den slitenhetsgreia kan komme egentlig når som helst (bare jeg som har "bestemt" at han er sliten). Jeg VET at han 99% av tiden tverrsnur når jeg plystrer på han, men av og til bare lukker han ørene og traver videre. Det er såpass ille at jeg faktisk har vurdert om han hører dårlig, men så brått hører han at jeg plystrer. Han har ikke noe å gjøre eller ikke noe fore når han bare fortsetter, neida, han er fortsatt på tur og har ingen bekymringer i verden han.

Slafsing slipper jeg unna, takk og lov. Faro hadde en del av det. Kanskje Z'n er en skitten liten gutt...

Når jeg tenker meg riktig godt om, er det jammen ikke mye som irriterer meg ved han. Han er kilde til enormt mye frustrasjon i trening, men ellers er han en likanes kar. Noen som kopierer og sparer dette til en dårlig dag?

[Siri]

Egentlig tror jeg at jeg elsker ALT med Willy - enn så lenge... når han står bak ryggen min og "lurer" mens jeg taster på PC-tastaturet og jeg bare aner at han er der (han står ca 2 cm fra nakken min og puster og logrer) - det er jo bare sjarmerende... eller når han i pur glede hopper rundt seg selv når jeg begynner å lage mat til han og Babs... eller når han konstant ligger i veien bak beina mine når jeg driver med ett eller annet på kjøkkenet... jo forresten - jeg irriterer meg over en ting: han er litt vel deltakende når jeg skal knytte på meg skoene og stikker i grunnen snuten opp i ALT jeg foretar meg, om det er å tenne et lys på bordet eller kaste en dorull i søppelbøtta, trekker ned på do (hodet i doskåla er jo sjarmerende, sant ?)... men nei - jeg tror ikke jeg helt greier å irritere meg over klumpen, jeg.

Babs, derimot, hun har noen irriterende trekk innimellom.. f eks at hun går og legger seg enda lenger unna om jeg inviterer henne opp i sofaen (!), at hun - som flattomsingen til TonjeM - spretter opp fra der hun ligger bare jeg tenker på å snu hodet, et hun generelt er alt for passiv og treg når vi er på tur (nei, man går ikke mer enn 5 m unna mennesket sitt for tenkt), at hun generelt er litt for lydig og aldri finner på noen morsomme spik og sprell... men hun ville nok vært drømmehunden for enhver barnefamilig, rolig og sindig som hun er .

[Sissi]

mine har heldigvis ikke noen slike irriterende ekkle vaner...

Men kan jo nevne min mors Chinese crested tispe, hun driver iallefall meg til vannvidd når jeg er der på besøk..

For med en gang hun er litt ivrig eller oppspillt over noe, så hiver hun bakbeina over kanten på den hardplast sengen og begynner og gni seg frem og tilbake.. det er faktisk både sjenerende og en smule pinlig, når vi er der sammen med andre folk og hun setter i gang med dette... Det ser iallefall helt teit ut

[Turnip]

Åj... Hvor skal jeg begynne. Må kanskje først nevne at jeg virkelig elsker hunden min. Så ikke tro noe annet!

-Når han drikker, så tar han siste slurk og slipper på gulvet. Ganske irriterende å tråkke opp i dette. 3 ganger dagen pga du vet aldri hvor han slipper den siste slurken med vann.

-Tass tass tass tass tass når det minst passer seg...

-Hvis jeg ser noe spennende på tv, Mike ser at jeg konsenterer meg om noe og han ikke får noe oppmerksomhet på noen plan, så løper han rundt som en tulling og bjeffer, kommer opp i sofaen og klyper meg i armen eller på låret.

-han syns trapper som man kan se gjennom er ekle og liker å løpe ned de. Trappen utenfor døren vår er sånn. Om morgningen når jeg skal låse døren, så bykster Mike ned denne trappen, og ikke mye morro når det er is på den trappen.

-At han alltid skal klø seg når han sover inntil meg, gjerne dulte borti ting så det bråker mest mulig og vekker meg.

-Hvis jeg skal klippe klør eller pelsen på potene hans, så skal han alltid vaske den labben jeg holder på med. vet jo hvorfor han gjør det, men er irriterende.

-Han skal alltid vaske annsiktet mitt og armen min og generell hud når han er veldig kosete.

-Det holder ikke å ligge ved siden av meg når vi skal kose, han kravler oppå meg og prøver å finne en god sitte/liggestilling oppå meg.

Tja... dette var vel noe av det daglie som kan være irriterende.. men ellers så er han er fantastisk hund da!

[Angilja]

Fenris har egentlig ikke noen store uvaner, bare noen småting.

-Han åpner døra til badet om han hører at jeg skifter klær (fysj for en gris han er), går ikke døra opp så er det piiip-klynk-krafs-uhuhuhhuuu...

-Han legger snuten sin over alt, helst på stue-bordet (fin snutehøyde), eller i fanget mitt, det siste er bare kos.

-Han har lært å hoppe over barnegrinda vi har mellom stua og kjøkken/gang, det er virkelig kult å ha agility-hinder i stua! Spesielt når labbene er våte og møkkete, DA er det fint å hoppe over grinda og legge seg i sofaen, må han være så fordømt søt???

-Han peser om natta, om han blir liggende på soverommet, skjønner ikke hvorfor, det er jo kaldere (18grader) der en på stua. Og i det andre huset lå han alltid ved senga, men ikke nå nei.

-sulten sulten sulten, mat til meg?! Sa du mat til meg?? Ikke…? SUKK. Ja jeg ER skuffa tenk. SUKK.

Men uansett hva han gjør blir jeg varm om hjertet av å tenke på ham!

Spot:

-driter ikke når jeg går tur med ham, det er kun når andre går med ham. Så må han virkelig drite, og blir lufta av meg om kvelden, javel, så driter han inne. Det skjer ikke ofte, men det hender da at sambo ikke er hjemme over flere dager.

-han slikker på folk, alle, og hele tiden.

-han er en rævsleiker (ikke bokstavlig talt, han slikker helst folk i trynet), men han smisker som bare f**.* ”stakar meg, se meg, jeg er snill, ta meg med deg, jeg er snill,” bah.

-underdanig liten fyr,

-Stirrer på meg, stirrer på deg, stirr stirr stirr! Viker for sauen...

Ja, han er en border collie, og ja, han er vel sambo si bikkje, og ja, jeg mangler i perioder litt kjemi med ham.

Frost

Han er bare valpen, så han har ikke rukket å få så mange uvaner enda, Alt i alt så kopierer han Fenris. Fenris rister seg, Frosti rister seg. Fenris piper, Frosti piper. Fenris klør bak øret, Frosti klør bak øret. Fenris ligger i sofaen, Frosti ligger i sofaen. Ellers så spiser han ting. Gjerne Fenris, og da blir magen full av hår, som enten er spys opp, eller er et svare strev å jekke ut bak. Og ja, Frosti piiiiiper når vi stopper (fks en av de andre må bajse) på tur, det skal liksom gå fremmover her da! Han har et blikk som gjør at han han ”frikjennes" fra enhver forbrytelse.

Til sammen gjør dette at jeg må gå en krevende felt-ritt løype for å komme meg på do, eller for ikke å snakke om når jeg skal lage mat! Bikkje her, bikkje der, og der, eh og her. Og ei katte der. Og en labb under foten. Men de er søte, og jeg vet jo at det er alle disse rare og sære uvanene man savner og tenker på den dagen hunden ikke er her mer, så jeg prøver å sette pris på disse tingene også. Fysj å fy som jeg gruer meg til jeg ikke får høre Fenris-sukking mer, eller ikke får sukke oppgitt over at snuten hans igjen har lagd en fin U på stu-bordet...

[Heidihj]

Elwira sikler KONSTANT! Sikkel overalt. Også kommer hun å legger det store siklehodet på beina mine.. Når folk skal klappe må jeg alltid si "pass på, hun sikler". Leker hun med andre hunder kommer den andre hunden alltid tilbake med Elwirasikkel på seg.. Må da være fryktelig irriterende for henne også, ikke bare for meg.

Hun er også veldig flink til å ta over senga. På hytta får hun ligge i senga, men jeg våkner nesten hver natt av at jeg detter ut av senga. Divaen har tatt hele plassen og dytter med ut med beina. Jeg må krangle med henne for å få plass igjen. Hun er tung, og stor, og sta, og VANSKELIG....

Og kjæe Elwira, jeg skjønner at det er skummelt ute om kvelden når det er mørkt. Men du trenger ikke klikke fullstening og hyle for så å nekte å komme inn igjen. VOV VOV VOV HYYYYYL!! *løpe nederst i hagen og holde seg unna en rimelig irritert eier*

Hun er og blir en diva. Overser folk og dyr, krever at hun får oppmerksomheten, alt skjal skje med det samme (om ingen kommer å slipper meg inn før det har gått 2.sek bra hun bjeffa begynner hun å hyler...), hun SKAL ha en skive brød hver morgen (takk mamma <_< ), får hun ikke brød blir hun fornerma og stirrer på meg med irriterte øyne.. Får hun ikke som hun vil blir hun fornærma, og det gjerne hele dagen. Om vi skal på trening den dagen kan jeg bare glemme det..

[bea]

8 mnd gammel puddel hel.. og jeg er på randen til å tilte av all hoppingen.. Puddle spretting er noe helt spesielt.

Ett hopp kommer plutselig og kraftefullt.

All glede omsettes i hopp og sprett.

feks I dag har hun hoppet rett opp og ned i glede som medførte att hun skallet meg hardt på kinnbeinet.

Flere ganger har hun hoppet opp mot meg og rivd ut øreproppene til MP3 spilleren. Øreproppene har blitt så hardt rivd ut av øret mitt at deler av øreproppen ble stående igjen i øret.

[Inustaff]

hahah,stakkars oss som er så glad i de til tider irriterende hundene våre!?!

Jeg har en til...En stor slaskete elefant har funnet ut en måte å sile ut sikkelet når han drikker vann...

Han liker nok ikke alt slimet som legger seg i vannet...og velger derfor å løse problemet ved å henge halve kjeften utfor skålen,slik at alt det friste vannet kommer inn på den ene siden,mens alt det tykke eggehvitetjukke slimet kommer sammen med endel vann på den andre siden.På gulvet.

[Tyfonia]

I tillegg til stier av vann fra vannskålen og inn til stua (hos mamma og de) er det, som kjent mye intimslafsing. Slafse slafse, grynte, grynde, puste, pese! Blir gaaaaal av å høre på det

[MetteOgBeatrix]

Tja.. hun har ikke så veldig mye som irriterer meg.. men noe er det nå.. og det irriterer virkelig!

Feks så søler hun når hun har drukket.. utover hele kjøkkengulvet helst.. Sikle, søle.. Går ikke an å drikke seg ferdig ved skålen skjønner dere. Den siste slurken tar man på veien til nye eventyr.. også kan man jo "vaske" gulvet med det samme.

Hun har begynt å daske meg med labben når hun vil noe:

- Sulten --> Sitte og stirre på, daske matmor på fanget med labben..

- Mistet leke under sofaen --> stirre på og daske matmor på fanget..

- Vil ut --> Stirre og daske matmor på fanget..

Dette gjør hun uansett, også om matmor har sin splitter nye laptop i fanget.. da blir ikke Matmor særlig blid nei. Da finner hun ut at hun ikke kan daske fanget mer, vil jo ikke ha sur matmor, så da dasker hun sofaen eller bordet i stedet og setter opp sitt tristeste blikk.

Om hun holder på å gli inn i søvn og naboen finner på å lage den minste uhørlige lyd i gangen så skvetter hun opp og "BOFFF WROFF WROFF GRRR" ut i gangen og kjefte og smelle.. Hun som aldri bjeffer noe særlig ellers skremmer gjerne vettet av oss enten vi har lagt oss eller ser på TV..

Og ja.. slafsing tidlig om morgenen er et kjent fenomen her i gården også.. smatt, slafs, slikk, snøft.. morgenvasken må man ta.