Gå til innhold
Hundesonen.no

Noe er feil med synet


Mirai

Recommended Posts

Da jeg kjørte hjemover istad la jeg merke til at det var noe rart med synet mitt. Var en sånn liten "flekk" som var skurrete/blurry/vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Den så ut som et tommelfingeravtryukk.

Nå tror jeg den har vokst, for jeg har ca ikke noe sidesyn på høyre siden igjen :D

Det vil si at hvis jeg har pekefingeren på høyrehånda på bokstaven "J" på tastaturet og ser på "H" som er ved siden av, så ser jeg kun at jeg rører på pekefingeren og langefingeren!

Kanskje det er et slags migreneanfalll?

Jeg hadde noe lignende en gang for noen år siden da jeg sov og spiste alt for lite i en periode. Nå kjennes det ut som jeg har vondt i det venstre øyet :icon_redface:

Hvis jeg ser på skjermen og beveger musa, som jeg har nedefor skjermen, så ser jeg ikke hånda mi. Dvs jeg ser den venstre, men ikke den høyre når jeg holder de på samme sted, bare på hver sin side av hodet.

Er smått bekyra her nå altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar
Da jeg kjørte hjemover istad la jeg merke til at det var noe rart med synet mitt. Var en sånn liten "flekk" som var skurrete/blurry/vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Den så ut som et tommelfingeravtryukk.

Nå tror jeg den har vokst, for jeg har ca ikke noe sidesyn på høyre siden igjen :D

Det vil si at hvis jeg har pekefingeren på høyrehånda på bokstaven "J" på tastaturet og ser på "H" som er ved siden av, så ser jeg kun at jeg rører på pekefingeren og langefingeren!

Kanskje det er et slags migreneanfalll?

Jeg hadde noe lignende en gang for noen år siden da jeg sov og spiste alt for lite i en periode. Nå kjennes det ut som jeg har vondt i det venstre øyet :icon_redface:

Hvis jeg ser på skjermen og beveger musa, som jeg har nedefor skjermen, så ser jeg ikke hånda mi. Dvs jeg ser den venstre, men ikke den høyre når jeg holder de på samme sted, bare på hver sin side av hodet.

Er smått bekyra her nå altså.

Jeg hadde noe tilsvarende for noen år siden - alt synet på venstre synsfelt på begge øynene var borte, mens det var helt greit i høyre synsfelt. Jeg så liksom hva høyre hånd gjorde, men ikke den venstre. Dette varte en halvtime-times tid før det var borte igjen.

Jeg spurte nevrologen min om akkurat dette da jeg var der sist, og han hadde et ord for det, men jeg husker selvsagt ikke hva det var. Han konkluderte iallefall med at det var ingen grunn til bekymring - det var sånt som kunne oppstå tid om annen :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter virkelig med å klare å lese hva du skriver, så jeg håper det er noe som går over snart.. Skal jeg klare å lese må jeg lese ett og ett ord og omtrent si den hørt for å klare å lage en sammenheng. Skrive selv går fint.

Jeg blir litt ekstra bekymra fordi faren min hadde hjerneslag for noen år siden. Og jeg har blitt testet for om jeg har et sånt farlig gen, men det hadde jeg visstnok ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter virkelig med å klare å lese hva du skriver, så jeg håper det er noe som går over snart.. Skal jeg klare å lese må jeg lese ett og ett ord og omtrent si den hørt for å klare å lage en sammenheng. Skrive selv går fint.

Jeg blir litt ekstra bekymra fordi faren min hadde hjerneslag for noen år siden. Og jeg har blitt testet for om jeg har et sånt farlig gen, men det hadde jeg visstnok ikke.

Om det varer mye mer enn 30 min og du føler smerte i øyet, ville jeg ringt en øyenlege. Det kan være hornhinna som løsner, og i verste fall blir man blind. Det kan også være at du har et midlertidig høyt trykk bak øyet, og det er ufarlig, om enn ubehagelig. Øyet er såpass delikat at IKKE *vent til i morgen med å sjekke om blir bedre* uten å iallefall ha snakket med en lege om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter virkelig med å klare å lese hva du skriver, så jeg håper det er noe som går over snart.. Skal jeg klare å lese må jeg lese ett og ett ord og omtrent si den hørt for å klare å lage en sammenheng. Skrive selv går fint. Jeg blir litt ekstra bekymra fordi faren min hadde hjerneslag for noen år siden. Og jeg har blitt testet for om jeg har et sånt farlig gen, men det hadde jeg visstnok ikke.

Jeg har hatt flere tilfeller av sånne lese-problemer. Da har det vært flimmer foran øynene og jeg har konkludert med migrene (merkelig nok uten å få hodepine etterpå). Jeg tenkte også som deg at kanskje det faktisk kunne vært et lite drypp eller noe, og har vært redd for hjerneslag (min mamma døde av det i fjor høst), men min nevrolog beroliget meg med at det nok ikke var noe sånn fare på ferde :icon_redface:. Om jeg ikke husker feil, var det en liten irritasjon i synssenteret i hjernen eller noe (men ta det med en klype salt - jeg husker ikke helt hva han sa).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Press på nerver kan og gjøre sånt, hadde noe lignende etter nakkeslengen, og får flimring enda - hos meg er det ikke farlig, men jeg ville sjekket det opp. Ta en telefon til legevakta eller noe sånt. Synet er det ingen grunn til å spøke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg på de som mener du burde ta kontakt med lege her, jeg. Selv om noen har hatt lignende opplevelser som har vært ufarlige bagateller så er øynene såpass ømtålige at "det går nok over" er et sjansespill. En tur til lege, evt. øyenlege om du har sånn tilgjengelig (kan feks spørre en optiker, de har ofte instrumenter til å se om ting er galt som er bedre enn hos en vanlig allmennpraktiserende lege), er nok lurt! *si med mammastemme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stefaren min er på vei for å hente meg så drar vi på sykehuset.

Lykke til!

Men kjenner meg igjen i mye av det du skriver her, for det skjedde meg når jeg satt med eksamensoppgaven min for flere år siden. Jeg ble rar i hånda (klarte ikke kontrollere den på en måte, og skrev kun skrivefeil pga dette), nummen i ansiktet, synet ble merkelig, osv osv. Og jeg regner med at dette kun var et skikkelig migreneanfall. Så kan håpe det er noe så "enkelt".

Du får holde oss oppdatert :icon_redface: Det går nok bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får håpe det "bare" er migrene anfall da! Jeg fikk også det i en tid med mye press og faenskap, og selv den dag i dag kan jeg se blå og sorte lysglimt rundt omkring meg hvis jeg er alt for "innbitt" og har vondt i nakken. Folk kan bli halve / dobbel etc....

Men dette hørtes ut som en sum av mye guffent D: God bedring / Lykke til hvor du er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...