Gå til innhold
Hundesonen.no

Noe er feil med synet


Mirai

Recommended Posts

Da jeg kjørte hjemover istad la jeg merke til at det var noe rart med synet mitt. Var en sånn liten "flekk" som var skurrete/blurry/vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Den så ut som et tommelfingeravtryukk.

Nå tror jeg den har vokst, for jeg har ca ikke noe sidesyn på høyre siden igjen :D

Det vil si at hvis jeg har pekefingeren på høyrehånda på bokstaven "J" på tastaturet og ser på "H" som er ved siden av, så ser jeg kun at jeg rører på pekefingeren og langefingeren!

Kanskje det er et slags migreneanfalll?

Jeg hadde noe lignende en gang for noen år siden da jeg sov og spiste alt for lite i en periode. Nå kjennes det ut som jeg har vondt i det venstre øyet :icon_redface:

Hvis jeg ser på skjermen og beveger musa, som jeg har nedefor skjermen, så ser jeg ikke hånda mi. Dvs jeg ser den venstre, men ikke den høyre når jeg holder de på samme sted, bare på hver sin side av hodet.

Er smått bekyra her nå altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar
Da jeg kjørte hjemover istad la jeg merke til at det var noe rart med synet mitt. Var en sånn liten "flekk" som var skurrete/blurry/vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Den så ut som et tommelfingeravtryukk.

Nå tror jeg den har vokst, for jeg har ca ikke noe sidesyn på høyre siden igjen :D

Det vil si at hvis jeg har pekefingeren på høyrehånda på bokstaven "J" på tastaturet og ser på "H" som er ved siden av, så ser jeg kun at jeg rører på pekefingeren og langefingeren!

Kanskje det er et slags migreneanfalll?

Jeg hadde noe lignende en gang for noen år siden da jeg sov og spiste alt for lite i en periode. Nå kjennes det ut som jeg har vondt i det venstre øyet :icon_redface:

Hvis jeg ser på skjermen og beveger musa, som jeg har nedefor skjermen, så ser jeg ikke hånda mi. Dvs jeg ser den venstre, men ikke den høyre når jeg holder de på samme sted, bare på hver sin side av hodet.

Er smått bekyra her nå altså.

Jeg hadde noe tilsvarende for noen år siden - alt synet på venstre synsfelt på begge øynene var borte, mens det var helt greit i høyre synsfelt. Jeg så liksom hva høyre hånd gjorde, men ikke den venstre. Dette varte en halvtime-times tid før det var borte igjen.

Jeg spurte nevrologen min om akkurat dette da jeg var der sist, og han hadde et ord for det, men jeg husker selvsagt ikke hva det var. Han konkluderte iallefall med at det var ingen grunn til bekymring - det var sånt som kunne oppstå tid om annen :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter virkelig med å klare å lese hva du skriver, så jeg håper det er noe som går over snart.. Skal jeg klare å lese må jeg lese ett og ett ord og omtrent si den hørt for å klare å lage en sammenheng. Skrive selv går fint.

Jeg blir litt ekstra bekymra fordi faren min hadde hjerneslag for noen år siden. Og jeg har blitt testet for om jeg har et sånt farlig gen, men det hadde jeg visstnok ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter virkelig med å klare å lese hva du skriver, så jeg håper det er noe som går over snart.. Skal jeg klare å lese må jeg lese ett og ett ord og omtrent si den hørt for å klare å lage en sammenheng. Skrive selv går fint.

Jeg blir litt ekstra bekymra fordi faren min hadde hjerneslag for noen år siden. Og jeg har blitt testet for om jeg har et sånt farlig gen, men det hadde jeg visstnok ikke.

Om det varer mye mer enn 30 min og du føler smerte i øyet, ville jeg ringt en øyenlege. Det kan være hornhinna som løsner, og i verste fall blir man blind. Det kan også være at du har et midlertidig høyt trykk bak øyet, og det er ufarlig, om enn ubehagelig. Øyet er såpass delikat at IKKE *vent til i morgen med å sjekke om blir bedre* uten å iallefall ha snakket med en lege om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter virkelig med å klare å lese hva du skriver, så jeg håper det er noe som går over snart.. Skal jeg klare å lese må jeg lese ett og ett ord og omtrent si den hørt for å klare å lage en sammenheng. Skrive selv går fint. Jeg blir litt ekstra bekymra fordi faren min hadde hjerneslag for noen år siden. Og jeg har blitt testet for om jeg har et sånt farlig gen, men det hadde jeg visstnok ikke.

Jeg har hatt flere tilfeller av sånne lese-problemer. Da har det vært flimmer foran øynene og jeg har konkludert med migrene (merkelig nok uten å få hodepine etterpå). Jeg tenkte også som deg at kanskje det faktisk kunne vært et lite drypp eller noe, og har vært redd for hjerneslag (min mamma døde av det i fjor høst), men min nevrolog beroliget meg med at det nok ikke var noe sånn fare på ferde :icon_redface:. Om jeg ikke husker feil, var det en liten irritasjon i synssenteret i hjernen eller noe (men ta det med en klype salt - jeg husker ikke helt hva han sa).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Press på nerver kan og gjøre sånt, hadde noe lignende etter nakkeslengen, og får flimring enda - hos meg er det ikke farlig, men jeg ville sjekket det opp. Ta en telefon til legevakta eller noe sånt. Synet er det ingen grunn til å spøke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg på de som mener du burde ta kontakt med lege her, jeg. Selv om noen har hatt lignende opplevelser som har vært ufarlige bagateller så er øynene såpass ømtålige at "det går nok over" er et sjansespill. En tur til lege, evt. øyenlege om du har sånn tilgjengelig (kan feks spørre en optiker, de har ofte instrumenter til å se om ting er galt som er bedre enn hos en vanlig allmennpraktiserende lege), er nok lurt! *si med mammastemme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stefaren min er på vei for å hente meg så drar vi på sykehuset.

Lykke til!

Men kjenner meg igjen i mye av det du skriver her, for det skjedde meg når jeg satt med eksamensoppgaven min for flere år siden. Jeg ble rar i hånda (klarte ikke kontrollere den på en måte, og skrev kun skrivefeil pga dette), nummen i ansiktet, synet ble merkelig, osv osv. Og jeg regner med at dette kun var et skikkelig migreneanfall. Så kan håpe det er noe så "enkelt".

Du får holde oss oppdatert :icon_redface: Det går nok bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får håpe det "bare" er migrene anfall da! Jeg fikk også det i en tid med mye press og faenskap, og selv den dag i dag kan jeg se blå og sorte lysglimt rundt omkring meg hvis jeg er alt for "innbitt" og har vondt i nakken. Folk kan bli halve / dobbel etc....

Men dette hørtes ut som en sum av mye guffent D: God bedring / Lykke til hvor du er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...