Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i senga


Linda Kristin

Recommended Posts

  • Svar 212
  • Created
  • Siste svar

Luno sover ikke i sengen, men hadde fått lov om han ville. Han liker derimot å komme opp i sengen med hele kroppen utenom bakbeina for å kose om morgenen (verdens herligste vekkerklokke tror jeg :) ). Gamlemor (Dibah) derimot sov alltid i sengen, hadde henne oppi siden hun var valp. Hun pleide å snike seg opp først og legge seg på puten min (vel, over puten, grønnisfrøkener tar gjerne noe mer plass enn at de får plass på en pute :rolleyes: ) Ellers var favorittsysselen å legge seg med ryggen mot meg og ta spenntak med beina mot veggen, for så å dytte hardt. Ikke alltid like behagelig, men hun var jo litt søt da i jakten på hodeputen :)

For min del er det altså helt greit med hunder i sengen, bare kos i grunnen =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe bare tenker på en GD i senga:P sikkert koselig, men tror det kunneblitt trangt om plassen når den blei voksen:P hihi får skaffe meg dobbeltseng:P ser nok an rasen hvis jeg skulle hatt den i senga og som mange sier, mange synes det blir for varmt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har seng som er 1,25 bred. Der ligger vi to mennesker og to hunder, så det er bra vi er glade i hverandre, for å si det sånn. Folk som ikke har hundene sine i sengen vet ikke hva slags lykkelig bonding de går glipp av åtte timer i døgnet. Natten starter med en hund i armkroken og en langs siden, krypende tett inntil. Utover natten hopper som regel eldstehunden ned, men valpen blir liggende i sengen hele natten, i noen fantastisk underlige stillinger, helst på tvers ved fotenden så jeg blir liggende i en teit s-stilling. På morgenkvisten pleier eldstehund å komme opp igjen.

Det er rart med hygiene. Ellers er jeg relativt nøye, spesielt når det gjelder håndhygiene. Dørhåndtak blir åpnet med albu eller kleserme uten at jeg tenker over det, jeg vasker hendene grundig, ofte, også under neglene. Men hundene mine er unntatt hygieniske lover. Jeg greier ikke se på dem som "skitne", selv når de er beviselig skitne. Da dusjer jeg og tørker dem, enkelt og greit. Og jeg blir jo ikke oftere syk? Nei, folk som ikke har hundene sine i sengen om natten, vet virkelig ikke hva de går glipp av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig lyst til å ha Dina i senga, men sambo er ikke helt enig. Så som regel kommer hun oppi når han har dratt på jobb :) Hun får ikke komme i senga hvis hun er møkkete da, men når hun er ren synes jeg ikke det er uhygienisk. Jeg er så enig i at min egen hun er aldri skitten, hun lukter aldri vondt, og ingenting er ekkelt med henne. hehe Sånn er det bare.

Det er så herlig å kjenne den varme kroppen, og de søte sovelydene hun lager, at hårene i senga er mer enn verdt det i mine øyne. Hun har tilgang til alt utenom spisebord eller da. Hun får ligge i sofaen og hvor hun vil ellers i huset og. Hun bor jo her like mye som oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat begynt å la Tassen være i senga (kunne ikke motstå fristelsen :))

Har litt regler da. Han må sitte pent med kontakt og vente til jeg sier værsågod før han får lov oppi. På den måten kan jeg hindre ham i å komme oppi ved evt. lopper, når han er skitten o.s.v.

:)

Så smart! Har ikke gjort noe sånt med Irma, og her en dag når vi hadde gått tur og hun var klissvåt ville hun "tørke" seg og med en gang jeg knipset av båndet løp hun opp og hoppa opp i senga mi, klissvåt :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gulla er jo rett og slett en sofahund hun :) Og sove i sengen er en selfølge for henne.. Hun gjør ikke fra seg inne, og hvis hun må på do, vekker hun deg og blir helt hyper! Så da må man lufte henne. Men det går helt fint. Lufter henne jo alltid før leggetid og når jeg står opp. Hun er veldig grei egentlig. :ahappy: Og for henne er det helt naturlig og kunne ligge i alle stolene, i sofaen, i sengene, på puter osv. Hun blir jo badet og vasket når hund har vært på tur. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Noen ganger får de ikkje lov, men som oftest er de i senga med meg ja. Vel, en om gangen da, ellers blir det bare bråk fordi tøsen vil heller leke enn sove. Ingen av de får lov oppi før eg har lagt meg til rette, og tøsen får bare lov å ligge i fotenden. Om det er veldig kaldt på soverommet får hun ligge lengre oppe, under dyna og inntil meg. Gromgutten har eg ikkje så ofte med på soverommet, men når han er med ligger han i fotenden.. Til eg har sovna. Da sniker han seg vel lengre opp med en gang, så eg våkne som oftest med ansiktet faretruende nær baken hans eller med en labb i tryne :ahappy:

Gjør det vel mest fordi eg syns det er koselig. Litt hår blir det jo, men går da fint an å støvsuge madrassen og dyna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine sov i sengen vår noen år dem.. men de ble "kastet" ut når vi fikk sønnen vår, det ble og føltes veldig trangt ut med 2 hunder, en mann og baby i sengen på en gang... og det hender jeg finner den minste hunden vår sovende i armkroken til gubben om jeg legger meg senere og han har glemt døra til soverommet oppe,hun er veldig flink og snike seg stille inn og under dynen uten at at merker noe.. Og Det hender mine fortsatt får komme i sengen når mannen er borte, føles liksom litt tryggere når man ikke liker og sove alene.. men orker ikke ha dem under samme dyne som meg da, doffen har noen ekstremt lange bein.. så han får holde seg på sin side av sengen under egen dyne da.

Ser ikke noe problem og ha hundene i sengen så lenge man er heller nøye med og skifte på sengtøyet litt oftere, og hundene er rene før dem for komme oppi, altså trøket over/dusjen beina og sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hunden min i senga, fordi jeg syns det er hyggelig:) Men jeg kan også be henne om å legge seg på plassen sin om hun nettopp skulle ha vært ute i regnvær ol, er jo ikke så ofte jeg gidder å føne hunden når den kommer inn fra øsepøseregn, og våt hund i senga er ikke like hyggelig.. Men utover det tenker jeg ikke noe spesielt over at det skulle være så utrolig uhygenisk å ha hund i senga, jeg er ihvertfall frisk som en fisk nærmest hele tiden så tydeligvis så er det iallefall ikke uhygenisk på den måten at jeg blir syk, så da gidder jeg ikke tenke på det.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina sover ikke i senga.

Hadde jeg bestemt hadde hun nok gjort det.

Jeg liker når hun hopper opp i senga om morgenen for å vekke meg. Så kan vi ligge en stund og kose og slappe av før jeg står opp. :wub:

Beste start på morgenen som fins!

Jeg har prøvd å sove med henne i sengen, men det gikk ikke så bra. Hun våkner jo kl. 6 om morgenen. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min ligger i mitten av meg og min kjære... når den blir verm legger den enten seg i buret eller under sengen..

Det har hendt at huden er VELDIG skitten å må ned i fjoset å dusje.. Men det er også fordi det er ikke gøy å ha labbe merker over alt.

Hjemme ligger dobbermannen i mitten i vannsenga å under dobbeldyna. hos mamma og pappa.

Jeg ser på hunden min som babyen min:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er kjempe koselig å ha hunden i senga. Sambo er ikke enig med meg riktignok, så sålenge vi er hjemme sover Jaily i egen seng, men når vi er på hytta og sånt sover hun i senga med meg. ;) Hjemme vet hun at senga er off limits så der prøver hun ikke engang å hoppe opp. På hytta er senga stort sett det første stedet hun sjekker ut når vi kommer opp. :P

Når det gjelder skitt og møkk syns jeg ikke det gjør noe. Jaily er tett på meg resten av døgnet uansett så det hun måtte bære med seg av sand, møkk, jord, rester fra skogen, krypdyr osv det får jeg på meg uansett... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lot ikke min hund ligge i senga om natta når han var valp, da fikk han være i bur (da sa han fra når han måtte ut om natta, så slapp jeg tiss og bæsj på romgulvet).

Men nå lar jeg han ligge i senga lammi meg, og det er det koseligste jeg vet når han ligger i armkroken min om kvelden. Nå når jeg ikke har han ho meg i uka, pleier jeg å la en pute være "stand-in", men det funker ikke like godt :rolleyes:

Unntaket er selvsagt når vi er på overnattingsbesøk en sjelden gang; jeg lar han ikke sove i senga hvis jeg ikke vet om det er greit for de vi er hos.

Tapper er da ganske liten, så mye skitt kommer det ikke på sengtøyet, men alle hårene derimot! Det er ikke så deilig med masse hår som klør i ansiktet!

Men jeg klarer å godta alle hårene så lenge jeg får ha lille gullet i armkroken min ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var vel en av de "faste reglene" som gikk dukken først. Fikk så utrolig dårlig samvittighet når katten lå og vred seg i sengen og den nydelige valpen stod og så på meg gjennom kompostbingeelementet som vi hadde mellom soverom og stue. Synes det er kos jeg, og med tørketommel så går "alt" håret ut av sengetøyet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel ikke meningen at hunden skulle i verken seng eller sofa. Men ting forandret seg, og sambo er mye vekke. Ace har vært veldig grei å ha med tanke på at en ikke sitter alene og sturer, kommer seg ut og trening. Samtidig føler jeg det som trygghet å vite at Ace ligger ved siden av meg i sengen eller i stuen.

Sånn er det her også! Mannen er mer borte enn hjemme, og jeg liker ikke å legge meg alene. Om hunden ikke kommer opp med det samme roper og lokker jeg og drar han inntil meg! :)

Første året sov han i bur, men nå er det vi som bestemmer om han skal være i senga eller ikke. Stort sett er han der, men vi har også en krok og en hundeseng på soverommet som vi bruker innimellom. Så snart jeg sover dårlig ryker han ut av senga, så nå oppfører han seg ordentlig. Om det er varmt (særlig sommer) er han mest på gulvet.

... da hunder er hunder, og ikke kosedyr:P

Min hund er et kosete dyr = kosedyr. Definitivt! Og det er faktisk en av grunnene til at jeg har hund, jeg er håpløs kosete selv! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...