Eksteriørmessig usunne raser

[C.J]

Jeg har i det siste begynt å henge meg opp i sykdommer de ulike rasene er utsatt for pga. deres eksteriør. Av prinsipp kunne jeg ikke tenkt meg slike raser, nettopp fordi hunden "lider" for skjønnheten - hvis dere skjønner hva jeg vil frem til (nei, jeg sier ikke at alle dachshunder får skiveforkalkninger eller at alle mopser får hornhinnebetennelse, men at de er ekstra utsatt for det pga. deres noe spesielle ytre). Ingen rase er 100% sunn, men (så vidt jeg vet) finnes det mange raser som er "fysisk sunne" (eller eksteriørmessig sunn, om det er et mer beskrivende begrep).

Noen eksempler:

Boxer: Problemer med å regulere temperaturen pga. meget kort snute (svært sensitiv for varme, så vel som kulde)

Mops: Hornhinnebetennelse pga. for store øyeåpninger

Dachs: Skiveforkalkninger og prolaps pga. dvergveksten

Chow Chow: Korsbåndskade på grunn av rasens rette bakben

... og flere eksempler finnes sikkert...

Hvilke tanker har dere rundt dette?

[Lola Pagola]

Jeg har tenkt over det samme i det siste faktisk. Jeg kommer heller ikke til å skaffe meg en rase som er skapt lite funksjonellt, da tenker jeg spesielt på de små rasene, mops, eng. bulldog osv, fordi jeg orker ikke se på at hunden ikke får utnyttet seg selv maksimalt, fordi egoistisk avl har gjort det fysisk umulig for dem.

Jeg vet ikke om dette er sant, men leste et sted for en stund siden at engelske bulldogger ikke kan føde normalt engang? Og hvis det er sant er det jo mildt sagt sjokkerende, og ikke minst unaturlig. Nei, jeg kommer aldri til å "støtte" slike raser, og jeg synes det er veldig egoistisk å fortsette å avle frem hunder man vet vil få det vanskeligere enn andre raser, bare fordi man synes det er pent, eller morsomt. Pent er iallefall det siste det er spør du meg, hunder skal ha snute.

Alle raser har sine "feil", arvelige sykdommer osv, men det er da vitterlig ikke nødvendig å fortsette å avle på "defekter" og mutasjoner.

Rasen jeg har er fysisk sett veldig godt skapt i mine øyne, funksjonell og proposjonert, og med alle forutsetninger for å kunne leve et fullverdig aktivt liv.

Dette er forresten ikke noe angrep på dere som har slike raser.

[bazzin]

Det eksteriørmessige er en side av saken. Så har du alle rasene som får hjertefeil, kreft, PRA, hudsykdommer osv. Forsikringsselskap vil ikke forsikre enkelte raser for enkelte sykdommer. Resultatet av uvettig "designavl" viser seg ikke bare i eksteriøret på de ulike rasene.

[Lola Pagola]

Det er sant. Men så vidt jeg forstår det prøver man å avle bort slike sykdommer, avler på friske individer osv. Og det samme kan man jo ikke akkurat si om fks. de flatsnutede rasene, man forsøker jo ikke engang.

[Huldra]

Jeg har i det siste begynt å henge meg opp i sykdommer de ulike rasene er utsatt for pga. deres eksteriør. Av prinsipp kunne jeg ikke tenkt meg slike raser, nettopp fordi hunden "lider" for skjønnheten - hvis dere skjønner hva jeg vil frem til (nei, jeg sier ikke at alle dachshunder får skiveforkalkninger eller at alle mopser får hornhinnebetennelse, men at de er ekstra utsatt for det pga. deres noe spesielle ytre). Ingen rase er 100% sunn, men (så vidt jeg vet) finnes det mange raser som er "fysisk sunne" (eller eksteriørmessig sunn, om det er et mer beskrivende begrep).

Noen eksempler:

Boxer: Problemer med å regulere temperaturen pga. meget kort snute (svært sensitiv for varme, så vel som kulde)

Mops: Hornhinnebetennelse pga. for store øyeåpninger

Dachs: Skiveforkalkninger og prolaps pga. dvergveksten

Chow Chow: Korsbåndskade på grunn av rasens rette bakben

... og flere eksempler finnes sikkert...

Hvilke tanker har dere rundt dette?

Jeg er helt enig! Nå har jo jeg hatt et par-tre forskjellige raser, og ingen av de er typisk "usunt konstruert", men de har likevel vært veldig forskjellige. Jeg synes det er etisk betenkelig å avle på slike hunder, samma søttan om rasestandarden sier de skal være sånn eller ikke.

Det finnes nok av problemer å bekjempe med avl, om man ikke skal gjøre det enda vanskeligere for seg selv ved å avle på hunder som er dårlig konstruert. Siden jeg har hatt typisk "sunt konstruerte" hunder, synes jeg det er helt forferdelig å møte hunder som er dårlig konstruert. Jeg har jo passet endel slike på pensjonatet, og når det kommer for eksempel en boston terrier som grynter og grynter, så får jeg skikkelig medlidenhet med den. Jammen godt den ikke vet bedre, men det kan umulig være noe særlig å puste sånn?? Som om ikke det var nok, er det mange hunder som ikke skjønner denne gryntingen, og kommunikasjonsproblemer oppstår. De kan bli oppfattet som sinte eller rare, og får nok mange negative signaler sendt mot seg pga noe de ikke kan noe for. En skikkelig kjip bivirkning. Det samme gjelder boxere.

Jeg liker heller ikke å se hunder som ikke klarer å ta seg frem i terrenget på en skikkelig måte. Hunder som blir hengende etter på tur pga konstruksjon (ikke størrelse). Det blir i mine øyne helt feil når et hundeliv blir begrenset pga noe vi mennesker har bestemt at skal være "in".

[Gjest]

Pekigneseren gjør meg vondt å se.

[Papillon]

Pekigneseren gjør meg vondt å se.

Enig! Og mops er jo noe av det samme.

[Lola Pagola]

Synes det er litt skremmende å se mops i profil jeg, bare et hakk inn i halsen. (munnen).

[Artemis]

Ja. Mops i profil er virkelig fælt å se.

[Jane]

Ja, huffa meg for alle de "rare" rasene som ikke har lange bein, kort rygg, lang pels, små inneslutne øyne, spisse ører og lang snute.

For hva skal f.eks en Flat-eier skylde på når hunden får kreft ? Man kan liksom ikke si :

" Jeg så det komme..sikkert derfor den har vært så hyper og stresset i det siste"

Vi som er eiere av slike hunder vet ihvertfall på forhånd grunnen for at vår lille Mops får øyeproblemer eller hvorfor vår dvergdachs sliter med ryggen sin

[Lola Pagola]

Hva har det med saken å gjøre? Lang pels og spisse ører? Skjønner ikke hva du mener med innlegget ditt...

Arvelige sykdommer prøver man i det minste å avle bort, kan ikke akkurat si det samme for disse rasene som blir avlet slik at man VET de ikke vil kunne få utnyttet seg maksimalt.

Ja vi vet godt at mopsen kommer til å leve et noe begrenset liv, men shit au, så lenge de ser morsomme ut så.... ekstremt egoistisk avl spør du meg (boxere for meg går forreste ikke under ekstremt dårlig avl, bortsett fra at en litt lengre snute kunne vært mer funksjonelt, er de jo veldig velskapte)

Så lenge man vet hvilke problemer man står foran, er det greit? Så det er altså bedre å ha en hund som kan lide stort under fysikken sin, enn å ha en flat som kan få kreft, fordi da vet man at ja ja det er jo normalt så? Alle hunder kan få kreft, og det er jo selvsagt veldig trist, men de som er funksjonelt godt skapte slipper ialelfall å slite med andre medfødte problemer i tillegg.

[Blondiemamma]

Sunn og riktig konstruksjon har vært et veldigviktig tema for meg i alle hundevalgene mine.. Har hatt bichon,hovawart og nå dvergschnauzer.. Heldigvis aldri hatt noe store problemer med de (bortsett fra bichonen som hadde patella i svak grad)

[Jane]

Har ikke mopsen fått gjenomgått nok av dere med "normale" raser her inne ? Den franske bulldoggen også får den saks skyld. Nå faller vel ikke helt Dalmantineren gjenom i kategorien "Normal" rase, da flekkene er vel med på å gjøre den litt morsom å se på den også ?

Blir bare så oppgitt av at det skal disses ned på disse rasene så veldig, unødvendig å si at

" Synes det er litt skremmende å se mops i profil jeg, bare et hakk inn i halsen."

Selv om ikke "Lang pels og spisse ører" passet din rase, Lola Pagola så er det liksom litt sånn her inne at den beskrivelsen jeg ga i mitt forrige innlegg er liksom en HUND, og alt annet ikke holder mål. ( For enkelte her inne )

Fei for din egen dør før du setter spørsmplstegnet ved alle andre først sier bare jeg

At en hund ikke får utnyttet seg selv MAX, hva legger du i det ? Nå ble min egen rase her nevn så da setter jeg spørsmålet på "Hvorfor får ikke mine hunder utnyttet seg selv maksimalt bare fordi de har kortere snute enn f.eks andres ?"

[Lola Pagola]

Jeg vet ingenting om boxere (la forresten til at jeg ikke regner den som dårlig avlet).

Fei for min egen dør? Ja flekkene til dalmatineren er det som gjør den spesiell, utseendemessig. Og det gjelder for andre raser og det, farger er en stor del av standarden. Men jeg kan ikke akkurat si at jeg har merket noen pusteproblemer pga av de... Topicen her er eksteriørmessige usunne raser, og dalmatineren er langt fra en usunn rase.

Det jeg mener med at de ikke får utnyttet seg maksimalt er at de blir så tungpustede at de rett og slett ikke orker. Nå drar jeg frem mops mye her, men jeg synes bare at den er så ekstrem. Så en dokumentar om dem, om noen som avlet frem individer med lengre snute, og så hvor mye mer aktive og fysiske de var.

Greit nok at noen her inne mener at en hund skal være stor, langhåret og med ståører, det mener ikke jeg. Men jeg mener at hos noen raser må nok være nok, og man burde begynne å revurdere rasestandarden.

Jeg har ingenting imot raser som ser litt annerledes ut, men når det skaper unødvendige problemer, som kunne vært unngått, setter jeg spørsmålstegn.

Man prøver jo å luke ut sykdommer og problemer hos andre raser, men slik jeg ser det avler man bevisst frem usunne individer bare for å følge en rasestandard.

[Jane]

Fei for min egen dør?

Var vel ikke til deg personlig, men generellt.

Er så lett å se feilene til andre raser og da spesiellt Mopsen før man graver litt inn i sin egen rase.

Hvor mange diskusjoner skal man ha ang. Mopsen sitt utseendet.

Hva vet alle vi andre hva mopse-oppdrettere tenker og gjør i arbeidet for sin rase ?

[Lola Pagola]

Åja ok.

Nei, jeg vet iallefall ikke hva mopsoppdrettere gjør for rasen sin, det jeg sier kan jeg nok stort sett bare basere på egen oppfatning, og tolkning. Det er jo tydelig at det er noen som driver og avler hunder med litt lengre snuter (eller i det hele tatt snuter), så det er jo ikke sånn at man ikke er klar over at rasen vil få det bedre hvis standarden forandres en smule. Men det ser jo ikke ut som om det har skjedd noen forandringer, for meg virker det som om de er så flate som de kan få blitt.

Jeg kritiserer ikke mopseiere, og heller ikke oppdrettere, for som du sier, vi vet ikke hva de gjør for rasen. Og all respekt til de som prøver å avle litt sunnere.

[MarieR]

Altså, det er jo snakk om eksteriømessige usunna raser, da har da hvertfall ikke prikker noen betydning? Og jeg syns det er litt synd at eierne av rasene som blir omtalt her går i forsvar med en gang, og hevder at disse rasene blir sett ned på, at de ikke er hunder. Selvfølgelig er de hunder, og de blir ikke sett ned på, men folk syns kanskje synd i dem, for (jeg mener hvertfall) at det ikke kan være noe serlig greit for en hund å ikke en gang kunne gå opp trappa uten å pese seg ihjel, eller å nesten alltid måtte føde med keisersnitt, eller ikke få til å vaske seg bak pga kroppsformen. For meg blir det snakk om etikk, og hva som er etisk riktig å avle fram, og avle på. Det er flott at raseklubbene og oppdrettere tar tak i dette, og en synlig forandring vil det selvfølgelig ta lang tid å få fram. Men bare at de er klare over det, å prøver å få gjort noe med det er flott! Boxeren er slett ikke den værste, men hvorfor den ikke får utnyttet seg selv max fordi den har kortere snute sier vel seg selv? Dessuten er ikke boxeren så ille enda, og vi får håpe det holder seg sånn, at den ikke får utnyttet seg selv maximalt, slik jeg kjenner rasen hvertfall.

[Huldra]

Signerer Buhundjenta her.

Ellers kan jeg jo feie for min egen dør: Spaniels har store ører. Ører som ofte fører til problemer. Når man skal skaffe seg rasen, får man høre at man bare må velge valp etter "riktige" foreldre, så får ikke valpen problemer. At hvis foreldrene ikke har vært plaget med ørene, blir ikke valpen det heller. Dette stemmer nok til en viss grad. Jeg antar at størrelsen på øregangene er like arvelig som et hva som helst annet fysisk trekk hos hunden, og at hvis foreldrene har store luftige øreganger, får valpen også det. At øregangen er stor er bra fordi det da kommer mer luft i øret, og det gir dårligere grobunn for bakterier og sopp. Men det er jo ikke bare der problemet ligger. Tykkelsen på ørene, mengden pels, pelsstell i selve øret (klipping av pels både utenpå og inni øret), lufting av ører, og rens av ører - alt dette er ting man må følge med på/gjøre for å holde et spanieløre i friskt. Det er teit at det er sånn, og det er IKKE den oppfatningen man får når man snakker med folk. "Nei, MIN hund har ikke hatt øreproblemer. MIN hund klør ikke. MIN hund har ikke hatt ørebetennelse. MIN hunds ører har alltid vært friske" osv er ting man får høre fra oppdrettere. Enten stemmer det, men da er jeg himla dårlig på alt det jeg nevnte over her ang stell av spanielører, eller så er det noen som lyver. Jeg tipper det siste.

Kanskje er det blitt så vanlig med litt øreproblemer hos spaniels at det som er "normalt" (litt rød, litt kløe, litt gugg, men ikke betennelse eller store smerter eller verk eller masse lukt), er det som blir betegnet som "friskt". Kanskje var det bedre før, kanskje verre. Det vet jeg ikke. Men uansett; øreproblemer er i alle fall en av mine grunner til å ikke velge spaniel en gang til da jeg skulle ha ny hund tidligere i år. Jeg ville ikke igjennom så mye tull med enda en hund, og jeg så hvor masse Tulla har plagdes da hun har hadde problemer. Nå er ørene relativt stabile, og det har de vært i mellom et halvt år-år nå. Hvis jeg merker de er blitt litt røde, renser jeg de med noe spesielt, og så er de tilbake til å være friske. Men egentlig mener jeg sånt skulle være unødvendig. Jeg mener at alle hundeører skulle vært selvrensende (som de er fra naturens side), og at en hund ikke skal være nødt å plages pga en usunn konstruksjon som vi mennesker liker (for klart det er fint og søtt med store ører!).

Jeg tror mange oppdrettere feier sånt under bordet, akkurat som oppdrettere av boston terrier feier under bordet grynte-lyden hundene lager når de blir litt oppspilte - for de bare ER sånn! Rasen ER sånn, liksom. Det har dessverre blitt normalt. JEG er ikke helt enig i at det bør være sånn, så da jeg skulle ha ny hund, ville jeg ha en sunn en, en rase som ikke er kjent for å være full i sykdommer (om det er grynting eller kreft eller øreproblemer), og da fallt valget på cairn. Foreløpig har hun ikke vært syk (men så er hun bare ni mnd også da), og er akkurat det jeg er ute etter mtp helse og konstruksjon.

Sånn. Godt nok feid? Eller må jeg omplassere spanielen min før det er godtatt?

[SusanneL]

Lurer på hvordan noen kan sitte her og påstå allverden om alle mulige hunderaser, uten å ha personlig kjennskap til dem, jeg..

En pekingeser, mops eller boston terrier har riktignok korte snuter, men HAR de helt sikkert et forringet liv fordet? De lever jo definitivt "lenge nok" - og har høyere levealder enn veldig, veldig mange av de såkalt "normale" bygde hunderasene. Men de lider av å leve, altså?

De boxerne jeg har kjent har i alle fall aldri vært særlig plaget av sin kortere snute - og vært usedvanlig lykkelige, glade og aktive hunder. De to mopsene jeg har kjent likeså.. Javel - mye lyd på de små, men "dæven" de var aktive og herjet rundt... Men de lider av neselengden uansett, altså?

NKK, (Nordisk Kennelunion) startet et samarbeid for en god del år siden å fjerne de mest ekstreme beskrivelsene i rasestandardene. Det skal ikke lenger være korrekt med uttalelser som "så stort som mulig", "kortest mulig" etc. Det skal alltid tas hensyn til hundens generelle sundhet fremfor ekstremt rasepreg.

Men det er ikke gjort i en håndvenning - det tar tid. Nå i år har også KC (den Eng. Kennelklubben) våknet etter påtrykk fra omgivelsene og startet et tilsvarende arbeid.

Så hvis man gir det hele litt tid vil man kanskje snart kunne se hunder som vinner som viser at omskrivning av rasebeskrivelsene faktisk har hatt den ønskede effekten.

Måtte ellers bare få kommentere " Får prøve å holde meg til raser uten ekstremiteter" - de aller fleste hunder har i alle fall fire rimelig viktige ekstremiteter: bena sine (http://da.wikipedia.org/wiki/Ekstremitet)...

Susanne

[patricia]

Svært som mopsen får gjennomgå her, da. Mine to løper i skauen sammen med labradorene, de leker, herjer, grynter og koser seg! I tungt terreng har de problemer(som de aller fleste småhunder), ellers er det ingenting å si på fremkommelighet. Nå har de nok aning lengre snuter enn det som er vanlig på rasen. Jeg vasker rynkene deres jevnlig med Optimaspray, så huden holder seg frisk. Begge har født normalt, den eldste har hatt ett keisersnitt.

Lider de? Ikke tale om.

[SFX]

Arvelige sykdommer prøver man i det minste å avle bort, kan ikke akkurat si det samme for disse rasene som blir avlet slik at man VET de ikke vil kunne få utnyttet seg maksimalt.

Nei, jeg vet iallefall ikke hva mopsoppdrettere gjør for rasen sin, det jeg sier kan jeg nok stort sett bare basere på egen oppfatning, og tolkning. Det er jo tydelig at det er noen som driver og avler hunder med litt lengre snuter (eller i det hele tatt snuter), så det er jo ikke sånn at man ikke er klar over at rasen vil få det bedre hvis standarden forandres en smule. Men det ser jo ikke ut som om det har skjedd noen forandringer, for meg virker det som om de er så flate som de kan få blitt.

Nå mener ikke jeg å kritisere deg konkret, det er mer ulv-ulv-tilstandene som lett blir i slike diskusjoner TS starter.

Det er veldig lett å kritisere raser som ser usunne ut, men skal en gjøre det bør en i det minste sette seg inn i hva oppdrettere gjør og ikke gjør for å forandre/forbedre - og kanskje til og med kjenne noen representative individ av rasen(e) for å se hvordan de faktisk har det. Å se noen litt stresset og oppkavet i en utstillingsring teller ikke.

Og jeg synes det er regelrett naivt - eller dårlig formulert - å si at "man prøver i det minste å avle bort arvelige sykdommer". Det du sier er at alle oppdrettere forsøker å avle bort arvelige sykdommer, og det er en sannhet med digre modifikasjoner.

For hva med oppdrettere som avler på HD/AD?

Hva med oppdrettere som avler på patella?

Eller øyesykdommer?

Eller hva med de som avler på hunder som i godt voksen alder viser seg å få en arvelig sykdom?

Det finnes dårlige og det finnes gode oppdrettere i alle raser. Det er umulig å avle perfekte avler av kun perfekte avlsdyr, så noe finner en hos alle, men noen har mer enn andre.

En gylden regel uansett rase, når en skal kjøpe valp, må jo være å sette seg inn i linjene og rase for å bli mest mulig forberedt og å danne seg et grunnlag for å selektere bort.

For å være kjip, LolaPagola, kan jeg jo for eksempel si at jeg har møtt flere dalmatinere med hakket vassere gemytt enn ønskelig, og jeg har fått forklart at det er en "arv" fra den store Disneyfeberen, da kreti parret med pleti, og hvermansen ville ha dalmatiner uten å ta høyde for hva slags rase det er, med sine behov. Betyr det alle dalmatinere har et dårlig gemytt?

Dritt finner en overalt, men noe dritt er mer synlig enn annen - og dermed så mye enklere å kritisere.

Og for the record har også jeg blitt konfrontert med holdninger om at jeg har en meget usunn rase, men det viser seg å være mye dårlig kunnskap blant flere av de som kommer med slike påstander, så mulig jeg ikke er så flink til å skjule hvor oppgitt jeg er over kritikk basert på fordommer og manglende sammenligningsgrunnlag (jeg mener med det ikke å si at min rase ikke har problemer, for å understreke for de som kan/vil misforstå).

[Lola Pagola]

Du har helt rett, jeg utaler meg på dårlig grunnlag, og det innrømmer jeg gjerne. Det jeg skriver er kun min oppfatning, og mine tanker. Jeg er nok rimelig uvitende på dette punktet, og jeg håper jeg har gjort det klart og. Men det er sikkert mange som deler mitt syn på det, så da kunne det jo vært interresant å bli "opplyst" av noen som virkelig driver med disse rasene, og hva slags tanker de har rundt det.

Nei, såklart betyr det ikke at alle dalmatinere har dårlig gemytt, selv om det nok har vært endel rovavl i etterkant av dalmatinerhypen.

Men det igjen har ikke noe med utseende å gjøre, selv om jeg forstår poenget ditt. Dårlig gemytt er ikke endel av rasestandarden, men det er mangel på snuteskaft, for å si det på den måten da.

Så da lurer jeg på, hvor mange oppdrettere av slike raser prøver å bevege seg litt bort fra standarden?

Og det er sant som du sier, mye synlig og usynlig dritt. Men dette handler da om det synlige.

[Huldra]

Lurer på hvordan noen kan sitte her og påstå allverden om alle mulige hunderaser, uten å ha personlig kjennskap til dem, jeg..

En pekingeser, mops eller boston terrier har riktignok korte snuter, men HAR de helt sikkert et forringet liv fordet? De lever jo definitivt "lenge nok" - og har høyere levealder enn veldig, veldig mange av de såkalt "normale" bygde hunderasene. Men de lider av å leve, altså?

Susanne

Nå har jeg kun sagt noe om boston terrier, og av de jeg har møtt, har de virket hindret pga nesen sin, ja. Lang levealder kan de få uansett vinkler, neseform eller øretykkelse, men jo, jeg stiller spørsmålstegn ved kvaliteten. Og som jeg poengterte i det forrige innlegget; de VET ikke bedre! Men er det dermed sagt at det er greit å ha det sånn? Folk som er født med astma vet ikke bedre de heller, men det gjør det vel ikke greit å ha astma likevel?

Eller ta søsteren min; hun har skeiv nesevegg som gjør det vanskelig for henne å puste som oss "normale" folk. Når hun blir gammel nok skal hun operere (fordi det betegnes som plastisk kirurgi, og da må man være 18, selv om det betales av Staten). Men uansett; hun vet jo ikke hvordan det er å ha normal nesevegg og å kunne puste skikkelig. Men hun får antageligvis et bedre liv etterpå. Nå er hun et menneske, og en boston terrier er en uvitende hund, men jeg tror faktisk at hadde hunden kunnet forstå og velge, hadde den valgt å kunne puste litt bedre, uten å grynte. Og du fikk med deg argumentet mitt om at grynting skapte ofte usikkerhet hos andre hunder, som da tyr til negative signaler til den gryntende boston terrierern? Det har ikke akkurat ført til en fryktelig trygg hund, liksom.. Og jeg syns det er kjipt at noe så trivielt skapt av mennesker, skal ødelegge hundens forhold til andre hunder. Det er ikke alltid såå lett å finne en grei boston å sosialisere valpen sin med liksom.

Jeg tror ikke at hunder går rundt og er deppa pga kort nese, store ører eller dårlige vinkler. De er hunder - de lever i nuet! De kan være glade og utfolde seg. Det jeg derimot tror, er at de ville hatt et enda bedre liv med litt lengre nese og mindre underbitt, litt mindre og luftigere ører, eller litt bedre vinkler. Så ja, det blir kjempespennende å se hva disse nye rasestandardene fører med seg!

[Jane]

Da skulle jeg ønske du hadde møtt min Boston Terrier, Huldra. Hun ble hele 15 år og hadde aldri problem med den korte snuten sin, var vel mere de som så henne som hadde problem med å ikke kritisere henne for å se "rar" ut.

[Guest 2ne]

Nå har jeg kun sagt noe om boston terrier, og av de jeg har møtt, har de virket hindret pga nesen sin, ja. Lang levealder kan de få uansett vinkler, neseform eller øretykkelse, men jo, jeg stiller spørsmålstegn ved kvaliteten. Og som jeg poengterte i det forrige innlegget; de VET ikke bedre! Men er det dermed sagt at det er greit å ha det sånn? Folk som er født med astma vet ikke bedre de heller, men det gjør det vel ikke greit å ha astma likevel?

Okay, jeg kjenner jeg blir bittelitt provosert over den holdningen du legger frem her - sånn i utgangspunktet ikke pga det du skriver om hunder, men fordi du klarer å si noe sånt som "folk som er født med astma vet ikke bedre, men det gjør det ikke greit å ha astma allikevel". Går du alltid ut fra at folk med sykdommer/funksjonshemninger har redusert livskvalitet (siden du stiller spørsmålstegn ved kvaliteten til Boston Terrier, liksom)? Fordi de er syke/funksjonshemmede?

En hund som er frisk, vet ikke at det sitter hauger av folk rundt om som mener at den burde være litt deperimert fordi den har kort snute og grynter?

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være usunt å være en boston terrier, mops eller annen kortsnutet hund jeg, da.. Bare fordi de grynter litt? Det alene reduserer vel ingen livskvalitet? Det er ganske mange raser som har problemer med enten for varmt eller for kaldt vær, de trenger ikke å være kortsnuta av den grunn. Er de usunne, de og? Huskyen jeg hadde var slått ut når det var som varmest om sommeren, jeg tok ikke akkurat han med meg på noen joggetur heller - da var vel han og en "konstruert og usunn" rase da? Sånn til tross for at polarhunder er noe av det mest opprinnelige man finner?