Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattemat og hundemat.....


puzn81

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nå vært vitne til en diskusjon mellom to stk, den ene har hund å mye erfaring, den andre har valp å minimum med erfaring. Jeg holdt meg stille, for diskusjonen ble litt amper etterhvert, samt at jeg kjente at jeg skulle holde munn rett og slett.

Er det katten som ikke skal spise hundefor pga feil næring i foret eller er det hunden som ikke skal spise kattemat av samme grunn?

Jeg har alltid gått med formening om at det er hunden som egentlig ikke burde ha kattemat om den får tak i det, men er det feil?

Førstnevnte påsto hardnakket at det var omvendt, å ble faktisk sur når hun ble motsagt av hun andre. :ahappy: Det skulle liksom være ett koselig kaffeslabras for oss tre, men stemningen ble heller amper :ahappy:

Skrevet

Ja det er visst slik at hunder egentlig kan leve fint på kattemat, men katter kan ikke leve på hundemat, fordi de er helt avhengige av kjøtt. Noe i den duren iallefall, er iallefall den veien rundt.

Skrevet

Jeg mener på just det motsatte, pga at katterfor har alt for mye proteiner,og de inneholder for lite vitaminer som en hund trenger..

Skrevet
Katten skal ikke ha kun hundemat fordi hundemat ikke inneholder en ingrediens som jeg ikke husker hva heter :ahappy:

Er det Taurin du tenker på? Isåfall så er det det i hundefor også.

Jeg mener på just det motsatte, pga at katterfor har alt for mye proteiner,og de inneholder for lite vitaminer som en hund trenger..

Stemmer. :ahappy:

Skrevet
Er det Taurin du tenker på? Isåfall så er det det i hundefor også.

Ikke nok til at en katt kan leve på det :ahappy:

dessuten er det for mye "rart" i hundematen til at en katt kan nyttiggjøre seg av det.

I kattematen derimot er det så mye proteiner at de fleste hunder blir dårlige i magen av å spise det.

Så hundemat til hunder, og kattemat til katter :ahappy:

Skrevet

Akkurat, men med tanke på "uhell" da, om hunden eller katten "smaker" på hver sin mat så trenger en vel ikke å bli hysterisk av den grunn? Det kom frem mye som jeg ikke har hørt før om nyresvikt å leverskvikt å greier, noe jeg omtrent mista haka på knea av, for jeg har også hørt det der med taurin, men at det ikke gjør den største skade ved "uhell", men at det går ut over fordøyelsessystemet på hunden om den spiser kattemat over lengre tid. Tarmfunksjonen kan bli heller laber å hunden kan få forstoppelser eller diarè. Derimot kommer nyressvikt å slik av andre matgrupper i for store mengder, men har aldri hørt det om kattemat...

Skrevet

De dør ikke av å rappe litt mat av hverandre innimellom, men i allefall enkelte hunder kan bli temmelig dårlige i magen. Mine hunder trenger bare å tenke på å rappe kattemat, så er det rennebæsj på gang <_<

Skrevet

Hmmm...etter det jeg nå har funnet på nettet så er det faktisk katter som ikke skal ha så mye av hundemat vist nok...er vist nok veldig viktig. Er faktisk mange hundeeiere som kan blande våt kattemat med tørrfor til hunden om den blir matlei. Og også en del som bruker tørr kattemat som godbiter til hunden under trening...grunn? proteinrikt og at det vist nok smaker og lukter godt pga a fettinnholdet i foret..oki, man lærer noe nytt hver dag...jeg må ærlig innrømme at jeg trodde det var omvendt, så jeg er meget glad jeg ikke sa noe under den samtalen :icon_cry: Men uansett, jeg tror jeg holder meg til hundemat til hunden min likevel sånn sett, har ikke hørt han har mjaua enda :D

Skrevet

Hundemat er av "dårligere" kvalitet, siden det er mer grønnsaker og korn. Kattematen har mer protein og kjøtt... Man kan skjære opp våt kattemat med konistens som leverpostei, og bruke det som godbiter til hund. :icon_cry: Men det er ganske klissete, og ikke noe å ha i lomma. Men hundene er gale etter det, og vått hundefor smaker ikke så mye... ;D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...