Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ærlig skal man være?


PsychoLynx

Recommended Posts

At hundens eier – og pappa i huset, Kjetil Sevaldsen – gikk amok da han kom til Engelands hus og fant Ludo liggende død på en europall med et hull i panna, har jeg full forståelse for. Ludo var et familiemedlem som de var glad i. Personlig tror jeg ikke jeg hadde nøyd meg med å ramponere bilen til Engeland slik han gjorde. Jeg hadde første gitt bonden grundig juling. Så hadde jeg hengt han opp i øyelokkene og truet han til å blunke før jeg hadde svidd av gård og grunn. Deretter hadde jeg gitt bort alle dyra på gården til en som var snill og hadde empati for dyr, noe jeg ikke kan forstå at Engeland har. Deretter skulle han fått lov til å tatovere over hele ryggen: ” Jeg angrer. Unnskyld Ludo”. Som tilleggstraff skulle jeg dømt han til å gå i bar overkropp året rundt resten av livet.

Utsagn som det gjør at jeg ikke klarer å ta vedkommende seriøst, han ødelegger for seg selv som politisk aktør og meningsdannende redaktør.

For hvis det der skulle vært straffen for bare (ja, bare - tross alt) å ta livet av en hund (rettmessig eller ei, jeg ønsker ikke å diskutere det) - hva da med en som dreper et barn? Som voldtar? Som raner en bank? Som mishandler sitt barn gjennom flere år? Som driver med utpressing? Som slår partneren? Som kaster søppel i naturen? Som tenner på et hus? Som kjører på rødt lys?

Det er en trist sak, jeg husker den ble diskutert her inne og skapte reaksjoner i ulike retninger, men det er noe med proporsjonene på denne reaksjonen som gjør at redaktøren skyter seg selv i foten.

Dette er ikke å være ærlig. Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, kanskje litt usensurert stormannsgalskap som litt for lett havnet på nett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok... En fyr som har drept en hund er Norges største drittsekk? Fint å vite...

dustebonden

Personlig tror jeg ikke jeg hadde nøyd meg med å ramponere bilen til Engeland slik han gjorde. Jeg hadde første gitt bonden grundig juling. Så hadde jeg hengt han opp i øyelokkene og truet han til å blunke før jeg hadde svidd av gård og grunn. Deretter hadde jeg gitt bort alle dyra på gården til en som var snill og hadde empati for dyr, noe jeg ikke kan forstå at Engeland har. Deretter skulle han fått lov til å tatovere over hele ryggen: ” Jeg angrer. Unnskyld Ludo”. Som tilleggstraff skulle jeg dømt han til å gå i bar overkropp året rundt resten av livet.

Og Kjetil: Jeg håper du fikk ødelagt bilen hans mest mulig!

HAHAHAHAHA. Dette er som tatt ut av min munn for... tja, 4-5 år siden? Da jeg var 11-12 år. Hvis denne "redaktøren" virkelig mener dette blir jeg igrunn litt redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så min rolle: En redaktør skal ikke bli følelsesmessig engasjert i saken. Han skal være objektiv. Men hadde jeg ikke hatt følelser, eller latt de komme til uttrykk, hadde jeg vært som bonden fra Gausdal, Ole Jon Engeland. Det er jeg veldig glad for at jeg ikke er og derfor skriver jeg denne kommentaren på denne måten. Rett fra levra samtidig som jeg innrømmer at jeg er fly forbannet og følelsesmessig engasjert.

Jeg sender derfor varme tanker til familien Sevaldsen som har min fulle forståelse, støtte og sympati i denne saken. Og Kjetil: Jeg håper du fikk ødelagt bilen hans mest mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje feilplassert der og da - men samtidig helt flott at noen tør å offentlig gå ut og fronte sine egne meninger ang. rettsløse dyr. Jeg mener å huske div. diskusjoner på nettet med omtrent samme omtale om denne bonden, uten at det ble omtalt som verken barnslig, useriøst eller lite troverdig...

"Bare en hund - voldtekt - drap av barn" - hva har det med saken å gjøre?

At en 13 åring ble steinet til døde i forrige uke unnskylder ikke (mindre) vold mot barn her i Norge, liksom..

Men ja, som redaktør med fast spalteplass (og kanskje full frihet til å skrive hva man vil) bør man likevel lære å trå litt varsomt, og pressens etiske retn.linjer ("Vær varsomplakaten") tilsier jo at man faktisk bør tenke litt før man "trykker send"...

Dog har jeg ingen problemer å forsvare hans rett til å si det han synes om dette, da.

Susanne

(Men de får nok ikke noe særlig med abonnenter hvis det der er normal redasksjonell side....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

altså, meningen hans er kanskje ok den, men det er vel måten den blir uttrykket på som er problemet, Det går jo tydelig ann å vise avstand fra denne bondens måte å handle på, uten å skrive at man skal henge opp vedkommende etter øyelokkene og tukte vedkommende til å blunke osv. Iallefall er mer voksen måte å uttrykke det på om du skal være et faglig blad sitt ansikt utad osv. :x Og en person som andre skal kunne høre på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...