Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ærlig skal man være?


PsychoLynx

Recommended Posts

At hundens eier – og pappa i huset, Kjetil Sevaldsen – gikk amok da han kom til Engelands hus og fant Ludo liggende død på en europall med et hull i panna, har jeg full forståelse for. Ludo var et familiemedlem som de var glad i. Personlig tror jeg ikke jeg hadde nøyd meg med å ramponere bilen til Engeland slik han gjorde. Jeg hadde første gitt bonden grundig juling. Så hadde jeg hengt han opp i øyelokkene og truet han til å blunke før jeg hadde svidd av gård og grunn. Deretter hadde jeg gitt bort alle dyra på gården til en som var snill og hadde empati for dyr, noe jeg ikke kan forstå at Engeland har. Deretter skulle han fått lov til å tatovere over hele ryggen: ” Jeg angrer. Unnskyld Ludo”. Som tilleggstraff skulle jeg dømt han til å gå i bar overkropp året rundt resten av livet.

Utsagn som det gjør at jeg ikke klarer å ta vedkommende seriøst, han ødelegger for seg selv som politisk aktør og meningsdannende redaktør.

For hvis det der skulle vært straffen for bare (ja, bare - tross alt) å ta livet av en hund (rettmessig eller ei, jeg ønsker ikke å diskutere det) - hva da med en som dreper et barn? Som voldtar? Som raner en bank? Som mishandler sitt barn gjennom flere år? Som driver med utpressing? Som slår partneren? Som kaster søppel i naturen? Som tenner på et hus? Som kjører på rødt lys?

Det er en trist sak, jeg husker den ble diskutert her inne og skapte reaksjoner i ulike retninger, men det er noe med proporsjonene på denne reaksjonen som gjør at redaktøren skyter seg selv i foten.

Dette er ikke å være ærlig. Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, kanskje litt usensurert stormannsgalskap som litt for lett havnet på nett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok... En fyr som har drept en hund er Norges største drittsekk? Fint å vite...

dustebonden

Personlig tror jeg ikke jeg hadde nøyd meg med å ramponere bilen til Engeland slik han gjorde. Jeg hadde første gitt bonden grundig juling. Så hadde jeg hengt han opp i øyelokkene og truet han til å blunke før jeg hadde svidd av gård og grunn. Deretter hadde jeg gitt bort alle dyra på gården til en som var snill og hadde empati for dyr, noe jeg ikke kan forstå at Engeland har. Deretter skulle han fått lov til å tatovere over hele ryggen: ” Jeg angrer. Unnskyld Ludo”. Som tilleggstraff skulle jeg dømt han til å gå i bar overkropp året rundt resten av livet.

Og Kjetil: Jeg håper du fikk ødelagt bilen hans mest mulig!

HAHAHAHAHA. Dette er som tatt ut av min munn for... tja, 4-5 år siden? Da jeg var 11-12 år. Hvis denne "redaktøren" virkelig mener dette blir jeg igrunn litt redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så min rolle: En redaktør skal ikke bli følelsesmessig engasjert i saken. Han skal være objektiv. Men hadde jeg ikke hatt følelser, eller latt de komme til uttrykk, hadde jeg vært som bonden fra Gausdal, Ole Jon Engeland. Det er jeg veldig glad for at jeg ikke er og derfor skriver jeg denne kommentaren på denne måten. Rett fra levra samtidig som jeg innrømmer at jeg er fly forbannet og følelsesmessig engasjert.

Jeg sender derfor varme tanker til familien Sevaldsen som har min fulle forståelse, støtte og sympati i denne saken. Og Kjetil: Jeg håper du fikk ødelagt bilen hans mest mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje feilplassert der og da - men samtidig helt flott at noen tør å offentlig gå ut og fronte sine egne meninger ang. rettsløse dyr. Jeg mener å huske div. diskusjoner på nettet med omtrent samme omtale om denne bonden, uten at det ble omtalt som verken barnslig, useriøst eller lite troverdig...

"Bare en hund - voldtekt - drap av barn" - hva har det med saken å gjøre?

At en 13 åring ble steinet til døde i forrige uke unnskylder ikke (mindre) vold mot barn her i Norge, liksom..

Men ja, som redaktør med fast spalteplass (og kanskje full frihet til å skrive hva man vil) bør man likevel lære å trå litt varsomt, og pressens etiske retn.linjer ("Vær varsomplakaten") tilsier jo at man faktisk bør tenke litt før man "trykker send"...

Dog har jeg ingen problemer å forsvare hans rett til å si det han synes om dette, da.

Susanne

(Men de får nok ikke noe særlig med abonnenter hvis det der er normal redasksjonell side....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

altså, meningen hans er kanskje ok den, men det er vel måten den blir uttrykket på som er problemet, Det går jo tydelig ann å vise avstand fra denne bondens måte å handle på, uten å skrive at man skal henge opp vedkommende etter øyelokkene og tukte vedkommende til å blunke osv. Iallefall er mer voksen måte å uttrykke det på om du skal være et faglig blad sitt ansikt utad osv. :x Og en person som andre skal kunne høre på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...