Gå til innhold
Hundesonen.no

Prompehunden Kahlo


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Jada, underoverskriften leses med litt humor, om jeg får be.

Men til poenget, lille, søte valpen min promper som en voksen mann. Her snakker vi lydefekter og hele pakka, i tide og utide. Riktignok stort sett rimelig luktløse, men ofte. Altforofte.

Så da lurer jeg litt på om det er noe jeg ikke tenker på her. Altså, hun har hatt noe greier med magen over lengre tid, det er nå borte - helt borte - etter forskifte, og alt virker vel og bra. Skal jeg da bare sette propper i øra og investere i neseklype? Eller er det et tegn på at noe ikke stemmer helt med foring eller noe sånt? Menneskeliggjør litt også og tenker at det er jo strengt tatt ikke skrekkelig behagelig å gå med luft i tarmsystemet hele tiden.

Tips?

Ps. Nei, dette er ikke noe jeg mister nattesøvnen over, selv om klokkeslettet kan tyde på det. Jeg er bare nysgjerrig. :wub:

Skrevet

Fjerting forårsakes generelt av to ting: at hunden svelger mye luft når den spiser, og at fordøyelsesprosessen bryter ned maten slik at enkelte gasser oppstår. De fleste av disse gassene er luktløse, men enkelte har en ganske ekkel lukt: butyrisk syre (lukter som harskt smør), og hydrogensulfid og karbonylsulfid (lukter som råtne egg). Lukten kan tyde på at hunden har mye bakterie-mikroflora i tarmsystemet (dette er slettes ikke noen dårlig ting, for disse bakterien gjør en nyttig nedbrytingsjobb), eller at hunden rett og slett har rompa full av bæsj idet den fjerter.

Fjerting kan være en indikator på at hundens mat er full av komplekse karbohydrater, polysakkarider (blant annet stivelse og fiber), som hundens korte tarmsystem ikke rekker å bryte fullstendig ned før den kommer ut igjen. Den tungt fordøybare maten blir ikke brutt tilstrekkelig ned i tynntarmen, og fortsetter dermed inn i tykktarmen i en form som gjør at den blir liggende og gjære der.

Laktoseintoleranse kan også føre til at hunder fjerter mye, etter at de har fått melk eller andre meieriprodukter. Yoghurt, Biola, Kefir og lignende melkeprodukter som inneholder den fordøyelses-styrkende bakterien Lactobacillus acidophilus, kan hjelpe mot fjerting hos hunder som ikke er laktoseintolerante, mens hunder som er intolerante mot laktose (melkesukker) derimot vil fjerte mer av det.

Dette var kanskje mer svar enn du ønsket, men jeg syntes spørsmålet var såpass morsomt at jeg fikk lyst til å ta en surferunde for å finne svar. :wub:

Skrevet

Nå vet ikke jeg om du fôrer med oppbløtet tørrfôr, men jeg går ut i fra det, så correct me if I'm wrong. :) Og om Bartefrøkna inhalerer maten sin så hadde du skrevet det regner jeg med, det finnes forøvrig egne matskåler til glupske hunder som spiser veldig fort: Eat slow bowl

Min erfaring med et stk magesyk puddel var at når han begynte å fjerte masse da måtte jeg bytte fôr for da tålte han det ikke. Men han utviklet veldig fort gasskolikk også, og var i det hele tatt et spesielt tilfellet.

Jeg tror ikke det er noe alvorlig galt med magen til Kahlo, men jeg ville nok byttet fôr enda en gang. Siden hun fjerter såpass mye er det trolig et eller annet i fôret hun ikke fordøyer godt nok (eller har en svak intoleranse mot?), uten at det er noe farlig. Det er bare støyende og trolig litt ubehagelig å gå rundt med tarmene fulle av gass. Jeg er ikke "fan" av å bytte fôr i tide eller utide, men akkurat økt gassutvikling, rumling i magen pga gass osv tar jeg alvorlig (kanskje litt for alvorlig..?, men brent barn osv... :wub: )

Jeg ville sjekket innholdsfortegnelsen på det fôret du bruker ifht det fôret du brukte da hun ble dårlig og så funnet et fôr som likner minst. Sjekk hva som er "fyllstoff" er det hvete eller mais eller soya? Hva er hovedprotein kylling, fisk eller storfe? I fôrjungelen er det nok av merker og ulike fôroppskrifter så det burde ikke være så vrient å finne et annet alternativ. :)

Skrevet

Oi, så flotte svar! Takk. Måtte hente brillene og lese en gang til.

Hun fores på V&H som Linker skriver, og dermed har vi blitt kvitt langvarig diaré. Men hun får endel tørrfor og "butikk"gobiter i løpet av dagen som gobiter under trening og sånt.

Jeg har ikke helt bestemt meg for hvilken V&H variant hun skal gå på, tror egentlig jeg vil ha henne på valp en stund til, men nå har hun da fått både den av ren storfevom, den av ren kylling (begge tilsatt vitaminer) og den som er til valp. Hun får det veldig ofte frosset, kan det ha noe med saken å gjøre? Får hun det tint så puster hun det mer eller mindre inn.

Jeg tror heller ikke det er noe galt med K altså, men jeg har matintoleranse selv jeg, og vet altforgodt hvor ubehagelig det kan være for mennesker, så da er det faktisk verd å legge litt tid å finne ut om det kan være noe som plager henne. Hvertfall når jeg har tilgang til folk som kan ting, som dere. :wub: Men da tror jeg at jeg gjør det enkleste først, nemlig som er å gi henne litt biola hver dag.

Skrevet
Oi, så flotte svar! Takk. Måtte hente brillene og lese en gang til.

Hun fores på V&H som Linker skriver, og dermed har vi blitt kvitt langvarig diaré. Men hun får endel tørrfor og "butikk"gobiter i løpet av dagen som gobiter under trening og sånt.

Jeg har ikke helt bestemt meg for hvilken V&H variant hun skal gå på, tror egentlig jeg vil ha henne på valp en stund til, men nå har hun da fått både den av ren storfevom, den av ren kylling (begge tilsatt vitaminer) og den som er til valp. Hun får det veldig ofte frosset, kan det ha noe med saken å gjøre? Får hun det tint så puster hun det mer eller mindre inn.

Jeg tror heller ikke det er noe galt med K altså, men jeg har matintoleranse selv jeg, og vet altforgodt hvor ubehagelig det kan være for mennesker, så da er det faktisk verd å legge litt tid å finne ut om det kan være noe som plager henne. Hvertfall når jeg har tilgang til folk som kan ting, som dere. :) Men da tror jeg at jeg gjør det enkleste først, nemlig som er å gi henne litt biola hver dag.

Kanskje forklaringen ligger der?

Myen min prumper som en voksen mann hun også innimellom, men det er BARE når hun har spist en del tørrfôr som ikke har vært oppbløtt. Har merket at hun kan prompe av brød også :rolleyes: Jeg tror rett og slett at noen ting blir for vanskelige for hundene å fordøye helt, så det blir liggende halv-fordøyd i tarmen på tur ut - og når lufta kommer forbi drar den med seg litt ekstra "deilig" lukt :)

Ser for meg at My kanskje hadde blitt enda mer prumpete av tørrfor hvis hun hadde spist V&H til vanlig. Da blir jo magen vandt til å fordøye rå vom, og det blir enda vanskeligere å fordøye tørre tørrfôrkuler... And then the fart comes :wub:

Skrevet

Ja, er nok ikke usansynlig at det er tørrforet hun får som gjør det. Får teste en dag uten tørrfor og kornprodukter i det heletatt om ikke cultura/biola funker.

Skrevet

Jeg tenker som Anniken&Rotta at det godt kan være tørrfôret og kjøpegodbitene som gjør utslaget. Siden Kahlo har hatt en infeksjon/irritasjon i tarmen vil det nok trolig ta litt tid før den er helt stabil og det kan derfor være greit å begrense inntaket til ting hun tåler 100%.

Håper bartefrøkna holder seg frisk. :)

Skrevet

Hehe :P Frøkna mi fiser en del hun også, men bare når hun sover merkelig nok. Og det stinker! Husker at gromgutten feis en del når han var valp, men han hadde litt mage problemer, tålte ikkje foret sitt og reagerte med illeluktende fising og flass i pelsen.

Skrevet

Må bare legge til en liten morsom her på denne tråden..

Her isted prompet yngste mopsegutten en SUR en! Mens han lå og halvdøste.. SPRATT opp, intens snusing i luften.. Piping og LØP inn på kjøkkenet.. etter c 20 sekunder ser jeg bare ett lite rynkefjes med store klinkekule bekymrede øyne som "sier" " Er det klar bane nå eller??" :x

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...