Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie og BC


Bjørg Eva

Recommended Posts

I går fikk vi en aussie hannhund på 8 mnd i hus, skal være fôrvært for denne. Fra før har vi en bc hannhund på 2,5 år. Bc'en er en utrolig myk og forsiktig hund ovenfor andre hunder. Blir fort usikker og skeptisk. Han er snill og grei og det gikk flott når de møtte hverandre. De springer rundt sammen og det er ikke noe bråk mellom dem. Helt til nå... nå har aussien begynt å jage bc'en vekk fra sofaen der vi sitter. Han skal sitte der alene mener han. Han legger seg ved bena våre og brummer dypt om bc'en nærmer seg. Dette er jo fryktelig trist da bc'en bare viker blikket og går sin vei... Det er umulig å få aussien til å gå noe annet sted om vi ikke stenger han i ett annet rom. Han er utrolig klengete og er i beina våre hele tiden enten vi er inne eller ute.

Hvordan vil dette utvikle seg ettersom aussien blir eldre? Begynner nesten å bli skeptisk her... Det er jo bc'en som er "babyen" min :lol: har jo tross alt hatt han siden han var valp og aussien kom i går. Vil heller ikke at forholdet mellom meg og bc'en skal bli dårligere da vi konkurerer i lydighet.

Noen som har noe lurt å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En aussie vil som regel prøve seg på den måten, hvis den føler at den har sjangsen. Jeg ser for meg en aussie unghund som er i rette alderen (akkurat begynt å bli pubertetslus) og som prøver å "trykke på alle knappene" som finnes. Jeg mener ikke at aussien er dominant eller "stygg" på noen måte, men som aussier flest så høres det ut som om han tar sjangsen når han får den til å være litt "større" enn han kanskje egentlig er.

Jeg tror My kunne gjort dette titt og stadig mot den andre hunden min, hadde det ikke vært for at det er den andre hunden som er "sjefen" ... My VET at det ikke er vits i å prøve å yppe med Emma, så hun lar være. Emma har jo oppdratt henne, så det er jo ikke så rart at det er hun som er sjefen i deres forhold.

Aussien ser en gylden sjanse i den myke, snille border collien deres - og tar den. Hvis han kan oppnå sofa og andre goder for seg selv bare ved å lage litt lyd, så vil han antagelig fortsette. Jeg ville lempet han unna når han "prøver seg" - og ikke inkludere han når han er "ekkel" rett og slett. Vise han at det ikke lønner seg å være "ego" - men at mange gode ting skjer når man kan dele! Altså driver du med belønning når de er sammen uten å styre rundt på hverandre, og prøv å gjøre det til en positiv ting å inkludere hverandre. Vis dem begge oppmerksomhet, og vær rask å lemp unna den som prøver å få unna den andre.

Sånn er aussier. Får de en finger (eller en sofa) tar de gjerne hele huset. Så derfor ville jeg raskt begynt å kontrollere aussiegutten når han prøver å bestemme, ellers kan det nok fort utarte seg til å gjelde flere ting i huset og eventuelt mennesker. Det er ikke få aussier som jager vekk andre hunder fra menneskene sine, sekken til menneskene sine, bilen til menneskene sine eller uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :lol: Det er i grunn det jeg har gjort til nå, tatt bort den som knurrer. Og til nå har det vært pubertetsluset. Selv om han er fryktelig vanskelig å flytte på... Jeg håper jo dette går seg til med tiden, de er begge flotte hunder på hver sin måte :D Men ja, bc'en flytter seg bare han andre lager litt lyd, så jeg er ikke i tvil om hvem som blir sjefen av dem etterhvert... men vil ikke at noen av dem skal bestemme om den andre kan komme bort til oss eller ikke. Det skal være opp til oss mener jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :lol: Det er i grunn det jeg har gjort til nå, tatt bort den som knurrer. Og til nå har det vært pubertetsluset. Selv om han er fryktelig vanskelig å flytte på... Jeg håper jo dette går seg til med tiden, de er begge flotte hunder på hver sin måte :D Men ja, bc'en flytter seg bare han andre lager litt lyd, så jeg er ikke i tvil om hvem som blir sjefen av dem etterhvert... men vil ikke at noen av dem skal bestemme om den andre kan komme bort til oss eller ikke. Det skal være opp til oss mener jeg :D

Her er det mange som foreslår å ha dette "slipset" hengende på aussien.. Altså en kort båndbit så du slipper å ta fysisk i BIKKJA for å flytte den. Bare dra den vekk med båndet.

Bridie er akkurat som du beskriver her. Kattene får fort beskjed om å fjerne seg her om de nærmer seg bordet. Heldigvis hr hu skjønt at det går ann å dele sofaen (eller magen min) med dem, men ved matbord oppfører hu seg som du sier her. Bare at hu ikke knurrer, hu bare stirrer og evnt gjør et miniutfall.

Da vi hadde Ezzy i hus, så "tuktet" hu Ez på akkurat samme måte. Og tiltaket jeg evnt hadde satt inn om Ez sku blitt her var dette med bånd og leie Bri vekk fra situasjonen.

Masse lykke til! Håper dere får dette til å funke.

Og, btw... Hvilken aussie er det snakk om? Mulig jeg burde fått det med meg andre steder her på forumet men :D :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med at han er vanskelig å flytte på så mener jeg at han er klistret til meg på en måte, går jeg så går han... han vil med andre ord ikke vekk fra meg og det er meg/oss han vil ha for seg selv... Det var det jeg mente ble vanskelig :lol: Regner med endel løser seg selv når han kan noen kommandoer, som "gå og legg deg" f.eks :rolleyes: Han går også imellom oss og vår andre hund, prøver hvertfall, men vi tar han vekk da også. Men ellers går alt fint, de kan ligge ved siden av hverandre og sove. De springer sammen ute. De spiser i samme rom uten noe som helst konflikt. Jeg vil ha dem hver for seg når jeg ikke er hjemme siden min bc er så pingle og ikke kan forsvare seg... dette har vært bevist mange ganger, stakkar :D

Dette er en import, kom til Norge på onsdag. Ikke vært her lenge enda :D Du kan se han, lese om han på hjemmesiden min...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar



  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...