Jump to content
Hundesonen.no

Aussie og BC


Bjørg Eva

Recommended Posts

I går fikk vi en aussie hannhund på 8 mnd i hus, skal være fôrvært for denne. Fra før har vi en bc hannhund på 2,5 år. Bc'en er en utrolig myk og forsiktig hund ovenfor andre hunder. Blir fort usikker og skeptisk. Han er snill og grei og det gikk flott når de møtte hverandre. De springer rundt sammen og det er ikke noe bråk mellom dem. Helt til nå... nå har aussien begynt å jage bc'en vekk fra sofaen der vi sitter. Han skal sitte der alene mener han. Han legger seg ved bena våre og brummer dypt om bc'en nærmer seg. Dette er jo fryktelig trist da bc'en bare viker blikket og går sin vei... Det er umulig å få aussien til å gå noe annet sted om vi ikke stenger han i ett annet rom. Han er utrolig klengete og er i beina våre hele tiden enten vi er inne eller ute.

Hvordan vil dette utvikle seg ettersom aussien blir eldre? Begynner nesten å bli skeptisk her... Det er jo bc'en som er "babyen" min :lol: har jo tross alt hatt han siden han var valp og aussien kom i går. Vil heller ikke at forholdet mellom meg og bc'en skal bli dårligere da vi konkurerer i lydighet.

Noen som har noe lurt å komme med?

Link to comment
Share on other sites

En aussie vil som regel prøve seg på den måten, hvis den føler at den har sjangsen. Jeg ser for meg en aussie unghund som er i rette alderen (akkurat begynt å bli pubertetslus) og som prøver å "trykke på alle knappene" som finnes. Jeg mener ikke at aussien er dominant eller "stygg" på noen måte, men som aussier flest så høres det ut som om han tar sjangsen når han får den til å være litt "større" enn han kanskje egentlig er.

Jeg tror My kunne gjort dette titt og stadig mot den andre hunden min, hadde det ikke vært for at det er den andre hunden som er "sjefen" ... My VET at det ikke er vits i å prøve å yppe med Emma, så hun lar være. Emma har jo oppdratt henne, så det er jo ikke så rart at det er hun som er sjefen i deres forhold.

Aussien ser en gylden sjanse i den myke, snille border collien deres - og tar den. Hvis han kan oppnå sofa og andre goder for seg selv bare ved å lage litt lyd, så vil han antagelig fortsette. Jeg ville lempet han unna når han "prøver seg" - og ikke inkludere han når han er "ekkel" rett og slett. Vise han at det ikke lønner seg å være "ego" - men at mange gode ting skjer når man kan dele! Altså driver du med belønning når de er sammen uten å styre rundt på hverandre, og prøv å gjøre det til en positiv ting å inkludere hverandre. Vis dem begge oppmerksomhet, og vær rask å lemp unna den som prøver å få unna den andre.

Sånn er aussier. Får de en finger (eller en sofa) tar de gjerne hele huset. Så derfor ville jeg raskt begynt å kontrollere aussiegutten når han prøver å bestemme, ellers kan det nok fort utarte seg til å gjelde flere ting i huset og eventuelt mennesker. Det er ikke få aussier som jager vekk andre hunder fra menneskene sine, sekken til menneskene sine, bilen til menneskene sine eller uansett...

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar :lol: Det er i grunn det jeg har gjort til nå, tatt bort den som knurrer. Og til nå har det vært pubertetsluset. Selv om han er fryktelig vanskelig å flytte på... Jeg håper jo dette går seg til med tiden, de er begge flotte hunder på hver sin måte :D Men ja, bc'en flytter seg bare han andre lager litt lyd, så jeg er ikke i tvil om hvem som blir sjefen av dem etterhvert... men vil ikke at noen av dem skal bestemme om den andre kan komme bort til oss eller ikke. Det skal være opp til oss mener jeg :D

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar :lol: Det er i grunn det jeg har gjort til nå, tatt bort den som knurrer. Og til nå har det vært pubertetsluset. Selv om han er fryktelig vanskelig å flytte på... Jeg håper jo dette går seg til med tiden, de er begge flotte hunder på hver sin måte :D Men ja, bc'en flytter seg bare han andre lager litt lyd, så jeg er ikke i tvil om hvem som blir sjefen av dem etterhvert... men vil ikke at noen av dem skal bestemme om den andre kan komme bort til oss eller ikke. Det skal være opp til oss mener jeg :D

Her er det mange som foreslår å ha dette "slipset" hengende på aussien.. Altså en kort båndbit så du slipper å ta fysisk i BIKKJA for å flytte den. Bare dra den vekk med båndet.

Bridie er akkurat som du beskriver her. Kattene får fort beskjed om å fjerne seg her om de nærmer seg bordet. Heldigvis hr hu skjønt at det går ann å dele sofaen (eller magen min) med dem, men ved matbord oppfører hu seg som du sier her. Bare at hu ikke knurrer, hu bare stirrer og evnt gjør et miniutfall.

Da vi hadde Ezzy i hus, så "tuktet" hu Ez på akkurat samme måte. Og tiltaket jeg evnt hadde satt inn om Ez sku blitt her var dette med bånd og leie Bri vekk fra situasjonen.

Masse lykke til! Håper dere får dette til å funke.

Og, btw... Hvilken aussie er det snakk om? Mulig jeg burde fått det med meg andre steder her på forumet men :D :D

Link to comment
Share on other sites

Med at han er vanskelig å flytte på så mener jeg at han er klistret til meg på en måte, går jeg så går han... han vil med andre ord ikke vekk fra meg og det er meg/oss han vil ha for seg selv... Det var det jeg mente ble vanskelig :lol: Regner med endel løser seg selv når han kan noen kommandoer, som "gå og legg deg" f.eks :rolleyes: Han går også imellom oss og vår andre hund, prøver hvertfall, men vi tar han vekk da også. Men ellers går alt fint, de kan ligge ved siden av hverandre og sove. De springer sammen ute. De spiser i samme rom uten noe som helst konflikt. Jeg vil ha dem hver for seg når jeg ikke er hjemme siden min bc er så pingle og ikke kan forsvare seg... dette har vært bevist mange ganger, stakkar :D

Dette er en import, kom til Norge på onsdag. Ikke vært her lenge enda :D Du kan se han, lese om han på hjemmesiden min...

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...