Gå til innhold
Hundesonen.no

Drakamp


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Jeg går på kurs i grunnleggende hverdagslydighet nå, og har lært å 'leke riktig' med hunden, for å bygge opp til trening. Vi leker fra side til side, altså jeg drar fra side til side, sakte hvis hunden blir veldig fort giret, fortere hvis det er en hund som bruker mer tid på å gires opp. Ser alltid vekk fra hunden, for å ikke gjøre det til en kamp om leken(evt om rangen), men til en lek oss i mellom, at selve drakampen er lek og belønning, ikke det å vinnne leken. Selvfølgelig lar jeg bikkja få leka av og til, og da er hun så stolt som en hane, men som oftest er det jeg som avbryter, ved å tilby godbit i stedet. Jeg avbryter også tvert hvis hun blir for ivrig og begynner å rykke(for da går armene mine til pieces, er mye styrke i den nakken der!), eller hvis hun begynner å knurre for mye, evt tar tak for langt opp, eller berører hud.

Vi har også hatt mye på dressurkurset om det med positivt og negativt stress, med Roya er det veldig lett å tippe over til negativt stress i lek, da hun ikke konsentrerer seg om meg når vi avbryter leken, bare om å få tak i leka igjen og gjerne prøver å hoppe meg ned(legge meg i bakken) for å få tak i leka. Jeg må passe på å avbryte litt før hun er helt oppe på det nivået jeg EGENTLIG vil ha henne til, fordi hun da så fryktelig lett tipper over til negativt stress. Derfor bruker jeg sjelden leke for å bygge opp interesse, jeg gjør heller andre ting for å få henne interessert(er litt tulling, lager rare lyder, hopper opp og ned, løper litt, osv). Utenom trening har vi også sjelden drakamp nå lenger, vi kaster heller leken, men hun må sette seg før jeg kaster. Da får jeg fokus på meg før jeg slenger i vei leka vekk fra meg. :icon_confused:

Skrevet

Vi har drakamp med alt man kan ha drakamp med vi. Jeg "knurrer", hundene "knurrer" og vi har det riktig så gøy. Vita kan gå gjennom ild og vann for en liten drakamp. En herlig forsterker :icon_confused:

Skrevet
Vi har også hatt mye på dressurkurset om det med positivt og negativt stress, med Roya er det veldig lett å tippe over til negativt stress i lek, da hun ikke konsentrerer seg om meg når vi avbryter leken, bare om å få tak i leka igjen og gjerne prøver å hoppe meg ned(legge meg i bakken) for å få tak i leka. Jeg må passe på å avbryte litt før hun er helt oppe på det nivået jeg EGENTLIG vil ha henne til, fordi hun da så fryktelig lett tipper over til negativt stress. Derfor bruker jeg sjelden leke for å bygge opp interesse, jeg gjør heller andre ting for å få henne interessert(er litt tulling, lager rare lyder, hopper opp og ned, løper litt, osv). Utenom trening har vi også sjelden drakamp nå lenger, vi kaster heller leken, men hun må sette seg før jeg kaster. Da får jeg fokus på meg før jeg slenger i vei leka vekk fra meg. :icon_redface:

Jeg har drakamp med begge mine hunder og det fungerer veldig bra som forsterker. Jeg vil at de skal dra kraftig bakover, og får gjerne lov til å knurre og riste. Spesielt i agility går mange hunder mye høyere intensitet enn for godbit. Det med at hunden hopper opp etter leken er noe jeg ville trent på, istedet for å unngå å leke. Det går helt fint ann å lære en het hund at den ikke får ta leken før man sier det er greit "ta den" eller lignende. Hvis hunden hopper etter leken tar man den bort i noen sekunder til hunden har roet seg ned, så kommer den fram igjen. :icon_confused:

Skrevet

Drakamp er noe til og med min sære krøllert digger. Hun får et helt annet intensitetsnivå på trening om vi bruker leke. MEN det er kun den ene leka som er interessant å dra i. Alt annet er kjedelig etter få sekunder. Men vi leker masse, og som mange andre her, knurrer, hopper og rister (leka) Chessea under slik lek. Jeg synes det er veldigt fint å leke med hunden, jeg. Jeg får et mye mer "nært" forhold til henne, om dere skjønner hva jeg mener. Spesielt hvis vi leker "dyttelek" med skikkelig kroppskontakt. Jeg dytter henne litt i siden og hun hopper inn i meg - utrolig moro for begge to! Hehe.

Men jeg må innrømme at jeg er svært glad vi lærte inn "slipp" ganske tidlig, for hvis hu blir litt heit i toppen gjør hun alt for ikke å måtte slippe tauknuta. Men sier jeg "slipp" er leke ute av kjeften hennes før jeg får sukk for meg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...