Jump to content
Hundesonen.no

Drakamp


MariaN

Recommended Posts

Veldig mange har det med hunden sin..

Diesel elsker det, og det er stas å filleriste leken etterpå.

Men jeg er usikker på om jeg gjør det "rett" :)

Hvorfor og hvordan har dere drakamp med hunden, og hva oppnår hunden i en slik lek?

Hvis vi gjør dette ofte, kan jeg få en hund med for mye kamplyst? Og kan det spille en rolle i hverdagen? hvis dere skjønner hva jeg mener.

Link to comment
Share on other sites

Veldig mange har det med hunden sin..

Diesel elsker det, og det er stas å filleriste leken etterpå.

Men jeg er usikker på om jeg gjør det "rett" :icon_confused:

Hvorfor og hvordan har dere drakamp med hunden, og hva oppnår hunden i en slik lek?

Hvis vi gjør dette ofte, kan jeg få en hund med for mye kamplyst? Og kan det spille en rolle i hverdagen? hvis dere skjønner hva jeg mener.

Mulig jeg "banner i kirka" nå, men jeg mener at kamplyst er medfødt og ikke noe du kan "fylle på med" hvis du har drakamp med hunden ofte. I "værste fall" trener du opp lekelysten hans, og gjør han gladere i å leke - eller motsatt, alt ettersom hva du gjør.

Jeg tror ikke det går en dag uten at jeg har drakamp med My faktisk, når jeg tenker meg om! Så hadde det vært sånn, hadde vel hun sprukket for lengst av for mye kamplyst! :whistle:

Det er vel ingen "rett" måte å ha drakamp med en hund på... Gjør det som hunden din liker du, men tenk også på belastningsskader. Ikke sleng han rundt i lufta uten at hunden er godt oppvarmet, og hold gjerne draleken såppass lavt at hunden ikke får en "knekk" i nakken mens den leker, da er det mye mindre belastende hvis man holder leken på hodehøyde med hunden slik at den kan dra rett bak. Har man en hund som drar og nykker mye, er det enda viktigere å holde leken "riktig" sånn at belastningen blir riktigst mulig. Det er mye kraft i en hundenakke/kjeve, og hunder vet som oftest ikke at det kan skade dem å henge i kampleken når den er 1,5m oppe i lufta.

Hva hunden oppnår? Noe morsomt?? Skjønner ikke spørsmålet helt. For My er drakamp (eller å løpe etter en leke som kastes) den beste belønningen i hele verden. Jeg bruker det som belønning under trening og i hverdagen, og JEG oppnår ihvertfall MYE med det. :)

Link to comment
Share on other sites

Han rykker og napper mye ja. Hopper gjerne til og tar et ekstra tak i ny og ne. Har vært redd for fingrene mine et par ganger :icon_confused:

Han har alltid vært glad i å filleriste ting, og dra om kapp med meg. Siste ista han kom med en frosk av en Ikealeke :whistle:

Men "knurring" under drakampen, er det lov?

Til det siste avsnittet ditt; Det var vel mere belønning og at det er morsomt jeg tenkte på.

dårlig formulert sånn midt på natta :)

Link to comment
Share on other sites

Emma knurrer som et uvær når hun har drakamp. Hun høres ut som et sagbruk og det som værre er. :icon_confused:

My knurrer når hun blir ekstra ivrig og er i høygir. Jeg ser ikke det som negativt i det hele tatt. :whistle: Ser på det som lekeknurring, rett og slett.

Hundene mine får vinne leken av og til, mens andre ganger går leken rett i lomma. Noen ganger må de slippe også får de leke mer som belønning for å slippe, mens andre ganger må de gjøre noe for å få leke mer. :)

Link to comment
Share on other sites

BRA! Jeg har ikke vært helt fan av drakamp, fordi han blir så ivrig, knurrer og står på! Og biter nesten av meg fingrene :whistle:

Hvilken draleke leke bruke du?

Jeg har en lang tauknyte som han slenger veggimellom. Alt kan egetlig brukes.. Klær er vist stas!? Men vil kjøpe en ny.

Prøver å leke minst mulig med det inne egentlig, men noen gang så kommer den rampete valpen fram og da er det filleristing av klær for alle penga. Ekstra morsomt å løpe fra meg rundt stuabordet med halen høyt til værs. Han kan kommandoen SLIPP, men jeg syns han er så søt der han springer at jeg leker med noen ganger :icon_confused:

Link to comment
Share on other sites

Dersom man har en hund som leker bra, har man muligheten til en vanvittig bra forsterker når man trener :icon_confused: Mange hunder får en helt annen intensitet når de vet de kanskje får en lekebelønning, fremfor at de skal svelge en godbit.

Link to comment
Share on other sites

Bruker hva som helst.. Ball med tau, kong med og uten tau, tauknuter, hjemmelaget flette av et laken og fleecepledd, en gammel hanske, sokker, ting vi finner ute..

Har funnet ut at de beste og mest langvarige lekene er de man lager selv. Jeg bruker gamle laken og fleecepledd, strimler dem opp og fletter dem sammen til en flette. My elsker å henge i sånne, man får visst veldig godt tak :icon_confused:

Link to comment
Share on other sites

Dersom man har en hund som leker bra, har man muligheten til en vanvittig bra forsterker når man trener :whistle: Mange hunder får en helt annen intensitet når de vet de kanskje får en lekebelønning, fremfor at de skal svelge en godbit.

Ja, jeg vet! Driten er at det er ikke noe stort hundemiljø her i byen, og det er så og si aldri noe i avisa om verken spor- eller lydighetstreninger :/

Jeg har veldig lyst til å BRUKE bikkja mi. Vi får se til våren, om det dukker opp noen tilbud da :icon_confused:

Link to comment
Share on other sites

Ja, jeg vet! Driten er at det er ikke noe stort hundemiljø her i byen, og det er så og si aldri noe i avisa om verken spor- eller lydighetstreninger :/

Jeg har veldig lyst til å BRUKE bikkja mi. Vi får se til våren, om det dukker opp noen tilbud da :whistle:

Det står sjeldent noe i avisa her også, men alikevel er det en ganske aktiv hundeklubb her. Om vinteren er det litt laber aktivitet, men det tar seg som regel opp mot våren.

Jeg ville funnet ut hva som blir din nærmeste hundeklubb og kontaktet dem for å høre om tilbud. Det er få hundeklubber som har så god råd at de kan sette ut annonser i avisene titt og stadig :icon_confused: Det er ofte ganske så dyrt å ha annonse i avisa.

Link to comment
Share on other sites

Var med på dressurkurs hos Schæferhundklubben, men det syns jeg ikke noe om. Treneren var sikkert flink han, men om han kan å ha kurs er noe annet :icon_confused:

Skal se om jeg ikke greier å få tak i lederen der, og høre hvilke tilbud de egentlig har.

De hadde treninger/treff i vår vet jeg, men da var jeg på et annet hundetreff (mest småhunder, og mye utstillingstrening).

Satser på å få gjort noe til våren. Det er masse lek og energi i bikkja, og han er overhode ikke fra utstillingslinjer slik som jeg oppfattet det :whistle: **kremt* type stor, og hyperaktiv**.

Link to comment
Share on other sites

BRA! Jeg har ikke vært helt fan av drakamp, fordi han blir så ivrig, knurrer og står på! Og biter nesten av meg fingrene :icon_confused:

Jeg har en ganske klar regel når jeg har drakamp med min hund, og det er at hvis hun er borti fingerne mine eller hud generelt, så avsluttes leken. Det kan være en grei regel så man slipper å bli bitt i fingerne.

Link to comment
Share on other sites

Luna knurrer som et uvær. Vi slutter når hun knurrer selv UTENFOR drainga, for da synes jeg det blir litt overstadig.

Men man hører jo forskjell på det, det er mer "dyp" knurring, sånn innvendig go'lyd. :icon_confused:

Støtter forøvrig opp den med hud og avslutning.

Link to comment
Share on other sites

Bonnie knurrer FØR vi begynner å leke.

Henter leken sin og står å dytter den innat bena mine mens hun knurrer og lager masse rare lyder.

Leste ett eller annet sted at man skulle avslutte leken når hunden knurret men da hadde vi aldri fått lekt vi.

Link to comment
Share on other sites

Bridie knurrer når vi har drakamp, og jeg knurrer med :whistle: Da har vi det GØY!

Her gjør vi også som Anniken. Noen ganger vinner Bridie, andre ganger får hu beskjed om å slippe, må gjøre ting for å trene mer osv osv. Og Bridie elsker å kampe. Men tar hu av, og begynner å snappe, så avbrytes kampen tvert. Og det VET hu :icon_confused: Men noen ganger blir man vel kanskje bare litt ivrig :)

Link to comment
Share on other sites

Bea er en rottis, rottiser knurrer og bråker en del når de leker.. Så jeg lar henne knurre i vei, noen ganger knurrer jeg litt jeg også, vi har det så gøy så!

På siste kurset jeg gikk (rundering) så lærte jeg virkelig verdien av å bruke leker som belønning så nå er leken alltid med når vi trener! Hun syns det er topp og yter veldig bra om hun får ha litt drakamp med favorittleken sin som belønning. Noen ganger kaster jeg den til henne også, men jeg syns drakamp er veldig verdifullt som belønning fordi da er belønningen HOS MEG.. Og jeg blir forbundet med belønningen! Hender jeg lar henne løpe noen seiersrunder med leken sin også.. da filleristes den skikkelig.. Syns det er så morsomt å se på ;-) Belønningslekene hennes får hun ikke leke med til vanlig da..

De vanlige lekene hennes som ligger hjemme brukes også til drakamp.. Hun kommer gjerne med de i munnen og inviterer til lek. Dytter leken mot beinet mitt mens hun småsnøfter. Raringen ;-)

Tidligere hadde jeg litt problemer med at hun noen ganger kom borti med tennene når vi lekte om hun feks "skiftet tak" på leken. Da avbryter jeg tvert. Dette lærte hun fort av og nå er hun mer forsiktig.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en ganske klar regel når jeg har drakamp med min hund, og det er at hvis hun er borti fingerne mine eller hud generelt, så avsluttes leken. Det kan være en grei regel så man slipper å bli bitt i fingerne.

Klart$, vi avslutter når han blir for ivrig og biter fingre :icon_confused:

Link to comment
Share on other sites

Jepp, her lekes det drakamp over en lav sko! :rolleyes2: Tulla er hypergira, men trenger kanskje enten litt oppvarming før hun henger skikkelig, eller så trenger hun "rett" leke. Akkurat det er ikke noe problem for meg, springer som hun er så er det kanskje ikke kjent for å ha verdens beste drakampgener..?? Uansett; hun knurrer og brummer som tordenvær, og jeg knurrer og brummer tilbake. Tulla kan ikke å slippe på kommando, men når vi først leker, gjør jeg det så brutalt som overhodet mulig: jeg slenger leken i fleisen på henne, og da må hun ta den om hun skal være med, alternativt slenger jeg den litt rundt på bakken. Når hun henger, gir jeg ALT jeg har for å seriøst prøve å få leken fra henne. Har lært henne at hvis hun først har fått tak i leken, bør hun steike meg holde fast i den, hvis ikke forsvinner den. Og det er et sinnsykt strev å ta den tilbake, men du og du så giret hun blir! Jeg har aldri sett en hund i gruppe 8 bli så giret på drakamp! :)

Aynï leker selvsagt også med drakamp, og har en fin slippkommando. Jeg har brukt faste leker til henne også, men hun har ikke noe problem å leke med andre ting heller, hvis jeg vil det. Hun knurrer mye mindre enn Tulla under lek forresten.. Lurer på om det har noe med alder og modning å gjøre; at hun ikke helt "tør" å knurre "sjefen" i trynet; hun som bare er liten "valp".. Men generelt er det veldig lite lyd i henne, så kanskje det har noe med saken å gjøre.

Jeg går bevisst inn for å "hisse" de enda mer opp når vi leker. Jeg så en film på israelidogs(.com?), hvor de trente maller til ipo eller lignende. En 8 uker gammel mallevalp fikk en bitearm å dra i, og for å tirre hunden mer til å holde, "dasket" de valpen på siden, strøk den hardt, bestemt og rolig over hodet mens den dro/hang i bitearmen. Det var helt snålt å se på hvilken effekt dette hadde, og jeg fant ut at jeg skulle prøve det ut på Aynï, som da var ca like gammel som denne valpen. Skal si det hadde effekt, ja! Hun knurret og beit enda hardere. Hun hang bedre, og hun slapp ikke så fort opp (hadde tendens til å slippe taket når motstanden ble for stor). Da var det nesten som å ha en liten malle-valp i biteleken..! :D Siden jeg hadde så god erfaring med dette med Aynï, fant jeg ut at jeg også skulle prøve på Tulla. Fikk henne til å henge i biteleken, men da jeg kom med hånden min og dasket henne på siden (ligner på slik gamle menn klapper jaktbikkjene sine, nesten mer slag med håndflaten enn kjærlige klapp) - da ble hun virkelig tent! Jeg klapper til henne på siden, dytter henne i brystet, og "slenger" henne unna med den hånden som ikke holder i leken. Med Aynï så drar jeg henne også i halen (høres jo forferdelig ut dette), og "kaster" henne også til siden, dytter og skubber og river i pels, stryker hardt hardt nedover ryggen, osv.

Til sammenligning virket det som om hun (Tulla) hadde halvhjertet hatt drakamp med meg tidligere, men nå var hun helttent. Dette bruker jeg bevisst dersom hun ikke er "nok med" etter mine standarder. Det har en utrolig effekt (på mine hunder i alle fall), og får frem det lille ekstra. Anbefales å prøves på det sterkeste!

Link to comment
Share on other sites

Her i huset brukes drakamp med skinn veldig flittig. Har drakamp flere ganger til dagen, og hunden her er så ivrig at at knurrer som ett uvær. Er flere bruksfolk som sier at de hadde vært litt redd for han om han var en større rase :rolleyes2:

Vi bruker drakamp på trening, inne, utenfor huset osv. Hunden min ELSKER drakamp og det ser jeg på som ett stort pluss.

Link to comment
Share on other sites

Enig i alt som er sagt over. Var forsiktig og utprøvende i begynnelsen med den hunden jeg har nå, siden den var understimulert og høyt gira da jeg fikk henne. Høyt stressnivå kan fort slå ut i agressjon. Men det ser ut til å holde fint selv med denne hunden her også: drakamp er imitasjon av naturlig hundersegimmelom- lek. da har de koll på seg og kan alle reglene. Bortsett fra dette med for heftig nafsing for vår skjøre menneskehud, da. det må læres. Bikkjeskinn er som kjent noe av det seigeste som finns. Stor stas og bra på alle vis under vanlige forhold.

At de vet at drakamp er på "liksom" ser man på de lett stolprende- "leke" -bevegelsene, at de viser mer av det hvite i øyet, at de kommer tilbake - vil dyttes i siden, knubbes på, strykes osv, løpe-kappingen - gjemme seg - vinnerrundene og herjingen med "byttet" til slutt. Man hører vel selv på knurringen at den er "liksom", selv om det høres forskrekkelig ut for andre mange ganger.

Antagelig er å vedlikeholde "lekejakten" inn i voksenalderen et viktig - det viktigste? - redskap(et) til å holde hunder "barnaktige"/infantile. Noe som vel er nødvendig for at de skal kunne sosialisere seg til menneskers forhold og krav?

Hovedpoenget for hunden er lekejakten - konkurransen om byttet. Jean Donaldsen/"kulturkollisjonen.." foreslår at man starter leken med å kaste leken med kommandoen "nå kommer jeg og tar deg" - like godt. "Gjemme seg med byttet"-elementet kan man jo godt utvikle og ha mye moro med. Her synes vi synes det er spesielt inntagende å se henne titte ertevorent rundt kjøkkendøra, eller hvor vi gjemmer oss, med "leken i munnen" og så storme "førstemann" gjennom stuene sammen.

Andre poeng med designet på drakamp er at man i starten/valpetiden operer med bare to leker. Dersom hunden inviterer med den ene, tar man selv å henter den andre og starter leken med den. Dette er for dem som må - eller ønsker - å tenke sterkt og nøye om dominans og lederskap. Gud bevare en om bikkja skulle få den minste anledning til å tro den var sjefen på noe vis. I mine hundehold har ikke dette vært noe problem - lek er lek og ikke på ornt'lig.Det vet hunder, med mindre de er feilutviklet på noe vis. Her vinner alle på omgang. Den nåværende har dessuten egen lekekasse m lokk. Hun tar av lokket og plukker ut "dagens leke" selv. Den blir det, uten at hun har blitt sjef i familien av den grunn.

Et annet poeng - som jeg synes har mer for seg - er måten man avslutter leken på. At det skjer brått - som i hundeverdenen. Man kan gjerne spe på med noe hundespråk, gjespe, riste på hodet, se vekk, men legge på kommandoen "nok" f.eks. Fin "avknapp" for fremtiden. Veldig greitt å ha en kommando når man vil si "nei" til lekeinvitasjoner eller andre oppmerksomhetskrav er det også.

Alternativ avslutte på menneskevis: dvs hund med buken opp, klappe stryke,roe, dempe helt ned osv. Veldig hyggeleig og kosete, dessuten underkastende hund, men egen erfaring er at den første måten faktisk er den greieste å forstå og akseptere for hunden. Kynisme - no hard feelings - betyr jo faktisk : "som en hund". De blir jo ikke skuffa de, da, men vil ha grei beskjed.

Noen som har noen råeffektive tips til å få "drakamplek" til å overskygge naturlige stimuli/forsterkere når vi er ute?

Bikkja "elsker" drakamplek rimeligvis, men inne hvor det er lite distraksjoner. Har fått generalisert meg i hvert fall ut på tunet. Men ute i marka - med spor av all slags skapninger osv.. da funker merkelig nok spiselige forsterkere bedre. Man kunne tenke hun synes det er mindre heft med dem. Hun gjør da "plikta si", liksom og kan raskt fortsette med alt det andre som interesserer - og dette er jo ikke bare "liksom" - men den virkelige, vidunderlige, store, selve naturen.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tør ikke leke drakamp med "lillebror" Han er litt sterk pluss at han blir litt for ivrig. Skjønner liksom ikke når nok er nok. Knurrer som ti tordenstormer gjør han også. Pluss at han holder fast for harde livet og dersom han glipper, hopper han etter leken. Han er ca. 53 cm høy og veier bortimot 35 kilo, OG han er en kraftig plugg med mye i nakken. Vet hvordan jeg lærer ham å slippe leken, men han er litt "seig". Og VELDIG ivrig, kan lett bli noen røde riper på armer og hender av han der. Uoppdragen :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Jeg tør ikke leke drakamp med "lillebror" Han er litt sterk pluss at han blir litt for ivrig. Skjønner liksom ikke når nok er nok. Knurrer som ti tordenstormer gjør han også. Pluss at han holder fast for harde livet og dersom han glipper, hopper han etter leken. Han er ca. 53 cm høy og veier bortimot 35 kilo, OG han er en kraftig plugg med mye i nakken. Vet hvordan jeg lærer ham å slippe leken, men han er litt "seig". Og VELDIG ivrig, kan lett bli noen røde riper på armer og hender av han der. Uoppdragen :rolleyes:

Ja, men det har jo bare en grunn: han har aldri lært å leke på en måte som er "akseptabel" for oss mennesker. Hadde han det, så hadde du hatt en superforsterker tror jeg :ahappy: Høres jo ut som en hund som elsker å leke, men som bare ikke har lært hvordan man leker med mennesker uten at de går blødende der ifra :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Jeg tør ikke leke drakamp med "lillebror" Han er litt sterk pluss at han blir litt for ivrig. Skjønner liksom ikke når nok er nok. Knurrer som ti tordenstormer gjør han også. Pluss at han holder fast for harde livet og dersom han glipper, hopper han etter leken. Han er ca. 53 cm høy og veier bortimot 35 kilo, OG han er en kraftig plugg med mye i nakken. Vet hvordan jeg lærer ham å slippe leken, men han er litt "seig". Og VELDIG ivrig, kan lett bli noen røde riper på armer og hender av han der. Uoppdragen :rolleyes:

Unnskyld OT, men hva slags "staffe" har du? Amstaff?

Link to comment
Share on other sites

Unnskyld OT, men hva slags "staffe" har du? Amstaff?

*sukk* yeah I wish :ahappy: elsker amstaffer. Nei min er nok en engelsk staffordshire bull terrier, men "lillebror" er en annen type hund :hyper: En blanding av beardis og noe ukjent som har gjort ham så stor som han er. Han er vel på størrelse med golden retriever, labbis eller noe i den dur. Han er barnslig så det må være en rase som ikke blir "voksen" enda han har passert 7 år :yes:

Anniken: Du har nok rett. Voldsomheten han viser under drakampene har hjort at denne typen lek har vi sluttet med. Nå kaster vi istedenfor baller og sånt og "bytter" leke mot en godbit. Han er såpass sterk at han sikkert hadde dratt skuldrene mine ut av ledd om jeg hadde latt ham gå så langt :ahappy: Det å leke drakamp med ham ute i hagen er nesten litt flaut. Høres ut som en hundekamp. Nabohusene her står tett for å si det sånn

Link to comment
Share on other sites

Engelsk staffordshire bull terrier, men "lillebror" er en annen type hund :ahappy: Har ikke fått staffen i hus enda før om seks dager

Okay, jeg syns han var litt tung til å være en staffe, liksom.. hehe

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...