Gå til innhold
Hundesonen.no

Drakamp


MariaN

Recommended Posts

Veldig mange har det med hunden sin..

Diesel elsker det, og det er stas å filleriste leken etterpå.

Men jeg er usikker på om jeg gjør det "rett" :)

Hvorfor og hvordan har dere drakamp med hunden, og hva oppnår hunden i en slik lek?

Hvis vi gjør dette ofte, kan jeg få en hund med for mye kamplyst? Og kan det spille en rolle i hverdagen? hvis dere skjønner hva jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mange har det med hunden sin..

Diesel elsker det, og det er stas å filleriste leken etterpå.

Men jeg er usikker på om jeg gjør det "rett" :icon_confused:

Hvorfor og hvordan har dere drakamp med hunden, og hva oppnår hunden i en slik lek?

Hvis vi gjør dette ofte, kan jeg få en hund med for mye kamplyst? Og kan det spille en rolle i hverdagen? hvis dere skjønner hva jeg mener.

Mulig jeg "banner i kirka" nå, men jeg mener at kamplyst er medfødt og ikke noe du kan "fylle på med" hvis du har drakamp med hunden ofte. I "værste fall" trener du opp lekelysten hans, og gjør han gladere i å leke - eller motsatt, alt ettersom hva du gjør.

Jeg tror ikke det går en dag uten at jeg har drakamp med My faktisk, når jeg tenker meg om! Så hadde det vært sånn, hadde vel hun sprukket for lengst av for mye kamplyst! :whistle:

Det er vel ingen "rett" måte å ha drakamp med en hund på... Gjør det som hunden din liker du, men tenk også på belastningsskader. Ikke sleng han rundt i lufta uten at hunden er godt oppvarmet, og hold gjerne draleken såppass lavt at hunden ikke får en "knekk" i nakken mens den leker, da er det mye mindre belastende hvis man holder leken på hodehøyde med hunden slik at den kan dra rett bak. Har man en hund som drar og nykker mye, er det enda viktigere å holde leken "riktig" sånn at belastningen blir riktigst mulig. Det er mye kraft i en hundenakke/kjeve, og hunder vet som oftest ikke at det kan skade dem å henge i kampleken når den er 1,5m oppe i lufta.

Hva hunden oppnår? Noe morsomt?? Skjønner ikke spørsmålet helt. For My er drakamp (eller å løpe etter en leke som kastes) den beste belønningen i hele verden. Jeg bruker det som belønning under trening og i hverdagen, og JEG oppnår ihvertfall MYE med det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han rykker og napper mye ja. Hopper gjerne til og tar et ekstra tak i ny og ne. Har vært redd for fingrene mine et par ganger :icon_confused:

Han har alltid vært glad i å filleriste ting, og dra om kapp med meg. Siste ista han kom med en frosk av en Ikealeke :whistle:

Men "knurring" under drakampen, er det lov?

Til det siste avsnittet ditt; Det var vel mere belønning og at det er morsomt jeg tenkte på.

dårlig formulert sånn midt på natta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma knurrer som et uvær når hun har drakamp. Hun høres ut som et sagbruk og det som værre er. :icon_confused:

My knurrer når hun blir ekstra ivrig og er i høygir. Jeg ser ikke det som negativt i det hele tatt. :whistle: Ser på det som lekeknurring, rett og slett.

Hundene mine får vinne leken av og til, mens andre ganger går leken rett i lomma. Noen ganger må de slippe også får de leke mer som belønning for å slippe, mens andre ganger må de gjøre noe for å få leke mer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BRA! Jeg har ikke vært helt fan av drakamp, fordi han blir så ivrig, knurrer og står på! Og biter nesten av meg fingrene :whistle:

Hvilken draleke leke bruke du?

Jeg har en lang tauknyte som han slenger veggimellom. Alt kan egetlig brukes.. Klær er vist stas!? Men vil kjøpe en ny.

Prøver å leke minst mulig med det inne egentlig, men noen gang så kommer den rampete valpen fram og da er det filleristing av klær for alle penga. Ekstra morsomt å løpe fra meg rundt stuabordet med halen høyt til værs. Han kan kommandoen SLIPP, men jeg syns han er så søt der han springer at jeg leker med noen ganger :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom man har en hund som leker bra, har man muligheten til en vanvittig bra forsterker når man trener :icon_confused: Mange hunder får en helt annen intensitet når de vet de kanskje får en lekebelønning, fremfor at de skal svelge en godbit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker hva som helst.. Ball med tau, kong med og uten tau, tauknuter, hjemmelaget flette av et laken og fleecepledd, en gammel hanske, sokker, ting vi finner ute..

Har funnet ut at de beste og mest langvarige lekene er de man lager selv. Jeg bruker gamle laken og fleecepledd, strimler dem opp og fletter dem sammen til en flette. My elsker å henge i sånne, man får visst veldig godt tak :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom man har en hund som leker bra, har man muligheten til en vanvittig bra forsterker når man trener :whistle: Mange hunder får en helt annen intensitet når de vet de kanskje får en lekebelønning, fremfor at de skal svelge en godbit.

Ja, jeg vet! Driten er at det er ikke noe stort hundemiljø her i byen, og det er så og si aldri noe i avisa om verken spor- eller lydighetstreninger :/

Jeg har veldig lyst til å BRUKE bikkja mi. Vi får se til våren, om det dukker opp noen tilbud da :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet! Driten er at det er ikke noe stort hundemiljø her i byen, og det er så og si aldri noe i avisa om verken spor- eller lydighetstreninger :/

Jeg har veldig lyst til å BRUKE bikkja mi. Vi får se til våren, om det dukker opp noen tilbud da :whistle:

Det står sjeldent noe i avisa her også, men alikevel er det en ganske aktiv hundeklubb her. Om vinteren er det litt laber aktivitet, men det tar seg som regel opp mot våren.

Jeg ville funnet ut hva som blir din nærmeste hundeklubb og kontaktet dem for å høre om tilbud. Det er få hundeklubber som har så god råd at de kan sette ut annonser i avisene titt og stadig :icon_confused: Det er ofte ganske så dyrt å ha annonse i avisa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var med på dressurkurs hos Schæferhundklubben, men det syns jeg ikke noe om. Treneren var sikkert flink han, men om han kan å ha kurs er noe annet :icon_confused:

Skal se om jeg ikke greier å få tak i lederen der, og høre hvilke tilbud de egentlig har.

De hadde treninger/treff i vår vet jeg, men da var jeg på et annet hundetreff (mest småhunder, og mye utstillingstrening).

Satser på å få gjort noe til våren. Det er masse lek og energi i bikkja, og han er overhode ikke fra utstillingslinjer slik som jeg oppfattet det :whistle: **kremt* type stor, og hyperaktiv**.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BRA! Jeg har ikke vært helt fan av drakamp, fordi han blir så ivrig, knurrer og står på! Og biter nesten av meg fingrene :icon_confused:

Jeg har en ganske klar regel når jeg har drakamp med min hund, og det er at hvis hun er borti fingerne mine eller hud generelt, så avsluttes leken. Det kan være en grei regel så man slipper å bli bitt i fingerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luna knurrer som et uvær. Vi slutter når hun knurrer selv UTENFOR drainga, for da synes jeg det blir litt overstadig.

Men man hører jo forskjell på det, det er mer "dyp" knurring, sånn innvendig go'lyd. :icon_confused:

Støtter forøvrig opp den med hud og avslutning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonnie knurrer FØR vi begynner å leke.

Henter leken sin og står å dytter den innat bena mine mens hun knurrer og lager masse rare lyder.

Leste ett eller annet sted at man skulle avslutte leken når hunden knurret men da hadde vi aldri fått lekt vi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bridie knurrer når vi har drakamp, og jeg knurrer med :whistle: Da har vi det GØY!

Her gjør vi også som Anniken. Noen ganger vinner Bridie, andre ganger får hu beskjed om å slippe, må gjøre ting for å trene mer osv osv. Og Bridie elsker å kampe. Men tar hu av, og begynner å snappe, så avbrytes kampen tvert. Og det VET hu :icon_confused: Men noen ganger blir man vel kanskje bare litt ivrig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bea er en rottis, rottiser knurrer og bråker en del når de leker.. Så jeg lar henne knurre i vei, noen ganger knurrer jeg litt jeg også, vi har det så gøy så!

På siste kurset jeg gikk (rundering) så lærte jeg virkelig verdien av å bruke leker som belønning så nå er leken alltid med når vi trener! Hun syns det er topp og yter veldig bra om hun får ha litt drakamp med favorittleken sin som belønning. Noen ganger kaster jeg den til henne også, men jeg syns drakamp er veldig verdifullt som belønning fordi da er belønningen HOS MEG.. Og jeg blir forbundet med belønningen! Hender jeg lar henne løpe noen seiersrunder med leken sin også.. da filleristes den skikkelig.. Syns det er så morsomt å se på ;-) Belønningslekene hennes får hun ikke leke med til vanlig da..

De vanlige lekene hennes som ligger hjemme brukes også til drakamp.. Hun kommer gjerne med de i munnen og inviterer til lek. Dytter leken mot beinet mitt mens hun småsnøfter. Raringen ;-)

Tidligere hadde jeg litt problemer med at hun noen ganger kom borti med tennene når vi lekte om hun feks "skiftet tak" på leken. Da avbryter jeg tvert. Dette lærte hun fort av og nå er hun mer forsiktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en ganske klar regel når jeg har drakamp med min hund, og det er at hvis hun er borti fingerne mine eller hud generelt, så avsluttes leken. Det kan være en grei regel så man slipper å bli bitt i fingerne.

Klart$, vi avslutter når han blir for ivrig og biter fingre :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, her lekes det drakamp over en lav sko! :rolleyes2: Tulla er hypergira, men trenger kanskje enten litt oppvarming før hun henger skikkelig, eller så trenger hun "rett" leke. Akkurat det er ikke noe problem for meg, springer som hun er så er det kanskje ikke kjent for å ha verdens beste drakampgener..?? Uansett; hun knurrer og brummer som tordenvær, og jeg knurrer og brummer tilbake. Tulla kan ikke å slippe på kommando, men når vi først leker, gjør jeg det så brutalt som overhodet mulig: jeg slenger leken i fleisen på henne, og da må hun ta den om hun skal være med, alternativt slenger jeg den litt rundt på bakken. Når hun henger, gir jeg ALT jeg har for å seriøst prøve å få leken fra henne. Har lært henne at hvis hun først har fått tak i leken, bør hun steike meg holde fast i den, hvis ikke forsvinner den. Og det er et sinnsykt strev å ta den tilbake, men du og du så giret hun blir! Jeg har aldri sett en hund i gruppe 8 bli så giret på drakamp! :)

Aynï leker selvsagt også med drakamp, og har en fin slippkommando. Jeg har brukt faste leker til henne også, men hun har ikke noe problem å leke med andre ting heller, hvis jeg vil det. Hun knurrer mye mindre enn Tulla under lek forresten.. Lurer på om det har noe med alder og modning å gjøre; at hun ikke helt "tør" å knurre "sjefen" i trynet; hun som bare er liten "valp".. Men generelt er det veldig lite lyd i henne, så kanskje det har noe med saken å gjøre.

Jeg går bevisst inn for å "hisse" de enda mer opp når vi leker. Jeg så en film på israelidogs(.com?), hvor de trente maller til ipo eller lignende. En 8 uker gammel mallevalp fikk en bitearm å dra i, og for å tirre hunden mer til å holde, "dasket" de valpen på siden, strøk den hardt, bestemt og rolig over hodet mens den dro/hang i bitearmen. Det var helt snålt å se på hvilken effekt dette hadde, og jeg fant ut at jeg skulle prøve det ut på Aynï, som da var ca like gammel som denne valpen. Skal si det hadde effekt, ja! Hun knurret og beit enda hardere. Hun hang bedre, og hun slapp ikke så fort opp (hadde tendens til å slippe taket når motstanden ble for stor). Da var det nesten som å ha en liten malle-valp i biteleken..! :D Siden jeg hadde så god erfaring med dette med Aynï, fant jeg ut at jeg også skulle prøve på Tulla. Fikk henne til å henge i biteleken, men da jeg kom med hånden min og dasket henne på siden (ligner på slik gamle menn klapper jaktbikkjene sine, nesten mer slag med håndflaten enn kjærlige klapp) - da ble hun virkelig tent! Jeg klapper til henne på siden, dytter henne i brystet, og "slenger" henne unna med den hånden som ikke holder i leken. Med Aynï så drar jeg henne også i halen (høres jo forferdelig ut dette), og "kaster" henne også til siden, dytter og skubber og river i pels, stryker hardt hardt nedover ryggen, osv.

Til sammenligning virket det som om hun (Tulla) hadde halvhjertet hatt drakamp med meg tidligere, men nå var hun helttent. Dette bruker jeg bevisst dersom hun ikke er "nok med" etter mine standarder. Det har en utrolig effekt (på mine hunder i alle fall), og får frem det lille ekstra. Anbefales å prøves på det sterkeste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset brukes drakamp med skinn veldig flittig. Har drakamp flere ganger til dagen, og hunden her er så ivrig at at knurrer som ett uvær. Er flere bruksfolk som sier at de hadde vært litt redd for han om han var en større rase :rolleyes2:

Vi bruker drakamp på trening, inne, utenfor huset osv. Hunden min ELSKER drakamp og det ser jeg på som ett stort pluss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i alt som er sagt over. Var forsiktig og utprøvende i begynnelsen med den hunden jeg har nå, siden den var understimulert og høyt gira da jeg fikk henne. Høyt stressnivå kan fort slå ut i agressjon. Men det ser ut til å holde fint selv med denne hunden her også: drakamp er imitasjon av naturlig hundersegimmelom- lek. da har de koll på seg og kan alle reglene. Bortsett fra dette med for heftig nafsing for vår skjøre menneskehud, da. det må læres. Bikkjeskinn er som kjent noe av det seigeste som finns. Stor stas og bra på alle vis under vanlige forhold.

At de vet at drakamp er på "liksom" ser man på de lett stolprende- "leke" -bevegelsene, at de viser mer av det hvite i øyet, at de kommer tilbake - vil dyttes i siden, knubbes på, strykes osv, løpe-kappingen - gjemme seg - vinnerrundene og herjingen med "byttet" til slutt. Man hører vel selv på knurringen at den er "liksom", selv om det høres forskrekkelig ut for andre mange ganger.

Antagelig er å vedlikeholde "lekejakten" inn i voksenalderen et viktig - det viktigste? - redskap(et) til å holde hunder "barnaktige"/infantile. Noe som vel er nødvendig for at de skal kunne sosialisere seg til menneskers forhold og krav?

Hovedpoenget for hunden er lekejakten - konkurransen om byttet. Jean Donaldsen/"kulturkollisjonen.." foreslår at man starter leken med å kaste leken med kommandoen "nå kommer jeg og tar deg" - like godt. "Gjemme seg med byttet"-elementet kan man jo godt utvikle og ha mye moro med. Her synes vi synes det er spesielt inntagende å se henne titte ertevorent rundt kjøkkendøra, eller hvor vi gjemmer oss, med "leken i munnen" og så storme "førstemann" gjennom stuene sammen.

Andre poeng med designet på drakamp er at man i starten/valpetiden operer med bare to leker. Dersom hunden inviterer med den ene, tar man selv å henter den andre og starter leken med den. Dette er for dem som må - eller ønsker - å tenke sterkt og nøye om dominans og lederskap. Gud bevare en om bikkja skulle få den minste anledning til å tro den var sjefen på noe vis. I mine hundehold har ikke dette vært noe problem - lek er lek og ikke på ornt'lig.Det vet hunder, med mindre de er feilutviklet på noe vis. Her vinner alle på omgang. Den nåværende har dessuten egen lekekasse m lokk. Hun tar av lokket og plukker ut "dagens leke" selv. Den blir det, uten at hun har blitt sjef i familien av den grunn.

Et annet poeng - som jeg synes har mer for seg - er måten man avslutter leken på. At det skjer brått - som i hundeverdenen. Man kan gjerne spe på med noe hundespråk, gjespe, riste på hodet, se vekk, men legge på kommandoen "nok" f.eks. Fin "avknapp" for fremtiden. Veldig greitt å ha en kommando når man vil si "nei" til lekeinvitasjoner eller andre oppmerksomhetskrav er det også.

Alternativ avslutte på menneskevis: dvs hund med buken opp, klappe stryke,roe, dempe helt ned osv. Veldig hyggeleig og kosete, dessuten underkastende hund, men egen erfaring er at den første måten faktisk er den greieste å forstå og akseptere for hunden. Kynisme - no hard feelings - betyr jo faktisk : "som en hund". De blir jo ikke skuffa de, da, men vil ha grei beskjed.

Noen som har noen råeffektive tips til å få "drakamplek" til å overskygge naturlige stimuli/forsterkere når vi er ute?

Bikkja "elsker" drakamplek rimeligvis, men inne hvor det er lite distraksjoner. Har fått generalisert meg i hvert fall ut på tunet. Men ute i marka - med spor av all slags skapninger osv.. da funker merkelig nok spiselige forsterkere bedre. Man kunne tenke hun synes det er mindre heft med dem. Hun gjør da "plikta si", liksom og kan raskt fortsette med alt det andre som interesserer - og dette er jo ikke bare "liksom" - men den virkelige, vidunderlige, store, selve naturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tør ikke leke drakamp med "lillebror" Han er litt sterk pluss at han blir litt for ivrig. Skjønner liksom ikke når nok er nok. Knurrer som ti tordenstormer gjør han også. Pluss at han holder fast for harde livet og dersom han glipper, hopper han etter leken. Han er ca. 53 cm høy og veier bortimot 35 kilo, OG han er en kraftig plugg med mye i nakken. Vet hvordan jeg lærer ham å slippe leken, men han er litt "seig". Og VELDIG ivrig, kan lett bli noen røde riper på armer og hender av han der. Uoppdragen :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tør ikke leke drakamp med "lillebror" Han er litt sterk pluss at han blir litt for ivrig. Skjønner liksom ikke når nok er nok. Knurrer som ti tordenstormer gjør han også. Pluss at han holder fast for harde livet og dersom han glipper, hopper han etter leken. Han er ca. 53 cm høy og veier bortimot 35 kilo, OG han er en kraftig plugg med mye i nakken. Vet hvordan jeg lærer ham å slippe leken, men han er litt "seig". Og VELDIG ivrig, kan lett bli noen røde riper på armer og hender av han der. Uoppdragen :rolleyes:

Ja, men det har jo bare en grunn: han har aldri lært å leke på en måte som er "akseptabel" for oss mennesker. Hadde han det, så hadde du hatt en superforsterker tror jeg :ahappy: Høres jo ut som en hund som elsker å leke, men som bare ikke har lært hvordan man leker med mennesker uten at de går blødende der ifra :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tør ikke leke drakamp med "lillebror" Han er litt sterk pluss at han blir litt for ivrig. Skjønner liksom ikke når nok er nok. Knurrer som ti tordenstormer gjør han også. Pluss at han holder fast for harde livet og dersom han glipper, hopper han etter leken. Han er ca. 53 cm høy og veier bortimot 35 kilo, OG han er en kraftig plugg med mye i nakken. Vet hvordan jeg lærer ham å slippe leken, men han er litt "seig". Og VELDIG ivrig, kan lett bli noen røde riper på armer og hender av han der. Uoppdragen :rolleyes:

Unnskyld OT, men hva slags "staffe" har du? Amstaff?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld OT, men hva slags "staffe" har du? Amstaff?

*sukk* yeah I wish :ahappy: elsker amstaffer. Nei min er nok en engelsk staffordshire bull terrier, men "lillebror" er en annen type hund :hyper: En blanding av beardis og noe ukjent som har gjort ham så stor som han er. Han er vel på størrelse med golden retriever, labbis eller noe i den dur. Han er barnslig så det må være en rase som ikke blir "voksen" enda han har passert 7 år :yes:

Anniken: Du har nok rett. Voldsomheten han viser under drakampene har hjort at denne typen lek har vi sluttet med. Nå kaster vi istedenfor baller og sånt og "bytter" leke mot en godbit. Han er såpass sterk at han sikkert hadde dratt skuldrene mine ut av ledd om jeg hadde latt ham gå så langt :ahappy: Det å leke drakamp med ham ute i hagen er nesten litt flaut. Høres ut som en hundekamp. Nabohusene her står tett for å si det sånn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk staffordshire bull terrier, men "lillebror" er en annen type hund :ahappy: Har ikke fått staffen i hus enda før om seks dager

Okay, jeg syns han var litt tung til å være en staffe, liksom.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...