Gå til innhold
Hundesonen.no

Drakamp


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Veldig mange har det med hunden sin..

Diesel elsker det, og det er stas å filleriste leken etterpå.

Men jeg er usikker på om jeg gjør det "rett" :)

Hvorfor og hvordan har dere drakamp med hunden, og hva oppnår hunden i en slik lek?

Hvis vi gjør dette ofte, kan jeg få en hund med for mye kamplyst? Og kan det spille en rolle i hverdagen? hvis dere skjønner hva jeg mener.

Skrevet
Veldig mange har det med hunden sin..

Diesel elsker det, og det er stas å filleriste leken etterpå.

Men jeg er usikker på om jeg gjør det "rett" :icon_confused:

Hvorfor og hvordan har dere drakamp med hunden, og hva oppnår hunden i en slik lek?

Hvis vi gjør dette ofte, kan jeg få en hund med for mye kamplyst? Og kan det spille en rolle i hverdagen? hvis dere skjønner hva jeg mener.

Mulig jeg "banner i kirka" nå, men jeg mener at kamplyst er medfødt og ikke noe du kan "fylle på med" hvis du har drakamp med hunden ofte. I "værste fall" trener du opp lekelysten hans, og gjør han gladere i å leke - eller motsatt, alt ettersom hva du gjør.

Jeg tror ikke det går en dag uten at jeg har drakamp med My faktisk, når jeg tenker meg om! Så hadde det vært sånn, hadde vel hun sprukket for lengst av for mye kamplyst! :whistle:

Det er vel ingen "rett" måte å ha drakamp med en hund på... Gjør det som hunden din liker du, men tenk også på belastningsskader. Ikke sleng han rundt i lufta uten at hunden er godt oppvarmet, og hold gjerne draleken såppass lavt at hunden ikke får en "knekk" i nakken mens den leker, da er det mye mindre belastende hvis man holder leken på hodehøyde med hunden slik at den kan dra rett bak. Har man en hund som drar og nykker mye, er det enda viktigere å holde leken "riktig" sånn at belastningen blir riktigst mulig. Det er mye kraft i en hundenakke/kjeve, og hunder vet som oftest ikke at det kan skade dem å henge i kampleken når den er 1,5m oppe i lufta.

Hva hunden oppnår? Noe morsomt?? Skjønner ikke spørsmålet helt. For My er drakamp (eller å løpe etter en leke som kastes) den beste belønningen i hele verden. Jeg bruker det som belønning under trening og i hverdagen, og JEG oppnår ihvertfall MYE med det. :)

Skrevet

Han rykker og napper mye ja. Hopper gjerne til og tar et ekstra tak i ny og ne. Har vært redd for fingrene mine et par ganger :icon_confused:

Han har alltid vært glad i å filleriste ting, og dra om kapp med meg. Siste ista han kom med en frosk av en Ikealeke :whistle:

Men "knurring" under drakampen, er det lov?

Til det siste avsnittet ditt; Det var vel mere belønning og at det er morsomt jeg tenkte på.

dårlig formulert sånn midt på natta :)

Skrevet

Emma knurrer som et uvær når hun har drakamp. Hun høres ut som et sagbruk og det som værre er. :icon_confused:

My knurrer når hun blir ekstra ivrig og er i høygir. Jeg ser ikke det som negativt i det hele tatt. :whistle: Ser på det som lekeknurring, rett og slett.

Hundene mine får vinne leken av og til, mens andre ganger går leken rett i lomma. Noen ganger må de slippe også får de leke mer som belønning for å slippe, mens andre ganger må de gjøre noe for å få leke mer. :)

Skrevet

BRA! Jeg har ikke vært helt fan av drakamp, fordi han blir så ivrig, knurrer og står på! Og biter nesten av meg fingrene :whistle:

Hvilken draleke leke bruke du?

Jeg har en lang tauknyte som han slenger veggimellom. Alt kan egetlig brukes.. Klær er vist stas!? Men vil kjøpe en ny.

Prøver å leke minst mulig med det inne egentlig, men noen gang så kommer den rampete valpen fram og da er det filleristing av klær for alle penga. Ekstra morsomt å løpe fra meg rundt stuabordet med halen høyt til værs. Han kan kommandoen SLIPP, men jeg syns han er så søt der han springer at jeg leker med noen ganger :icon_confused:

Skrevet

Dersom man har en hund som leker bra, har man muligheten til en vanvittig bra forsterker når man trener :icon_confused: Mange hunder får en helt annen intensitet når de vet de kanskje får en lekebelønning, fremfor at de skal svelge en godbit.

Skrevet

Bruker hva som helst.. Ball med tau, kong med og uten tau, tauknuter, hjemmelaget flette av et laken og fleecepledd, en gammel hanske, sokker, ting vi finner ute..

Har funnet ut at de beste og mest langvarige lekene er de man lager selv. Jeg bruker gamle laken og fleecepledd, strimler dem opp og fletter dem sammen til en flette. My elsker å henge i sånne, man får visst veldig godt tak :icon_confused:

Skrevet
Dersom man har en hund som leker bra, har man muligheten til en vanvittig bra forsterker når man trener :whistle: Mange hunder får en helt annen intensitet når de vet de kanskje får en lekebelønning, fremfor at de skal svelge en godbit.

Ja, jeg vet! Driten er at det er ikke noe stort hundemiljø her i byen, og det er så og si aldri noe i avisa om verken spor- eller lydighetstreninger :/

Jeg har veldig lyst til å BRUKE bikkja mi. Vi får se til våren, om det dukker opp noen tilbud da :icon_confused:

Skrevet
Ja, jeg vet! Driten er at det er ikke noe stort hundemiljø her i byen, og det er så og si aldri noe i avisa om verken spor- eller lydighetstreninger :/

Jeg har veldig lyst til å BRUKE bikkja mi. Vi får se til våren, om det dukker opp noen tilbud da :whistle:

Det står sjeldent noe i avisa her også, men alikevel er det en ganske aktiv hundeklubb her. Om vinteren er det litt laber aktivitet, men det tar seg som regel opp mot våren.

Jeg ville funnet ut hva som blir din nærmeste hundeklubb og kontaktet dem for å høre om tilbud. Det er få hundeklubber som har så god råd at de kan sette ut annonser i avisene titt og stadig :icon_confused: Det er ofte ganske så dyrt å ha annonse i avisa.

Skrevet

Var med på dressurkurs hos Schæferhundklubben, men det syns jeg ikke noe om. Treneren var sikkert flink han, men om han kan å ha kurs er noe annet :icon_confused:

Skal se om jeg ikke greier å få tak i lederen der, og høre hvilke tilbud de egentlig har.

De hadde treninger/treff i vår vet jeg, men da var jeg på et annet hundetreff (mest småhunder, og mye utstillingstrening).

Satser på å få gjort noe til våren. Det er masse lek og energi i bikkja, og han er overhode ikke fra utstillingslinjer slik som jeg oppfattet det :whistle: **kremt* type stor, og hyperaktiv**.

Skrevet
BRA! Jeg har ikke vært helt fan av drakamp, fordi han blir så ivrig, knurrer og står på! Og biter nesten av meg fingrene :icon_confused:

Jeg har en ganske klar regel når jeg har drakamp med min hund, og det er at hvis hun er borti fingerne mine eller hud generelt, så avsluttes leken. Det kan være en grei regel så man slipper å bli bitt i fingerne.

Skrevet

Luna knurrer som et uvær. Vi slutter når hun knurrer selv UTENFOR drainga, for da synes jeg det blir litt overstadig.

Men man hører jo forskjell på det, det er mer "dyp" knurring, sånn innvendig go'lyd. :icon_confused:

Støtter forøvrig opp den med hud og avslutning.

Skrevet

Bonnie knurrer FØR vi begynner å leke.

Henter leken sin og står å dytter den innat bena mine mens hun knurrer og lager masse rare lyder.

Leste ett eller annet sted at man skulle avslutte leken når hunden knurret men da hadde vi aldri fått lekt vi.

Skrevet

Bridie knurrer når vi har drakamp, og jeg knurrer med :whistle: Da har vi det GØY!

Her gjør vi også som Anniken. Noen ganger vinner Bridie, andre ganger får hu beskjed om å slippe, må gjøre ting for å trene mer osv osv. Og Bridie elsker å kampe. Men tar hu av, og begynner å snappe, så avbrytes kampen tvert. Og det VET hu :icon_confused: Men noen ganger blir man vel kanskje bare litt ivrig :)

Skrevet

Bea er en rottis, rottiser knurrer og bråker en del når de leker.. Så jeg lar henne knurre i vei, noen ganger knurrer jeg litt jeg også, vi har det så gøy så!

På siste kurset jeg gikk (rundering) så lærte jeg virkelig verdien av å bruke leker som belønning så nå er leken alltid med når vi trener! Hun syns det er topp og yter veldig bra om hun får ha litt drakamp med favorittleken sin som belønning. Noen ganger kaster jeg den til henne også, men jeg syns drakamp er veldig verdifullt som belønning fordi da er belønningen HOS MEG.. Og jeg blir forbundet med belønningen! Hender jeg lar henne løpe noen seiersrunder med leken sin også.. da filleristes den skikkelig.. Syns det er så morsomt å se på ;-) Belønningslekene hennes får hun ikke leke med til vanlig da..

De vanlige lekene hennes som ligger hjemme brukes også til drakamp.. Hun kommer gjerne med de i munnen og inviterer til lek. Dytter leken mot beinet mitt mens hun småsnøfter. Raringen ;-)

Tidligere hadde jeg litt problemer med at hun noen ganger kom borti med tennene når vi lekte om hun feks "skiftet tak" på leken. Da avbryter jeg tvert. Dette lærte hun fort av og nå er hun mer forsiktig.

Skrevet
Jeg har en ganske klar regel når jeg har drakamp med min hund, og det er at hvis hun er borti fingerne mine eller hud generelt, så avsluttes leken. Det kan være en grei regel så man slipper å bli bitt i fingerne.

Klart$, vi avslutter når han blir for ivrig og biter fingre :icon_confused:

Skrevet

Jepp, her lekes det drakamp over en lav sko! :rolleyes2: Tulla er hypergira, men trenger kanskje enten litt oppvarming før hun henger skikkelig, eller så trenger hun "rett" leke. Akkurat det er ikke noe problem for meg, springer som hun er så er det kanskje ikke kjent for å ha verdens beste drakampgener..?? Uansett; hun knurrer og brummer som tordenvær, og jeg knurrer og brummer tilbake. Tulla kan ikke å slippe på kommando, men når vi først leker, gjør jeg det så brutalt som overhodet mulig: jeg slenger leken i fleisen på henne, og da må hun ta den om hun skal være med, alternativt slenger jeg den litt rundt på bakken. Når hun henger, gir jeg ALT jeg har for å seriøst prøve å få leken fra henne. Har lært henne at hvis hun først har fått tak i leken, bør hun steike meg holde fast i den, hvis ikke forsvinner den. Og det er et sinnsykt strev å ta den tilbake, men du og du så giret hun blir! Jeg har aldri sett en hund i gruppe 8 bli så giret på drakamp! :)

Aynï leker selvsagt også med drakamp, og har en fin slippkommando. Jeg har brukt faste leker til henne også, men hun har ikke noe problem å leke med andre ting heller, hvis jeg vil det. Hun knurrer mye mindre enn Tulla under lek forresten.. Lurer på om det har noe med alder og modning å gjøre; at hun ikke helt "tør" å knurre "sjefen" i trynet; hun som bare er liten "valp".. Men generelt er det veldig lite lyd i henne, så kanskje det har noe med saken å gjøre.

Jeg går bevisst inn for å "hisse" de enda mer opp når vi leker. Jeg så en film på israelidogs(.com?), hvor de trente maller til ipo eller lignende. En 8 uker gammel mallevalp fikk en bitearm å dra i, og for å tirre hunden mer til å holde, "dasket" de valpen på siden, strøk den hardt, bestemt og rolig over hodet mens den dro/hang i bitearmen. Det var helt snålt å se på hvilken effekt dette hadde, og jeg fant ut at jeg skulle prøve det ut på Aynï, som da var ca like gammel som denne valpen. Skal si det hadde effekt, ja! Hun knurret og beit enda hardere. Hun hang bedre, og hun slapp ikke så fort opp (hadde tendens til å slippe taket når motstanden ble for stor). Da var det nesten som å ha en liten malle-valp i biteleken..! :D Siden jeg hadde så god erfaring med dette med Aynï, fant jeg ut at jeg også skulle prøve på Tulla. Fikk henne til å henge i biteleken, men da jeg kom med hånden min og dasket henne på siden (ligner på slik gamle menn klapper jaktbikkjene sine, nesten mer slag med håndflaten enn kjærlige klapp) - da ble hun virkelig tent! Jeg klapper til henne på siden, dytter henne i brystet, og "slenger" henne unna med den hånden som ikke holder i leken. Med Aynï så drar jeg henne også i halen (høres jo forferdelig ut dette), og "kaster" henne også til siden, dytter og skubber og river i pels, stryker hardt hardt nedover ryggen, osv.

Til sammenligning virket det som om hun (Tulla) hadde halvhjertet hatt drakamp med meg tidligere, men nå var hun helttent. Dette bruker jeg bevisst dersom hun ikke er "nok med" etter mine standarder. Det har en utrolig effekt (på mine hunder i alle fall), og får frem det lille ekstra. Anbefales å prøves på det sterkeste!

Skrevet

Her i huset brukes drakamp med skinn veldig flittig. Har drakamp flere ganger til dagen, og hunden her er så ivrig at at knurrer som ett uvær. Er flere bruksfolk som sier at de hadde vært litt redd for han om han var en større rase :rolleyes2:

Vi bruker drakamp på trening, inne, utenfor huset osv. Hunden min ELSKER drakamp og det ser jeg på som ett stort pluss.

Skrevet

Enig i alt som er sagt over. Var forsiktig og utprøvende i begynnelsen med den hunden jeg har nå, siden den var understimulert og høyt gira da jeg fikk henne. Høyt stressnivå kan fort slå ut i agressjon. Men det ser ut til å holde fint selv med denne hunden her også: drakamp er imitasjon av naturlig hundersegimmelom- lek. da har de koll på seg og kan alle reglene. Bortsett fra dette med for heftig nafsing for vår skjøre menneskehud, da. det må læres. Bikkjeskinn er som kjent noe av det seigeste som finns. Stor stas og bra på alle vis under vanlige forhold.

At de vet at drakamp er på "liksom" ser man på de lett stolprende- "leke" -bevegelsene, at de viser mer av det hvite i øyet, at de kommer tilbake - vil dyttes i siden, knubbes på, strykes osv, løpe-kappingen - gjemme seg - vinnerrundene og herjingen med "byttet" til slutt. Man hører vel selv på knurringen at den er "liksom", selv om det høres forskrekkelig ut for andre mange ganger.

Antagelig er å vedlikeholde "lekejakten" inn i voksenalderen et viktig - det viktigste? - redskap(et) til å holde hunder "barnaktige"/infantile. Noe som vel er nødvendig for at de skal kunne sosialisere seg til menneskers forhold og krav?

Hovedpoenget for hunden er lekejakten - konkurransen om byttet. Jean Donaldsen/"kulturkollisjonen.." foreslår at man starter leken med å kaste leken med kommandoen "nå kommer jeg og tar deg" - like godt. "Gjemme seg med byttet"-elementet kan man jo godt utvikle og ha mye moro med. Her synes vi synes det er spesielt inntagende å se henne titte ertevorent rundt kjøkkendøra, eller hvor vi gjemmer oss, med "leken i munnen" og så storme "førstemann" gjennom stuene sammen.

Andre poeng med designet på drakamp er at man i starten/valpetiden operer med bare to leker. Dersom hunden inviterer med den ene, tar man selv å henter den andre og starter leken med den. Dette er for dem som må - eller ønsker - å tenke sterkt og nøye om dominans og lederskap. Gud bevare en om bikkja skulle få den minste anledning til å tro den var sjefen på noe vis. I mine hundehold har ikke dette vært noe problem - lek er lek og ikke på ornt'lig.Det vet hunder, med mindre de er feilutviklet på noe vis. Her vinner alle på omgang. Den nåværende har dessuten egen lekekasse m lokk. Hun tar av lokket og plukker ut "dagens leke" selv. Den blir det, uten at hun har blitt sjef i familien av den grunn.

Et annet poeng - som jeg synes har mer for seg - er måten man avslutter leken på. At det skjer brått - som i hundeverdenen. Man kan gjerne spe på med noe hundespråk, gjespe, riste på hodet, se vekk, men legge på kommandoen "nok" f.eks. Fin "avknapp" for fremtiden. Veldig greitt å ha en kommando når man vil si "nei" til lekeinvitasjoner eller andre oppmerksomhetskrav er det også.

Alternativ avslutte på menneskevis: dvs hund med buken opp, klappe stryke,roe, dempe helt ned osv. Veldig hyggeleig og kosete, dessuten underkastende hund, men egen erfaring er at den første måten faktisk er den greieste å forstå og akseptere for hunden. Kynisme - no hard feelings - betyr jo faktisk : "som en hund". De blir jo ikke skuffa de, da, men vil ha grei beskjed.

Noen som har noen råeffektive tips til å få "drakamplek" til å overskygge naturlige stimuli/forsterkere når vi er ute?

Bikkja "elsker" drakamplek rimeligvis, men inne hvor det er lite distraksjoner. Har fått generalisert meg i hvert fall ut på tunet. Men ute i marka - med spor av all slags skapninger osv.. da funker merkelig nok spiselige forsterkere bedre. Man kunne tenke hun synes det er mindre heft med dem. Hun gjør da "plikta si", liksom og kan raskt fortsette med alt det andre som interesserer - og dette er jo ikke bare "liksom" - men den virkelige, vidunderlige, store, selve naturen.

Skrevet

Jeg tør ikke leke drakamp med "lillebror" Han er litt sterk pluss at han blir litt for ivrig. Skjønner liksom ikke når nok er nok. Knurrer som ti tordenstormer gjør han også. Pluss at han holder fast for harde livet og dersom han glipper, hopper han etter leken. Han er ca. 53 cm høy og veier bortimot 35 kilo, OG han er en kraftig plugg med mye i nakken. Vet hvordan jeg lærer ham å slippe leken, men han er litt "seig". Og VELDIG ivrig, kan lett bli noen røde riper på armer og hender av han der. Uoppdragen :rolleyes:

Skrevet
Jeg tør ikke leke drakamp med "lillebror" Han er litt sterk pluss at han blir litt for ivrig. Skjønner liksom ikke når nok er nok. Knurrer som ti tordenstormer gjør han også. Pluss at han holder fast for harde livet og dersom han glipper, hopper han etter leken. Han er ca. 53 cm høy og veier bortimot 35 kilo, OG han er en kraftig plugg med mye i nakken. Vet hvordan jeg lærer ham å slippe leken, men han er litt "seig". Og VELDIG ivrig, kan lett bli noen røde riper på armer og hender av han der. Uoppdragen :rolleyes:

Ja, men det har jo bare en grunn: han har aldri lært å leke på en måte som er "akseptabel" for oss mennesker. Hadde han det, så hadde du hatt en superforsterker tror jeg :ahappy: Høres jo ut som en hund som elsker å leke, men som bare ikke har lært hvordan man leker med mennesker uten at de går blødende der ifra :ahappy:

Skrevet
Jeg tør ikke leke drakamp med "lillebror" Han er litt sterk pluss at han blir litt for ivrig. Skjønner liksom ikke når nok er nok. Knurrer som ti tordenstormer gjør han også. Pluss at han holder fast for harde livet og dersom han glipper, hopper han etter leken. Han er ca. 53 cm høy og veier bortimot 35 kilo, OG han er en kraftig plugg med mye i nakken. Vet hvordan jeg lærer ham å slippe leken, men han er litt "seig". Og VELDIG ivrig, kan lett bli noen røde riper på armer og hender av han der. Uoppdragen :rolleyes:

Unnskyld OT, men hva slags "staffe" har du? Amstaff?

Skrevet
Unnskyld OT, men hva slags "staffe" har du? Amstaff?

*sukk* yeah I wish :ahappy: elsker amstaffer. Nei min er nok en engelsk staffordshire bull terrier, men "lillebror" er en annen type hund :hyper: En blanding av beardis og noe ukjent som har gjort ham så stor som han er. Han er vel på størrelse med golden retriever, labbis eller noe i den dur. Han er barnslig så det må være en rase som ikke blir "voksen" enda han har passert 7 år :yes:

Anniken: Du har nok rett. Voldsomheten han viser under drakampene har hjort at denne typen lek har vi sluttet med. Nå kaster vi istedenfor baller og sånt og "bytter" leke mot en godbit. Han er såpass sterk at han sikkert hadde dratt skuldrene mine ut av ledd om jeg hadde latt ham gå så langt :ahappy: Det å leke drakamp med ham ute i hagen er nesten litt flaut. Høres ut som en hundekamp. Nabohusene her står tett for å si det sånn

Skrevet
Engelsk staffordshire bull terrier, men "lillebror" er en annen type hund :ahappy: Har ikke fått staffen i hus enda før om seks dager

Okay, jeg syns han var litt tung til å være en staffe, liksom.. hehe

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...