Gå til innhold
Hundesonen.no

Yodel har blitt mamma!


Caroline

Recommended Posts

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar
Ååå, gratulerer så mye! Håper vi får se bebisbilder, er så babysyk nå at det halve kunne vært nok. :icon_confused:

Seriøst? Selv når du leser sånt som dette: ?

Tusen takk alle dere-

Er på sykehuset nå- og kommer nok til å være her noen uker framover.

Sindre haddde egentlig termin 21.12, og valgte derfor å komme ut 6,5 uke før termin.

Det skjedde ikke helt uten dramatikk, og involverte både sykebil, blålys, lungemodningssprøyter og sprøyter for å motvirke fødsel/ stoppe rier.

Sistnevnte viste seg å kun forsinke "livmorhalsåpningen"- ikke rier, hvilket resulterte i at jeg ble liggende med INTENSE og SVÆRT smertefulle rier i over 50 timer før Sindre endelig så dagens lys- Fast bestemt på å komme ut NÅ.

Han er helt frisk og rask, sunn og god -og verdens herligste selvførgelig!

Fødselsvekta var 2264 g og han var 44 cm lang.

Nå skal vi bare kose oss litt framover :)

Håper å være utskrevet til Hamar, men har innsett at jeg kan se langt etter NORDV utstillingen i Danmark til helgen *lol*

Yodelmannen har tenkt til å lage en egen side til vidunderet på hjemmesiden vår sånn etterhvert tror jeg. Orker ikke noen fotobøtte seans nå. Ganske sliten og mørbanket fortsatt ...

Jeg får bare mer og mer noia for sånn fødsel og sånne greier jeg altså. Seriøst. Dette er IKKE bra om det er meningen at jeg skal formere meg en gang. Jeg blir alvorlig talt livredd og får angst når jeg leser om sånt. ;) (Ikke at jeg er noe særlig å avle på, da, men sånn teoretisk sett liksom.)

Men godt at alle kom velberget ut av det, og lille Sindre er søt! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Selv når du leser sånt som dette: ?

Jeg får bare mer og mer noia for sånn fødsel og sånne greier jeg altså. Seriøst. Dette er IKKE bra om det er meningen at jeg skal formere meg en gang. Jeg blir alvorlig talt livredd og får angst når jeg leser om sånt. :icon_confused: (Ikke at jeg er noe særlig å avle på, da, men sånn teoretisk sett liksom.)

Men godt at alle kom velberget ut av det, og lille Sindre er søt! :whistle:

godt det er flere enn meg med såne tanker hihi :)

Noia er fornavnet hihi...

Jeg kommer vel til å dø den dagen det evt blir meg, pingla pirat som ikke liker å ta blodprøver en gang hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte er det sånne fødsler da, damer? Om det alltid var så ille, og det aldri var verdt det, så ville det vel neppe vært noe overbefolkningsproblem i verden, liksom. Har dere ikke vært med på valpefødsler da? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte er det sånne fødsler da, damer? Om det alltid var så ille, og det aldri var verdt det, så ville det vel neppe vært noe overbefolkningsproblem i verden, liksom. Har dere ikke vært med på valpefødsler da? :icon_confused:

joda har vært med på valpefødsler :whistle:

Men jeg er pyse hihi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte er det sånne fødsler da, damer? Om det alltid var så ille, og det aldri var verdt det, så ville det vel neppe vært noe overbefolkningsproblem i verden, liksom. Har dere ikke vært med på valpefødsler da? :rolleyes2:

Jo, jeg har vært med på valpefødsler, men det var ingen blålys der..? :D Har til og med vært med på følling, og det var helt okei det også. Men når det gjelder oss mennesker er det MYE verre - og jeg aner ikke hvorfor. Men en dag, etter videregående en gang tror jeg, fikk jeg helt angst bare jeg hørte snakk om fødsler. Så fikk flere av venninnene mine barn, og noen av de hadde noen ekle fødsler hvor både mor og barn holdt på å stryke med. Nå takler jeg ikke engang å se på "Venner for livet", den episoden hvor Rachel får barn, uten at jeg får seriøst angstanfall. Og det hjelper ikke å rasjonalisere, forklare og utbrodere - jeg er bare pissa livredd åkke som! Men saken blir i alle fall ikke bedre av at jeg leser slike tråder som dette (jeg burde visst bedre, og vanligvis holder jeg meg langt unna babytråder av den enkle grunn). Det har dog blitt litt bedre etter at jeg fant ut at det er noe som heter keisersnitt, men det er visstnok veldig vanskelig å få sånn uten videre. Men det kommer ingen barn fra meg før jeg har det svart på hvitt at jeg skal få det (og siden jeg ikke har for vane å gå og spørre om sånt, så skjer det heller ikke med det første). :P

Men for å svare på det du spør om; for å få barn må man jo gjennom litt av hvert som kanskje innebærer noe som kanskje er litt godt for i alle fall èn part; og da har jo dette "noe" en tendens til å gjenta seg.. Det er jo ikke alltid damerne som bestemmer heller, for ikke å snakke om alle katolikkene som ikke tar ansvar..! :D Nei, lenge leve homofilien - da får vi nok slutt på det meste tenker jeg! :o (For du forventer vel ikke seriøst at jeg skal forklare hvorfor vi er overbefolket? :) )

Dessuten, som Yodel også skriver, hører jeg rykter om at man på mystisk vis "glemmer" (fortrenger??) smertefulle fødsler, og at man i ettertid ikke husker hvor vondt det var. Sikkert en finurlig evolusjonsgreie eller noe, som gjør at vi ofte vil formere oss mer enn en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøye meg nå rasler det veldig i eggstokkene her! Så nyyydelig han er :D

Hehe, du får det sagt du Silje! :D

Seriøst? Selv når du leser sånt som dette: ?

Jeg får bare mer og mer noia for sånn fødsel og sånne greier jeg altså. Seriøst. Dette er IKKE bra om det er meningen at jeg skal formere meg en gang. Jeg blir alvorlig talt livredd og får angst når jeg leser om sånt. :o (Ikke at jeg er noe særlig å avle på, da, men sånn teoretisk sett liksom.)

Men godt at alle kom velberget ut av det, og lille Sindre er søt! :)

Nå foregår det vel ikke på den måten hver gang? Uansett er det jo relativt kortvarig pine for uendelig mange år med glede etterpå? Jeg gruer meg kjempemasse til selve fødselen, selv om jeg har hørt av en del gravide at de 9 månedene med graviditet kan være verre en de timene med fødsel.

Hvor ofte er det sånne fødsler da, damer? Om det alltid var så ille, og det aldri var verdt det, så ville det vel neppe vært noe overbefolkningsproblem i verden, liksom. Har dere ikke vært med på valpefødsler da? :rolleyes2:

Det 2ne sa. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...