Gå til innhold
Hundesonen.no

Bein/tyggesaker til hund


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

I går kjøpte jeg markbein/kraftbein til bikkja

Er det andre ting/bein jeg kan kjøpe som er bra å gi ?

( tenker ikke på tyggebein, griseører etc )

Så at de hadde noe som oksehale - kan man gi dette ?

Andre ting som ikke koster all verden og som bikkja må bruke litt tid på ?

Har lest tidligere at man kan kjøpe rå kyllingvinger og gi dette. Har ikke tørt å prøve det selv enda.

Skrevet

Oksehale er supert, samme med kyllingvinger.

Iallefall om bikkja KAN å tygge maten sin! Litt skummelt med dette om hunden er en "sluker". Da kan det fort gå galt. Bridie satte jo en oksehale i halsen her og trengte hjelp for å få den ut. Men hun får svenske kyllingvinger da, og det går fint.

Skrevet

Hun har aldri fått noe annet enn margbein, så aner ikke om hun sluker det eller hva

Hun sluker maten sin men tygger greit på alt annet. Må vel bare følge med og se. Hun får aldri sånne ting uten at jeg er hjemme.

Da skal jeg prøve kyllingvinger og oksehaler.

Tar gjerne i mot flere tips

Skrevet

Pleier å handle inn på tilbud, feks ribbe, fårikålkjøtt, koteletter, grillbein ( ikke`no marinert !), hel høne og tilogmd kalkun. Dette deler jeg opp i passende stykker og hiver i fryseren. Skikkelig snadder for bikkjene :whistle:

Skrevet

Hvis hun har lett for å legge på seg, ville jeg unngått endel ting som er fett/fetende. Griseører er mer fetende enn okseører, som eksempel, selv om det ikke var helt det du spurte om. Bein er sikkert ikke det dummeste i så fall.

Skrevet
Hun har aldri fått noe annet enn margbein, så aner ikke om hun sluker det eller hva

Hun sluker maten sin men tygger greit på alt annet. Må vel bare følge med og se. Hun får aldri sånne ting uten at jeg er hjemme.

Da skal jeg prøve kyllingvinger og oksehaler.

Tar gjerne i mot flere tips

Hvor i Akershus bor du? Jeg bor i Nannestad, 10 minutter fra Gardermoen. Jeg har diverse store kjøttbein med masse kjøtt, og hundene mine bruker masse tid på å ete dette. Jeg kan skaffe litt forskjellig hvis du er interessert.

Hvis du bor innen kjøreavstand fra Trøgstad i Østfold, så kan du dra til Vom & Hundemat og kjøpe 10-kilosposer med kalkunhalser. Dette er genial hundemat, og halsene er så store at tilogmed de største slukerne må tygge dem.

Ellers nærmer vi oss juleribbesesongen, og da er frosne stykker av svineribbe en strålende greie. Kalkun er også kjekt, bortsett fra lår-/leggbeina (vektbærende bein bør unngås, uansett hvilket dyr det kommer fra).

Mange hunder lærer seg etterhvert å tygge kjøttbein, når de omsider forstår at dette ikke er engangs-mat fra himmelen. Det kan være en idé å gi dem kjøttbein etter et fullt måltid, slik at de ikke er utsultet når de begynner å ete dem. Det hjelper også å gi dem frosne kjøttbein, eller bein som er så store at de må jobbe lenge for å få dem i seg.

Mine tre hunder er vant til å spise bein, så jeg kan gi dem hvasomhelst. De tygger maten nøye, og spytter ut eventuelle skarpe beinsplinter. Men det er ikke alle hunder som lærer seg å være tilstrekkelig "kresne" med hva de svelger, så det er uansett fornuftig å være forsiktig.

Skrevet

Kalkun er også kjekt, bortsett fra lår-/leggbeina (vektbærende bein bør unngås, uansett hvilket dyr det kommer fra).

Hvorfor?

samtidig må jeg spørre om kalkunskinn er fyfy (mener å ha lest det)? altså stekt kalkun.

Skrevet
Kalkun er også kjekt, bortsett fra lår-/leggbeina (vektbærende bein bør unngås, uansett hvilket dyr det kommer fra).

Hvorfor?

samtidig må jeg spørre om kalkunskinn er fyfy (mener å ha lest det)? altså stekt kalkun.

Nei, det er ingenting galt med kalkunskinn. Grunnen til at mange ikke anbefaler det, er rett og slett fordi det (på lik linje med kyllingskinn) er veldig fett. Det har ikke noe å gjøre med hvorvidt det er rått, kokt eller stekt. Problemet er bare at noen opprinnelig skrev på en mye besøkt hjemmeside at kalkunskinn var "fyfy" uten å spesifisere hvorfor. I ettertid har folk lagt allverdens tolkninger i dette, og myten om "skadelig" kalkunskinn har dermed fått sitt eget liv.

Hunder trenger fett for energiens skyld, på samme måte som vi mennesker trenger fett og karbohydrater av samme grunn. Men vi mennesker har lært oss at "fett er fy" fordi vi legger på oss av det. For oss lite fysisk aktive mennesker er det bedre å få i oss energi fra karbohydrater, fordi vi kan spise dobbelt så mye av det i forhold til fett, og få samme energimengden i oss. Dessuten trenger vi massevis av næringsstoffer fra plantekost, vi med våre flate plantekost-jeksler og veldig lange tarm.

Hunder derimot, med deres klippe-tenner og korte tarmsystem, utnytter energi fra fett bedre enn fra karbohydrater, fordi fett er mye enklere å bryte ned i en kort tarm. De kan derfor spise langt mer kalkun- og kyllingskinn enn det vi trenger, forutsatt at de samtidig får mindre energi fra karbohydrater. Men det er en veldig dum idé å gi fete animalske råvarer hvis man samtidig gir et karbohydratrikt tørrfôr. Så hunder som spiser billige, karbohydratrike tørrfôr vil neppe ha godt av å få massevis og lassevis av kalkun- og kyllingskinn i tillegg.

Skrevet

Takk for langt og utfyllende svar :)

Jeg tenker spesielt på juletider og all den gode maten som blir kastet. Kalbunbein(fra stekt kalkun), er det å anbefale? Da kommer vi kanskje inn på vektbærende bein -hvorfor må det unngås?

Ser for mat det er omtrendt det samme som kyllingbein, og det er vel ikke noe særlig.

ps: du burde skrive en bok om dette. Og gjett om jeg skal kjøpe den :)

Skrevet
Takk for langt og utfyllende svar :)

Jeg tenker spesielt på juletider og all den gode maten som blir kastet. Kalbunbein(fra stekt kalkun), er det å anbefale? Da kommer vi kanskje inn på vektbærende bein -hvorfor må det unngås?

Ser for mat det er omtrendt det samme som kyllingbein, og det er vel ikke noe særlig.

ps: du burde skrive en bok om dette. Og gjett om jeg skal kjøpe den :D

Stekte, kokte og røkte bein forandrer moleylstrukturen og blir harde og "splintrete". Selv om jeg har hunder som er flinke til å sortere vekk splinter, tør jeg ikke å gi dem noe som helst av varmebehandlede bein.

Vektbærende bein, altså lår- og leggbein, har i løpet av millioner av år utviklet seg til å bli ekstremt harde og sterke, slik at de skal tåle belastningen av hele kroppen. Hvis du skjærer et margbein på tvers, så ser du at beinsubstansen er ekstremt tett - nesten som stein. Hvis du derimot skjærer en ryggvirvel på tvers, vil du se at den er porøs og full av blod- og fettfylte huller. Lår- og leggbein MÅ være harde pga all den belastningen de utsettes for, og også fordi de risikerer beinbrudd.

Av samme grunn er lår- og leggbein svært lite næringsgivende. De består av masse kalsium, men lite annet. De mer porøse beintypene er mye mer næringsrike, pga innholdet av blod og fett. Hvis man kutter en centimeterlang bit av et margbein og maler det opp og gir til hunden, så vil hunden kun få i seg kalsium. Men hvis man gir hunden porøse bein, så vil den få i seg massevis av proteiner og fett i tillegg til kalsium.

Jeg var en gang inne på hjemmesiden til en person som var veldig anti-råfôring. Han hadde fått et laboratorium til å analysere næringsinnholdet i et stykke hardt lårbein, og det var jo ikke særlig næringsrikt. Han trakk derfor den slutningen at det ikke hadde noen erinæringsmessig hensikt å gi hunder noen som helst form for kjøttbein. Men hvis han hadde analysert næringsinnholdet i f.eks. et nakkebein eller en rund knokkel, så ville resultatet vært noe helt annet.

Når et dyr vokser, så skjer all vekst i endene av lår- og leggbeina, i "knoklene". De hule, lange margbeina er ferdigdannet, og endres ikke under veksten. De blir lengre rett og slett fordi det legges til lengde der hvor de går over i knokkelstruktur. Og siden all veksten skjer i disse knoklene, er det også de som hele tiden får tilført næring. Unge dyr har mye brusk der, fordi brusk er forstadiet før det blir til bein. Når dyret er ferdig med å vokse i høyden, blir brusk-vekstflatene i leddene omgjort til bein. Unge dyr er derfor bedre kilder til brusk enn voksne dyr. Bein fra unge, voksende dyr er også "mykere" enn hos voksne dyr.

Hmm, jeg tror faktisk aldri at jeg har skrevet så omfattende om bein og beindannelse før. Og det til tross for at klokka snart er 3 på natta. Kanskje bør jeg sitte oppe oftere på natta... :)

Skrevet

Jeg synes alltid at det er kjempeinteressant å lese det du skriver om råforing! Har alltid delvis råforet, det lærte jeg fra barnsben av bestemor, men du har kan skrive på en måte som er lettlest og lettlært, til tross for vitenskapen bak :) Prinsippene kan jeg, men du lærer meg hvorfor, om du skjønner hvor jeg vil hen. Takk for at du deler din kunnskap med oss andre!

Skrevet
Jeg synes alltid at det er kjempeinteressant å lese det du skriver om råforing! Har alltid delvis råforet, det lærte jeg fra barnsben av bestemor, men du har kan skrive på en måte som er lettlest og lettlært, til tross for vitenskapen bak :) Prinsippene kan jeg, men du lærer meg hvorfor, om du skjønner hvor jeg vil hen. Takk for at du deler din kunnskap med oss andre!

Har du amstaff og grand danois? Det er to av mine favorittraser! Åh, hvor bor du? Min eldste sloughi vokste opp sammen med amstaffen Bacon, kjent gjennom Mari her på forumet, og han har den dag i dag en sterk forkjærlighet for bulleraser. Grandis var en av de rasene som jeg vurderte lenge, etter at jeg ga opp boerboel pga rasens dårlige helse. Til syvende og sist var det sloughi som gikk av med seieren, mye fordi rasen er kjernesunn og svært funksjonell (og uberørt av "rare" utstillingsmoter). Men jeg har fremdeles en spesiell plass i hjertet mitt hvor det bor amstaffer og grandiser...

Skrevet

Stemmer, har en Amstaffgutt på 5 år, og en GD pi på 6 mnd. Bor i Trondheim. Har alltid hatt en drøm om GD, og nå har jeg verdens snilleste og søteste valpis :) Amstaffen valgte jeg ikke, den valgte meg... Hadde et kort forhold til hans opprinnelige eier da han ennå var valp, og når vi skiltes ad ble hunden med meg :) Om rasen blir lovlig igjen, er det mye mulig at det blir en til, de er morsomme hunder, og fornøyd med livet så lenge de får være med. Heldigvis har jeg en av de mer bedagelige, så aktivitetsnivået er ikke avskrekkende for en som elsker bedageligheten til GD. To veldig motsatte raser, men de passer perfekt i mitt hushold!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...