Gå til innhold
Hundesonen.no

Bein/tyggesaker til hund


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

I går kjøpte jeg markbein/kraftbein til bikkja

Er det andre ting/bein jeg kan kjøpe som er bra å gi ?

( tenker ikke på tyggebein, griseører etc )

Så at de hadde noe som oksehale - kan man gi dette ?

Andre ting som ikke koster all verden og som bikkja må bruke litt tid på ?

Har lest tidligere at man kan kjøpe rå kyllingvinger og gi dette. Har ikke tørt å prøve det selv enda.

Skrevet

Oksehale er supert, samme med kyllingvinger.

Iallefall om bikkja KAN å tygge maten sin! Litt skummelt med dette om hunden er en "sluker". Da kan det fort gå galt. Bridie satte jo en oksehale i halsen her og trengte hjelp for å få den ut. Men hun får svenske kyllingvinger da, og det går fint.

Skrevet

Hun har aldri fått noe annet enn margbein, så aner ikke om hun sluker det eller hva

Hun sluker maten sin men tygger greit på alt annet. Må vel bare følge med og se. Hun får aldri sånne ting uten at jeg er hjemme.

Da skal jeg prøve kyllingvinger og oksehaler.

Tar gjerne i mot flere tips

Skrevet

Pleier å handle inn på tilbud, feks ribbe, fårikålkjøtt, koteletter, grillbein ( ikke`no marinert !), hel høne og tilogmd kalkun. Dette deler jeg opp i passende stykker og hiver i fryseren. Skikkelig snadder for bikkjene :whistle:

Skrevet

Hvis hun har lett for å legge på seg, ville jeg unngått endel ting som er fett/fetende. Griseører er mer fetende enn okseører, som eksempel, selv om det ikke var helt det du spurte om. Bein er sikkert ikke det dummeste i så fall.

Skrevet
Hun har aldri fått noe annet enn margbein, så aner ikke om hun sluker det eller hva

Hun sluker maten sin men tygger greit på alt annet. Må vel bare følge med og se. Hun får aldri sånne ting uten at jeg er hjemme.

Da skal jeg prøve kyllingvinger og oksehaler.

Tar gjerne i mot flere tips

Hvor i Akershus bor du? Jeg bor i Nannestad, 10 minutter fra Gardermoen. Jeg har diverse store kjøttbein med masse kjøtt, og hundene mine bruker masse tid på å ete dette. Jeg kan skaffe litt forskjellig hvis du er interessert.

Hvis du bor innen kjøreavstand fra Trøgstad i Østfold, så kan du dra til Vom & Hundemat og kjøpe 10-kilosposer med kalkunhalser. Dette er genial hundemat, og halsene er så store at tilogmed de største slukerne må tygge dem.

Ellers nærmer vi oss juleribbesesongen, og da er frosne stykker av svineribbe en strålende greie. Kalkun er også kjekt, bortsett fra lår-/leggbeina (vektbærende bein bør unngås, uansett hvilket dyr det kommer fra).

Mange hunder lærer seg etterhvert å tygge kjøttbein, når de omsider forstår at dette ikke er engangs-mat fra himmelen. Det kan være en idé å gi dem kjøttbein etter et fullt måltid, slik at de ikke er utsultet når de begynner å ete dem. Det hjelper også å gi dem frosne kjøttbein, eller bein som er så store at de må jobbe lenge for å få dem i seg.

Mine tre hunder er vant til å spise bein, så jeg kan gi dem hvasomhelst. De tygger maten nøye, og spytter ut eventuelle skarpe beinsplinter. Men det er ikke alle hunder som lærer seg å være tilstrekkelig "kresne" med hva de svelger, så det er uansett fornuftig å være forsiktig.

Skrevet

Kalkun er også kjekt, bortsett fra lår-/leggbeina (vektbærende bein bør unngås, uansett hvilket dyr det kommer fra).

Hvorfor?

samtidig må jeg spørre om kalkunskinn er fyfy (mener å ha lest det)? altså stekt kalkun.

Skrevet
Kalkun er også kjekt, bortsett fra lår-/leggbeina (vektbærende bein bør unngås, uansett hvilket dyr det kommer fra).

Hvorfor?

samtidig må jeg spørre om kalkunskinn er fyfy (mener å ha lest det)? altså stekt kalkun.

Nei, det er ingenting galt med kalkunskinn. Grunnen til at mange ikke anbefaler det, er rett og slett fordi det (på lik linje med kyllingskinn) er veldig fett. Det har ikke noe å gjøre med hvorvidt det er rått, kokt eller stekt. Problemet er bare at noen opprinnelig skrev på en mye besøkt hjemmeside at kalkunskinn var "fyfy" uten å spesifisere hvorfor. I ettertid har folk lagt allverdens tolkninger i dette, og myten om "skadelig" kalkunskinn har dermed fått sitt eget liv.

Hunder trenger fett for energiens skyld, på samme måte som vi mennesker trenger fett og karbohydrater av samme grunn. Men vi mennesker har lært oss at "fett er fy" fordi vi legger på oss av det. For oss lite fysisk aktive mennesker er det bedre å få i oss energi fra karbohydrater, fordi vi kan spise dobbelt så mye av det i forhold til fett, og få samme energimengden i oss. Dessuten trenger vi massevis av næringsstoffer fra plantekost, vi med våre flate plantekost-jeksler og veldig lange tarm.

Hunder derimot, med deres klippe-tenner og korte tarmsystem, utnytter energi fra fett bedre enn fra karbohydrater, fordi fett er mye enklere å bryte ned i en kort tarm. De kan derfor spise langt mer kalkun- og kyllingskinn enn det vi trenger, forutsatt at de samtidig får mindre energi fra karbohydrater. Men det er en veldig dum idé å gi fete animalske råvarer hvis man samtidig gir et karbohydratrikt tørrfôr. Så hunder som spiser billige, karbohydratrike tørrfôr vil neppe ha godt av å få massevis og lassevis av kalkun- og kyllingskinn i tillegg.

Skrevet

Takk for langt og utfyllende svar :)

Jeg tenker spesielt på juletider og all den gode maten som blir kastet. Kalbunbein(fra stekt kalkun), er det å anbefale? Da kommer vi kanskje inn på vektbærende bein -hvorfor må det unngås?

Ser for mat det er omtrendt det samme som kyllingbein, og det er vel ikke noe særlig.

ps: du burde skrive en bok om dette. Og gjett om jeg skal kjøpe den :)

Skrevet
Takk for langt og utfyllende svar :)

Jeg tenker spesielt på juletider og all den gode maten som blir kastet. Kalbunbein(fra stekt kalkun), er det å anbefale? Da kommer vi kanskje inn på vektbærende bein -hvorfor må det unngås?

Ser for mat det er omtrendt det samme som kyllingbein, og det er vel ikke noe særlig.

ps: du burde skrive en bok om dette. Og gjett om jeg skal kjøpe den :D

Stekte, kokte og røkte bein forandrer moleylstrukturen og blir harde og "splintrete". Selv om jeg har hunder som er flinke til å sortere vekk splinter, tør jeg ikke å gi dem noe som helst av varmebehandlede bein.

Vektbærende bein, altså lår- og leggbein, har i løpet av millioner av år utviklet seg til å bli ekstremt harde og sterke, slik at de skal tåle belastningen av hele kroppen. Hvis du skjærer et margbein på tvers, så ser du at beinsubstansen er ekstremt tett - nesten som stein. Hvis du derimot skjærer en ryggvirvel på tvers, vil du se at den er porøs og full av blod- og fettfylte huller. Lår- og leggbein MÅ være harde pga all den belastningen de utsettes for, og også fordi de risikerer beinbrudd.

Av samme grunn er lår- og leggbein svært lite næringsgivende. De består av masse kalsium, men lite annet. De mer porøse beintypene er mye mer næringsrike, pga innholdet av blod og fett. Hvis man kutter en centimeterlang bit av et margbein og maler det opp og gir til hunden, så vil hunden kun få i seg kalsium. Men hvis man gir hunden porøse bein, så vil den få i seg massevis av proteiner og fett i tillegg til kalsium.

Jeg var en gang inne på hjemmesiden til en person som var veldig anti-råfôring. Han hadde fått et laboratorium til å analysere næringsinnholdet i et stykke hardt lårbein, og det var jo ikke særlig næringsrikt. Han trakk derfor den slutningen at det ikke hadde noen erinæringsmessig hensikt å gi hunder noen som helst form for kjøttbein. Men hvis han hadde analysert næringsinnholdet i f.eks. et nakkebein eller en rund knokkel, så ville resultatet vært noe helt annet.

Når et dyr vokser, så skjer all vekst i endene av lår- og leggbeina, i "knoklene". De hule, lange margbeina er ferdigdannet, og endres ikke under veksten. De blir lengre rett og slett fordi det legges til lengde der hvor de går over i knokkelstruktur. Og siden all veksten skjer i disse knoklene, er det også de som hele tiden får tilført næring. Unge dyr har mye brusk der, fordi brusk er forstadiet før det blir til bein. Når dyret er ferdig med å vokse i høyden, blir brusk-vekstflatene i leddene omgjort til bein. Unge dyr er derfor bedre kilder til brusk enn voksne dyr. Bein fra unge, voksende dyr er også "mykere" enn hos voksne dyr.

Hmm, jeg tror faktisk aldri at jeg har skrevet så omfattende om bein og beindannelse før. Og det til tross for at klokka snart er 3 på natta. Kanskje bør jeg sitte oppe oftere på natta... :)

Skrevet

Jeg synes alltid at det er kjempeinteressant å lese det du skriver om råforing! Har alltid delvis råforet, det lærte jeg fra barnsben av bestemor, men du har kan skrive på en måte som er lettlest og lettlært, til tross for vitenskapen bak :) Prinsippene kan jeg, men du lærer meg hvorfor, om du skjønner hvor jeg vil hen. Takk for at du deler din kunnskap med oss andre!

Skrevet
Jeg synes alltid at det er kjempeinteressant å lese det du skriver om råforing! Har alltid delvis råforet, det lærte jeg fra barnsben av bestemor, men du har kan skrive på en måte som er lettlest og lettlært, til tross for vitenskapen bak :) Prinsippene kan jeg, men du lærer meg hvorfor, om du skjønner hvor jeg vil hen. Takk for at du deler din kunnskap med oss andre!

Har du amstaff og grand danois? Det er to av mine favorittraser! Åh, hvor bor du? Min eldste sloughi vokste opp sammen med amstaffen Bacon, kjent gjennom Mari her på forumet, og han har den dag i dag en sterk forkjærlighet for bulleraser. Grandis var en av de rasene som jeg vurderte lenge, etter at jeg ga opp boerboel pga rasens dårlige helse. Til syvende og sist var det sloughi som gikk av med seieren, mye fordi rasen er kjernesunn og svært funksjonell (og uberørt av "rare" utstillingsmoter). Men jeg har fremdeles en spesiell plass i hjertet mitt hvor det bor amstaffer og grandiser...

Skrevet

Stemmer, har en Amstaffgutt på 5 år, og en GD pi på 6 mnd. Bor i Trondheim. Har alltid hatt en drøm om GD, og nå har jeg verdens snilleste og søteste valpis :) Amstaffen valgte jeg ikke, den valgte meg... Hadde et kort forhold til hans opprinnelige eier da han ennå var valp, og når vi skiltes ad ble hunden med meg :) Om rasen blir lovlig igjen, er det mye mulig at det blir en til, de er morsomme hunder, og fornøyd med livet så lenge de får være med. Heldigvis har jeg en av de mer bedagelige, så aktivitetsnivået er ikke avskrekkende for en som elsker bedageligheten til GD. To veldig motsatte raser, men de passer perfekt i mitt hushold!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...