Gå til innhold
Hundesonen.no

Bein/tyggesaker til hund


MonicaT

Recommended Posts

I går kjøpte jeg markbein/kraftbein til bikkja

Er det andre ting/bein jeg kan kjøpe som er bra å gi ?

( tenker ikke på tyggebein, griseører etc )

Så at de hadde noe som oksehale - kan man gi dette ?

Andre ting som ikke koster all verden og som bikkja må bruke litt tid på ?

Har lest tidligere at man kan kjøpe rå kyllingvinger og gi dette. Har ikke tørt å prøve det selv enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oksehale er supert, samme med kyllingvinger.

Iallefall om bikkja KAN å tygge maten sin! Litt skummelt med dette om hunden er en "sluker". Da kan det fort gå galt. Bridie satte jo en oksehale i halsen her og trengte hjelp for å få den ut. Men hun får svenske kyllingvinger da, og det går fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har aldri fått noe annet enn margbein, så aner ikke om hun sluker det eller hva

Hun sluker maten sin men tygger greit på alt annet. Må vel bare følge med og se. Hun får aldri sånne ting uten at jeg er hjemme.

Da skal jeg prøve kyllingvinger og oksehaler.

Tar gjerne i mot flere tips

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier å handle inn på tilbud, feks ribbe, fårikålkjøtt, koteletter, grillbein ( ikke`no marinert !), hel høne og tilogmd kalkun. Dette deler jeg opp i passende stykker og hiver i fryseren. Skikkelig snadder for bikkjene :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun har lett for å legge på seg, ville jeg unngått endel ting som er fett/fetende. Griseører er mer fetende enn okseører, som eksempel, selv om det ikke var helt det du spurte om. Bein er sikkert ikke det dummeste i så fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har aldri fått noe annet enn margbein, så aner ikke om hun sluker det eller hva

Hun sluker maten sin men tygger greit på alt annet. Må vel bare følge med og se. Hun får aldri sånne ting uten at jeg er hjemme.

Da skal jeg prøve kyllingvinger og oksehaler.

Tar gjerne i mot flere tips

Hvor i Akershus bor du? Jeg bor i Nannestad, 10 minutter fra Gardermoen. Jeg har diverse store kjøttbein med masse kjøtt, og hundene mine bruker masse tid på å ete dette. Jeg kan skaffe litt forskjellig hvis du er interessert.

Hvis du bor innen kjøreavstand fra Trøgstad i Østfold, så kan du dra til Vom & Hundemat og kjøpe 10-kilosposer med kalkunhalser. Dette er genial hundemat, og halsene er så store at tilogmed de største slukerne må tygge dem.

Ellers nærmer vi oss juleribbesesongen, og da er frosne stykker av svineribbe en strålende greie. Kalkun er også kjekt, bortsett fra lår-/leggbeina (vektbærende bein bør unngås, uansett hvilket dyr det kommer fra).

Mange hunder lærer seg etterhvert å tygge kjøttbein, når de omsider forstår at dette ikke er engangs-mat fra himmelen. Det kan være en idé å gi dem kjøttbein etter et fullt måltid, slik at de ikke er utsultet når de begynner å ete dem. Det hjelper også å gi dem frosne kjøttbein, eller bein som er så store at de må jobbe lenge for å få dem i seg.

Mine tre hunder er vant til å spise bein, så jeg kan gi dem hvasomhelst. De tygger maten nøye, og spytter ut eventuelle skarpe beinsplinter. Men det er ikke alle hunder som lærer seg å være tilstrekkelig "kresne" med hva de svelger, så det er uansett fornuftig å være forsiktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kalkun er også kjekt, bortsett fra lår-/leggbeina (vektbærende bein bør unngås, uansett hvilket dyr det kommer fra).

Hvorfor?

samtidig må jeg spørre om kalkunskinn er fyfy (mener å ha lest det)? altså stekt kalkun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kalkun er også kjekt, bortsett fra lår-/leggbeina (vektbærende bein bør unngås, uansett hvilket dyr det kommer fra).

Hvorfor?

samtidig må jeg spørre om kalkunskinn er fyfy (mener å ha lest det)? altså stekt kalkun.

Nei, det er ingenting galt med kalkunskinn. Grunnen til at mange ikke anbefaler det, er rett og slett fordi det (på lik linje med kyllingskinn) er veldig fett. Det har ikke noe å gjøre med hvorvidt det er rått, kokt eller stekt. Problemet er bare at noen opprinnelig skrev på en mye besøkt hjemmeside at kalkunskinn var "fyfy" uten å spesifisere hvorfor. I ettertid har folk lagt allverdens tolkninger i dette, og myten om "skadelig" kalkunskinn har dermed fått sitt eget liv.

Hunder trenger fett for energiens skyld, på samme måte som vi mennesker trenger fett og karbohydrater av samme grunn. Men vi mennesker har lært oss at "fett er fy" fordi vi legger på oss av det. For oss lite fysisk aktive mennesker er det bedre å få i oss energi fra karbohydrater, fordi vi kan spise dobbelt så mye av det i forhold til fett, og få samme energimengden i oss. Dessuten trenger vi massevis av næringsstoffer fra plantekost, vi med våre flate plantekost-jeksler og veldig lange tarm.

Hunder derimot, med deres klippe-tenner og korte tarmsystem, utnytter energi fra fett bedre enn fra karbohydrater, fordi fett er mye enklere å bryte ned i en kort tarm. De kan derfor spise langt mer kalkun- og kyllingskinn enn det vi trenger, forutsatt at de samtidig får mindre energi fra karbohydrater. Men det er en veldig dum idé å gi fete animalske råvarer hvis man samtidig gir et karbohydratrikt tørrfôr. Så hunder som spiser billige, karbohydratrike tørrfôr vil neppe ha godt av å få massevis og lassevis av kalkun- og kyllingskinn i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for langt og utfyllende svar :)

Jeg tenker spesielt på juletider og all den gode maten som blir kastet. Kalbunbein(fra stekt kalkun), er det å anbefale? Da kommer vi kanskje inn på vektbærende bein -hvorfor må det unngås?

Ser for mat det er omtrendt det samme som kyllingbein, og det er vel ikke noe særlig.

ps: du burde skrive en bok om dette. Og gjett om jeg skal kjøpe den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for langt og utfyllende svar :)

Jeg tenker spesielt på juletider og all den gode maten som blir kastet. Kalbunbein(fra stekt kalkun), er det å anbefale? Da kommer vi kanskje inn på vektbærende bein -hvorfor må det unngås?

Ser for mat det er omtrendt det samme som kyllingbein, og det er vel ikke noe særlig.

ps: du burde skrive en bok om dette. Og gjett om jeg skal kjøpe den :D

Stekte, kokte og røkte bein forandrer moleylstrukturen og blir harde og "splintrete". Selv om jeg har hunder som er flinke til å sortere vekk splinter, tør jeg ikke å gi dem noe som helst av varmebehandlede bein.

Vektbærende bein, altså lår- og leggbein, har i løpet av millioner av år utviklet seg til å bli ekstremt harde og sterke, slik at de skal tåle belastningen av hele kroppen. Hvis du skjærer et margbein på tvers, så ser du at beinsubstansen er ekstremt tett - nesten som stein. Hvis du derimot skjærer en ryggvirvel på tvers, vil du se at den er porøs og full av blod- og fettfylte huller. Lår- og leggbein MÅ være harde pga all den belastningen de utsettes for, og også fordi de risikerer beinbrudd.

Av samme grunn er lår- og leggbein svært lite næringsgivende. De består av masse kalsium, men lite annet. De mer porøse beintypene er mye mer næringsrike, pga innholdet av blod og fett. Hvis man kutter en centimeterlang bit av et margbein og maler det opp og gir til hunden, så vil hunden kun få i seg kalsium. Men hvis man gir hunden porøse bein, så vil den få i seg massevis av proteiner og fett i tillegg til kalsium.

Jeg var en gang inne på hjemmesiden til en person som var veldig anti-råfôring. Han hadde fått et laboratorium til å analysere næringsinnholdet i et stykke hardt lårbein, og det var jo ikke særlig næringsrikt. Han trakk derfor den slutningen at det ikke hadde noen erinæringsmessig hensikt å gi hunder noen som helst form for kjøttbein. Men hvis han hadde analysert næringsinnholdet i f.eks. et nakkebein eller en rund knokkel, så ville resultatet vært noe helt annet.

Når et dyr vokser, så skjer all vekst i endene av lår- og leggbeina, i "knoklene". De hule, lange margbeina er ferdigdannet, og endres ikke under veksten. De blir lengre rett og slett fordi det legges til lengde der hvor de går over i knokkelstruktur. Og siden all veksten skjer i disse knoklene, er det også de som hele tiden får tilført næring. Unge dyr har mye brusk der, fordi brusk er forstadiet før det blir til bein. Når dyret er ferdig med å vokse i høyden, blir brusk-vekstflatene i leddene omgjort til bein. Unge dyr er derfor bedre kilder til brusk enn voksne dyr. Bein fra unge, voksende dyr er også "mykere" enn hos voksne dyr.

Hmm, jeg tror faktisk aldri at jeg har skrevet så omfattende om bein og beindannelse før. Og det til tross for at klokka snart er 3 på natta. Kanskje bør jeg sitte oppe oftere på natta... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes alltid at det er kjempeinteressant å lese det du skriver om råforing! Har alltid delvis råforet, det lærte jeg fra barnsben av bestemor, men du har kan skrive på en måte som er lettlest og lettlært, til tross for vitenskapen bak :) Prinsippene kan jeg, men du lærer meg hvorfor, om du skjønner hvor jeg vil hen. Takk for at du deler din kunnskap med oss andre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes alltid at det er kjempeinteressant å lese det du skriver om råforing! Har alltid delvis råforet, det lærte jeg fra barnsben av bestemor, men du har kan skrive på en måte som er lettlest og lettlært, til tross for vitenskapen bak :) Prinsippene kan jeg, men du lærer meg hvorfor, om du skjønner hvor jeg vil hen. Takk for at du deler din kunnskap med oss andre!

Har du amstaff og grand danois? Det er to av mine favorittraser! Åh, hvor bor du? Min eldste sloughi vokste opp sammen med amstaffen Bacon, kjent gjennom Mari her på forumet, og han har den dag i dag en sterk forkjærlighet for bulleraser. Grandis var en av de rasene som jeg vurderte lenge, etter at jeg ga opp boerboel pga rasens dårlige helse. Til syvende og sist var det sloughi som gikk av med seieren, mye fordi rasen er kjernesunn og svært funksjonell (og uberørt av "rare" utstillingsmoter). Men jeg har fremdeles en spesiell plass i hjertet mitt hvor det bor amstaffer og grandiser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer, har en Amstaffgutt på 5 år, og en GD pi på 6 mnd. Bor i Trondheim. Har alltid hatt en drøm om GD, og nå har jeg verdens snilleste og søteste valpis :) Amstaffen valgte jeg ikke, den valgte meg... Hadde et kort forhold til hans opprinnelige eier da han ennå var valp, og når vi skiltes ad ble hunden med meg :) Om rasen blir lovlig igjen, er det mye mulig at det blir en til, de er morsomme hunder, og fornøyd med livet så lenge de får være med. Heldigvis har jeg en av de mer bedagelige, så aktivitetsnivået er ikke avskrekkende for en som elsker bedageligheten til GD. To veldig motsatte raser, men de passer perfekt i mitt hushold!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...