Gå til innhold
Hundesonen.no

Fy F!


Inustaff

Recommended Posts

Sånn rent teknisk så skulle jeg likt å se hvorda dem "koblet" dem sammen. Med tanke på at det ikke er lett å koble hunden til den andre via nakken liksom :lol:

Generellt så tror jeg nok dem har gjort ett eller annet, men hva, det er ikke godt å si. Kanskje dem bare har utvidet skinnet til den store hunden og "plasser" den andre under hel og syd den fast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg?Jaaa...men uansett er det jo ingen unnskyldning for å være sinnsyk!?

Æsj for en type..Og så står det en mann å flirer helt villt i bakgrunnen! :shocked:

Sorry, men jeg tror ikke på at det går an. Så vidt jeg veit så er det ikke mulig i dag en gang, og det er vel litt mer kunnskap og teknologi nå enn for 50 år siden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst, folkens.. Det går knapt an å flytte f.eks et menneskehjerte fra en kropp til en annen uten at man må ha masse medisiner for at kroppen ikke skal avstøte det - hvordan er det da mulig å operere en kropp inn i en annen da? Også for 50 år siden?

Men for all del, host opp noe som er troverdig, så skal jeg revurdere.. Jeg gleder meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst, folkens.. Det går knapt an å flytte f.eks et menneskehjerte fra en kropp til en annen uten at man må ha masse medisiner for at kroppen ikke skal avstøte det - hvordan er det da mulig å operere en kropp inn i en annen da? Også for 50 år siden?

Men for all del, host opp noe som er troverdig, så skal jeg revurdere.. Jeg gleder meg!

Jeg tror mest på min egen teori jeg. :lol:

Dem har brukt noe til å utvide huden til den store hunden, det gjøres over tid bare ved å blåse opp en balong litt hver dag. Når huden var stor nok har dem rett og slett stappet inni en mindre hund og latet som dem har sydd den fast og dopet dem ned begge to. Mulig dem har amputert begge bakbena og halen til den lille hunden.

At dem har "Koblet" dem, det tviler jeg også sterkt. Ok, jeg finner slikt litt "spennende" ;) Men dem gjor faktisk veldig mange ting på den tiden som i dag brukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg vet det går an å operere inn avlyttingsutstyr i katter (og det kan alle tro på hvis vi tror på Bob Bailey), men et halvt (!!!) levende vesen??! Nei hallo! Som 2ne sier; de klarer jo knapt å operere inn et grisehjerte i oss mennesker i dag, hvordan skulle de klare å koble sammen to hunder for over 50 år siden??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At dem har "Koblet" dem, det tviler jeg også sterkt. Ok, jeg finner slikt litt "spennende" :lol:Men dem gjor faktisk veldig mange ting på den tiden som i dag brukes.

Ja, det har man jo gode eksempler på spesielt innen atferd osv. Selv om det ikke helt kan sammenlignes med dette da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er gjort ganske mange forsøk "før i tiden" som har gitt brukandes kunnskap i dag, men OM de har klart å sy sammen to hunder, så får man trøste seg med det at de neppe levde sånn lenge i den "tilstanden" - jeg har dog mine tvil fortsatt om at de har klart å sy sammen 2 levende hunder, samme hvordan de har gjort det.

Kropper er nå en gang sånn at om man får inn et fremmedlegeme, så vil immunforsvaret gå til angrep på det - så sant man ikke går på medisiner som demper immunforsvaret. Da er man dog åpen for andre sykdommer, i og med at man har redusert immunforsvaret, ikke sant.

Men for all del - det kan være at det er gjort slike forsøk, og vi kan for all del hyle om hvor innmari slemt og ondt det er.. Så kan man jo håpe at man ikke trenger et nytt hjerte eller noen nye lunger en gang, for hvordan har man funnet ut at sånt går an, mon tro? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kropper er nå en gang sånn at om man får inn et fremmedlegeme, så vil immunforsvaret gå til angrep på det - så sant man ikke går på medisiner som demper immunforsvaret. Da er man dog åpen for andre sykdommer, i og med at man har redusert immunforsvaret, ikke sant.

Det var jo det som stod på siden også, var det ikke? At hundene ikke overlevde pga immunforsvar som utstøtte det fremmede...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dr.Demikov

Sitat:

" From most bizarre experiments ever conducted in the name of scientific enquiry:

Soviet surgeon Vladimir Demikov in 1954 unveiled a two headed dog created in the lab by grafting the head, shoulders and front legs of a puppy on the neck of a German shepherd dog. The German shepherd would shake the puppy and the puppy would bite back. Dr Demikov repeated his experiments 18 more times over next 15years. Though his work was dismissed as a publicity stunt outside the Soviet Union Demikov was credited with developing surgical techniques that paved the way for the first human heart transplant."

Står om det litt nede på siden i linken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste det, og jeg tror fortsatt ikke på det. At en valp som har fått amputert alt bortsett fra hode, skulder og forbein overlever, tviler jeg på - hvordan får den i seg næring? Hvordan kvitter den seg med næring? Også skal den være i form til å bite schäferen den er operert inn i når den rister seg?

Sorry, men ikke alt som står på internett er sant, og ting som står på en side som heter "fyfaen.com", er vel ikke det første stedet jeg ville lett etter fakta på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer vel mest på blodsirkulasjonen jeg. Drit i næring, liksom, valpen kan de sulte. Men så lenge det er blodomløp - felles - med den store hunden, så får den jo også i seg næring. De må altså ha sydd sammen alt som heter blodårer, og ikke minst må hjernen til valpen fortsette å fungere selv om det hadde fått amputert halve kroppen så blodspruten stod. Skulle blodårene til valpen da bli festet i den voksne hunden? Noe som betyr at de måtte dele blodårene til den voksne og sveise de sammen med valpens, for deretter å ta noen andre fra valpen og sveise sammen med den andre delen av den voksne hundens blodårer?

Det er noe HELT annet enn å ta et organ og sette det inn i en ny kropp. Da er det ikke snakk om så mange blodårer som skal sveises sammen igjen liksom.

Ta et søk på Bonsai kitten; det er like mye bullshit dèt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener at dette stemmer.

Hvis blodtilførselen var der trenger den jo ikke tilkobling til hverken hjerte, hals eller magesekk; dette er jo ting som skaper næring i blodet og dermed ville være gitt. Jeg har mer problemer med å se for meg ryggmargen og nervene, men igjen: blod er jo oksygen så i teorien skulle det gå. Men ryggmargs-væsken må jo "stoppes" , den kan jo ikke bare kappes av? *filosoferer*

Verden er fyllt av flere "sjuke jævler" enn vi noen sinne kan forestille oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er filmen filmtriks eller?

Jeg tror at selv om det ikke alle folk få seg til å gjøre en slik sinnsyk greie,eller ville lykkes med det så skal man ikke se bort fra at en professor gjør det og får det til..

Jeg får ikke til å reise til månen,med alt det innebærer,men jeg står ikke å sier at andre ikke klarer det for det.

Ei heller hadde jeg klart å lage radioen i den tiden den kom,men noen andre gjorde det..

Det er ikke at jeg ønsker at dette skal være sant,eller påstår AT det er det..men jeg ser ikke helt hvorfor disse argumentene mot det.

Det er mye sykt som skjer,har skjedd og kommer til å skje i denne verden..og det kan være langt mer "utrolig" enn disse hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...