Gå til innhold
Hundesonen.no

Beardie-bebiser på gang igjen...


SusanneL

Recommended Posts

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar

Oioi ja det ble ett "lite" kull dette :rolleyes:

Vi gratulerer med alle valpene og håper du har brukt opp hannhundkvoten for oss doggiser i år :huh:

Ps: håper noen kan legge ut bilde av en Fawn voksen Beardie. Jeg mistenker at dem får samme strå/sand gul/brune fargen som AK.

Hvordan er det med underpels på rasen? På AK har blå hunder iblandt dåligerer med underpels, det er en av grunnene til at blå-blå og blå-fawn ikke parres innen min rase. Er det noe slikt hos din rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så lett å finne bilde av fawne beardiser, altså..

Men når man får tenkt seg om var det jo ikke vanskeligere enn å gå "til kilden" dvs oppdretteren til Mitten.

Denne siden: http://www.starsatsea.net/bearded-collie/mybeardies.html

Øverst er moren til Mitten (sort - Breakse Baby in Black), nedenfor en "ordentlig" svart, SÅ en fawn liten tispevalp ("Paris"), og lenger ned under "Others" er det en fawn unghund (den som ser hvit ut).

Men en fawn med riktig god farge er selvsagt mere gylden og det nærmeste man kan komme til å beskrive fargen er nok SANDfarget (det heter de også i Sverige).

Pigmentet matcher (dessverre), og det samme med øyenfargen (nærmest rav-fargede øyne) - noen synes det er kjempestilig, andre synes det er helt grusomt...

Har også oppdatert Mittens egen side med noen bilder (takk til Belgerpia for det øverste!) - en typisk blåfarge.

Det er litt forskjell på pelkvaliteten på de forskjellige fargene hos oss også (men ikke underullen).

De blå har ofte en litt bløtere pels enn f.eks. de brune (ofte mer raggete) - men er jo ofte både penere og mer "flashy" i f.eks. en utstillingsring.

Men ingen regel uten unntak, selvsagt. Og selv om pelsene kan være litt mere "silkeaktige" har i alle fall både Mac og Mitten skikkelig lettstelte pelser og Mac's er mer enn nok (Mitten er jo delvis nedklippet).

Det eneste "vi" kan være redde for når man parrer to hunder med det såkalte diluted-genet (som gir blått og fawn) er pigmentet. Så man må være ekstra nøye med at begge foreldre har et spesielt bra pigment før man gjør en slik kombinasjon.

Tror ikke det skal bli noe problem her - et par av valpene har allerede noen "skygger" på nesene sine. (Våre fødes stort sett alltid uten pigment på nese/lepper, men det kommer etterhvert - og før leveringsalder)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva får man i premie for å ha gjettet riktig både antall valper, fordeling av kjønn og fordeling av farge? En valp? :)

Var inne og kikket i bloggen din, de ser kjempefine ut og jeg gleder meg til å se bilder av dem etterhvert som de vokser opp. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Premien for å gjette riktig kjønn, farge og antall er selvsagt muligheten å få KJØPE en... (Hva annet??)

Men ja jøss - bare si ifra dere Doggiser - her gis det rabatter i lange baner på alle som ønsker blå beardisgutter!

Tan-valper, ja.. hmmm... Hvor kan man finne bilder av slike?

Jeg leter... og leter... Men det er jo ikke ofte ikke synlig på voksne hunder, da - ergo veldig vanskelig å finne bilder som forklarer hvordan det hele funker..

Men jeg ser meg omkring!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk at de blir en uke i morgen... Skremmende, i alle fall for meg. Tiden går jo så utrolig fort!

Alle lever, spiser, bærsjer og piper - Mitten er like "cool and carefree" som forrige gang og begynte for et par dager siden å gå ut av kassen for å få sovet "ordentlig" (dvs ute på stua, eller på kjøkkenet - hvor det er klart mye kjøligere og luftigere enn inne her på valpe/soverommet mitt. Nå i dag er det første dagen hvor det er OK for henne at gutta' mine (dvs Mac - den stolte far og Moses - sønnen fra forrige kull) kunne få gå inn på soverommet uten at hun kom som en prosjektil.

Hun gikk til og med ut av rommet når hun hadde matet valpene -selv om Moses lå her ved mine føtter (ca 1,5 meter fra valpekassen.

For de som har sett på min hjemmeside har de nå blitt individer - de har i alle fall fått navn, men jukselapp må nesten frem når man skal finne ut av hvem som er hvem likevel.. Men man blir vel mer kjent med dem etterhvert antar jeg.

Det ble D-navn denne gangen (like bra bokstav som noen - og tro meg, vi prøvde ut mange bokstaver før vi fant en som funket for 8 stykker!)

Diva, Debbie og Dolly er jentene - resp. den fawne, den bitte-bitte lille med lite hvitt i ansiktet og så den største i kullet + massevis av hvitt i hodet.

Guttene: Dustin - minstemann, med et sånt rart "skjær" i pelsen (er lysere blå, og har en annen pelsstruktur).

Dean - stor og "pen" (etter han kjekke i Supernatural)

Doug - var stor og "rund" når han ble født

Danny og Donny - som er veldig, veldig like hverandre, selv om den ene dog har et litt større bliss enn den andre..

Veide de nå nettopp og minst er Debbie 390 gram (Diva som nr. 2: 410 gram) og størst er Dean (660 gram) og nest størst er Dolly med sine 590 gram...

I morgen blir det en ny photoshoot av dem, og en ny side på hjemmesiden. Bildene jeg tok i dag var bare sånne "tullebilder", så neppe noe som kommer på hjemmesiden i det hele tatt.

Men de er da noen go'inger, da - selv om de jo egentlig har verken spesielt mye sjel eller personlighet ennå...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil se flere bilder! :x

Er dette valper etter en av de du hadde med deg på treff? Jeg husker ikke hvem du hadde med deg, men du hadde vel med Mac? Kult om jeg i alle fall har sett faren live liksom. :x

Forresten.. synes du må droppe bildene, for jeg får så alt for lyst på BC... Og det skal jeg IKKE ha :x *furte*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry - har falt litt vekk herifra i det siste - driver jo å oppdaterer bloggen min så mye at jeg jo helt glemmer Doggis!

Valpene har vokst nå, ja.. Blir hele 3 uker nå på torsdag, og da er det på tide med nye bilder igjen.

Men for å ta oppdateringen litt mere kronologisk, da..

10 dager gamle (9/11) - da så man det første lille "blinket" i Dustins øyekrok - heeelt etter boka'... Og i løpet av 3-4 dager hadde alle stort sett fått åpnet alle øyne, og de begynte også å høre rundt samme tiden.

12. nov (14 dager) orket jeg strengt tatt ikke ha dem inne på soverommet lengre.. Dels fordi at jeg synes de skal få måtte de få større plass (valpekassen er bare 70 x 100 cm), Mitten synes det er varmt og fælt å være her på soverommet (men vil gjerne ligge på kjøkkenet), jeg orker ikke å ha på lyset døgnet rundt noe mer(!), småguttene mine (Moses og Mac) vil ha igjen soveplassene sine på soverommet, etc, etc.

Så linoleumbit ble kjøpt inn, gulvet på kjøkkenet ryddet, og valpebinge kom opp. Bruker bare litt under halve plassen til nå - siden valpene faktisk ikke er SÅ flinke å orientere verken hvor de selv eller mor Mitten er..

Ut med valper på kjøkkenet og inn med frisk luft og god søvn på mitt soverom! Mitten var strålende fornøyd at hun har mer plass til å "boltre" seg på, luften er enklere å holde "bra" på kjøkkenet (lettere å lufte uten at det blåser rett ned/inn på valpene, etc), og siden de har blitt såpass "store" behøver de ikke lenger å ha det så varmt.

Mitten var veldig flink fra første stund med dem, også ute på kjøkkenet. Hun hopper inn til dem og mater dem når de skriker om dèt, men er helt cool uansett bråk på dem hvis de bare leker. HUN skjønner språket, antar jeg..

Etter noen dager (sist søndag, faktisk) tenkte jeg at de i alle fall skulle få "oppleve" litt mat for første gang.. Hvis de så ut til å kunne spise litt, så var det sikkert ikke så ille for Mitten det heller, selv om de bare er 17 dager gamle.

Det med spising er altså et fabelaktig "våpen" mot skrikete valper - og jeg står heller opp midt på natten og gir valpene mat - fremfor å ligge å høre på skrikingen i timesvis.. (8 småinger greier å holde på en stund - hvis de bare gjør det "på skift", liksom..)

1 dagen var det kun to av jentene som ikke skjønte "bæret" av hva de skulle gjøre med den gode lukten foran nesen.. Så det tok litt tid å "lure" dem til å skjønne at det var spiselig.

Dagen etter var fremdeles den ene av dem HELT uinteressert i denne grå/brune "greia" som de andre var såååå glupske etter. Så i går kveld tok jeg Diva opp av valpekassen og satte henne på bordet foran meg. Også begynte jeg å tilby henne goooode tørrfôr"svamp"aktige grøten.. Og etter et par forsøk, så var hun bare såååååå interessert, da!

Nam, nam!

Så da kunne alle faktisk spise av skål på gulvet - selv om det er myyye føtter i maten, da. Valpenes instinkt sier jo at man må "trampe" rundt pattene for at det skal komme melk - så de antar at det fungerer slik med mat i skål også. Borer nesa nedi grøt-maten, føttene godt plantet ved siden av og suuuuug i seg maten...

Nå får de tilbud om mat 3 ganger om dagen, de som spiser de gjør det, men de som nettopp har fått "pupp" av mor gidder jo ikke det..

Og så kom mandagen, da - da skulle jeg tilbake på jobb igjen. Valper fôret, mor fôret, alt sjekket, kontrollert og i orden - og jeg dro på jobb. Når jeg kom hjem ble jeg møtt av 3 valper ved utgangsdøren... HÆ??

Joda, Mitten må ha veltet/dyttet opp grinden på en eller annen måte - så det var valper OVERALT på kjøkkenet! Og når man så antallet tissedammer så ser det ut som om de faktisk kan ha vært der ute en stund også...

Staaaaakars små - det har jo bare vært flaks hvis de har støtt på mor, liksom... (Har ganske stort kjøkken)

Mistenker at det "tok" litt på dem også - INGEN av dem gikk det minste opp i vekt det døgnet, så de hadde nok brukt mye energi på å gå rundt å lete etter mor, varme og et søsken, ja..

Heldigvis hadde jeg småguttene på stua/soverommet, så de slapp å "trampe" oppi alle valpene de også... Men grinden inn til guttene er jo såpass høy, at det er jo fullt mulig at noen av valpene har vært innom der, da..

Men nei - SÅNN kan man jo ikke ha det, da. Så grindene er bedre festet nå, ja.. Og klart mere tilfredse valper (og mor) som møtte meg idag.

Masse mat ble fortært (først av valpene - så hoppet Mitten inn og spiste opp resten mens valpene fikk litt pupp..)

Og idag var vektøkningen "i rute" igjen - alle går opp i vekt (alt ifra 15 til 90 gram det siste døgnet), og det er nå kun de to småjentene (Diva og Debbie) som ikke veier over 1 kilo (de veier begge to 960 gram, faktisk).

Hadde også annonse på Finn.no forrige uke en gang, og selv om annonsen er kikket på 1500 ganger så er det kun TO som har svart på den, da. Men begge de virker jo som "skikkelige" folk (begge har/har hatt rasen), så det kan jo uansett være en god investering (annonsen altså).

Man får se når de interesserte kan begynne å komme på besøk - det blir enklere å bestemme seg da, sikkert. Og ikke minst de som kommer må jo like det de ser... (Som om en beardisvalp kan avskrekke noen, liksom..)

De er bare baby'er, ennå - så man har fortsatt god tid til å finne hjem til dem. Ikke noen hastverk, liksom - blir jo sikkert sittende med en og annen valp i romjula uansett, jeg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...