Gå til innhold
Hundesonen.no

Beardie-bebiser på gang igjen...


SusanneL

Recommended Posts

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar

Oioi ja det ble ett "lite" kull dette :rolleyes:

Vi gratulerer med alle valpene og håper du har brukt opp hannhundkvoten for oss doggiser i år :huh:

Ps: håper noen kan legge ut bilde av en Fawn voksen Beardie. Jeg mistenker at dem får samme strå/sand gul/brune fargen som AK.

Hvordan er det med underpels på rasen? På AK har blå hunder iblandt dåligerer med underpels, det er en av grunnene til at blå-blå og blå-fawn ikke parres innen min rase. Er det noe slikt hos din rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så lett å finne bilde av fawne beardiser, altså..

Men når man får tenkt seg om var det jo ikke vanskeligere enn å gå "til kilden" dvs oppdretteren til Mitten.

Denne siden: http://www.starsatsea.net/bearded-collie/mybeardies.html

Øverst er moren til Mitten (sort - Breakse Baby in Black), nedenfor en "ordentlig" svart, SÅ en fawn liten tispevalp ("Paris"), og lenger ned under "Others" er det en fawn unghund (den som ser hvit ut).

Men en fawn med riktig god farge er selvsagt mere gylden og det nærmeste man kan komme til å beskrive fargen er nok SANDfarget (det heter de også i Sverige).

Pigmentet matcher (dessverre), og det samme med øyenfargen (nærmest rav-fargede øyne) - noen synes det er kjempestilig, andre synes det er helt grusomt...

Har også oppdatert Mittens egen side med noen bilder (takk til Belgerpia for det øverste!) - en typisk blåfarge.

Det er litt forskjell på pelkvaliteten på de forskjellige fargene hos oss også (men ikke underullen).

De blå har ofte en litt bløtere pels enn f.eks. de brune (ofte mer raggete) - men er jo ofte både penere og mer "flashy" i f.eks. en utstillingsring.

Men ingen regel uten unntak, selvsagt. Og selv om pelsene kan være litt mere "silkeaktige" har i alle fall både Mac og Mitten skikkelig lettstelte pelser og Mac's er mer enn nok (Mitten er jo delvis nedklippet).

Det eneste "vi" kan være redde for når man parrer to hunder med det såkalte diluted-genet (som gir blått og fawn) er pigmentet. Så man må være ekstra nøye med at begge foreldre har et spesielt bra pigment før man gjør en slik kombinasjon.

Tror ikke det skal bli noe problem her - et par av valpene har allerede noen "skygger" på nesene sine. (Våre fødes stort sett alltid uten pigment på nese/lepper, men det kommer etterhvert - og før leveringsalder)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva får man i premie for å ha gjettet riktig både antall valper, fordeling av kjønn og fordeling av farge? En valp? :)

Var inne og kikket i bloggen din, de ser kjempefine ut og jeg gleder meg til å se bilder av dem etterhvert som de vokser opp. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Premien for å gjette riktig kjønn, farge og antall er selvsagt muligheten å få KJØPE en... (Hva annet??)

Men ja jøss - bare si ifra dere Doggiser - her gis det rabatter i lange baner på alle som ønsker blå beardisgutter!

Tan-valper, ja.. hmmm... Hvor kan man finne bilder av slike?

Jeg leter... og leter... Men det er jo ikke ofte ikke synlig på voksne hunder, da - ergo veldig vanskelig å finne bilder som forklarer hvordan det hele funker..

Men jeg ser meg omkring!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk at de blir en uke i morgen... Skremmende, i alle fall for meg. Tiden går jo så utrolig fort!

Alle lever, spiser, bærsjer og piper - Mitten er like "cool and carefree" som forrige gang og begynte for et par dager siden å gå ut av kassen for å få sovet "ordentlig" (dvs ute på stua, eller på kjøkkenet - hvor det er klart mye kjøligere og luftigere enn inne her på valpe/soverommet mitt. Nå i dag er det første dagen hvor det er OK for henne at gutta' mine (dvs Mac - den stolte far og Moses - sønnen fra forrige kull) kunne få gå inn på soverommet uten at hun kom som en prosjektil.

Hun gikk til og med ut av rommet når hun hadde matet valpene -selv om Moses lå her ved mine føtter (ca 1,5 meter fra valpekassen.

For de som har sett på min hjemmeside har de nå blitt individer - de har i alle fall fått navn, men jukselapp må nesten frem når man skal finne ut av hvem som er hvem likevel.. Men man blir vel mer kjent med dem etterhvert antar jeg.

Det ble D-navn denne gangen (like bra bokstav som noen - og tro meg, vi prøvde ut mange bokstaver før vi fant en som funket for 8 stykker!)

Diva, Debbie og Dolly er jentene - resp. den fawne, den bitte-bitte lille med lite hvitt i ansiktet og så den største i kullet + massevis av hvitt i hodet.

Guttene: Dustin - minstemann, med et sånt rart "skjær" i pelsen (er lysere blå, og har en annen pelsstruktur).

Dean - stor og "pen" (etter han kjekke i Supernatural)

Doug - var stor og "rund" når han ble født

Danny og Donny - som er veldig, veldig like hverandre, selv om den ene dog har et litt større bliss enn den andre..

Veide de nå nettopp og minst er Debbie 390 gram (Diva som nr. 2: 410 gram) og størst er Dean (660 gram) og nest størst er Dolly med sine 590 gram...

I morgen blir det en ny photoshoot av dem, og en ny side på hjemmesiden. Bildene jeg tok i dag var bare sånne "tullebilder", så neppe noe som kommer på hjemmesiden i det hele tatt.

Men de er da noen go'inger, da - selv om de jo egentlig har verken spesielt mye sjel eller personlighet ennå...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil se flere bilder! :x

Er dette valper etter en av de du hadde med deg på treff? Jeg husker ikke hvem du hadde med deg, men du hadde vel med Mac? Kult om jeg i alle fall har sett faren live liksom. :x

Forresten.. synes du må droppe bildene, for jeg får så alt for lyst på BC... Og det skal jeg IKKE ha :x *furte*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry - har falt litt vekk herifra i det siste - driver jo å oppdaterer bloggen min så mye at jeg jo helt glemmer Doggis!

Valpene har vokst nå, ja.. Blir hele 3 uker nå på torsdag, og da er det på tide med nye bilder igjen.

Men for å ta oppdateringen litt mere kronologisk, da..

10 dager gamle (9/11) - da så man det første lille "blinket" i Dustins øyekrok - heeelt etter boka'... Og i løpet av 3-4 dager hadde alle stort sett fått åpnet alle øyne, og de begynte også å høre rundt samme tiden.

12. nov (14 dager) orket jeg strengt tatt ikke ha dem inne på soverommet lengre.. Dels fordi at jeg synes de skal få måtte de få større plass (valpekassen er bare 70 x 100 cm), Mitten synes det er varmt og fælt å være her på soverommet (men vil gjerne ligge på kjøkkenet), jeg orker ikke å ha på lyset døgnet rundt noe mer(!), småguttene mine (Moses og Mac) vil ha igjen soveplassene sine på soverommet, etc, etc.

Så linoleumbit ble kjøpt inn, gulvet på kjøkkenet ryddet, og valpebinge kom opp. Bruker bare litt under halve plassen til nå - siden valpene faktisk ikke er SÅ flinke å orientere verken hvor de selv eller mor Mitten er..

Ut med valper på kjøkkenet og inn med frisk luft og god søvn på mitt soverom! Mitten var strålende fornøyd at hun har mer plass til å "boltre" seg på, luften er enklere å holde "bra" på kjøkkenet (lettere å lufte uten at det blåser rett ned/inn på valpene, etc), og siden de har blitt såpass "store" behøver de ikke lenger å ha det så varmt.

Mitten var veldig flink fra første stund med dem, også ute på kjøkkenet. Hun hopper inn til dem og mater dem når de skriker om dèt, men er helt cool uansett bråk på dem hvis de bare leker. HUN skjønner språket, antar jeg..

Etter noen dager (sist søndag, faktisk) tenkte jeg at de i alle fall skulle få "oppleve" litt mat for første gang.. Hvis de så ut til å kunne spise litt, så var det sikkert ikke så ille for Mitten det heller, selv om de bare er 17 dager gamle.

Det med spising er altså et fabelaktig "våpen" mot skrikete valper - og jeg står heller opp midt på natten og gir valpene mat - fremfor å ligge å høre på skrikingen i timesvis.. (8 småinger greier å holde på en stund - hvis de bare gjør det "på skift", liksom..)

1 dagen var det kun to av jentene som ikke skjønte "bæret" av hva de skulle gjøre med den gode lukten foran nesen.. Så det tok litt tid å "lure" dem til å skjønne at det var spiselig.

Dagen etter var fremdeles den ene av dem HELT uinteressert i denne grå/brune "greia" som de andre var såååå glupske etter. Så i går kveld tok jeg Diva opp av valpekassen og satte henne på bordet foran meg. Også begynte jeg å tilby henne goooode tørrfôr"svamp"aktige grøten.. Og etter et par forsøk, så var hun bare såååååå interessert, da!

Nam, nam!

Så da kunne alle faktisk spise av skål på gulvet - selv om det er myyye føtter i maten, da. Valpenes instinkt sier jo at man må "trampe" rundt pattene for at det skal komme melk - så de antar at det fungerer slik med mat i skål også. Borer nesa nedi grøt-maten, føttene godt plantet ved siden av og suuuuug i seg maten...

Nå får de tilbud om mat 3 ganger om dagen, de som spiser de gjør det, men de som nettopp har fått "pupp" av mor gidder jo ikke det..

Og så kom mandagen, da - da skulle jeg tilbake på jobb igjen. Valper fôret, mor fôret, alt sjekket, kontrollert og i orden - og jeg dro på jobb. Når jeg kom hjem ble jeg møtt av 3 valper ved utgangsdøren... HÆ??

Joda, Mitten må ha veltet/dyttet opp grinden på en eller annen måte - så det var valper OVERALT på kjøkkenet! Og når man så antallet tissedammer så ser det ut som om de faktisk kan ha vært der ute en stund også...

Staaaaakars små - det har jo bare vært flaks hvis de har støtt på mor, liksom... (Har ganske stort kjøkken)

Mistenker at det "tok" litt på dem også - INGEN av dem gikk det minste opp i vekt det døgnet, så de hadde nok brukt mye energi på å gå rundt å lete etter mor, varme og et søsken, ja..

Heldigvis hadde jeg småguttene på stua/soverommet, så de slapp å "trampe" oppi alle valpene de også... Men grinden inn til guttene er jo såpass høy, at det er jo fullt mulig at noen av valpene har vært innom der, da..

Men nei - SÅNN kan man jo ikke ha det, da. Så grindene er bedre festet nå, ja.. Og klart mere tilfredse valper (og mor) som møtte meg idag.

Masse mat ble fortært (først av valpene - så hoppet Mitten inn og spiste opp resten mens valpene fikk litt pupp..)

Og idag var vektøkningen "i rute" igjen - alle går opp i vekt (alt ifra 15 til 90 gram det siste døgnet), og det er nå kun de to småjentene (Diva og Debbie) som ikke veier over 1 kilo (de veier begge to 960 gram, faktisk).

Hadde også annonse på Finn.no forrige uke en gang, og selv om annonsen er kikket på 1500 ganger så er det kun TO som har svart på den, da. Men begge de virker jo som "skikkelige" folk (begge har/har hatt rasen), så det kan jo uansett være en god investering (annonsen altså).

Man får se når de interesserte kan begynne å komme på besøk - det blir enklere å bestemme seg da, sikkert. Og ikke minst de som kommer må jo like det de ser... (Som om en beardisvalp kan avskrekke noen, liksom..)

De er bare baby'er, ennå - så man har fortsatt god tid til å finne hjem til dem. Ikke noen hastverk, liksom - blir jo sikkert sittende med en og annen valp i romjula uansett, jeg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...