Gå til innhold
Hundesonen.no

7000 i bot for hundebitt


Sissi

Recommended Posts

Skrevet

Dette var en fortjent bot! Jeg ville gått enda lengre og si at eieren ikke burde hatt hund. Ikke så lenge han/hun lar en tiåring gå tur med en hund som har vist seg aggressiv i enkelte situasjoner før...

Skrevet
det står jo ingen plass av 10 åringen gikk tur med hunden vel?

"Av eieren hadde tiåringen som var ute og luftet hunden fått klar beskjed om at ingen måtte klappe den."

:D

Skrevet

Lurt... :D

Har ikke tall på hvor mange SMÅ barn jeg har møtt med en hund på størrelse med min.

En gutt hadde hunden løs mens han lekte i et tre. HVORFOR slippe en 10åring ut i gatene med en golden på 40 kg?? Utrolig snill hund, men fyy søren så sterk han var.

Skrevet
Lurt... :D

Har ikke tall på hvor mange SMÅ barn jeg har møtt med en hund på størrelse med min.

En gutt hadde hunden løs mens han lekte i et tre. HVORFOR slippe en 10åring ut i gatene med en golden på 40 kg?? Utrolig snill hund, men fyy søren så sterk han var.

Fordi enkelte foreldre ikke tenker veldig langt. Naboen til mamma mener at datteren hennes på 14,5 år skal få gå tur med Kahlo alene hun. Det blir ikke aktuelt engang, men nabodamen har ingen forståelse for det og sier bare "nå er hun jo 14,5 så nå har hun jo kontroll!" Hah!

Skrevet
Fordi enkelte foreldre ikke tenker veldig langt. Naboen til mamma mener at datteren hennes på 14,5 år skal få gå tur med Kahlo alene hun. Det blir ikke aktuelt engang, men nabodamen har ingen forståelse for det og sier bare "nå er hun jo 14,5 så nå har hun jo kontroll!" Hah!

Ehm, tror faktisk en jente på 14,5 år klarer å gå på tur med en hvilken som helst hund altså, om hun er hundevandt. Her er det snakk om en ungdom, ikke et lite barn.

Skrevet
Ehm, tror faktisk en jente på 14,5 år klarer å gå på tur med en hvilken som helst hund altså, om hun er hundevandt. Her er det snakk om en ungdom, ikke et lite barn.

Hun kan nok klare å gå med hunden, men hvordan vil/kan hun takle alle situasjoner som KAN oppstå? Ikke for å svartmale, men jeg ville også vært forsiktig med hvem som gikk med valpen, samme pers kunne sikkert tatt gubben med på tur... Det handler om hva valpen lærer av måten føreren takler den gitte situasjonen på.

Skrevet

Det er vel erfaring som oftest er grunnen til at barn (og ungdom) ikke bør gå med stor hund alene, og i allefall ikke en hund som ikke er familiens. Hvis man mener det er på grunn av størrelsen til unga, så blir det noe feil, i allefall hvis man tenker på størrelsen til en på 14, jeg er ikke stort større enn jeg var når jeg var 14, men har en del mer vett.

Skrevet
Ehm, tror faktisk en jente på 14,5 år klarer å gå på tur med en hvilken som helst hund altså, om hun er hundevandt. Her er det snakk om en ungdom, ikke et lite barn.

Hehe, hvor står det at jenta er hundevandt? Og "hvilken som helst hund" er jeg ikke med på at en 14åring klarer. K er en riesen, veldig rasetypisk aktiv riesen, som godt kan finne ut at "Hey, nå må jeg ha ut steam" og begynne å galbite i armen på den som går med henne. Hvordan skal en 14åring takle en svær valp som biter henne nesten til blods bare fordi det bobler litt over i hodet på henne? Eller når K hopper opp og "nusser" henne på nesa i fart så stjerner og planeter kommer flaksende? Eller finner ut at "hey, jeg knurrer og biter i beina, da skjer det kule ting!"? Jeg kjenner hunden og vet hvordan jeg skal håndtere det, vet hvor mye hun tåler og vet hvordan jeg skal fikse det om hun "tilter", det gjør ikke folk som ikke kjenner bikkja.

Og for å ikke snakke om alle de andre situasjonen som kan oppstå som ikke er K sin "feil". Nei, jeg slipper ikke 20 kg vilter valp ut med en fjortenåring.

Skrevet

Jeg tør vedde på at jeg fint kunne gått tur med en vilter risen-valp/unghund når jeg var 14 år, faktisk. Jeg klarte å håndtere 40 kg hormonell pubertets-dalmis, blant annet.. Så at ingen 14 åring burde slippes ut med stor hund, er like lite saklig som å mene at alle 14åringer kan håndtere stor hund..

Guest Gråtass
Skrevet

En ganske så spennende diskusjon dette egentlig. Vi har ett "barn" i huset med ujevne mellomrom, som er 15 år. Hun har vokst opp med hunder hele sitt liv, store tjenestehunder, jakt og trekkhunder. Jeg hadde ikke betenkt meg en millimeter for å sluppet henne ut på tur med en av husets hunder, problemet er jo at jentungen er som tenåringer flest- hun gidder ikke! Det finnes masse tenåringer og barn som er meget dyktige med hund, se bare på flere av brukerne her som er under 16 år og har egne hunder. Men hadde det kommet ett vilt fremmed tenåringsslask, så hadde nok h*n måtte ta til takke med sorthvitsnillsomettlam på 15 kg kontra ett par schäferkarer på 40+kg. Gråtassen vil ikke bli med andre, så det er ikke ett tema uansett..

Skrevet

Nei en 14 åring ville nok ikke få gått tur med Bonnie heller.

Da snakker jeg om en 14åring som IKKE er vant til hund.

Er litt redd for hva hun vil finne på.

Hadde det vært Bessie så hadde det gått greit. Hun var voksen og forutsigbar.

Skrevet

Å ta alle 14 åringer under en kam vil jeg si å ha sterke fordommer. Jeg kjenner til flere som er under 16 som har hund selv og fint håndterer hunden uten noe problem. Det hører med til historien at noen av dem er vokst opp med oppdrett i familien og fått masse erfaringer derfra og fra diverse kurs osv. Ei jeg kjenner hun er 15 nå og har mye mer erfaring innen hund og hundehold enn meg når jeg var på samme alder. Nå er det jo osgå slik da at man får ikke erfaring med hund før man har en selv. Ikke at jeg oppfordrer folk til å kjøpe hund til ungene sine bare for det. Men en ting er å lese om hundehold en annen ting er å erfare det. Som første gangs hundeeier er man aldri utlært på hund. Og blir man noen ganger fullt utlært?

Tilbake til topic: Hvis hunden er agressiv ved klapping av fremmede hadde jeg overhode ikke sendt barnet av gårde med hunden. Jeg ville også tatt i betrakning over hvor mye erfaring vedkommende hadde med hund, og om vedkommende også kunne takle diverse situasjoner. Og selvfølgelig størrelsen på hunden.

Skrevet
Å ta alle 14 åringer under en kam vil jeg si å ha sterke fordommer.

Men det blir jo faktisk begge veier. Både å påstå at ingen på 14-15 år kan gå tur med hunden, eller at en på 14-15 år kan gå tur med hvilkensomhelst hund, bare de er hundevant. Det er litt mer i det enn bare fysisk alder og om vedkommende er vant til hund. En som er vokst opp med litt mer krevende hunder enn en middels engelsk bulldogg, har jo en litt annen forutsetning til å takle en del hunder eksempel.

De fleste på 14-15 år klarer vel å taue en hund fra A til B, men det å ha kontroll og faktisk være i stand til å takle eventuelle ting som skjer, varierer stort. Og det er stor forskjell fra hund til hund også. Ikke alle hunder lystrer faktisk hvem som helst, og andre hunder har en mindre trivelig atferd som man ikke akkurat bør gi ansvaret til en så ung person.

Mange unge personer er kjempeflinke, og mange voksne personer er fullstendig talentløse. Noen har holdt på med hund i ett år og kan ufattelig masse, mens andre har holdt på i 40 år og ser fortsatt så vidt forskjell på foran og bak på hunden.

Skrevet

Nå får jeg påpeke - siden det ble diskusjon om 14åringer - at fjortenåringen jeg nevner IKKE er vant med hund. Siden alle på mystisk vis klarte å lese det inn i innlegget mitt. JEG slipper ikke en gal vilter riesenvalp ut med en 14åring som ikke er vant med hund. Jeg slipper ikke min ville gale riesenvalp (som overhodet ikke er noe vill og gal eeeegentlig, hun er bare valp) ut med noen jeg ikke kjenner godt - uansett alder. Jeg har hatt "voksne" til å passe henne, og de sier det blir for mye, de får ikke til å kontrollere henne - og da snakker vi voksne hundevante mensker - hundevante - men tydeligvis ikke "unghundsom"biter"vandte". Finnes helt sikkert en 14åring eller to som takler K helt utmerket, men hun bor ikke i nabohuset til modern.

Jeg gikk tur med pubertetsschæfer selv jeg som fjortiss, og rottis, og labrador og og og og... så jada, jeg vet at det kan gå bra. Men jeg vet faktisk ikke om jeg hadde takla det med en såpass stor valp som hopper opp og biter og biter og biter og biter i armen og båndet og beina og alt som er, og man ikke får stoppet henne, da jeg var 14 - jeg vil vel tro at jeg hadde blitt redd, faktisk. Nå har ikke jeg noe problem med sånn oppførsel på tur med henne lenger - men jeg har hatt henne en stund og vet hva jeg skal gjøre, som virker, når hun tipper, og dermed får stoppet det lenge før hun går så langt.

Det var ikke menignen å dra alle 14åringer under en kam, med at de ikke kan gå med en vilter unghund med mye tenner, jeg vet det finnes de som er kjempeflinke, men som nirm sier - det må da gå begge veier. Jeg kjøper ikke at hvilkensomhelst 14åring kan gå tur med hvilkensomhelst hund og alt går bra.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...