Gå til innhold
Hundesonen.no

Redsel hos hund...


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Det er vel ingen som kan gi deg et sikkert tall, hvis det er det du lurer på? Atferd er også utrolig komplisert. Man kan dele opp frykt/redsel i mange ting: frykt, redsel, skepsis, fobi... - og hvordan måler man sånt? I tillegg kan man dele opp atferder: skeptisk til nye miljøer, til å gå på spesielle underlag, til folk, hunder, lyder.... Man må også ta hensyn til at noen raser/individer trenger mer sosialisering/miljøtrening enn andre; og hva er det da? Er rasen/individet da mer skeptisk av seg? For ikke å glemme den kjemiske biten; det som skjer i hjernen, forandringer i hjernen rent kjemisk, hva stress kan utløse, traumer, negative opplevelser osv osv.

Det folk er enige om, er at redsel er både betinget av arv og av miljø. Noen ting har høyere arvbarhet enn andre. Hvis du leser mer om MH (kjøp gjerne boken til Kent Svartberg), så står det mer i den, men det er da selvsagt vinklet inn mot MH, og de redslene man evt kan måle der.

Skrevet

Det er noe jeg selv har tenkt mye på. Det jeg tenker er at arv har utrolig mye å si. Det er den genetiske forutsetningen en hund har for å takle utfordringer i livet. Eksakt hvor mye som er arv og hvor mye som er miljø, vet man vel ikke for mennesker heller, men at genene har mye å si for utviklingen av angst, depresjoner etc. vet man. Det sier noe om hvor sårbar man er for belastninger i livet og jeg vil tro det er ganske likt hos hunder. Den genetiske makup`en er forutsetningene en hund har for å takle det som skjer den. Samtidig tror jeg absolutt man kan påvirke reaksjonsmønsteret til hunden, ikke minst ved å gi den positive opplevelser og bygge opp et selvstendig og trygt individ. Tror likevel at en hund med mer genetisk forutsetning for redsler, er vanskeligere å få trygg enn en med forutsetninger for trygghet.

For eksempel skuddredsel hos hund viser seg å være meget arvelig. På min rase er det noen linjer som er mer kjent enn andre for å få skuddredde individer. Disse ser jeg kan være plaget med andre redsler i tillegg.

Hos folk er deres "hardiness" (hardførhet) det elementet som har noe å si for hvordan det takler påkjenninger og utfordringer i livet. Man kan godt ha en genetisk forutsetning for depresjon hvor flere familiemedlemmer er deprimerte, men har man høy hardførhet, er sjansene større for at man ikke reagerer med depresjon på påkjenninger. En slik hardførhet skulle man vel tro er avgjørende hos hunder også?

Skrevet

Hardførhet; finnes det noe forskning på dette Lone? Virket veldig interessant, både når det gjelder hund og menneske. Evt hvor har du hørt om dette, og kan du forklare mer?

Skrevet
Hardførhet; finnes det noe forskning på dette Lone? Virket veldig interessant, både når det gjelder hund og menneske. Evt hvor har du hørt om dette, og kan du forklare mer?

Det gjør det! Jeg studerer psykologi (bachelor) og har hatt om det der. Når jeg skrev bacheloroppgaven så vi på hvordan helsen til studentene i Tromsø er, hva som motiverer til en sunn livsstil og om det henger sammen med locus of control (hvorvidt man føler man har kontroll i livet sitt). Det viste seg at foruten at studente har god helse og sunne vaner, så hang det ikke sammen med locus of control, men hardiness. Akkurat dette var litt morsomt, for verken jeg eller hun jeg skrev med husket hardiness, så der lærte vi oss noe nytt! Veilederen vår ble også litt overrasket over dette resultatet. Er jo kjempegøy at vår hypotese ble "motbevist". Jeg har mer info om hardiness liggende på den stasjonære pc`en og kan sende det til deg om du vil? Akkurat nå er jeg rusten i terminologien, så jeg kan ikke fortelle mer sånn på stående fot.

Skrevet

Veldig interessant! Jeg holder også på med bachelor i psykologi, men har aldri hørt begrepet før! :D Send gjerne noe til meg hvis du vil det? Kan sende mailadresse på pm hvis det trengs sånt?

Skrevet

Åja, gjør du det, så morsomt :D Nei, som sagt så hadde ikke vi heller helt fått det med oss, så det vektlegges kanskje ikke så mye i undervisningen. Husker ikke hvilket fag vi skulle hatt om det i heller. Men send gjerne mailadresse på PM, ja, så kan jeg maile deg. Ellers skulle du vel kunne søke på PsychInfo på "hardiness" og få opp aktuelle artikler.

Skrevet

Kennth Svartberg bruker uttrykket "Boldness" på hund. Gjør set søk på hans navn og boldness så finner dere sikkert informasjon.

Mvh Gry

Skrevet
Kennth Svartberg bruker uttrykket "Boldness" på hund. Gjør set søk på hans navn og boldness så finner dere sikkert informasjon.

Mvh Gry

Tror det står noe om det i avhandlingen hans. I mine øyner ser det ut som hardiness.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...