Gå til innhold
Hundesonen.no

Miniatyr Australian Shepherd?


Nimrodel

Recommended Posts

Hm... de har kommet til Norge altså?

Mini-aussien har vært på markedet i ganske mange år i usa. Synes helt ærlig det hadde vært fint om det kunne blitt godkjent som egen rase jeg da (akkurat som sheltie vs collie). Tror de kunne vært et fint alternativ til f.eks sheltie i agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg så akkurat samme annonsen! Begynte og lure..

Hvorfor skal liksom alltid de små hundene være så populære? :whistle: Jeg personelig ønsker meg egentlig stor hund.

Men liksom, hvorfor lage en miniatyr Australian Shehperd?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker at det var den første rasen jeg så etter da jeg "skulle få meg hund" som 14åring :whistle: Ser for meg de har en jævel av en turbo i baken, spesielt med tanke på den lille størrelsen. Ikke like "pen" som de store heller.

Er enig i at man trenger litt hund for at det skal være hund, men samtidig er den jo et fint alternativ for de som vil ha mindre hunder... Den har jo eksistert lenge, så å si at "alt skal være lite" blir vel litt urettferdig ovenfor miniaussien. Teacup chi har vel f.eks kommet ETTER mini aussien, selv om slike grenser selvføøølgelig er difuse og vanskelig å sette.

http://www.mascaonline.net/history.htm

1960 tallet ser det ut til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... de har kommet til Norge altså?

Mini-aussien har vært på markedet i ganske mange år i usa. Synes helt ærlig det hadde vært fint om det kunne blitt godkjent som egen rase jeg da (akkurat som sheltie vs collie). Tror de kunne vært et fint alternativ til f.eks sheltie i agility.

Nå er jo ikke sheltie en rase laget av små collier, men collie er vel blandet inn for foredling av spisshunder såvidt jeg husker.

Mini-aussien har samme genpol som aussie, og er laget av å bruke små individer og krysse dem, de har ingen egen type. De må og blande inn aussie for å holde genpolen bred nok så en rasedeling ville nok drevet minien ut i innavlsdepresjon rimelig fort.

Vi kan jo lage mini schafer. Ta dvergindivider og selektivt krysse, tar ikke så lang tid å lage en dverg. Eller dverg bordere og lage toy-border "passer til byliv og veske". Kunne nok tjent flesk på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt nødvendigheten med å lage mindre varianter av mange raser.. Når jeg ser slike annonser tenker jeg nesten alltid at det er kun for å tjene penger, pga små hunder er blitt så populære. Prisen var også helt sinnsyk for en uregistrert hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

miniasusse-1.jpg

Men denne er jo ikke "mini" ? Er den det? Den ser da ikke så liten ut...? Ganske kort i ryggen ja, men det er det mange aussier som er.. Ikke er den så tungt bygget heller, men igjen, det er det mange aussier som ikke er..

tror den ser litt mindre ut vis du ser den nede på baken istedet for på bordet, men fant bilder her: http://images.google.no/imgres?imgurl=http...ficial%26sa%3DN

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha. De var jo ikke så fæle å se på da! Så jo ut som små aussier og ikke papillon-blandinger. Og de var en hel del større enn de miniaussiene jeg har sett rundt om..

Fires%20Rare%20Heirs%20pic%20June%20show%20with%20judge%20Judy%20Lowthen%20for%20his%20Championship%20good%20picture.jpg

Se denne feks. Den ser jo nesten ut som om den er større enn My?

Skal jeg slenge my på FINN.no og skrive "mini aussie til salgs, 3kg under normalvekten til de fleste aussietisper! 15.000,-" kanskje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også innen miniatyraussiene varierer jo størrelsen. Noen ligger like under standarden på aussien, mens andre er ganske små. De vil vel ha de mindre og mindre etterhvert.. Lurer på hvor høy standarden på mini-aussiene er? De må jo ha en rasestandard i et sted siden de kan stilles ut i noen land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra The Miniature Australian Shepherd Club of America:

Preferred height at the withers for males is 35.6 cm to 45.7 cm; that for females is 35.6 cm up to but not including 45.7 cm. Dogs or bitches above or below these measurements should be faulted to the degree of variance, however, quality is not to be sacrificed in favor of size. Disqualification: Below 35.6 cm at the withers.

Det må jo bety at hunder under 35cm ikke kan regnes som en "mini aussie" - dvs. at "toy aussiene" er enda mer bortkastet enn mini aussiene..

Usa gives me the chills

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm nei, aussien skal ha vinkler.. De blir vanligvis stilt med bakbeina lengre bak enn den øverste gjør, kan det ha noe å si kanskje?

My får veldig knappe vinkler når hun står sånn som den øverste hun og, og i tillegg blir hun høy i rumpa, men når hun står ordentlig er hun helt rett i ryggen og hun ser skikkelig staselig ut i mine objektive øyne :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miniatyr i ditten og datten, lett å gi nye spreke navn på hunder som er for små eller som ikke passer rasestandaren.

Før ble de solgt til halv pris, men nå.. neida, vi bare skriver at de er en miniatyr rase så får vi noen flere tusen lapper for de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...