Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsikring på hund


Linda Kristin

Recommended Posts

Hund nr 1 ble forsikra i Gjensidige av min far (i 1998) siden jeg bodde hjemme da. De var utrolig greie og hjelpsomme når det var noe med henne. Når jeg fikk hund nr 2 (2005), ble det Gjensidige pga tidligere erfaringer. Hunden fikk nyresvikt uten noe veldig klart svar fra obduksjonen, men Gjensidige var toppers og vi fikk pengene på konto etter ei uke. Dermed ble de andre også forsikra der. Har ingenting negativt å si om Gjensidige, har fått dekkt det meste, livmorbetennelse, fjerning av feit-kuler, jursvulter, epileptiske anfall, nyresvikt og sikkert mer også, husker ikke i farta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Vesta på min hund. De er greie, og har dekket både livmorbetennelse, to øyehårsoperasjoner,en utvidelse av tårekanaler og mye annet.

Ganzie har klippekort hos veterinæren, og hun har virkelig fått brukt forsikringen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt både Agria og Gjensidige, er i grunnen fornøyde med begge to. Litt mer "dill" med agria for å få igjen pengene og jeg syns ikke det var så oversiktlig med hva jeg faktisk skulle betale og ikke betale. Nå har jeg gjensidige på valpen, siden det er de jeg har brukt mest og har best erfaring med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stitch (og forrige belger'n) er forsikret i Gjensidige. Kjapp saksbehandling og OK betingelser. Må innrømme at jeg ikke har skjekket noe annet sted, fordi jeg har vært fornøyd med dem. Vet om ei som hadde sin Dobbis i Vesta og de var dyrere uten at det var noe lavere egenandel av den grunn - men prisen er vel også avhengig av rase, hva den skal brukes til osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har for det meste brukt If på mine hunder, men Vida er satt i Agira. Minuset med Agria, er jo sterilisering. Det skal ganske mye til for å få igjen penger på det, så selv om Vida ble sterilisert av dyrevelferdmessige årsaker, så fikk jeg ikke det dekket siden det ikke var blitt livmorsbetennelse. Må man ikke ha godkjenning om man setter igang store ting der som MR? Husker ikke helt...

If har dekket gankse mye rart. Fått igjen mye på medisiner, og den ene gangen jeg har hatt lus på hundene, så dekket de behandlingen av det (siden det ikke var forebyggende).

Begge er raske med å få igjen penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har for det meste brukt If på mine hunder, men Vida er satt i Agira. Minuset med Agria, er jo sterilisering. Det skal ganske mye til for å få igjen penger på det, så selv om Vida ble sterilisert av dyrevelferdmessige årsaker, så fikk jeg ikke det dekket siden det ikke var blitt livmorsbetennelse. Må man ikke ha godkjenning om man setter igang store ting der som MR? Husker ikke helt...

Jeg måtte ikke ha "godkjenning" for å kjøre MRI på Knøttis, men de ringte og ba dem sjekke det opp likevel, siden det er noe svinaktig dyrt å gjøre. Der skal forøvrig Agria ha cred - de dekker mer av en MRI enn gjensidige gjør pr i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker gjensidige og har alltid gjort det. alle fem her er forsikret der(4 hunder og 1 katt altså) sist jeg brukte forsikringe så var det trekking av tann og det gikk to dager fra vi leverte papirer til pengen stod på konto. Veldig rask saksbehandling kan en vel si

Har aldri fått noe unnskyldninger fra dem om at det kan ikke dekkes. Vetrinærassistenten var litt usikker på om tanntrekking ble dekket men så bare sa jeg det blir de pent nødt til for tannen var skadet, og jeg hadde rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må dere ha andre forsikringer i Gjensidige for å få forsikret hunden? For et par år siden mente jeg de sa det til meg, og da mener jeg å huske at jeg valgte Agria siden det var de to det sto om. Jeg tror ikke jeg blander?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må dere ha andre forsikringer i Gjensidige for å få forsikret hunden? For et par år siden mente jeg de sa det til meg, og da mener jeg å huske at jeg valgte Agria siden det var de to det sto om. Jeg tror ikke jeg blander?

Jeg har ingen andre forsikringer i Gjensidige enn hundeforsikringene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gjensidige gir deg penger tilbake for sterilisering no matter what grunnen er (altså, det er jo alltid en grunn, medisinsk / dyrevelferdsmessig) - mens agria er ca. umulig på det?

Er det noe annet som heller mot den ene eller den andre?

I agria får man jo sånn prosentvis rabatt etter som årene går, og jeg har visst noe HD/AD greier (altså penger dekt om det blir noe behandling innen det) fordi jeg forsikret henne før fylte 4 mnd. Får man det i gjensidige? Lønner seg neppe å bytte nå... Får en vibe ala; "kommer bikkja mi til å få HD? Eller får den innbilt svangerskap og funker ikke halve året? Agria eller gjensidige?".

Er forsikret i Agria. Hadde fått penger hos de hadde ikke Luna vært så forbanna kjapp å få seg byll i trynet, under karenstiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde en fjorten år gammel hund som i løpet av sitt liv var hos veterinæren to ganger (utenom vaksiner og siste turen)- med en samlet sum på 3-4000 kr. Skulle han vært forsikret hele livet, ville det jo kostet minst 10 000... Så nå er jeg sterkt i tvil om jeg skal forsikre den nye hunden (har allerede en som er forsikret i gjensidige). Det blir jo en utgift på over 2000 i året. Og så er det jo egenandel på behandlinger. Hvis man da setter av 3000 i året- så blir det endel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde en fjorten år gammel hund som i løpet av sitt liv var hos veterinæren to ganger (utenom vaksiner og siste turen)- med en samlet sum på 3-4000 kr. Skulle han vært forsikret hele livet, ville det jo kostet minst 10 000... Så nå er jeg sterkt i tvil om jeg skal forsikre den nye hunden (har allerede en som er forsikret i gjensidige). Det blir jo en utgift på over 2000 i året. Og så er det jo egenandel på behandlinger. Hvis man da setter av 3000 i året- så blir det endel..

Hehe lov å håpe at du er like heldig enda en gang. Ingenting er jo bedre, men kan jo komme med min skrekkhistorie da, som har avlivet 3 "unge" hunder (eldste ble 5 år yngste 1år) på halvannet år, hvorav to av dem krevde MRIundersøkelse og alle krevde flere dyre tester og behandlingsmetoder før vi fant diagnose. Med alt jeg har fått igjen av forsikringen, kan jeg glatt forsikre 5-6 hunder uten at jeg går i "minus". Her i huset kommer det ikke inn uforsikra dyr, jeg tar ikke sjansen, men jeg skjønner at folk blir frista om de aldr har hatt noen problemer med sykdom på hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I 1995 hadde jeg en Golden Retriever forsikret med Gjensidige. Den ble avlivet i en alder av 12 uker. Den hadde mest sansynlig vannhode, alternativet var svulst i hjernen. Gjensidige nektet å betale tilbake fordi dem mente vi hadde sendt inn forsikringspapirerene for sent, noe vi ikke hadde, så vi fikk ingenting igjen fra dem. Oppretteren derimot gav oss en ny valp av hennes neste kull. På den tiden var det mye negativ snakk om Gjensidige, men det kan ha skjedd mye innen den tid.

Nå bruker jeg Agria, men har ikke hatt behov for å bruke forsikringen enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tre er forsikret i Gjensidige men har ikke hatt noe behov for å bruke forsikringene enda.

Må dere ha andre forsikringer i Gjensidige for å få forsikret hunden? For et par år siden mente jeg de sa det til meg, og da mener jeg å huske at jeg valgte Agria siden det var de to det sto om. Jeg tror ikke jeg blander?

Jeg har ingen andre forsikringer i Gjensidige enn hundene, alt det andre har jeg i Storebrand nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har 4 hunder, 3 hester og 1 katt forsikret i Agria. Jeg har hatt forsikringer i Gjensidige før og har varierende erfaring med de. Jeg har vært svært uheldig og hatt mye sykdom og skader på hundene mine, av det kostbare slaget tidligere, så da jeg skulle forsikre en hest, fikk jeg ikke forsikring i Gjensidige pga tidligere utbetalinger på hund. Unødvendig å si at jeg holder meg til Agria i fremtiden også.. Sparebank1 var ok, men "glemte" å informere om ett par vesentlige punkter i en avlsforsikring.. If- bra men dyrt. Hest forsikret i IF 4000kr pr år, skiftet til Agria; økte dekningsomfanget og prisen ble 1800kr pr år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde en fjorten år gammel hund som i løpet av sitt liv var hos veterinæren to ganger (utenom vaksiner og siste turen)- med en samlet sum på 3-4000 kr. Skulle han vært forsikret hele livet, ville det jo kostet minst 10 000... Så nå er jeg sterkt i tvil om jeg skal forsikre den nye hunden (har allerede en som er forsikret i gjensidige). Det blir jo en utgift på over 2000 i året. Og så er det jo egenandel på behandlinger. Hvis man da setter av 3000 i året- så blir det endel..

Hunden her er 14 måneder, og jeg har allerede fått tilbake mer enn jeg betaler i forsikring - og hun har strengt tatt ikke vært alvorlig syk. Men jeg er så "kjip" at jeg sender inn på alt, ikke bare de store tingene. Så jeg har fått dekket utgifter knyttet til en ørebetennelse, en øyebetennelse, en væskende kul, samt tre runder med urinveisinfeksjon. Det er småting, en må regne med litt barnesykdommer på en valp - men det blir brått mye penger når en skal til kontroll, oppfølging, medisiner, blabla. Så jeg tør ikke annet enn å forsikre. Jeg har forsikring i håp om at jeg ikke trenger den, men er glad for at den er i bakhånd.

Jeg har forsikring i Agria, og er så langt fornøyd med rask behandling og ingen spørsmålstegn ved det jeg ønsker å få tilbakebetalt for.

Det er klart det er ting de ikke dekker, men ingen dekker alt.

Even er forsikret i Gjensidige, men da ha fylte ti år nå gikk forsikringen ut. Hos Agria hadde han fremdeles hatt en viss forsikring, om jeg ikke har lest helt feil. Hvis noe alvorlig skjer, vil vi neppe operere en så gammel hund - men rent prinsipielt er det ingen grunn til at ikke han skulle kunne være forsikret enda, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde en fjorten år gammel hund som i løpet av sitt liv var hos veterinæren to ganger (utenom vaksiner og siste turen)- med en samlet sum på 3-4000 kr. Skulle han vært forsikret hele livet, ville det jo kostet minst 10 000... Så nå er jeg sterkt i tvil om jeg skal forsikre den nye hunden (har allerede en som er forsikret i gjensidige). Det blir jo en utgift på over 2000 i året. Og så er det jo egenandel på behandlinger. Hvis man da setter av 3000 i året- så blir det endel..

Jeg ville heller sett på min egen økonomi, enn hva slags hunder du har hatt før. Den dagen jeg har økonomi til å ta operasjoner og dyre undersøkelser på strak arm, kommer jeg nok til å droppe forsikringen. Men på et studentbudsjett er dette vanskelig og egentlig litt gambling. Når jeg i tillegg har to hunder som sikkert ikke vegrer seg for å bli syke samtidig kan jeg ikke ta sjansen. Valpen min brakk en klo nå, og det ble tilsammen for operasjon, oppfølging og utstyr ca. 3000 kroner. Jobber man og har en stor sparekonto er jo ikke det noe problem. Så svaret mitt er vel at om du har en stor sparekonto og en ordnet økonomi hvor store og uventede utgifter ikke skaper problemer, da skjønner jeg at du dropper det. Har du ikke det ville jeg nok vurdert forsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde en fjorten år gammel hund som i løpet av sitt liv var hos veterinæren to ganger (utenom vaksiner og siste turen)- med en samlet sum på 3-4000 kr. Skulle han vært forsikret hele livet, ville det jo kostet minst 10 000... Så nå er jeg sterkt i tvil om jeg skal forsikre den nye hunden (har allerede en som er forsikret i gjensidige). Det blir jo en utgift på over 2000 i året. Og så er det jo egenandel på behandlinger. Hvis man da setter av 3000 i året- så blir det endel..

Så har du de gangene hvor man må ut med 20/30/40 000 da for at hunden skal overleve.

Det er derfor jeg forsikrer.

Småsummene klarer jeg alltids å få skviset ut av lommeboka. Verre med de store smellene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...