Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som leker (eller jakter?)


Aussieglis

Recommended Posts

Skrevet

Hvis man har en hund som er veldig, veldig, veldig glad i gjenstander og leker med ALT; har den mye gjenstandsinteresse, mye lek eller mye jaktlyst?

Hvordan vet man om en hund løper etter en fugl, ball, joggende menneske o.l pga jaktlyst eller noe annet?

Når man kan egentlig si at en hund har en god gjenstandsinteresse/lekelyst?

Kjør debatt :whistle:

Skrevet

Under MH tester de jo såkalt "jaktlyst", da med "liten hare", dvs fille som blir dratt i sikk-sakk bortover. Analyser (Kent Svartberg) har vist at denne "jaktlysten" som kommer til syne på MH ikke har noe med jaktlyst i det daglige, det sier ingenting om hunden jager katter og ekorn, eller om den jakter på ville dyr. De har vel blitt enige om at denne "jaktlysten" er mer lekelyst, siden det korrelerer bedre i forhold til det de ellers måler av lekelyst på MH.

Skrevet

Interessant. Jeg tror My hadde reagert på det momentet ca sånn:

"ser haren, stirrer på haren, gjør seg klar til å løpe etter også buser hun etter i en sinnsyk fart"

... men det jeg lurer veldig på, er hva som driver henne til alt dette, og hva som gjør at ting som beveger seg er himmelen for henne. Det har ingenting å si HVA det er, så lenge det rører på seg. Jeg kan tenne henne på lek med alt mulig, bortsett fra store, tunge ting i metall f.eks. Men til og med små ting i metall som hun klarer å dytte i med labben, ta i munnen og løpe etter klarer hun ikke å la være med.. Hun bare må løpe etter alt, og går det, så tar hun det i munnen også. Jeg lurer på hva hun hadde gjort hvis hun hadde klart å fått tak i en fugl, kanin eller høne jeg.. Hun er jo en gjeterhund og de skal vel ikke spise dyrene (den siste kjeden i "jakta" mangler jo hos dem, nemlig drepingen..), men når hun "setter etter" noe så ser det så "målbevisst" ut at jeg kan nesten ikke forklare det... Og blir veldig nysgjerrig på hva det er som er "motivasonen" for det hun gjør! Om det er fordi det er morsomt å løpe etter ting, om det er fordi hun vil leke med tingen, eller om det er fordi jaktlysta setter inn og tar "overhånd"

Skrevet
Interessant. Jeg tror My hadde reagert på det momentet ca sånn:

"ser haren, stirrer på haren, gjør seg klar til å løpe etter også buser hun etter i en sinnsyk fart"

... men det jeg lurer veldig på, er hva som driver henne til alt dette, og hva som gjør at ting som beveger seg er himmelen for henne. Det har ingenting å si HVA det er, så lenge det rører på seg. Jeg kan tenne henne på lek med alt mulig, bortsett fra store, tunge ting i metall f.eks. Men til og med små ting i metall som hun klarer å dytte i med labben, ta i munnen og løpe etter klarer hun ikke å la være med.. Hun bare må løpe etter alt, og går det, så tar hun det i munnen også. Jeg lurer på hva hun hadde gjort hvis hun hadde klart å fått tak i en fugl, kanin eller høne jeg.. Hun er jo en gjeterhund og de skal vel ikke spise dyrene (den siste kjeden i "jakta" mangler jo hos dem, nemlig drepingen..), men når hun "setter etter" noe så ser det så "målbevisst" ut at jeg kan nesten ikke forklare det... Og blir veldig nysgjerrig på hva det er som er "motivasonen" for det hun gjør!

Slik du beskriver er Bonnie også. Hun fester blikket ved noe som rører seg, sniker seg gjerne litt nærmere og setter etter i en sinnsyk fart. Fugler er morsomme å jage <_< . Får som regel stoppet henne men det er på nære nippet.

Får hjertet i halsen hver gang hun flyr avgårde slik.

Om hun gjør noe skade på dyret hvis hun klarer å fange det er uvisst. Hun skader aldri kattene når hun når frem til de ihvertfall. Heller ikke minstemann her i huset.

En natt her har hun lekt med en mus hele natten og den var i live dagen etter. Dog rimelig shaky stakkar.

Skrevet
Slik du beskriver er Bonnie også. Hun fester blikket ved noe som rører seg, sniker seg gjerne litt nærmere og setter etter i en sinnsyk fart. Fugler er morsomme å jage <_< . Får som regel stoppet henne men det er på nære nippet.

Får hjertet i halsen hver gang hun flyr avgårde slik.

Om hun gjør noe skade på dyret hvis hun klarer å fange det er uvisst. Hun skader aldri kattene når hun når frem til de ihvertfall. Heller ikke minstemann her i huset.

En natt her har hun lekt med en mus hele natten og den var i live dagen etter. Dog rimelig shaky stakkar.

Unnskyld, men jeg må le litt av mus-episoden :D Så snålt! My har gjort noe ala det med edderkopper og fluer som hun fanger, men hun har aldri fanget mus... Enda. Men ser tydelig at hun er på musejakt innimellom, ser hun får ferten av noe også søker hun seg som regel frem til en gresstust med hull i.. Antagelig musehull tenker jeg da :whistle:

My kan "jage" Emma også, men det er bare på lek tror jeg. Det er sånn hun gjør med større hunder som tåler det, men med Emma løper hun bare etter og prøver å bite henne forsiktig i pelsen.. Emma blir forbanna eller snur og kommer til meg.

Er jo noen gjeterhunder som "spiser" byttene sine også, og jeg vet om flere aussier som jakter (og spiser!) mus :P Så jeg er vel egentlig bare veldig nyskerrig på mitt eget eksemplar.. Lurer forferdelig på hva som driver henne!

Skrevet

Når Luna ser noe fly/løpe (det være måser/katter) stopper hun opp og stiller seg i "pointer-posisjon" før hun setter seg ned og betrakter dyret.

MEN - er det blader / små plastbiter / småstein som flyr forbi henne flyr hun også. Dette har resultert i forstuede bein hos mamma. Og ikke minst at jeg har blitt RYKKET UT av skoene mine, fordi jeg har gått intetanende ned en bakke med avslappet holdning og u-knytte sko.... Flere ganger har jeg blitt røsket opp av skoene og sendt stupende ned rimelig bratte nedoverbakker i sokkelesten.

IKKE gøy :whistle: (eller...joda. kanskje litt. etterpå :P ) Lurer på hva som avgjør forskjellen på levende dyr og blader osv. Dog kan min oppdragelse ha noe med det å gjøre; når Luna var valp sa jeg sitt hver gang en katt kom løpende eller fugl fløy. Trente aldri på løv eller plastbiter. Dessverre. :rolleyes:

Skrevet

Uff, My jakter løv hun også.. Det er så irriterende, for jeg går jo ikke rundt og speider etter blåsende løv liksom, og vips så flyr hun etter det og jeg får 10cm lengre arm.. My er utrolig sterk til å være så lita, og man kjenner det GODT når hun rykker til. :/

Skrevet

Kanskje litt OT, men jeg må bare :whistle: Da vi bodde i sokkelleilighet og hadde soverom halvt under bakken, kom det ei natt ei mus inn soveromsvinduet *hyyyl* :shocked: Hadde da kun Brimi (onkelen til Arn) og han sov også på soverommet. Vi hørte bare et pip og vips var musen drept. Hvordan Brimi gjorde det, vet jeg ikke siden det var mørkt, men han knertet den altså. Spiste den ikke, det var det ikke snakk om. Nei, fisj, liksom, hehe. Den hunden var matvrak og kunne forsyne seg av døde måser ute på tur, men egendrept... niks.

Skrevet

Det du forteller om er byttedrift. Dette er noe som ligger "lagret" inne i alle jaktende dyr, selv om det kan vises i større eller mindre grad i ulike individer og hunderaser. I det fleste av hundene våre er denne driften og mange andre drifter blitt avlet på og utviklet til noe nytt, ved å avle frem eller vekk f.eks sluttfasen av en rekke atferder. F.eks er gjeterhunder blitt avlet til å jakte (snike seg innpå), men ikke gå til angrep, men allikevel bringe byttet hjem. En fuglehund er avlet til å søke opp byttdyret og ta stand (på en måte gjøre seg klar til angrep, uten å angripe, bare jage på kommando (noe vi selvfølgelig må være hunden)) (Nå er ikke jeg skråsikker på det som har med fuglejakt å gjøre, men mener å huske det var slik)

En liten oversikt:

nkkelsjema.jpg

For å forklare litt med ord:

Byttedrift: Instinktet er da: Jakt, som igjen er å forfølge, bite, riste, rive, bære. Det som skal til for å utløse denne driften (nøkkelstimuli) er: Bevegelse, mens driftsmålet med byttedrift er å: Bære hjem (gjelder flokkdyr)

Skrevet
Er jo noen gjeterhunder som "spiser" byttene sine også, og jeg vet om flere aussier som jakter (og spiser!) mus :whistle: Så jeg er vel egentlig bare veldig nyskerrig på mitt eget eksemplar.. Lurer forferdelig på hva som driver henne!

Ikke bare gjeterhunder som gjør det. Svært vanlig at DPer fanger mus, og spiser dem... Eventuelt kommer hjem med rester, slik som katter gjør :rolleyes:

Skrevet
Ikke bare gjeterhunder som gjør det. Svært vanlig at DPer fanger mus, og spiser dem... Eventuelt kommer hjem med rester, slik som katter gjør :rolleyes:

Hmm, har aldri ment at det bare er gjeterhunder som gjør det ( :rolleyes: ) - men i mine ører er det litt mer spesielt at en gjeterhund prøver å spise sauen, enn at en pinscher gjør det... Av en eller annen grunn. :closedeyes:

Og bcAmira, det var interessant, og det tror jeg gjerne kan stemme. My er veldig.... Typisk hund, hvis man kan si det sånn? Hun er veldig opptatt av flokken sin samtidig som hun er nokså selvstendig på veldig mange måter, og hun har nok en del instinkter innabords ja... Ikke bare sofapute kanskje :whistle:

Skrevet

På en mentaltest så sjekker de dette ved lilleharen. Hunden ser at fillen blir dratt opp over, når hunden blir sluppet så er enda fillen i bevegelse, men ligger rolig når hunden kommer frem. En hund kan ha mye jakt og kamplyst med lite bytteinteresse. Det er mange som ikke er interessert i byttet så lenge det ikke kan jaktes på (dvs. ligger i ro).

Eksempler:

Extra sprang etter "haren", "haren" lå i ro når hun kom frem, men allikevel tok hun den i munnen og dro den med seg.

Hund nr. 2 som ble testet: Sprang etter, men tok ikke "haren" fordi den ikke var i bevegelse.

Extra har da høy jakt og bytteinteresse. Samtidig (i en MT) så merket de seg at den sosiale kamplysten hennes var stor da hun hentet fillen og sprang til andre deltagere og ville kampe med de.

Hund nr 2. har stor jaktlyst, lite bytteinteresse, men har stor kamplyst.

Guest Gråtass
Skrevet
Det du forteller om er byttedrift. Dette er noe som ligger "lagret" inne i alle jaktende dyr, selv om det kan vises i større eller mindre grad i ulike individer og hunderaser. I det fleste av hundene våre er denne driften og mange andre drifter blitt avlet på og utviklet til noe nytt, ved å avle frem eller vekk f.eks sluttfasen av en rekke atferder. F.eks er gjeterhunder blitt avlet til å jakte (snike seg innpå), men ikke gå til angrep, men allikevel bringe byttet hjem. En fuglehund er avlet til å søke opp byttdyret og ta stand (på en måte gjøre seg klar til angrep, uten å angripe, bare jage på kommando (noe vi selvfølgelig må være hunden)) (Nå er ikke jeg skråsikker på det som har med fuglejakt å gjøre, men mener å huske det var slik)

En liten oversikt:

nkkelsjema.jpg

For å forklare litt med ord:

Byttedrift: Instinktet er da: Jakt, som igjen er å forfølge, bite, riste, rive, bære. Det som skal til for å utløse denne driften (nøkkelstimuli) er: Bevegelse, mens driftsmålet med byttedrift er å: Bære hjem (gjelder flokkdyr)

Jeg vet at dette er et skjema hentet fra OHS instruktørutdannelse, men likefullt så er det i beste fall mangelfullt. For det første så er det ingenting som defineres som drifter i denne sammenhengen, vi har funksjonskretser:

Jakt

Flokk

Forsvar

Undersøkelse

Herunder ligger all adferd i hund. Det er heller ikke riktig at hundens driftsmål alltid er å bære byttet hjem, driftsmålet er nemlig ofte kun mat. Vi må også, som Marthe er inne på kunne skille mellom jaktlyst og byttegripende. Kamplyst er i dette tilfellet ganske uintressant for det kan bygges opp og tilføres. Men for å se på det genetiske i en hund så er det gjenstandsinnteressen til en død gjenstand, med minnesbildet om bevegelse som sier noe om bytteinnteressen (eller byttedriften) i en hund. Ikke som en norsk landslagsdeltager i LP jeg var på kurs med i forrige århundre som mente at byttedrift var når hunden byttet ballen med en godbit :rolleyes: Mange hunder har høy jaktlyst men lite gjenstandsinnteresse, ses ofte på bc, rottweiler. Mange hunder skjuler sin manglende bytteinnteresse i sosial kamplek. Dvs at byttet betyr lite for dem, men det representerer mulighet for kamplek ergo plukker de det opp av erfaring. Dette sees ofte i maller og schäfere. Bare for å ta noen eksempler.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...