Jump to content
Hundesonen.no

Hva tar dere vare på når hunden dør?


Matmora

Recommended Posts

Jeg har tatt vare på det meste for å bruke det omigjen på andre hunder. Har også solgt og gittvekk litt utstyr, er grenser for hvor mye man kan samle på når man har hatt endel hunder. Men har vel et halsbånd eller en sele fra hver hund som er "hellig" og ikke kommer til å bli brukt på andre på lang tid.

Link to comment
Share on other sites

Har tatt vare på alt av utstyr slik at det kan gjenrbukes av andre hunder. Halsbåndet hans lå lenge urørt før noen andre fikk bruke det, men nå er også det i bruk. Ellers er det permen hans og så klart minner og bilder.

Link to comment
Share on other sites

Har tatt vare på alt av utstyr til gjenbruk. Ellers har jeg, som de fleste andre i tråden her, permen med den enkeltes i.

Sånn som det er nå, har jeg en egen perm for hundene som har reist til de evige jaktmarker og en egen til de som lever i beste velgående.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har halsbånd med navn på og de blir ikke brukt igjen av andre hunder, men ellers "resirkulerer" jeg det meste. Min første hund fikk teppet sitt og favorittleken med seg. Har man ikke mulighet til å begrave hunden (eller ikke ønsker det) så er det jo ikke så mye man får sendt med...

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det er viktig å ta vare på de nærmeste nærme tingene. Som halsbånd og yndlingsleketøy. Lag deg gjerne en pen "minneeske" der du legger kopier av bilder du har på dataen (i tilfelle noe skjer med pc-en), halsbåndet, yndlingsleken eller hva du velger å beholde. På en slik måte trenger du ikke å kaste noe, det ligger ikke i veien, og du kan ta det frem når du ønsker det.

Dersom jeg skulle tilegne en hund menneskelig egenskaper, kan jeg tenke meg at det siste hundene vil er at vi skal glemme dem. Jeg tror at en dag kommer vi til å møte hundene våre igjen. Og det kan bli litt av en flokk etter hvert! Høres naivt ut, men for meg er det et lys i mørket :)

Link to comment
Share on other sites

Har akkurat mistet hunden vår - og jeg syntes det er litt trist å tenke på maten og godbitene som ligger igjen, som hun hadde blitt så glad for å få i livet...

Ellers har jeg tatt vare på alt, men vet ikke om jeg vil bruke halsbåndet igjen på noen annen hund.

Men sele, langline og reflekser osv er ting jeg tenker at jeg kan få bruk for igjen.

Link to comment
Share on other sites

Valpehalsbåndet til Buffy henger på et bilde av henne her på stua. Ved siden av står urna hennes.... Jeg er enda ikke klar for å fjerne det, selv om det er 2,5 år siden Buffy forlot meg nå.

Ellers har jeg spart på alt av utstyr for evnt gjenbruk, men endte vel opp med å gi bort noe siden jeg selv endte opp med mindre hund. Men begge valpehalsbåndene hennes ligger her og blir IKKE brukt av andre. Selen hennes har jeg heller ikke klart å gi bort, selv om den er litt i største laget til Bridie. Og tauleka, som var den første leka Buffy hadde, ligger lagret sammen med andre hundeting. Den får IKKE destroyer'n Bridie sette tennene sine i.

Ellers bruker jeg alt som KAN brukes på nytt, på nytt.

Også har jeg jo bildene... Har vel fylt opp 7-8 albumer med kun bilder av Buffy. I tilegg til alt på pc, ekstern harddisk, cd og dvd kopier. Men jeg klarte å miste det siste halveåret med bilder av Buffy, og det er TRIST!

*savne digre svarte pelsdyret*

Link to comment
Share on other sites

Jeg hat tatt vare på det meste etter bichonen min.. Båndet hans henger over urna som står seksjonen her. Det får Blondie aldri arve.. Det var hans liksom. .Eller så har jeg permen hans og en pose med noen håttuster med pels som jeg klippet av han etter at han var død :)

Link to comment
Share on other sites

Tok vare på alt av utstyret jeg også men,som flere av dere er det en bamse som forriga elsket og hun jeg har nå har kommet til tatt livet av med en gang hun ikke får.

Samme med det halsbåndet hun brukte mest de siste åra og det med telefon nr på.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kommer nok til å ta vare på det meste jeg, i hvert fall tingene som har blitt brukt mye. Det er både fordi jeg har en høy terskel for å kvitte meg med ting, i tillegg til at ting lett får en affeksjonsverdi for meg. Veldig OT, men for å ta et eksempel; jeg har en boks med klinkekuler her som jeg antakelig aldri kommer til å få bruk for, og de ligger bare i en skuff. Likevel får jeg meg ikke til å kaste de, jeg har hatt de siden jeg var liten, og er glad i dem :) Jeg kommer sikkert til å ha en enda større terskel for å kvitte meg med utstyret til hundene, og jeg gruer meg til den dagen det kanskje blir en aktuell problemstilling.

Link to comment
Share on other sites

Her i huset får vel egentlig alt i arv. Ting jeg ikke kan bruke lengre pga str blir gitt bort eller solgt.

Ting med navn blir ikke brukt på nytt, som halsbånd og tjenestetegn.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kommer nok til å ta vare på det meste jeg, i hvert fall tingene som har blitt brukt mye. Det er både fordi jeg har en høy terskel for å kvitte meg med ting, i tillegg til at ting lett får en affeksjonsverdi for meg. Veldig OT, men for å ta et eksempel; jeg har en boks med klinkekuler her som jeg antakelig aldri kommer til å få bruk for, og de ligger bare i en skuff. Likevel får jeg meg ikke til å kaste de, jeg har hatt de siden jeg var liten, og er glad i dem :whistle: Jeg kommer sikkert til å ha en enda større terskel for å kvitte meg med utstyret til hundene, og jeg gruer meg til den dagen det kanskje blir en aktuell problemstilling.

Jeg er stikk motsatt jeg. Kunne gjerne ryddet og gamle skuffer og skap hver eneste dag og kastet noe nytt hele tiden. Nå verker det i fingrene etter å gå på kottet oppe som vi ryddet på da jeg flyttet inn igjen her for 1 år siden. Jeg VET det er masse ting der som kunne vært solgt/kastet, og jeg får ikke ro før det er ordnet.

Men når det kommer til hundeting så.... Eller, iallefall det som var BUFFY! Da blir det nok værende her til noen andre må rydde det vekk engang er jeg redd.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har tatt vare på halsbåndet og et par leker fra hun var valp. Og har jo permen hennes og utallige bilder og masse gode minner.

Jeg klarte ikke å bruke noe av hennes utstyr på Mike før det hadde gått 2 år tror jeg, noe er gitt bort, noe er kastet og no er tatt vare på.

Link to comment
Share on other sites

Da det ikke er planer om ny hund i huset med det første, og heller ikke en like stor én, så har en del blitt gitt til andre hundevenner (blant annet så hadde vi hamstret masse godt til han i Sverige, kun noen uker før det var slutt), det som var mest slitt (blant annet en kurv som gutten hadde arvet etter forrige bikkja) ble kastet. Matskålene har blitt tatt vare på, de er av såpass god kvalitet og ganske dyre. Overraskende nok så var det far som forslo det, dvs han som har angst for sparing og samling, i motsetning til mor som helst vil ta vare på alt. Nå to måneder etter at han ble borte er det bare lekene hans som fortsatt står fremme, de har vi ikke klart å fjerne ennå, og ellers tror jeg halsbånd og slikt har blitt tatt vare på.

Link to comment
Share on other sites

Da Hebbe ble avlivd , hunden til onkelen min som jeg passet hver helg så fikk jeg kjettinghalsbåndet hans , han hadde det på seg så lenge jeg kan husker i hvertfall, han ble 12 år å halsbåndet henger over senga og kan enda kjenne lukten av Hebbe gutten min , var så glad i han <3

Link to comment
Share on other sites

Kurven hennes står enda på loftsstua. Lurer på hvor mange ganger jeg har ligget med huet opp i den og grått! Luktet Maja i månedsvis etter hun var borte.

Det første halsbåndet som hun har bitt låsen i stykker på har vi selvfølgelig enda, pluss alle lenkene, refleksen, "ski"-selen. Og kongen! Og musematta med masse fotavtrykk på.

Link to comment
Share on other sites

Absolutt ingen ting av personlige saker og ting til hunden blir tatt vare på her når en hund dør,

hadde ikke klart å brukt bånd, halselenker, tepper, senger, osv som min avdøde hund brukte på evnt en ny hund.

Ny hund - nye muligheter - nytt utstyr.

Bilburene er vel det eneste som hadde blitt tatt vare på.

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Her har vi en praktisk og pragmatisk holdning til alt. Er hunden borte så er den borte, ingen urne i retur. Halsbånd, seler, tepper etc alt blir vasket og brukt videre til neste hund. Jeg har med ett unntak hatt hunder i nogenlunde samme str så her går alt i gjenbruk. Det er også en av grunnene til at mine hunder ikke har navn på bånd e.l. Kun ett halsbånd som er ubrukt av andre og det er ett 8cm bredt lærhalsbånd med 5 rader naglepigger i str 70cm for det er det ingen andre som har vokst inn i..

Jeg har ingen sentimentale minner til hundens ting, men heller til opplevelser og mentale bilder.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Du og du så flott han er😍😍
    • Tusen takk! Dette var veldig oppklarende!😊😊
    • Det finnes en sensitiv-utgave av Hill's i/d, kanskje hunden din tåler den? Litt avhengig av hva hun er allergisk mot.
    • Prøver å ignorere det faktumet at det kommer en pubertet... Ikke bare én, men to, faktisk. Tjohei! I mens koser jeg med med Ild (7mnd) som har begynt treningen sin som gjeterhund, hun har tent til og viser at hun er litt unghund allerede. Også denne lille spiren da, Pod (3mnd), det skal bli spennende å se om det blir noe av han også. Link til video
    • De fleste gjeterhunder har en lavsesong mellom innsett på høsten og lamming/beiteslipp på våren, det er helt normalt. Så det ser jeg ingen utfordring med, om man har andre aktiviteter hunden kan bedrive i tillegg Bare vær klar over at det å trene en gjeterhund tar mye tid og innsats, især om man ikke har gjort det før. Man må også forvente at det for din søster ikke bare er å overta hunden, også hun må trene og bli kjent med den. Det sagt, så må det da være en midt-i-blinken løsning, om hun ikke kan ha hund selv og dere likevel vurderer rasen. Som tips er å ta kontakt med lokale gjeterhundlag for bistand, og for all del kjøp valp etter foreldre hvor BEGGE er godkjente gjeterhunder, ikke bare annonsert som 'den gjeter'. Mine har lavsesong på vinteren, selv om vi prøver å ha tilgjengelig trening, så er det lite arbeid for dem og ikke alltid vær og føre spiller på lag. Vi driver da med litt annen trening sporadisk, og passer på å holde kroppene deres fysisk i gang med trekk og tur. Vi gleder oss alltid til våren! I høysesong både jobber og konkurrerer dem aktivt, da har vi lite tid og overskudd (for min del) til annen trening. Det sagt, så er en velbalansert border collie fullt i stand til lengre perioder med ro og lite aktivitet, man burde bare ikke ha det som utgangspunkt når man går til anskaffelse av rasen. Veit ikke om det var svar på spørsmålene dere skulle ha, men!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...