Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva tar dere vare på når hunden dør?


Matmora

Recommended Posts

Jeg har tatt vare på det meste for å bruke det omigjen på andre hunder. Har også solgt og gittvekk litt utstyr, er grenser for hvor mye man kan samle på når man har hatt endel hunder. Men har vel et halsbånd eller en sele fra hver hund som er "hellig" og ikke kommer til å bli brukt på andre på lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt vare på alt av utstyr slik at det kan gjenrbukes av andre hunder. Halsbåndet hans lå lenge urørt før noen andre fikk bruke det, men nå er også det i bruk. Ellers er det permen hans og så klart minner og bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt vare på alt av utstyr til gjenbruk. Ellers har jeg, som de fleste andre i tråden her, permen med den enkeltes i.

Sånn som det er nå, har jeg en egen perm for hundene som har reist til de evige jaktmarker og en egen til de som lever i beste velgående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har halsbånd med navn på og de blir ikke brukt igjen av andre hunder, men ellers "resirkulerer" jeg det meste. Min første hund fikk teppet sitt og favorittleken med seg. Har man ikke mulighet til å begrave hunden (eller ikke ønsker det) så er det jo ikke så mye man får sendt med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er viktig å ta vare på de nærmeste nærme tingene. Som halsbånd og yndlingsleketøy. Lag deg gjerne en pen "minneeske" der du legger kopier av bilder du har på dataen (i tilfelle noe skjer med pc-en), halsbåndet, yndlingsleken eller hva du velger å beholde. På en slik måte trenger du ikke å kaste noe, det ligger ikke i veien, og du kan ta det frem når du ønsker det.

Dersom jeg skulle tilegne en hund menneskelig egenskaper, kan jeg tenke meg at det siste hundene vil er at vi skal glemme dem. Jeg tror at en dag kommer vi til å møte hundene våre igjen. Og det kan bli litt av en flokk etter hvert! Høres naivt ut, men for meg er det et lys i mørket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat mistet hunden vår - og jeg syntes det er litt trist å tenke på maten og godbitene som ligger igjen, som hun hadde blitt så glad for å få i livet...

Ellers har jeg tatt vare på alt, men vet ikke om jeg vil bruke halsbåndet igjen på noen annen hund.

Men sele, langline og reflekser osv er ting jeg tenker at jeg kan få bruk for igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpehalsbåndet til Buffy henger på et bilde av henne her på stua. Ved siden av står urna hennes.... Jeg er enda ikke klar for å fjerne det, selv om det er 2,5 år siden Buffy forlot meg nå.

Ellers har jeg spart på alt av utstyr for evnt gjenbruk, men endte vel opp med å gi bort noe siden jeg selv endte opp med mindre hund. Men begge valpehalsbåndene hennes ligger her og blir IKKE brukt av andre. Selen hennes har jeg heller ikke klart å gi bort, selv om den er litt i største laget til Bridie. Og tauleka, som var den første leka Buffy hadde, ligger lagret sammen med andre hundeting. Den får IKKE destroyer'n Bridie sette tennene sine i.

Ellers bruker jeg alt som KAN brukes på nytt, på nytt.

Også har jeg jo bildene... Har vel fylt opp 7-8 albumer med kun bilder av Buffy. I tilegg til alt på pc, ekstern harddisk, cd og dvd kopier. Men jeg klarte å miste det siste halveåret med bilder av Buffy, og det er TRIST!

*savne digre svarte pelsdyret*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hat tatt vare på det meste etter bichonen min.. Båndet hans henger over urna som står seksjonen her. Det får Blondie aldri arve.. Det var hans liksom. .Eller så har jeg permen hans og en pose med noen håttuster med pels som jeg klippet av han etter at han var død :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok vare på alt av utstyret jeg også men,som flere av dere er det en bamse som forriga elsket og hun jeg har nå har kommet til tatt livet av med en gang hun ikke får.

Samme med det halsbåndet hun brukte mest de siste åra og det med telefon nr på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok til å ta vare på det meste jeg, i hvert fall tingene som har blitt brukt mye. Det er både fordi jeg har en høy terskel for å kvitte meg med ting, i tillegg til at ting lett får en affeksjonsverdi for meg. Veldig OT, men for å ta et eksempel; jeg har en boks med klinkekuler her som jeg antakelig aldri kommer til å få bruk for, og de ligger bare i en skuff. Likevel får jeg meg ikke til å kaste de, jeg har hatt de siden jeg var liten, og er glad i dem :) Jeg kommer sikkert til å ha en enda større terskel for å kvitte meg med utstyret til hundene, og jeg gruer meg til den dagen det kanskje blir en aktuell problemstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset får vel egentlig alt i arv. Ting jeg ikke kan bruke lengre pga str blir gitt bort eller solgt.

Ting med navn blir ikke brukt på nytt, som halsbånd og tjenestetegn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok til å ta vare på det meste jeg, i hvert fall tingene som har blitt brukt mye. Det er både fordi jeg har en høy terskel for å kvitte meg med ting, i tillegg til at ting lett får en affeksjonsverdi for meg. Veldig OT, men for å ta et eksempel; jeg har en boks med klinkekuler her som jeg antakelig aldri kommer til å få bruk for, og de ligger bare i en skuff. Likevel får jeg meg ikke til å kaste de, jeg har hatt de siden jeg var liten, og er glad i dem :whistle: Jeg kommer sikkert til å ha en enda større terskel for å kvitte meg med utstyret til hundene, og jeg gruer meg til den dagen det kanskje blir en aktuell problemstilling.

Jeg er stikk motsatt jeg. Kunne gjerne ryddet og gamle skuffer og skap hver eneste dag og kastet noe nytt hele tiden. Nå verker det i fingrene etter å gå på kottet oppe som vi ryddet på da jeg flyttet inn igjen her for 1 år siden. Jeg VET det er masse ting der som kunne vært solgt/kastet, og jeg får ikke ro før det er ordnet.

Men når det kommer til hundeting så.... Eller, iallefall det som var BUFFY! Da blir det nok værende her til noen andre må rydde det vekk engang er jeg redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt vare på halsbåndet og et par leker fra hun var valp. Og har jo permen hennes og utallige bilder og masse gode minner.

Jeg klarte ikke å bruke noe av hennes utstyr på Mike før det hadde gått 2 år tror jeg, noe er gitt bort, noe er kastet og no er tatt vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da det ikke er planer om ny hund i huset med det første, og heller ikke en like stor én, så har en del blitt gitt til andre hundevenner (blant annet så hadde vi hamstret masse godt til han i Sverige, kun noen uker før det var slutt), det som var mest slitt (blant annet en kurv som gutten hadde arvet etter forrige bikkja) ble kastet. Matskålene har blitt tatt vare på, de er av såpass god kvalitet og ganske dyre. Overraskende nok så var det far som forslo det, dvs han som har angst for sparing og samling, i motsetning til mor som helst vil ta vare på alt. Nå to måneder etter at han ble borte er det bare lekene hans som fortsatt står fremme, de har vi ikke klart å fjerne ennå, og ellers tror jeg halsbånd og slikt har blitt tatt vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Hebbe ble avlivd , hunden til onkelen min som jeg passet hver helg så fikk jeg kjettinghalsbåndet hans , han hadde det på seg så lenge jeg kan husker i hvertfall, han ble 12 år å halsbåndet henger over senga og kan enda kjenne lukten av Hebbe gutten min , var så glad i han <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kurven hennes står enda på loftsstua. Lurer på hvor mange ganger jeg har ligget med huet opp i den og grått! Luktet Maja i månedsvis etter hun var borte.

Det første halsbåndet som hun har bitt låsen i stykker på har vi selvfølgelig enda, pluss alle lenkene, refleksen, "ski"-selen. Og kongen! Og musematta med masse fotavtrykk på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt ingen ting av personlige saker og ting til hunden blir tatt vare på her når en hund dør,

hadde ikke klart å brukt bånd, halselenker, tepper, senger, osv som min avdøde hund brukte på evnt en ny hund.

Ny hund - nye muligheter - nytt utstyr.

Bilburene er vel det eneste som hadde blitt tatt vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Her har vi en praktisk og pragmatisk holdning til alt. Er hunden borte så er den borte, ingen urne i retur. Halsbånd, seler, tepper etc alt blir vasket og brukt videre til neste hund. Jeg har med ett unntak hatt hunder i nogenlunde samme str så her går alt i gjenbruk. Det er også en av grunnene til at mine hunder ikke har navn på bånd e.l. Kun ett halsbånd som er ubrukt av andre og det er ett 8cm bredt lærhalsbånd med 5 rader naglepigger i str 70cm for det er det ingen andre som har vokst inn i..

Jeg har ingen sentimentale minner til hundens ting, men heller til opplevelser og mentale bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...