Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva tar dere vare på når hunden dør?


Matmora

Recommended Posts

Jeg har tatt vare på det meste for å bruke det omigjen på andre hunder. Har også solgt og gittvekk litt utstyr, er grenser for hvor mye man kan samle på når man har hatt endel hunder. Men har vel et halsbånd eller en sele fra hver hund som er "hellig" og ikke kommer til å bli brukt på andre på lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt vare på alt av utstyr slik at det kan gjenrbukes av andre hunder. Halsbåndet hans lå lenge urørt før noen andre fikk bruke det, men nå er også det i bruk. Ellers er det permen hans og så klart minner og bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt vare på alt av utstyr til gjenbruk. Ellers har jeg, som de fleste andre i tråden her, permen med den enkeltes i.

Sånn som det er nå, har jeg en egen perm for hundene som har reist til de evige jaktmarker og en egen til de som lever i beste velgående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har halsbånd med navn på og de blir ikke brukt igjen av andre hunder, men ellers "resirkulerer" jeg det meste. Min første hund fikk teppet sitt og favorittleken med seg. Har man ikke mulighet til å begrave hunden (eller ikke ønsker det) så er det jo ikke så mye man får sendt med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er viktig å ta vare på de nærmeste nærme tingene. Som halsbånd og yndlingsleketøy. Lag deg gjerne en pen "minneeske" der du legger kopier av bilder du har på dataen (i tilfelle noe skjer med pc-en), halsbåndet, yndlingsleken eller hva du velger å beholde. På en slik måte trenger du ikke å kaste noe, det ligger ikke i veien, og du kan ta det frem når du ønsker det.

Dersom jeg skulle tilegne en hund menneskelig egenskaper, kan jeg tenke meg at det siste hundene vil er at vi skal glemme dem. Jeg tror at en dag kommer vi til å møte hundene våre igjen. Og det kan bli litt av en flokk etter hvert! Høres naivt ut, men for meg er det et lys i mørket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat mistet hunden vår - og jeg syntes det er litt trist å tenke på maten og godbitene som ligger igjen, som hun hadde blitt så glad for å få i livet...

Ellers har jeg tatt vare på alt, men vet ikke om jeg vil bruke halsbåndet igjen på noen annen hund.

Men sele, langline og reflekser osv er ting jeg tenker at jeg kan få bruk for igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpehalsbåndet til Buffy henger på et bilde av henne her på stua. Ved siden av står urna hennes.... Jeg er enda ikke klar for å fjerne det, selv om det er 2,5 år siden Buffy forlot meg nå.

Ellers har jeg spart på alt av utstyr for evnt gjenbruk, men endte vel opp med å gi bort noe siden jeg selv endte opp med mindre hund. Men begge valpehalsbåndene hennes ligger her og blir IKKE brukt av andre. Selen hennes har jeg heller ikke klart å gi bort, selv om den er litt i største laget til Bridie. Og tauleka, som var den første leka Buffy hadde, ligger lagret sammen med andre hundeting. Den får IKKE destroyer'n Bridie sette tennene sine i.

Ellers bruker jeg alt som KAN brukes på nytt, på nytt.

Også har jeg jo bildene... Har vel fylt opp 7-8 albumer med kun bilder av Buffy. I tilegg til alt på pc, ekstern harddisk, cd og dvd kopier. Men jeg klarte å miste det siste halveåret med bilder av Buffy, og det er TRIST!

*savne digre svarte pelsdyret*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hat tatt vare på det meste etter bichonen min.. Båndet hans henger over urna som står seksjonen her. Det får Blondie aldri arve.. Det var hans liksom. .Eller så har jeg permen hans og en pose med noen håttuster med pels som jeg klippet av han etter at han var død :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok vare på alt av utstyret jeg også men,som flere av dere er det en bamse som forriga elsket og hun jeg har nå har kommet til tatt livet av med en gang hun ikke får.

Samme med det halsbåndet hun brukte mest de siste åra og det med telefon nr på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok til å ta vare på det meste jeg, i hvert fall tingene som har blitt brukt mye. Det er både fordi jeg har en høy terskel for å kvitte meg med ting, i tillegg til at ting lett får en affeksjonsverdi for meg. Veldig OT, men for å ta et eksempel; jeg har en boks med klinkekuler her som jeg antakelig aldri kommer til å få bruk for, og de ligger bare i en skuff. Likevel får jeg meg ikke til å kaste de, jeg har hatt de siden jeg var liten, og er glad i dem :) Jeg kommer sikkert til å ha en enda større terskel for å kvitte meg med utstyret til hundene, og jeg gruer meg til den dagen det kanskje blir en aktuell problemstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset får vel egentlig alt i arv. Ting jeg ikke kan bruke lengre pga str blir gitt bort eller solgt.

Ting med navn blir ikke brukt på nytt, som halsbånd og tjenestetegn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok til å ta vare på det meste jeg, i hvert fall tingene som har blitt brukt mye. Det er både fordi jeg har en høy terskel for å kvitte meg med ting, i tillegg til at ting lett får en affeksjonsverdi for meg. Veldig OT, men for å ta et eksempel; jeg har en boks med klinkekuler her som jeg antakelig aldri kommer til å få bruk for, og de ligger bare i en skuff. Likevel får jeg meg ikke til å kaste de, jeg har hatt de siden jeg var liten, og er glad i dem :whistle: Jeg kommer sikkert til å ha en enda større terskel for å kvitte meg med utstyret til hundene, og jeg gruer meg til den dagen det kanskje blir en aktuell problemstilling.

Jeg er stikk motsatt jeg. Kunne gjerne ryddet og gamle skuffer og skap hver eneste dag og kastet noe nytt hele tiden. Nå verker det i fingrene etter å gå på kottet oppe som vi ryddet på da jeg flyttet inn igjen her for 1 år siden. Jeg VET det er masse ting der som kunne vært solgt/kastet, og jeg får ikke ro før det er ordnet.

Men når det kommer til hundeting så.... Eller, iallefall det som var BUFFY! Da blir det nok værende her til noen andre må rydde det vekk engang er jeg redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt vare på halsbåndet og et par leker fra hun var valp. Og har jo permen hennes og utallige bilder og masse gode minner.

Jeg klarte ikke å bruke noe av hennes utstyr på Mike før det hadde gått 2 år tror jeg, noe er gitt bort, noe er kastet og no er tatt vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da det ikke er planer om ny hund i huset med det første, og heller ikke en like stor én, så har en del blitt gitt til andre hundevenner (blant annet så hadde vi hamstret masse godt til han i Sverige, kun noen uker før det var slutt), det som var mest slitt (blant annet en kurv som gutten hadde arvet etter forrige bikkja) ble kastet. Matskålene har blitt tatt vare på, de er av såpass god kvalitet og ganske dyre. Overraskende nok så var det far som forslo det, dvs han som har angst for sparing og samling, i motsetning til mor som helst vil ta vare på alt. Nå to måneder etter at han ble borte er det bare lekene hans som fortsatt står fremme, de har vi ikke klart å fjerne ennå, og ellers tror jeg halsbånd og slikt har blitt tatt vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Hebbe ble avlivd , hunden til onkelen min som jeg passet hver helg så fikk jeg kjettinghalsbåndet hans , han hadde det på seg så lenge jeg kan husker i hvertfall, han ble 12 år å halsbåndet henger over senga og kan enda kjenne lukten av Hebbe gutten min , var så glad i han <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kurven hennes står enda på loftsstua. Lurer på hvor mange ganger jeg har ligget med huet opp i den og grått! Luktet Maja i månedsvis etter hun var borte.

Det første halsbåndet som hun har bitt låsen i stykker på har vi selvfølgelig enda, pluss alle lenkene, refleksen, "ski"-selen. Og kongen! Og musematta med masse fotavtrykk på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt ingen ting av personlige saker og ting til hunden blir tatt vare på her når en hund dør,

hadde ikke klart å brukt bånd, halselenker, tepper, senger, osv som min avdøde hund brukte på evnt en ny hund.

Ny hund - nye muligheter - nytt utstyr.

Bilburene er vel det eneste som hadde blitt tatt vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Her har vi en praktisk og pragmatisk holdning til alt. Er hunden borte så er den borte, ingen urne i retur. Halsbånd, seler, tepper etc alt blir vasket og brukt videre til neste hund. Jeg har med ett unntak hatt hunder i nogenlunde samme str så her går alt i gjenbruk. Det er også en av grunnene til at mine hunder ikke har navn på bånd e.l. Kun ett halsbånd som er ubrukt av andre og det er ett 8cm bredt lærhalsbånd med 5 rader naglepigger i str 70cm for det er det ingen andre som har vokst inn i..

Jeg har ingen sentimentale minner til hundens ting, men heller til opplevelser og mentale bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...