Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva tar dere vare på når hunden dør?


Matmora

Recommended Posts

Jeg har tatt vare på det meste for å bruke det omigjen på andre hunder. Har også solgt og gittvekk litt utstyr, er grenser for hvor mye man kan samle på når man har hatt endel hunder. Men har vel et halsbånd eller en sele fra hver hund som er "hellig" og ikke kommer til å bli brukt på andre på lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt vare på alt av utstyr slik at det kan gjenrbukes av andre hunder. Halsbåndet hans lå lenge urørt før noen andre fikk bruke det, men nå er også det i bruk. Ellers er det permen hans og så klart minner og bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt vare på alt av utstyr til gjenbruk. Ellers har jeg, som de fleste andre i tråden her, permen med den enkeltes i.

Sånn som det er nå, har jeg en egen perm for hundene som har reist til de evige jaktmarker og en egen til de som lever i beste velgående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har halsbånd med navn på og de blir ikke brukt igjen av andre hunder, men ellers "resirkulerer" jeg det meste. Min første hund fikk teppet sitt og favorittleken med seg. Har man ikke mulighet til å begrave hunden (eller ikke ønsker det) så er det jo ikke så mye man får sendt med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er viktig å ta vare på de nærmeste nærme tingene. Som halsbånd og yndlingsleketøy. Lag deg gjerne en pen "minneeske" der du legger kopier av bilder du har på dataen (i tilfelle noe skjer med pc-en), halsbåndet, yndlingsleken eller hva du velger å beholde. På en slik måte trenger du ikke å kaste noe, det ligger ikke i veien, og du kan ta det frem når du ønsker det.

Dersom jeg skulle tilegne en hund menneskelig egenskaper, kan jeg tenke meg at det siste hundene vil er at vi skal glemme dem. Jeg tror at en dag kommer vi til å møte hundene våre igjen. Og det kan bli litt av en flokk etter hvert! Høres naivt ut, men for meg er det et lys i mørket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat mistet hunden vår - og jeg syntes det er litt trist å tenke på maten og godbitene som ligger igjen, som hun hadde blitt så glad for å få i livet...

Ellers har jeg tatt vare på alt, men vet ikke om jeg vil bruke halsbåndet igjen på noen annen hund.

Men sele, langline og reflekser osv er ting jeg tenker at jeg kan få bruk for igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpehalsbåndet til Buffy henger på et bilde av henne her på stua. Ved siden av står urna hennes.... Jeg er enda ikke klar for å fjerne det, selv om det er 2,5 år siden Buffy forlot meg nå.

Ellers har jeg spart på alt av utstyr for evnt gjenbruk, men endte vel opp med å gi bort noe siden jeg selv endte opp med mindre hund. Men begge valpehalsbåndene hennes ligger her og blir IKKE brukt av andre. Selen hennes har jeg heller ikke klart å gi bort, selv om den er litt i største laget til Bridie. Og tauleka, som var den første leka Buffy hadde, ligger lagret sammen med andre hundeting. Den får IKKE destroyer'n Bridie sette tennene sine i.

Ellers bruker jeg alt som KAN brukes på nytt, på nytt.

Også har jeg jo bildene... Har vel fylt opp 7-8 albumer med kun bilder av Buffy. I tilegg til alt på pc, ekstern harddisk, cd og dvd kopier. Men jeg klarte å miste det siste halveåret med bilder av Buffy, og det er TRIST!

*savne digre svarte pelsdyret*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hat tatt vare på det meste etter bichonen min.. Båndet hans henger over urna som står seksjonen her. Det får Blondie aldri arve.. Det var hans liksom. .Eller så har jeg permen hans og en pose med noen håttuster med pels som jeg klippet av han etter at han var død :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok vare på alt av utstyret jeg også men,som flere av dere er det en bamse som forriga elsket og hun jeg har nå har kommet til tatt livet av med en gang hun ikke får.

Samme med det halsbåndet hun brukte mest de siste åra og det med telefon nr på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok til å ta vare på det meste jeg, i hvert fall tingene som har blitt brukt mye. Det er både fordi jeg har en høy terskel for å kvitte meg med ting, i tillegg til at ting lett får en affeksjonsverdi for meg. Veldig OT, men for å ta et eksempel; jeg har en boks med klinkekuler her som jeg antakelig aldri kommer til å få bruk for, og de ligger bare i en skuff. Likevel får jeg meg ikke til å kaste de, jeg har hatt de siden jeg var liten, og er glad i dem :) Jeg kommer sikkert til å ha en enda større terskel for å kvitte meg med utstyret til hundene, og jeg gruer meg til den dagen det kanskje blir en aktuell problemstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset får vel egentlig alt i arv. Ting jeg ikke kan bruke lengre pga str blir gitt bort eller solgt.

Ting med navn blir ikke brukt på nytt, som halsbånd og tjenestetegn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok til å ta vare på det meste jeg, i hvert fall tingene som har blitt brukt mye. Det er både fordi jeg har en høy terskel for å kvitte meg med ting, i tillegg til at ting lett får en affeksjonsverdi for meg. Veldig OT, men for å ta et eksempel; jeg har en boks med klinkekuler her som jeg antakelig aldri kommer til å få bruk for, og de ligger bare i en skuff. Likevel får jeg meg ikke til å kaste de, jeg har hatt de siden jeg var liten, og er glad i dem :whistle: Jeg kommer sikkert til å ha en enda større terskel for å kvitte meg med utstyret til hundene, og jeg gruer meg til den dagen det kanskje blir en aktuell problemstilling.

Jeg er stikk motsatt jeg. Kunne gjerne ryddet og gamle skuffer og skap hver eneste dag og kastet noe nytt hele tiden. Nå verker det i fingrene etter å gå på kottet oppe som vi ryddet på da jeg flyttet inn igjen her for 1 år siden. Jeg VET det er masse ting der som kunne vært solgt/kastet, og jeg får ikke ro før det er ordnet.

Men når det kommer til hundeting så.... Eller, iallefall det som var BUFFY! Da blir det nok værende her til noen andre må rydde det vekk engang er jeg redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt vare på halsbåndet og et par leker fra hun var valp. Og har jo permen hennes og utallige bilder og masse gode minner.

Jeg klarte ikke å bruke noe av hennes utstyr på Mike før det hadde gått 2 år tror jeg, noe er gitt bort, noe er kastet og no er tatt vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da det ikke er planer om ny hund i huset med det første, og heller ikke en like stor én, så har en del blitt gitt til andre hundevenner (blant annet så hadde vi hamstret masse godt til han i Sverige, kun noen uker før det var slutt), det som var mest slitt (blant annet en kurv som gutten hadde arvet etter forrige bikkja) ble kastet. Matskålene har blitt tatt vare på, de er av såpass god kvalitet og ganske dyre. Overraskende nok så var det far som forslo det, dvs han som har angst for sparing og samling, i motsetning til mor som helst vil ta vare på alt. Nå to måneder etter at han ble borte er det bare lekene hans som fortsatt står fremme, de har vi ikke klart å fjerne ennå, og ellers tror jeg halsbånd og slikt har blitt tatt vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Hebbe ble avlivd , hunden til onkelen min som jeg passet hver helg så fikk jeg kjettinghalsbåndet hans , han hadde det på seg så lenge jeg kan husker i hvertfall, han ble 12 år å halsbåndet henger over senga og kan enda kjenne lukten av Hebbe gutten min , var så glad i han <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kurven hennes står enda på loftsstua. Lurer på hvor mange ganger jeg har ligget med huet opp i den og grått! Luktet Maja i månedsvis etter hun var borte.

Det første halsbåndet som hun har bitt låsen i stykker på har vi selvfølgelig enda, pluss alle lenkene, refleksen, "ski"-selen. Og kongen! Og musematta med masse fotavtrykk på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt ingen ting av personlige saker og ting til hunden blir tatt vare på her når en hund dør,

hadde ikke klart å brukt bånd, halselenker, tepper, senger, osv som min avdøde hund brukte på evnt en ny hund.

Ny hund - nye muligheter - nytt utstyr.

Bilburene er vel det eneste som hadde blitt tatt vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Her har vi en praktisk og pragmatisk holdning til alt. Er hunden borte så er den borte, ingen urne i retur. Halsbånd, seler, tepper etc alt blir vasket og brukt videre til neste hund. Jeg har med ett unntak hatt hunder i nogenlunde samme str så her går alt i gjenbruk. Det er også en av grunnene til at mine hunder ikke har navn på bånd e.l. Kun ett halsbånd som er ubrukt av andre og det er ett 8cm bredt lærhalsbånd med 5 rader naglepigger i str 70cm for det er det ingen andre som har vokst inn i..

Jeg har ingen sentimentale minner til hundens ting, men heller til opplevelser og mentale bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...