Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva tar dere vare på når hunden dør?


Matmora

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer litt på hva dere tar vare på når hunden deres dør.

Når jeg måtte avlive gamlemor nå så fikk ho ha teppet sitt og halsringen sin med seg i grava, ellers har jeg tatt vare på noen leiebånd, matskåler og masse bilder og gode minner.

Skrevet

Jeg har tatt vare på det meste for å bruke det omigjen på andre hunder. Har også solgt og gittvekk litt utstyr, er grenser for hvor mye man kan samle på når man har hatt endel hunder. Men har vel et halsbånd eller en sele fra hver hund som er "hellig" og ikke kommer til å bli brukt på andre på lang tid.

Skrevet

Jeg har tatt vare på det som kan brukes til ny hund. Og så har jeg hundens egen perm med forskjellige ting i.

I tillegg har jeg tatt vare på masse gode minner.

Skrevet

Har tatt vare på alt av utstyr slik at det kan gjenrbukes av andre hunder. Halsbåndet hans lå lenge urørt før noen andre fikk bruke det, men nå er også det i bruk. Ellers er det permen hans og så klart minner og bilder.

Skrevet

Har tatt vare på alt av utstyr til gjenbruk. Ellers har jeg, som de fleste andre i tråden her, permen med den enkeltes i.

Sånn som det er nå, har jeg en egen perm for hundene som har reist til de evige jaktmarker og en egen til de som lever i beste velgående.

Skrevet

Jeg har halsbånd med navn på og de blir ikke brukt igjen av andre hunder, men ellers "resirkulerer" jeg det meste. Min første hund fikk teppet sitt og favorittleken med seg. Har man ikke mulighet til å begrave hunden (eller ikke ønsker det) så er det jo ikke så mye man får sendt med...

Skrevet

Jeg synes det er viktig å ta vare på de nærmeste nærme tingene. Som halsbånd og yndlingsleketøy. Lag deg gjerne en pen "minneeske" der du legger kopier av bilder du har på dataen (i tilfelle noe skjer med pc-en), halsbåndet, yndlingsleken eller hva du velger å beholde. På en slik måte trenger du ikke å kaste noe, det ligger ikke i veien, og du kan ta det frem når du ønsker det.

Dersom jeg skulle tilegne en hund menneskelig egenskaper, kan jeg tenke meg at det siste hundene vil er at vi skal glemme dem. Jeg tror at en dag kommer vi til å møte hundene våre igjen. Og det kan bli litt av en flokk etter hvert! Høres naivt ut, men for meg er det et lys i mørket :)

Skrevet

Har akkurat mistet hunden vår - og jeg syntes det er litt trist å tenke på maten og godbitene som ligger igjen, som hun hadde blitt så glad for å få i livet...

Ellers har jeg tatt vare på alt, men vet ikke om jeg vil bruke halsbåndet igjen på noen annen hund.

Men sele, langline og reflekser osv er ting jeg tenker at jeg kan få bruk for igjen.

Skrevet

Valpehalsbåndet til Buffy henger på et bilde av henne her på stua. Ved siden av står urna hennes.... Jeg er enda ikke klar for å fjerne det, selv om det er 2,5 år siden Buffy forlot meg nå.

Ellers har jeg spart på alt av utstyr for evnt gjenbruk, men endte vel opp med å gi bort noe siden jeg selv endte opp med mindre hund. Men begge valpehalsbåndene hennes ligger her og blir IKKE brukt av andre. Selen hennes har jeg heller ikke klart å gi bort, selv om den er litt i største laget til Bridie. Og tauleka, som var den første leka Buffy hadde, ligger lagret sammen med andre hundeting. Den får IKKE destroyer'n Bridie sette tennene sine i.

Ellers bruker jeg alt som KAN brukes på nytt, på nytt.

Også har jeg jo bildene... Har vel fylt opp 7-8 albumer med kun bilder av Buffy. I tilegg til alt på pc, ekstern harddisk, cd og dvd kopier. Men jeg klarte å miste det siste halveåret med bilder av Buffy, og det er TRIST!

*savne digre svarte pelsdyret*

Skrevet

Jeg hat tatt vare på det meste etter bichonen min.. Båndet hans henger over urna som står seksjonen her. Det får Blondie aldri arve.. Det var hans liksom. .Eller så har jeg permen hans og en pose med noen håttuster med pels som jeg klippet av han etter at han var død :)

Skrevet

Tok vare på alt av utstyret jeg også men,som flere av dere er det en bamse som forriga elsket og hun jeg har nå har kommet til tatt livet av med en gang hun ikke får.

Samme med det halsbåndet hun brukte mest de siste åra og det med telefon nr på.

Skrevet

Jeg kommer nok til å ta vare på det meste jeg, i hvert fall tingene som har blitt brukt mye. Det er både fordi jeg har en høy terskel for å kvitte meg med ting, i tillegg til at ting lett får en affeksjonsverdi for meg. Veldig OT, men for å ta et eksempel; jeg har en boks med klinkekuler her som jeg antakelig aldri kommer til å få bruk for, og de ligger bare i en skuff. Likevel får jeg meg ikke til å kaste de, jeg har hatt de siden jeg var liten, og er glad i dem :) Jeg kommer sikkert til å ha en enda større terskel for å kvitte meg med utstyret til hundene, og jeg gruer meg til den dagen det kanskje blir en aktuell problemstilling.

Skrevet

Når jeg får min egen hund kommer jeg til å ta vare på alle tingene når den tiden kommer. Tingene etter forrige hund var det dessverre ikke jeg som bestemte over så de ble kastet.

Skrevet

Her i huset får vel egentlig alt i arv. Ting jeg ikke kan bruke lengre pga str blir gitt bort eller solgt.

Ting med navn blir ikke brukt på nytt, som halsbånd og tjenestetegn.

Skrevet
Jeg kommer nok til å ta vare på det meste jeg, i hvert fall tingene som har blitt brukt mye. Det er både fordi jeg har en høy terskel for å kvitte meg med ting, i tillegg til at ting lett får en affeksjonsverdi for meg. Veldig OT, men for å ta et eksempel; jeg har en boks med klinkekuler her som jeg antakelig aldri kommer til å få bruk for, og de ligger bare i en skuff. Likevel får jeg meg ikke til å kaste de, jeg har hatt de siden jeg var liten, og er glad i dem :whistle: Jeg kommer sikkert til å ha en enda større terskel for å kvitte meg med utstyret til hundene, og jeg gruer meg til den dagen det kanskje blir en aktuell problemstilling.

Jeg er stikk motsatt jeg. Kunne gjerne ryddet og gamle skuffer og skap hver eneste dag og kastet noe nytt hele tiden. Nå verker det i fingrene etter å gå på kottet oppe som vi ryddet på da jeg flyttet inn igjen her for 1 år siden. Jeg VET det er masse ting der som kunne vært solgt/kastet, og jeg får ikke ro før det er ordnet.

Men når det kommer til hundeting så.... Eller, iallefall det som var BUFFY! Da blir det nok værende her til noen andre må rydde det vekk engang er jeg redd.

Skrevet

Jeg har tatt vare på halsbåndet og et par leker fra hun var valp. Og har jo permen hennes og utallige bilder og masse gode minner.

Jeg klarte ikke å bruke noe av hennes utstyr på Mike før det hadde gått 2 år tror jeg, noe er gitt bort, noe er kastet og no er tatt vare på.

Skrevet

Da det ikke er planer om ny hund i huset med det første, og heller ikke en like stor én, så har en del blitt gitt til andre hundevenner (blant annet så hadde vi hamstret masse godt til han i Sverige, kun noen uker før det var slutt), det som var mest slitt (blant annet en kurv som gutten hadde arvet etter forrige bikkja) ble kastet. Matskålene har blitt tatt vare på, de er av såpass god kvalitet og ganske dyre. Overraskende nok så var det far som forslo det, dvs han som har angst for sparing og samling, i motsetning til mor som helst vil ta vare på alt. Nå to måneder etter at han ble borte er det bare lekene hans som fortsatt står fremme, de har vi ikke klart å fjerne ennå, og ellers tror jeg halsbånd og slikt har blitt tatt vare på.

Skrevet

Har tatt vare på alt av mat/vannskåler og utstyr. Buret blir kasta, da det er utslitt... Ellers har eg masse bilder av hunden, og skal lage ett album ut av dette når eg er klar for det... (3 uker siden hunden ble avlivd).

Skrevet

Da Hebbe ble avlivd , hunden til onkelen min som jeg passet hver helg så fikk jeg kjettinghalsbåndet hans , han hadde det på seg så lenge jeg kan husker i hvertfall, han ble 12 år å halsbåndet henger over senga og kan enda kjenne lukten av Hebbe gutten min , var så glad i han <3

Skrevet

Kurven hennes står enda på loftsstua. Lurer på hvor mange ganger jeg har ligget med huet opp i den og grått! Luktet Maja i månedsvis etter hun var borte.

Det første halsbåndet som hun har bitt låsen i stykker på har vi selvfølgelig enda, pluss alle lenkene, refleksen, "ski"-selen. Og kongen! Og musematta med masse fotavtrykk på.

Skrevet

Absolutt ingen ting av personlige saker og ting til hunden blir tatt vare på her når en hund dør,

hadde ikke klart å brukt bånd, halselenker, tepper, senger, osv som min avdøde hund brukte på evnt en ny hund.

Ny hund - nye muligheter - nytt utstyr.

Bilburene er vel det eneste som hadde blitt tatt vare på.

Guest Gråtass
Skrevet

Her har vi en praktisk og pragmatisk holdning til alt. Er hunden borte så er den borte, ingen urne i retur. Halsbånd, seler, tepper etc alt blir vasket og brukt videre til neste hund. Jeg har med ett unntak hatt hunder i nogenlunde samme str så her går alt i gjenbruk. Det er også en av grunnene til at mine hunder ikke har navn på bånd e.l. Kun ett halsbånd som er ubrukt av andre og det er ett 8cm bredt lærhalsbånd med 5 rader naglepigger i str 70cm for det er det ingen andre som har vokst inn i..

Jeg har ingen sentimentale minner til hundens ting, men heller til opplevelser og mentale bilder.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...