Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om hundegrind og syn


occurrence

Recommended Posts

De dagene hunden min er alene hjemme mens jeg er på jobb er den på et hundesikret område. Den oppholder seg i gangene og jeg har lukket igjen dørene til de andre rommene. Mot stuen har jeg derimot ingen dør, så der har jeg satt opp en grind i pleksiglass på litt over 1 meter, som jeg lukker igjen når jeg forlater den.

Neste år skal jeg kjøpe en hund som er veldig atletisk og målet er at når den er voksen kan den oppholde seg på samme sted som min nuffe. Nuffen min er ikke overraskende nok tung i rompa og ville aldri funnet på å hoppe over denne, men hva med den nye hunden?

Når det kommer hunder på besøk til meg går dem alltid på grinda den første gangen dersom den er lukket igjen, så jeg vil tro at dem har problemer med å se at det er en grind der, men etterpå skjønner dem godt når den er lukket og når den er åpen. Spørsmålet er om dem klarer å se hvor høyt denne går. Dem vil antageligvis se høyden til grinden når den åpnes og lukkes ved at man tar tak i den øverste delen av grinden, men klarer dem å koble denne logikken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden kommer til å hoppe kommer vel an på hvilken rase du skal ha, og hvor spretten den er? Jeg har jo en springer og en cairn, og gjerde rundt tomta er ca en meter. Springeren ville aldri klart å hoppe over, men nå er jeg stygt redd for at gjerdet vil bli for lavt for cairnen..! :)

Hva med å feste elektrikertape (farget tape) på toppen av pleksiglassgrinda? Så er det mer tydelig for fremmede hunder at noe er der, og det er tydelig hvor høyt den går (for den nye hunden). Så får du bare håpe at den ikke vil/klarer å hoppe over..? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har ikke brukt grind fordi jeg har sett at mine tar seg fort over høye hinder hvis dem vil dit dem er avstengt fra. Dette har jeg sett ute. Og hoppe har alle de hundene jeg ahr hatt klart. Får du en kreativ hund så er det stor sansynelighet for at den hopper men det er jo også san at den yngre lærer av den som er eldre og da satser vi på at den lærer at det er best å være sammen med nuffen i steden for å hoppe over hinderet for å komme til sofan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt over så kommer det jo ann på rasen, og ikke minst hunden selv. Har en BC og en Aussie her nå og ingen av dem hopper...

Men moren til BC'n vi hadde hu hoppet alt av hinder hun så i veien for seg. Hu klarta! ( 2 m høy ) til og med nettingen i hundegården og smøg seg ut.

Har vel noe med hva du lærer hunden også.. Altså hvis du skal bruke den til hundesport hvor det er en del hinder og hunden må hoppe så er det vel klart at den vil prøve seg.

Men det blir vel bare å vente og se hva den prøver på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden kommer til å hoppe kommer vel an på hvilken rase du skal ha, og hvor spretten den er? Jeg har jo en springer og en cairn, og gjerde rundt tomta er ca en meter. Springeren ville aldri klart å hoppe over, men nå er jeg stygt redd for at gjerdet vil bli for lavt for cairnen..! :P

Hva med å feste elektrikertape (farget tape) på toppen av pleksiglassgrinda? Så er det mer tydelig for fremmede hunder at noe er der, og det er tydelig hvor høyt den går (for den nye hunden). Så får du bare håpe at den ikke vil/klarer å hoppe over..? :P

Skulle til og foreslå det samme. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine Irske terrier kan fint hoppe dobbelt så høyt som mine barnegrinder i leiligheten.

Men jeg har aldri opplevd at de gjør det!

De vet at når grinda er nede, da skal de ikke inn på rommet. (som når jeg har mat fremme på kjøkkenet, bruker jeg grinder og ikke dør.

De får hoppe hinder ute, agillity osv. men inne er det ikke lov!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi brukte sånn trappegrin man gjerne har når man har barn, det tok ikke lang tid før han hoppe over der når det var noe annet han heller ville, og det med bare en meter å ta fart på.

Trur det varierer veldig på rase og hva som eventuelt lokker på andre siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...