Jump to content
Hundesonen.no

Spørsmål om hundegrind og syn


occurrence

Recommended Posts

De dagene hunden min er alene hjemme mens jeg er på jobb er den på et hundesikret område. Den oppholder seg i gangene og jeg har lukket igjen dørene til de andre rommene. Mot stuen har jeg derimot ingen dør, så der har jeg satt opp en grind i pleksiglass på litt over 1 meter, som jeg lukker igjen når jeg forlater den.

Neste år skal jeg kjøpe en hund som er veldig atletisk og målet er at når den er voksen kan den oppholde seg på samme sted som min nuffe. Nuffen min er ikke overraskende nok tung i rompa og ville aldri funnet på å hoppe over denne, men hva med den nye hunden?

Når det kommer hunder på besøk til meg går dem alltid på grinda den første gangen dersom den er lukket igjen, så jeg vil tro at dem har problemer med å se at det er en grind der, men etterpå skjønner dem godt når den er lukket og når den er åpen. Spørsmålet er om dem klarer å se hvor høyt denne går. Dem vil antageligvis se høyden til grinden når den åpnes og lukkes ved at man tar tak i den øverste delen av grinden, men klarer dem å koble denne logikken?

Link to comment
Share on other sites

Om hunden kommer til å hoppe kommer vel an på hvilken rase du skal ha, og hvor spretten den er? Jeg har jo en springer og en cairn, og gjerde rundt tomta er ca en meter. Springeren ville aldri klart å hoppe over, men nå er jeg stygt redd for at gjerdet vil bli for lavt for cairnen..! :)

Hva med å feste elektrikertape (farget tape) på toppen av pleksiglassgrinda? Så er det mer tydelig for fremmede hunder at noe er der, og det er tydelig hvor høyt den går (for den nye hunden). Så får du bare håpe at den ikke vil/klarer å hoppe over..? :P

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Jeg har ikke brukt grind fordi jeg har sett at mine tar seg fort over høye hinder hvis dem vil dit dem er avstengt fra. Dette har jeg sett ute. Og hoppe har alle de hundene jeg ahr hatt klart. Får du en kreativ hund så er det stor sansynelighet for at den hopper men det er jo også san at den yngre lærer av den som er eldre og da satser vi på at den lærer at det er best å være sammen med nuffen i steden for å hoppe over hinderet for å komme til sofan.

Link to comment
Share on other sites

Som sagt over så kommer det jo ann på rasen, og ikke minst hunden selv. Har en BC og en Aussie her nå og ingen av dem hopper...

Men moren til BC'n vi hadde hu hoppet alt av hinder hun så i veien for seg. Hu klarta! ( 2 m høy ) til og med nettingen i hundegården og smøg seg ut.

Har vel noe med hva du lærer hunden også.. Altså hvis du skal bruke den til hundesport hvor det er en del hinder og hunden må hoppe så er det vel klart at den vil prøve seg.

Men det blir vel bare å vente og se hva den prøver på.

Link to comment
Share on other sites

Om hunden kommer til å hoppe kommer vel an på hvilken rase du skal ha, og hvor spretten den er? Jeg har jo en springer og en cairn, og gjerde rundt tomta er ca en meter. Springeren ville aldri klart å hoppe over, men nå er jeg stygt redd for at gjerdet vil bli for lavt for cairnen..! :P

Hva med å feste elektrikertape (farget tape) på toppen av pleksiglassgrinda? Så er det mer tydelig for fremmede hunder at noe er der, og det er tydelig hvor høyt den går (for den nye hunden). Så får du bare håpe at den ikke vil/klarer å hoppe over..? :P

Skulle til og foreslå det samme. :)

Link to comment
Share on other sites

Bruker tørkestativ jeg. Casper er redd for lyden, og vil ikke borti det. Ikke særlig pent, men billig, og bruker det bare når jeg ikke er hjemme da. Setter det i en [ foran døren slik at han ikke skraper den opp mens jeg er borte. Fungerer kjempebra!

Link to comment
Share on other sites

Mine Irske terrier kan fint hoppe dobbelt så høyt som mine barnegrinder i leiligheten.

Men jeg har aldri opplevd at de gjør det!

De vet at når grinda er nede, da skal de ikke inn på rommet. (som når jeg har mat fremme på kjøkkenet, bruker jeg grinder og ikke dør.

De får hoppe hinder ute, agillity osv. men inne er det ikke lov!

Link to comment
Share on other sites

Vi brukte sånn trappegrin man gjerne har når man har barn, det tok ikke lang tid før han hoppe over der når det var noe annet han heller ville, og det med bare en meter å ta fart på.

Trur det varierer veldig på rase og hva som eventuelt lokker på andre siden.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...