Gå til innhold
Hundesonen.no

Problem med Samboer og Hund.


bjorns

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Vi har et problem hjemme nå. Hunden er 10mnd gammel og veldig snill. Gjør ingen noe vondt..

Avogtil har den til vane og legge seg i senga vår. Og når jeg skall ta den vekk hopper den fort ned og legger seg på plassen sin.

Men problemet er det at samboeren min får ikke dette til. Da pleier hunden og knurre på henne når hun skall bortvise den fra senga. Hun har vanlig vis blitt "redd" da og lokket den ned.

Snakket med noen som hadde god peilig på hund som sa at hun måtte ikke vise frykt og berre ta tak i hunden og følge den til liggeplassen sin enten den ville eller ikke. Slik at hun fikk vist hunden hvem som bestemmer.

I kveld når hunne skulle bortvise med og "tvinge" den med seg. Så hunden tok huden og bet henne hardt i armen, måtte til legevakten og renske såret og få pencelin.

Dette er veldig rart for han pleier ikke gjøre noen vondt til vanlig. Hvordan kan vi gjøre for å få hunden til og forstå at samboeren min er over han på rangstigen.

Kan absolutt ikke ha en hund som vil bite henne når hun ska bortvise den fra senga.

Viser den tegn til noe slikt igjenn tror jeg vi må vurdere og få en privat time hos en hunde trener så vi kan få tips til hvordan hun kan få sette seg i respekt.

Har noen her tips til hvordan vi kan gå frem?

Som sagt tildligere har den ikke bitt noen før. Er veldig glad i folk og vi tar godt vare på han. Får mye fysisk og psykisk trening.

Skrevet

Først og fremst, ikke gi den mulighet til å ligge i senga deres! Hold døra lukket når dere ikke er der selv. Ikke la den storme inn når dere åpner døra, lær den å vente ved dørstokken til den blir invitert inn. Om samboeren din ikke tør å ta i hunden for å få den ned, la henne dytte den ned med bena. Ikke sparke, men dytte!

Har dere fortsatt problemer, steng han ute av rommet. La han miste godet ved å være helt nær dere om natten. Gjerne sett barnegrind i døråpningen slik at han kan se dere, men ikke komme inn.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvorfor er det nødvendig å handtere hunden fysisk?

Hva er feil med det hun tidligere har gjort? Lokket den ned?

Jeg forstår godt at hunden biter jeg, hva er poenget med å dra den etter skinnet ned fra sengen?

Den har jo fått tillatelse til å ligge i sengen, hvorfor skal den da straffes for å ligge der? (ved å la den ha tilgang til sengen så har dere gitt den tillatelse)

Mitt råd er at dersom dere ikke vil ha hunden i sengen så fjerner dere muligheten til at den får gå i sengen ved å lukke døren til soverrommet.

Lær hunden at det er hyggelig å gå ned fra sengen (om den ender der) ved å gi den godbit eller tyggebein eller noe når den går ned når dere ber om det (å lokke den ned er IKKE feil - å dra den etter skinnet er feil).

Så ville jeg sendt samboeren din på kurs med hunden slik at hun og den kan finne ut av det med hverandre.

Skrevet

Sier som Tulip, ikke la han få sjangsen til å komme inn og opp i sengen. Sover han på deres rom? For da bør han kanskje bli "kastet" ut? Jeg tror dette bør gjelde alt i huset deres, ett skikkelig "gammeldags" hundehold. Altså ikke noe sofa (kanskje ett hjørne som bare er hans), ikke på kjøkkenet osv.

En annen ting er kanskje at hun tar over en del av ansvaret for han? Forer han, går turer, trener litt, skaper ett bånd med han? Ved å trene med han, kan hun kanskje få såpass kontroll på han at hun kan bruke stemme og ikke fysisk makt.

Jeg har brukt lydighet på min hund som har slike takter. Jeg har psykisk kontroll. Går jeg inn fysisk, så er jeg pent nødt til å vite at jeg kommer til å vinne den runden og det må være siste runde ever. Så jeg løser IKKE dette med å bruke ben eller armer.

Lykke til!

Skrevet

Føyer meg til andre her jeg!

Ikke la hunden komme opp i senga - men er ulykken først skjedd så lokk den for all del ned, som Belgerpia sier - den har tillatelse! Å bli "barsket" ned ved at man fysisk tvinger, blir fort ganske skremmende for litt usikre hunder og da vil bisken nødvendigvis forsvare seg.

Lær den en veldig hyggelig "gå ned kommando". Begynn med å lære inn en hyggelig "gå opp" kommando (at den går opp på en stein ute, eller - ja - bruk sengen også - og så "gå ned" som belønnes overdådig med snacks og skryt!). Da unngår man krangel (for å krangle med hunden, komme i konflikt med hunden på en slik måte at du er nødt til å vinne fysisk er bare TEIT!)

Og som Margrete sier, et litt firkanta (men hyggelig) regelverk med mye forutsigbarhet ellers er tingen.

Ellers så lurer jeg litt på om du er streng og fysisk med hunden siden du ikke har problemer? Høres nemlig ut som en klassisk "mannesituasjon" dette, hund som blir strengt dressert av far - på en måte som mor ikke har nubbesjans til. Rådet mitt: mildere metoder med mer kløkt og visdom, da får man en hund som begge kan håndtere.

Skrevet

Tror det er viktig nå at din samboer og hunden bygger opp et bedre forhold sammen. La samboer ta en større del av hverdagsritualene (jeg vet jo ikke hvor mye hun er involvert da) La hun fore hunden og lufte hunden. Hunden er i en alder hvor grenser kan testes nå, og hun må ihvertfall ikke nøle og være usikker rundt han. Å gå kurs og treninger sammen bygger opp forholdet. Og tren lederskapsøvelser hvor hunden følger henne og hun kontrollerer godene. Hun må være bestemt og selvsikker og føle seg som sjefen.

Jeg syns det er rett og rimelig at hunden skal anlyde eierene uansett, og ikke knurre og glefse hvis den ikke får viljen sin. Jeg personlig ville tatt hunden og røsket den ned av sengen og sagt at nå måtte det blir slutt på dette tullet, hvis ikke hunden anlydet min første kommando, om så er tatt på hansker hvis jeg var redd for bitt. Men det er meg da.. Men dette fungerer ikke så bra hvis man selv er usikker og redd. Da må man gjøre som de over sier, unngå slike situasjoner mest mulig. La samboer ta mer del i hundeholdet, få veiledning hos erfarne instruktører.

Personlig ville jeg sendt henne på kurs hos Nordenstam. De praktiserer lederskapstrening, men ikke alle foretrekker denne type trening, det er opp til dere å finne det som passer dere best.

Men ta tak i problemet nå.

Skrevet

Gjør som brorparten av folket her sier, og kan anbefale deg og sambo boken "kulturkollisjon mellom hund og menneske".

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...