Gå til innhold
Hundesonen.no

En kjempe hund som drar! Hjelp


Koda Naruto

Recommended Posts

Hei

Jeg lurer på om noen har noe tips om draing i båndet under tur.

Bikkja er en unormalt stor langhåret schæfer på 4år.

Han er ekstremt sterk og helt umulig på tur... :/

Jeg og eieren (En god venn) har prøvd alt, men han gir seg ikke uansett (Sta beist :P )

Vi har prøvd strupebånd i alle former, sele og vanlig bånd.

Vi har også prøvd kurs, gobit, masse trening..

Det begynner å bli litt værre for tiden, når han egentlig er en liten pyse, og har nylig blitt hoppet på og blitt biti kraftig på ryggen. :P

Han begynner nå å bli agressiv mot andre hunder, untatt valper, så det å holde han igjen er veldig vanskelig..

Er jo ikke noe koselig å gå tur med en som faktisk går tur med deg.. Liker godt å gå lange turer, men til og med etter en lang tur har han alt for mye til overs og fortsetter å dra.

Opptil flere ganger har han velta meg over ende..

Håper noen kan hjelp :P

post-4800-1224682659_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må nok bare starte fra bunnen av. Er hunden lett å belønne? Først og fremst,- finn en effektiv forsterker (belønning). Samme om det er en leke eller godbit, men det kan gjerne være en fordel med godbiter da du ikke vil øke stressnivået. Leken kan gjerne brukes som jackpot (når hunden virkelig har gjort seg fortjent til noe!). Jeg trener 100% positivt og jeg holder meg derfor unna hjelpemidler som strupehalsbånd. Min erfaring er at det uansett ikke hjelper en dritt. Hunden drar uansett.

Begynn å tren en plass hvor du ikke blir forstyrret av andre turgåere/hunder. Og helst en plass uten for mye lukter, det vil bare trekke hundens oppmerksomhet bort fra deg.

Ikke ha for kort lenke. Gå sakte fremover. Med èn gang hunden begynner å dra i båndet, sier du "Nei", samtidig som du snur og går motsatt vei. Med en gang du har snudd og hunden kommer opp på siden av deg er båndet slakt og du belønner. Snu igjen, og gå vanlig. Gjenta samme prosedyre hver gang hunden begynner å trekke. Hunden vil raskt finne ut at om den skal komme noen vei må den gå fint. Etterhvert kan du plassere en skål med godbiter et stykke unna dere. Hunden skal vite at det ligger noe godt i den. Hunden vil selvsagt dra med en gang, men du trener på samme måte som beskrevet ovenfor.

En annen måte er å bare stoppe opp når hunden drar. Når hunden står rolig, vent til den tar kontakt med fører. Det vil den gjøre før eller siden fordi den ikke skjønner hvorfor du plutselig stopper opp. Når den snur seg mot deg belønner du og går videre.

Når hunden begynner å forstå hva du vil, må du øke kriteriene - veldig gradvis! Fra å gå med slakt bånd i et par meter til å kunne gå lenger og lenger. Dette kan ta lang tid, men det er viktig å være konsekvent! Du kan ikke la den dra på èn tur, og på den neste trene "gå-pent". Det vil du ikke oppnå noe med. Husk å ha noen supergode godbiter som hunden virkelig vil jobbe for.

Lykke til! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale dere å dra på kurs hos Familiehunden! Der har de et gå pent i bånd kurs og instruktøren er en erfaren og dyktig fyr som trener positivt på en skikkelig måte.

Å lære hunden å gå pent i bån kan man alltids lese seg til, men når man har andre problemer i tillegg, som utagering, er det veldig greit å få en god instruktør til å hjelpe en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke engang kan gå tur med hunden uten å klare å holde den igjen, så ville jeg tatt på en grime frem til jeg fikk gått et kurs eller funnet en annen slags løsning. Tryggere for hunden, deg og eventuelle hunder dere møter. Sålenge grimen brukes rett gjør den ingen skade, og du får tatt med hunden på tur uten å bli dratt sidelengs avgårde.

Ellers støtter jeg opp om kursforslagene! Bare en liten løsning i mellomtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger ett KJEMPEGODT svar på dette på www.hunden.no ( du sendes videre via en link til familiehunden.no (tror jeg)).

Forøvrig anbefaler jeg boka/heftet "Hva gjør jeg når hunden drar i båndet?" av Turid Rugås.. Lite og lettfattelig oversiktshefte med en "30 dagers løsning på problemet".

Husk å skill mellom turer/økter der du trener (da bør du være opplagte og tilstede) og "åndsfraværende" lufteturer.. Bruk sele når du ikke har treningsturer og vanlig halsbånd under trening.

Vær tålmodig.

Ikke gi opp.

Sørg for å lese masse om problemstillingen (både du og eier)

http://www.familiehunden.no/index.php?opti...7&Itemid=74

Det er linken på en god oppsumering og på riktig motivasjon på problemnet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...