Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie og Belger


MariaN

Recommended Posts

Hvorfor være så krass i svarene sine? Hun skrev at hun trodde de var det, på grunn av de to hundene hun kjente som ikke likte vann, hun skrev ikke at de var det.

Hvorfor ikke holde seg til topic? Dette har ingenting med belgere eller aussier å gjøre, og jeg forbeholder meg retten til å være akkurat så krass jeg vil, ellers takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde liksom et intrykk av at Belgeren bare tenker dritkjapt, men tenker, mens aussien er litt mer hals over hodet uti ting og ikke tenker i det heletatt. Ser jeg må revurdere oppfatningen min.

Nå har eg bare møtt en aussie, som forøvrig var helt hærlig. Men det begynner å bli noen år siden nå. Men akkurat dette at belgere er kjapp i hode og reaksjon, kan eg bekrefte. Eg ligger alltid 10 hakk foran Ace :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er klart. Helt naturlig å dra en konklusjon etter 2 hunder :icon_confused:

Jeg TROR !

Hvorfor ikke holde seg til topic? Dette har ingenting med belgere eller aussier å gjøre, og jeg forbeholder meg retten til å være akkurat så krass jeg vil, ellers takk.

Hvorfor har det ikke noe med tråden og gjøre ?

Hun spurte om hvordan aussiene er i forhold til belgerene og jeg TROR aussiene mer 'bade ender' enn belgerene! :lol:

edit: quote'a litt feil! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde liksom et intrykk av at Belgeren bare tenker dritkjapt, men tenker, mens aussien er litt mer hals over hodet uti ting og ikke tenker i det heletatt. Ser jeg må revurdere oppfatningen min.

Der har jeg faktisk motsatt erfaring med belger, uten sammenligning med aussien forøvrig, jeg føler at belgeren er mer sånn at den gjør ting først og finner ut etterpå om det var lurt eller ikke. Sånn som da jeg skulle be Cane klatre oppi en båt og før jeg kom så langt forsvant bikkja under vann ved siden av båten. :icon_confused: Heldigvis var kjæresten min der så han fikk dradd Cane opp etter nakkeskinnet siden det ikke var noen steder for han å svømme i land siden vi sto på en flytebrygge liksom. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da kan da ikke være så like? Noe må jo skille dem :icon_confused:

De aussiene jeg har truffet har virket mer sedate/treigere enn belgerne jeg har møtt, men det har sikkert med hvilke linjer de kommer fra og sånt. Jeg føler også at aussien har en seriøs side (vokting gjerne) som langhårsbelgerne mangler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg nå ble dratt inn her så kan jeg jo si min erfaring med begge raser. Hvilket på ingen måte er en oppfattning som er generaliserende for noen av rasene - men min erfaring med de 2 belgerne jeg har hatt i hus (Exstran og Ibon), og de 2 aussiene (Twist og Jeff).

For meg har begge raser fordeler og ulemper, og mitt hjerte nermest vil alltid belgeren ligge - fordi de er hva de er og inenting slår blikket til en terv som finner på fanskap :icon_confused:

Mine to belgere var kullsøsken - en hadde jeg fra valp (Exstran), og søstra var i pensjon en vinter hos meg. Bare de to individene var så ulike av type at man ikke skulle tro de var samme rase. Min var terv type hoppe utfor stup først og spekulere på om landingen kom til å bli vond i lufta. Antagelig årsaken til at jeg hadde klippekort hos dyrlegen for å få sydd sammen potene. Generelt type "alt er morsomt", "ingenting skal være uprøvd", "tenking er for pyser". Søstra var sindigheten selv - fokusert, av og på knapp, litt forsiktig og digget å tilbringe kalde vinterkvelder under ett pledd foran peisen.

Aussien har jeg opplevd som mer seriøse, den jeg har hatt. Den nye er såpass ny at jeg ikke har gjort opp noen formening om seriøsitet - men så langt minner han mer om min drømmemiks mellom Exstran og Twist. Passelig seriøs, og passelig gal.

Gamle aussien så ikke på livet som en lek - livet var å jobbe. Hvilket jo både er positivt og negativt. Jeg liker litt galskap. Men helt klart skapte han ikke like mange frustrerende situasjoner som terven.

Jeg syns aussien har mer vakt en terven, og er mer mistenksom - terven hadde og vakt, men det kom ikke fram annet i situasjoner der det var helt nødvendig. Hun tok det overhode ikke så seriøst å passe på som aussien.

Jeg har ikke opplevd aussien slik enkelte beskriver den, hopper ut fra flere etasjer og er helt ukritisk, men jeg har heller ikke opplevd terven som spesielt nervøs heller. Antar det er individavhengig det som annet.

Vann? Twist var nok mer glad i vann enn Exstran, men jeg la mer arbeid i at han skulle like å svømme enn med henne (la ingenting i henne). Hun likte å løpe i vann og hoppe i myrhull. Han svømte mer - mest sannsynlig fordi han så mer morro i pinner enn henne. Hun svømte gjerne om motivasjonen var riktig (andejakt og annet nyttig)

Exstran (terven) hadde ett høyere og mer alvorlig jaktinstinkt en Twist (aussien) - FA'ene var noe misvisende der da terven ikke nedlatet seg til å jage filler (byttet burde minst være 100kg og løpe fort, eller si mjau) Hun gikk i total blokkering ved jakt og jeg var heldig om jeg fikk tak i henne innen ett par timer. Aussien holdt mer kontakt og jaget skjeldent mer en 5 minutter, kom gjerne tilbake så snart byttet dro fra for mye.

Terven var mer selvstendig en aussien og mye mer impulsiv, aussien var mer på samarbeid og tenke gjennom ting før man gjør. Men nå var min terv litt ekstrem i så måte. Søsteren hadde ett helt annet syn på samarbeid en henne.

Terv - som jeg husker dem - mye mer elegant og fullstendig kroppskontroll. F.eks den berømmelige neseklippingen - en belger treffer ikke, det gjør aussien. Knekking av knær? Veldig gode på det syns jeg å huske (ikke stå foran en belger i fart) Mine knær er mer belgerskadd enn aussie skadd. Mulig jeg er blitt bedre til å passe meg med årene :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aussiene jeg har truffet har virket mer sedate/treigere enn belgerne jeg har møtt, men det har sikkert med hvilke linjer de kommer fra og sånt. Jeg føler også at aussien har en seriøs side (vokting gjerne) som langhårsbelgerne mangler.

Linjeforskjellene er store hos aussien, ja. De er kanskje det hos belgeren også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er veldig vanskelig å beskrive en RASE, med ord... For som man ser igjen i denne tråden, er det jo individforskjeller som utgjør de største forskjellene på en måte. For det er jo ikke sånn, at en aussie er "galere" enn en belger eller omvendt... For det finnes nok massevis av belgere som oppfører seg "galere" enn mange aussier, samtidig som det sikkert finnes aussier som er galere enn mange belgere.

Det blir jo bare krøll.

Tenkte på det etter å ha lest Tora sitt innlegg der hun beskriver sine aussier... Jeg følte ikke at noe av det stemte særlig for MIN hund, og hun er jo en aussie. Men alikevel er jo My like mye aussie som alle andre aussier.... Hun bare har sin egen "way of life" - som jeg forøvrig elsker :icon_confused:

My lever for å leke og ha det moro.. Hun elsker "action" - uansett stil! Hun kan godt gå å hente seg en sokk fra tørkestativet selv om hun vet at hun ikke har lov, bare fordi det er gøy. Hun gleder seg til turer og aktivitet sammen med meg og elsker å være med på det som skjer, fordi det er gøy. Blir noe kjedelig, så venter hun på noe mer gøyalt eller så fikser hun seg noe morsomt selv! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aussiene jeg har truffet har virket mer sedate/treigere enn belgerne jeg har møtt, men det har sikkert med hvilke linjer de kommer fra og sånt. Jeg føler også at aussien har en seriøs side (vokting gjerne) som langhårsbelgerne mangler.

Tror nok det kommer helt ann på linjer jeg da, akkurat som på din egen rase kanskje. Men det begge rasene har felles igjen, er jo at man sikkert kan finne individer i "rolige" linjer som alikevel skiller seg ut på egenskaper og aktivitet.

Jeg har truffet flest utstillingsbelgere og de har virket langt fra "gale" - men det tror jeg nok heller kommer av det de er avlet for. Hadde jeg truffet Cane, hadde jeg sikkert syntes at han hadde vært en flott fyr med mange fine egenskaper, som han jo er avlet for. Eller? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linjeforskjellene er store hos aussien, ja. De er kanskje det hos belgeren også?

Helt klart. :D Så uansett rase må en jo finne hund fra linjer som passer bruket en skal ha hunden til. :D

Jeg har truffet flest utstillingsbelgere og de har virket langt fra "gale" - men det tror jeg nok heller kommer av det de er avlet for. Hadde jeg truffet Cane, hadde jeg sikkert syntes at han hadde vært en flott fyr med mange fine egenskaper, som han jo er avlet for. Eller? :P

Nå vet ikke jeg hva du legger i 'gale' i denne sammenhengen, så er litt usikker på om jeg skjønner hva du vil frem til. :P

Cane har stort sett alt jeg ser etter i en hund, så til mitt bruk er hans egenskaper fortreffelige. :P

Edit: En annen ting jeg har sett hos de aussiene jeg har truffet er at de virker vanskeligere å motivere enn en belger. Men det igjen henger helt sikkert sammen med linjer osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er egentig motivasjonen for at raser skal sammenlignes med andre raser. Det er vel slik at en rase er en rase av nettopp den grunn at den har forsjellige egenskaper og folk oppfatter dem på totalt forsjellige måter!

Tror jeg kan skrive lange avhandlinger om begge dem rasene, som antagelivis hadde fått mest negativt utslag for dem som har den mest fantastiske rasen på denne jord. Og faktisk uten å sammenligne med annen rase. Det på rett og slett ett grunnlag av hvilken egenskaper jeg oppfatter som bra/mindre bra.

Hvorfor ikke heller starte med å se på egenskapene dem har bevislig, resultater, hilse på hunder og se dem i arbeid Istedet for å sammenligne andre raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...