Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie og Belger


MariaN

Recommended Posts

Gudene vet, jeg kjenner ikke langhårsbelgere så godt. Mitt inntrykk er at aussien absolutt ikke er verdig slik som belgere kan være, den er mer bumpete, klovnete og fysisk. Med fysisk mener jeg at den børner frem på tur, over stokk og stein, ned bratte skrenter, inn i folk og fe. De kan bruke eier som støtdemper på innkalling og kan hilse høyt oppe i ansiktshøyde. Av de langhårsbelgerne jeg har hatt med å gjøre, så er de mer forsiktige og "dannet".

Om aussien må bruke kroppen sin mer enn belgere, vet jeg ikke. Det er ei som har hatt både tervuren og aussie, kanskje høre med henne? Tror hun har registrert seg på forumet her, men her er link til hjemmesiden hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gudene vet, jeg kjenner ikke langhårsbelgere så godt. Mitt inntrykk er at aussien absolutt ikke er verdig slik som belgere kan være, den er mer bumpete, klovnete og fysisk. Med fysisk mener jeg at den børner frem på tur, over stokk og stein, ned bratte skrenter, inn i folk og fe. De kan bruke eier som støtdemper på innkalling og kan hilse høyt oppe i ansiktshøyde. Av de langhårsbelgerne jeg har hatt med å gjøre, så er de mer forsiktige og "dannet".

Forsiktig og dannet? Belgerene? ;) Den eneste belgeren jeg har hatt som har vært forsiktig og dannet, er Dina *ler høyt* Det er mulig at aussien er værre, men forsiktig og dannet er vel ikke det første som slår meg når det er belgere på frislipp *ler fortsatt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsiktig og dannet? Belgerene? :P Den eneste belgeren jeg har hatt som har vært forsiktig og dannet, er Dina *ler høyt* Det er mulig at aussien er værre, men forsiktig og dannet er vel ikke det første som slår meg når det er belgere på frislipp *ler fortsatt*

Den må jeg si meg enig i!

Leser blant annet at det nevnes støting av fører, du kan jo lese dommerens kommentarer til lydigheten i stevnene jeg og Cane har deltatt på. ;)

Børner på tur gjør han og, som bare det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de langhårsbelgerne jeg har hatt med å gjøre, så er de mer forsiktige og "dannet".

*ruller rundt og ler så jeg griner* Forsiktig og dannet er vel ikke akkurat det første som detter i hodet på meg når jeg tenker på belger-glede.... Lek og moro foregår i høylydt mundur her hos oss.... Kanskje du skulle tatt deg en tur på en trening med mye belgere!? hehehe....

Og jeg tror de fleste belgereiere står med knekk i knærne når bikkjene slippes, for de har en egen evne til å komme i "hundreogørten km/t" med direkte kurs mot knær og skinnlegger...

Og glede og lykke vises med springfjær i beina, og kanskje enn tann eller ti på nesen...

På tur løper vi helst den vanskeligste stien, og griser ned mor som best vi kan... Alle de tre belgerne jeg har hatt, og de har vært svært så forskjellige individer alle sammen, har vært og er fjellgeiter som ikke er redd for et skrubbsår eller ti....

så om det er dannet og forsiktig..... så ja, da er vel grisene mine det da... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjah, som jeg sier så kjenner jeg ikke belgerne så godt. Jeg treffer tre jevnlig på konkurranser og kurs, men det er alt, så får jo ikke all verdens av inntrykk av dem på den måten ;) Kjenner en malanois bedre, men har forstått hun ikke er så rasetypisk.

Mitt inntrykk av belgerne er at de er mer franske og at aussien er mer amerikansk, for å si det litt flåsete. Belgere litt mer forfinede og trippende og aussien mer brautende og bumpende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjah, som jeg sier så kjenner jeg ikke belgerne så godt. Jeg treffer tre jevnlig på konkurranser og kurs, men det er alt, så får jo ikke all verdens av inntrykk av dem på den måten ;) Kjenner en malanois bedre, men har forstått hun ikke er så rasetypisk.

Mitt inntrykk av belgerne er at de er mer franske og at aussien er mer amerikansk, for å si det litt flåsete. Belgere litt mer forfinede og trippende og aussien mer brautende og bumpende.

Som jeg sa, det kan hende aussien er verre, jeg vet ikke jeg. Men om du ser på tråden "gale hunder" eller hva den heter på bildeforumet, så syns jeg vel kanskje ikke det er så mange verdige, forsiktige og dannede eksemplarer av rasen der *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gudene vet, jeg kjenner ikke langhårsbelgere så godt. Mitt inntrykk er at aussien absolutt ikke er verdig slik som belgere kan være, den er mer bumpete, klovnete og fysisk. Med fysisk mener jeg at den børner frem på tur, over stokk og stein, ned bratte skrenter, inn i folk og fe. De kan bruke eier som støtdemper på innkalling og kan hilse høyt oppe i ansiktshøyde. Av de langhårsbelgerne jeg har hatt med å gjøre, så er de mer forsiktige og "dannet".

Om aussien må bruke kroppen sin mer enn belgere, vet jeg ikke. Det er ei som har hatt både tervuren og aussie, kanskje høre med henne? Tror hun har registrert seg på forumet her, men her er link til hjemmesiden hennes.

Beskrivelse av Stitch. I tillegg er han jo veldig oppfinnsom *ref. bilder i akkurat nå-tråden om hva som har møtt meg etter endt skoledag*. Kjeder han seg, så finner han på ting for å aktivisere seg selv :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig spørsmål, for forskjellen innen forskjellige linjer er sikkert like stor som forskjellen mellom rasene. Vurderte selv belger og aussie da jeg skulle ha ny hund, og for meg ble altså svaret aussie.

Mitt inntrykk: Aussien er mer forsiktig i hilsesituasjon med nye hunder. Mange belgere jeg har sett er veldig busete, løper rett mot hunder de aldri før har møtt, og kan virke litt "uhøflige" og skremmende på andre hunder. I leken (etter at de har blitt kjent) er aussien veldig bumpete, som Lone sier, løper rett på de andre hundene og det er jo ikke alltid så populært hos andre hunder. Når aussier leker står man bare å venter på brukne bein og knuste skuldre. De belgere jeg har møtt har vært mer eller mindre "bitchy" mot andre hunder. Det var en sterk grunn til at jeg valgte aussie.

Aussien virker mer "bombesikker". Men her har nok linjer og miljøtrening veldig mye å si.

Hvis aussien ikke forstår oppgaven eller hva du prøver å lære den, så finner den på noe klovneri eller bjeffer deg rett i fjeset (iallefall min) :lol:

Belgeren er som belgereiere her på forumet skriver utrolig kjapp. Tanke og handling går i ett. Aussien er nok litt mer ettertenksom.

Begge to er jo førervare. Men muligens belgeren er mer førermyk? Aussien er ofte litt "hard i hodet". Og mulig aussien har mer vaktinstinkt?

Ellers så er jo begge to herlige potethunder. Du kan bruke de til "alt". Og jeg er jammen ikke sikker om det blir aussie eller belger neste gang. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sa, det kan hende aussien er verre, jeg vet ikke jeg. Men om du ser på tråden "gale hunder" eller hva den heter på bildeforumet, så syns jeg vel kanskje ikke det er så mange verdige, forsiktige og dannede eksemplarer av rasen der *ler*

Nei, det er godt mulig det altså. Jeg ser uansett ikke for meg at noen av disse typen hunder, som er mer brukshunder, er rolige og forsiktige av seg. Det ER hunder med futt og fart i seg, både belgere og aussier. Likevel er mitt inntrykk at aussien er hakket mer gal, uhøvlet, vill og bumpete enn hva belgeren er. Men som sagt baserer jeg dette inntrykket kun på tre-fire langhårs belgere som jeg ikke kjenner godt.

Nå vet jeg ikke hvilket opprinnelig bruksområde belgeren har, man kan kanskje se noen raseforskjeller ut fra det? Aussien er laget for å være en allround gjeter -og vakthund på store farmer i USA. De skal kunne gjete storfè og høner og de skal beskytte eiendommen.

Som Amy sier er det store forskjeller innad i linjer. Aussiene som er her til lands er ikke laget for å gjete på store farmer, det er mer og mer utstillingsavl, samt fokus på sportshund. I Sverige er det flere som avler på gjeteregenskaper, tjenestehunder, og brukshunder. Dermed er egenskapene og personligheten til aussien forskjellig fra linjer til linjer og jeg synes det blir vanskelig å si generelt hvordan aussien er -desverre. Likevel er det en essens som gjør aussien til aussie. Det beste er nok å møte flere forskjellige individer fra forskjellige typer linjer og ut fra det gjøre seg et inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er sikkert med min belger.. Han buser bort til folk, hopper gjerne opp og skal hilse i ansiktet. Spretten og våken.

Hvordan er Aussien i forhold til dette?

Min er veldig forsiktig på tur. Hopper elegant over en bekk framfor å buse uti :lol: pinglete er vel ordet. mens en Aussie lett hopper uti vannet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har inntrykket av at det ikke er så vanskelig å få tak i en aussie som er glad i vann, eller få dem til å like vann :P Mona går rundt vanndammene, Siri oppsøker dem og plasker gjennom. Hun er også veldig sosial og hilser gjerne på folk så hun logrer med hele rumpa. Så er hun en hopper når hun hilser :lol: Men det er vel en ting som er mer individaktig enn rasebetinget, I guess.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett et par geniale bilder av Bridie som hopper uti vannet.. Pingla mi rømmer huset når jeg ser på bilder av henne :lol: Han hater vann, og har akkurat funnet ut at han kan drikke av en rennende bekk! Tenk om han drukner.. eller i det værste fall får vann på labbene?? :P

DETTE er en klar forskjell:

Diesel stod leenge å tenkte på hvordan han i all verden kunne få tak i ballen -uten å røre vannet! Han var uti med en labb, men snudde brått.

n750515373_4038327_5287.jpg

Bridie derimot.. tenker seg ikke om før hun hopper uti :P

n727650251_3221110_2682.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My gjør det som passer seg best der og da. Noen ganger hopper hun over (og jeg blir like overrasket HVER gang over hvor høyt og langt den klumpen kan hoppe!) og andre ganger plasker hun uti og "går igjennom" vannet istedenfor.

My hopper opp i ansiktshøyde, og plasserer gjerne labbene midt i "stua" hos mannfolka :P Det har blitt noen flaue unnskyldninger jeg har måttet hoste opp ja... Det går greit hvis jeg har henne i bånd eller kontrollerer henne selv, men får hun sjangsen hopper hun altså. Husker jeg la ut om at man bare kunne lære aussien å ikke hoppe opp før jeg fikk en selv :P Jeg tror jo enda jeg kan lære My det, men... Det er liksom ikke det som er viktigst i min verden :angel:

Hun har også hoppet opp og "kløpet" flere i nesa, når hun har blitt superduperoverhæppi/gira. Blant annet fikk hun nesten en venninne av meg til å måtte tørke tårer etter hun skulle hilse på My og snakket til henne med lys stemme.. "Det var kult det, gjør det mer!" sa My og hoppet opp og nappet henne i nesa.. Det var ikke for å være "ekkel" eller noe, det er bare sånn de ER.. Aussier hopper på hverandre, og klyper hverandre overalt.. Samme atferden har de med kyr når de gjeter dem, bare at de biter i hasene eller i nesa/ansiktet/haka på kua. Det er såklart slikt som må avlæres hvis det forekommer på andre ting enn kuer, men som sikkert sitter "lengre inn" hos noen individer enn andre.

Emma går forresten rundt søledammene på tur, mens My helst vil gå OPPI. Hun har ingen problemer med å sitte eller ligge i vann på kommando heller, selv om jeg vanligvis får "mener du det?"-blikket først :lol:

Når det gjelder belgere, så har jeg faktisk samme oppfatning av dem som Lone.. Men jeg kjenner jo min egen rase liksom, og har jo truffet flere av dem som virker rolige og fattet når man treffer på dem. Så det er nok heller individbetinget, og ikke minst "linjebetinget" .. Noen hunder fra visse linjer er mer hund enn andre, sånn er det jo bare.. Både innen aussie og belger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel individuelt?

Bildet av Bridie kunne like gjerne vært av Cane for å si det sånn. :P

Joda, det er helt rett :P Nå tar jeg utgangspunktet fra de belgerene jeg har møtt og kjenner, og de nøyer seg med å tusle i vannkanten enn å kaste seg uti :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå jobbet vel Marit litt for å få Bridie til å hoppe uti vannet, om jeg ikke husker helt feil? Men klart, når Bridie først skjønte at hun ikke døde av det, så ble hun sånn som på bildet.. hehe

Nora har arvet badegenet til moren sin - Drama kan nesten ikke gå løs langs elver f.eks, fordi hun er så hypp på å bade at hun hopper uti så fort hun får sjansen. Nora fosser gjennom sølepytter (jeg har liksom ikke utsatt henne for BADING enda), fanger vannstråler, spruter og splæsjer. Hun kan nok lett bli en badenymfe, tror jeg.

Dina bader om jeg tvinger henne, hvis ikke så nøyer hun seg med vassing. Emma *flir* fikk ikke med seg at det var vann barna mine bada i første gangen hun ble utsatt for sånt, så hun beinfløy mot de, og ble superoverraska når hun ramla under overflata.. Ja, også gjorde hun noen tapre forsøk på å hoppe OPP på vannflata igjen da :lol:

Det er mulig det har noe med linjer å gjøre, for selv om Dina er bygget som en liten bulldoser og Nora er liten og nett (les: tynn og skrantete), så er det Nora som oppfører seg som en bulldoser. Hun fløy rundt bilen her, og da har man jo ikke tid til å se seg for, så hun smalt i bildøra så det sang - jeg sjekka faktisk om det hadde blitt bulk i den :P Det kan selvsagt være noe med synet hennes, men Zarten (som er onkel til moren) løp en gang på hushjørnet her, og de ser det de vil se (evt har tid til å se), så jeg tror bare at de ikke tenker seg om. Zarten var forøvrig en uheldig heldiggris som stadig havna i situasjoner hvor han burde ha blitt skada, men aldri ble det.. Jeg husker f.eks den dagen vi skulle flytte hjem fra Trøndelag igjen, da hekta han to klør i trappa, snubla fordi at klørne satt fast, stupte kråke og landet - og eneste skaden han fikk, var et ørlite kutt på kinnet (!) etter landingen.. Jeg så for meg to avrevne klør og ei hysterisk bikkje som fossblødde, men nei.. Han rista seg og det var det..

Nora syns at bremsing er oppskrytt (vi tar høyde for at hun er en 4 mnd gammel valp, og håper intenst at hun finner ut at det er lurt å bremse nå og da?), hun kommer i 715 km i timen, og planter to strake forlabber i låret på den som er så teit at h*n sto nærmest der hun skulle stoppe - dvs stort sett meg. Dina kjører samme taktikken - sånn reint bortsett fra at hun bremser først, heldigvis.. 25 kg belger er neppe deilig å få i låret om den ikke bremsa først.. Men hun har faktisk en imponerende kropps- og fartskontroll, sånn med tanke på størrelsen *lille droget til mor, henne*

Men "støting" er ikke en uvanlig "belgeregenskap". De fleste jeg kjenner som driver med LP f.eks, har det problemet med bikkjene sine, at de støter i låret/siden når de kommer på innkalling. De vokser muligens av seg bruken av forbeina, men det er vel ikke spesielt mye mer behagelig med hele brystkassa i stedetfor..

- Jeg har forøvrig ikke møtt en eneste belgereier som ikke veit at det er lurt å følge med på belgere i frislipp, man må nemlig hoppe unna når de kommer i 120, for det gjør IKKE de.

Belgere tenker seg sjeldent om, det rekker de ikke, for de gjør stort sett det de tenkte de skulle gjøre i det de tenkte. Vel, i den grad man kan si at belgeren tenker da.. Kanskje det er der FÅREhund-greia kommer inn? De er fårete, liksom? hehe

I følge en side med mange interessante artikler om gjeting (av ei dame som bruker og driver oppdrett av groenendael til gjeting), står det:

As a stockdog, they generally tend to circle (a very effective method of containing and controlling stock), work close (sometimes close enough to touch the stock, and "upright" rather than in a crouching manner (this being more efficient for long travel). They tend to have a very strong desire to always be in control of the stock – somewhat resembling doggy schoolmasters, troop leaders or even drill sergeants in their manner of trying to ensure that their charges all stay together, walking in order and neither dawdle nor stray. They can be amazingly gentle with lambs and tough with obstinate stock.

Jeg ble sittende og lese et par av artiklene jeg, det kan kanskje være interessant for andre også? Kuymal Working Belgian shepherds.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil vel bli en evig diskusjon om dette, siden noen alltid har en hund som har en egenskap som......

Haha, ja! :lol: Tulla løper mot meg og tar sats før hun hopper opp og planter beina i meg, noe som for henne er en effektiv måte å snu i luften på.. :P Og hun er ikke i rett "gruppe" engang..!

Men som Lone sier, har jeg også inntrykk av at belgere er litt mer "fine" enn aussier. Da tenker jeg på bevegelsene deres, måten de ter seg på. Belgere virker mer trippete (ikke negativt ment), men de lange tynne beina bevegese veldig raskt og har et noe "penere" uttrykk enn en brautende aussie. Men for alle del; begge rasene virker veldig aktive (både fysisk og psykisk), mer eller mindre gale, og veldig "rett på sak". Bevegelsene til en belger virker mer naturlige på små hunder; små hunder har jo kjapp-kjapp-kjappe fotbevegelser (noen som har sett en pomme løpe? man ser jo ikke beina!), og det virker som om belger klarer dette rasek fotarbeidet til tross for at de er så store, det virker i grunnen nesten ikke logisk i mitt hode. Aussier er mer sånn at de "planter" beina i bakken. Kjappe de også, for all del, men på en helt annen måte enn de belgerne jeg har sett. Hoho, nei nå skal jeg ikke tråkke mer i salaten og uttale meg om ting jeg ikke har noe særlig peiling på. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ja! :lol: Tulla løper mot meg og tar sats før hun hopper opp og planter beina i meg, noe som for henne er en effektiv måte å snu i luften på.. :P Og hun er ikke i rett "gruppe" engang..!

Men som Lone sier, har jeg også inntrykk av at belgere er litt mer "fine" enn aussier. Da tenker jeg på bevegelsene deres, måten de ter seg på. Belgere virker mer trippete (ikke negativt ment), men de lange tynne beina bevegese veldig raskt og har et noe "penere" uttrykk enn en brautende aussie. Men for alle del; begge rasene virker veldig aktive (både fysisk og psykisk), mer eller mindre gale, og veldig "rett på sak". Bevegelsene til en belger virker mer naturlige på små hunder; små hunder har jo kjapp-kjapp-kjappe fotbevegelser (noen som har sett en pomme løpe? man ser jo ikke beina!), og det virker som om belger klarer dette rasek fotarbeidet til tross for at de er så store, det virker i grunnen nesten ikke logisk i mitt hode. Aussier er mer sånn at de "planter" beina i bakken. Kjappe de også, for all del, men på en helt annen måte enn de belgerne jeg har sett. Hoho, nei nå skal jeg ikke tråkke mer i salaten og uttale meg om ting jeg ikke har noe særlig peiling på. :P

Enig med deg :P Jeg synes den sammenligningen min med franskmenn og amerikanere var veldig beskrivende -uten at det er negativt ment verken den ene eller den andre veien. Jeg tror det var 2one som skrev så vakkert om ørene til belgeren. At de er så følsomme og bevegelige. Jeg ser det levende for meg, disse oppstående ørene som bare vibrerer, nesten, i takt med hva den ser og hører. Nesten som ørene til en katt :P Aussien på sin side har ører som ikke ser ut i månelys -noen av dem! Vippeører som lever sitt eget liv, som enten står stramt rett frem eller ligger strøket bakover langs skallen, ja, eller på skeive rett ut fra hodet :rolleyes: Jeg kan ikke for mitt bare liv kalle en aussie for fornem, dannet, veloppdradd (selv om de kan være veloppdradde) eller fin, men det er ord jeg godt kan bruke på belgere :D Man bruker vel generelt ikke disse ordene på amerikanere heller, hva?! :D

forresten dette med å hilse i ansiktshøyde. Vi har hatt tre aussier og det er kun en av dem som virkelig hilste i ansiktshøyde. Da med HELE kroppen. Han spratt rett opp, med alle fire beina og hele kroppen og var med HELE SEG oppe i ansiktshøyde. Ikke slik som Arn som godt kan hoppe, men da er bakbeina lengre ned og det er kun forbeina og hodet som kommer oppover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Jeg tror det var 2one som skrev så vakkert om ørene til belgeren. At de er så følsomme og bevegelige. Jeg ser det levende for meg, disse oppstående ørene som bare vibrerer, nesten, i takt med hva den ser og hører. Nesten som ørene til en katt :whistle:

*klipp*

O.T:

Lillebroren min, på tolv, sa noe litt treffende om Chili her om dagen:

"Å Chili du er så rar du, der du løper rundt og flakser med ørene". Hehe. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gudene vet, jeg kjenner ikke langhårsbelgere så godt. Mitt inntrykk er at aussien absolutt ikke er verdig slik som belgere kan være, den er mer bumpete, klovnete og fysisk. Med fysisk mener jeg at den børner frem på tur, over stokk og stein, ned bratte skrenter, inn i folk og fe. De kan bruke eier som støtdemper på innkalling og kan hilse høyt oppe i ansiktshøyde. Av de langhårsbelgerne jeg har hatt med å gjøre, så er de mer forsiktige og "dannet".

Om aussien må bruke kroppen sin mer enn belgere, vet jeg ikke. Det er ei som har hatt både tervuren og aussie, kanskje høre med henne? Tror hun har registrert seg på forumet her, men her er link til hjemmesiden hennes.

måte bare kommentere denne, har en es og han er abselutt ikke forsiktig med å 'bumpe' inni i folk :rolleyes:

Her for noen uker siden "bumpet" Han tilfeldigvis inni foten til kompisen til faren min. Bikkja hadde sprunget så fort inni han at han hadde "bumpet" Foten hans ut av ledd :whistle: Da var legevakta neste, en aussie skal være god for å slå den *fnis*

Joda, det er helt rett :lol: Nå tar jeg utgangspunktet fra de belgerene jeg har møtt og kjenner, og de nøyer seg med å tusle i vannkanten enn å kaste seg uti ;)

Tror aussien er mer "badeand" enn belger, kjenner bare 2 belgere og de AVSKYR vann :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

måte bare kommentere denne, har en es og han er abselutt ikke forsiktig med å 'bumpe' inni i folk :rolleyes:

Her for noen uker siden "bumpet" Han tilfeldigvis inni foten til kompisen til faren min. Bikkja hadde sprunget så fort inni han at han hadde "bumpet" Foten hans ut av ledd :whistle: Da var legevakta neste, en aussie skal være god for å slå den *fnis*

Tror aussien er mer "badeand" enn belger, kjenner bare 2 belgere og de AVSKYR vann ;)

Så pass til bomping! :shocked: Gikk det bra med foten? Du har nok vunnet "bumpekonkurransen" :lol::rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...