Jump to content
Hundesonen.no

De reduserer fettinhold i Royal C. foret til Labrador


Maltho

Recommended Posts

Etter å ha lest og hørt litt om RC's labrador for, så er det at de har redusert fettinnholdet noe som absolutt ikke er gunstig for Labrador siden de skal ha nok underhudsfett til å kunne klare seg i tøffe forhold. Og som alle andre hunder trenger Labrador også smøring av ledd og skjelett. Dessuten er det ikke vanskelig å holde en Labrador i form ved riktig mengde mat og mosjon. Mange folk er redde for at dems Labrador skal bli for fet fordi noen er dårlige til å holde de i form og ser en del for tynne Labradorer. Labrador eiere burde vite at de er kraftige hunder som trenger en del mosjon!

Link to comment
Share on other sites

Hvor vil du med dette? ;) Personlig anser jeg problemet med feite labbiser som MYE større enn tynne labbiser..

Og jeg tror også at "folk flest" som kjøper dette fôret, har for tjukke hunder, enn for tynne. Jeg har vel faktisk enda til gode å se en labbis som er FOR tynn..! :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Blir det for lite fett i fôret kan det føre til hudproblemer og kløe. RC burde heller redusere mengden karbohydrater i fôret - hunder legger nemlig på seg av det også! Det er mange fôr som har lavt fettinnhold og høyt karbohydratinnhold, og da går jo vinninga opp i spinninga.

Link to comment
Share on other sites

Blir det for lite fett i fôret kan det føre til hudproblemer og kløe. RC burde heller redusere mengden karbohydrater i fôret - hunder legger nemlig på seg av det også! Det er mange fôr som har lavt fettinnhold og høyt karbohydratinnhold, og da går jo vinninga opp i spinninga.

Trodde man la på seg av karbohydrater også, jeg :S

Jepp ;)

Forøvrig synes jeg ikke det er noen dum idé å redusere fettnivået, det er for mange runde labbiser ute og går. Noe fett skal jo selvfølgelig kroppen ha, men så lenge det er nok fett i fôret til å dekke behovet er det jo unødvendig med mer.

Link to comment
Share on other sites

Hva med å heller gi bedre foringsrutiner til eierene? Oppdrettern min synes Luna er syltynn, hun veier 22 kg (søstra 28). Årsaken er ikke slankefor (eller low-fat for), men MINDRE for. Hun får mat om morgenen, resten må hun arbeide for, spore, osv. Mindre fett vil nok fort føre til MER røyt, mer flass, de har ledd som trenger omegasyrer og de skal jo ikke ha ribbein som vises.

I tillegg til opplysninger om hvilke hunder som trenger hva. Luna trenger sikkert mer energi enn disse tallrike feite labradorene alle ser hele tiden. Tydelig de ikke får hverken mosjon eller riktige forrutiner, for det skal ikke mye til for å ha en labrador i normal, grensende mot tynn, form.

Link to comment
Share on other sites

Sier meg enig med de to foregående innleggene. Jeg har til dags dato ikke sett en for tynn labrador og jeg må innrømme at jeg tenkte 'yes!' da jeg så overskriften.

Vet du, det har jeg heller ikke. Men det jeg har sett, er skremmende mange fete. Så jeg tenkte også 'så bra' da jeg så innlegget her.

De som synes det blir for lite fett, og har labradoren sin vekt under full kontroll får heller spe på med litt smør da ;)

Link to comment
Share on other sites

Årsaken til at dere ikke har sett tynne labradorer har vel mer med rasen å gjøre, enn noe annet. Det skal MYE til for at den kraftige kroppsbygningen skal se "tynn" ut, den har en tykk pels som skjuler tynne trekk, og et killer-instinkt til å finne seg mat om den ikke får det hjemme.

Link to comment
Share on other sites

Ja, det har du vel rett i.

Men la meg omformulere det da, jeg har faktisk bare sett EN labrador i sunn størrelse, ikke tynn, men helt passe, hverken for fet eller for tynn.

Og det er skremmende altså, med tanke på at labrador er en av rasene man ser mest til.

Link to comment
Share on other sites

Årsaken til at dere ikke har sett tynne labradorer har vel mer med rasen å gjøre, enn noe annet. Det skal MYE til for at den kraftige kroppsbygningen skal se "tynn" ut, den har en tykk pels som skjuler tynne trekk, og et killer-instinkt til å finne seg mat om den ikke får det hjemme.

Nå vil jeg bare si at de labradorene jeg som regel treffer på ikke kan skylde på tykk pels. Og det med for tynne labradorer var et svar til trådstarter, så hvis du leser det innlegget nøye skjønner du sikkert hvorfor den formuleringen. ;) Problemet med labradoren er kanskje at siden de er så glade i mat er det lett for eierne å tro at de er sultne, og dermed overforer de?

Link to comment
Share on other sites

Ja jeg sloss daglige kamper mot min mor som mener at det er synd i lille Luna som er så liten og spinkel. Bare å se hvor sulten hun er! Man kan ikke gjøre noe med rasen og deres glede, de er bare sånn. Da bør heller oppdrettere ta på seg ansvaret om å spre kunnskap og fôrprodusenter heller skrive om rasens behov i stedet for å forandre matens sammensetning. Men det hadde jo vært i en drømmeverden uten valpefabrikker på sørlandet og en hel haug med "lauskull" i hele Norge.

Link to comment
Share on other sites

Hva med å heller gi bedre foringsrutiner til eierene? Oppdrettern min synes Luna er syltynn, hun veier 22 kg (søstra 28). Årsaken er ikke slankefor (eller low-fat for), men MINDRE for. Hun får mat om morgenen, resten må hun arbeide for, spore, osv. Mindre fett vil nok fort føre til MER røyt, mer flass, de har ledd som trenger omegasyrer og de skal jo ikke ha ribbein som vises.

I tillegg til opplysninger om hvilke hunder som trenger hva. Luna trenger sikkert mer energi enn disse tallrike feite labradorene alle ser hele tiden. Tydelig de ikke får hverken mosjon eller riktige forrutiner, for det skal ikke mye til for å ha en labrador i normal, grensende mot tynn, form.

Er helt enig med dette du skriver her. Hører fra folk at når de spørr meg om hvilke rase jeg har så sier jeg Labrador også får jeg i kommentar tilbake at da må du passe på hva du gir og de blir så feite... Dette er jeg lei av, for det da **** ikke noe problem å holde Labrador i form om man tilpasser maten til mosjonen den får. Man trenger da ikke å redusere fettinnholdet av den grunn! Bare aktiviser hunden og gi den riktig mengde.

Link to comment
Share on other sites

Trådstarter: Hva slags "tøffe forhold" er det du mener den jevne familielabrador (de fleste labradorer er faktisk bare familiehunder...) i Norge blir utsatt for siden labradoren trenger å ha et ekstra fettlager på kroppen?

Til dags dato har jeg bare møtt en eneste labrador som på sitt tynneste har vært for tynn, men som sist jeg så hunden var helt perfekt. Min egen er tynnere enn de fleste labradorer man møter, men har allikevel mer enn nok underhudsfett. Det er nemlig ikke bare å "gi mindre mat og mer mosjon" når man har en kastrert labrador som finner mat overalt og faktisk legger på seg rimelig fort - men jeg prøver, og hun får f.eks. light-fôr for å begrense inntaket av kalorier til det absolutte minimum.

Ja, det er forsåvidt positivt at man reduserer fettinnholdet, men det bør ikke gå på bekostning av for eksempel pelskvalitet. Da bør det heller fokuseres på å lære opp hundeeiere til å se når hunden er overvektig, i tillegg til at veterinærer må bli flinkere til å si ifra når hunden har for mye fett på kroppen. Jeg har selv opplevd å få høre "nei, hunden din er jo i akkurat passe hold" fra veterinær når hun har veid fire kilo mer enn idealvekta hennes er, men jeg har heldigvis vett til å se selv at de fire kiloene ikke skal være der, selv om det ikke er like lett å holde henne stabilt på 26,5-27 kilo. Verre er det med de som kommer inn med labradorer som veier rundt førti kilo og ikke får høre et eneste ord om at bikkja er alt for kraftig, og dermed fortsetter med samme fôrings- og aktiviseringsrutiner som før.

Og angående å se hvor tynn en labrador er: Labradorer har tykk underull, ja, men når du på en bearded collie kan se at den er tynn, så kan du se det på en korthåret labrador også, faktisk. Det er lett å skylde på kraftig beinbygning og god muskulatur - men slike ting vises bare på vekta (en labrador vil nødvendigvis veie mer enn en border collie som er like høy, på grunn av forskjellige kroppsfasonger osv), og det er faktisk ingen motsetning mellom at bikkja svinger inn ved lenden og under buken, og at den har kraftig beinbygning og store lårmuskler. For å si det sånn - når man uten problemer skal kunne kjenne ribbeina på en schäfer når man lar hånda gli over brystkassa, så skal man vel kunne gjøre det på en labrador også?

Link to comment
Share on other sites

Det skal MYE til for at den kraftige kroppsbygningen skal se "tynn" ut, den har en tykk pels som skjuler tynne trekk, og et killer-instinkt til å finne seg mat om den ikke får det hjemme.

Jeg har sett mange typiske "I'm not fat, I'm big boned"-labradorer, men de har på toppen av det vært veltrente. Kompakte, liksom. Ikke feite.

Jeg husker på bulleforumet en gang. Var ei som la ut et bilde av en labrador som ikke så gravid ut. Who'd think?

38228787_70db39bc75.jpg

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...