Gå til innhold
Hundesonen.no

De reduserer fettinhold i Royal C. foret til Labrador


Maltho

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha lest og hørt litt om RC's labrador for, så er det at de har redusert fettinnholdet noe som absolutt ikke er gunstig for Labrador siden de skal ha nok underhudsfett til å kunne klare seg i tøffe forhold. Og som alle andre hunder trenger Labrador også smøring av ledd og skjelett. Dessuten er det ikke vanskelig å holde en Labrador i form ved riktig mengde mat og mosjon. Mange folk er redde for at dems Labrador skal bli for fet fordi noen er dårlige til å holde de i form og ser en del for tynne Labradorer. Labrador eiere burde vite at de er kraftige hunder som trenger en del mosjon!

Skrevet

Hvor vil du med dette? ;) Personlig anser jeg problemet med feite labbiser som MYE større enn tynne labbiser..

Og jeg tror også at "folk flest" som kjøper dette fôret, har for tjukke hunder, enn for tynne. Jeg har vel faktisk enda til gode å se en labbis som er FOR tynn..! :rolleyes:

Skrevet

Vill nog instämma med Huldra där. Det är verkligen inget stort problem med för tunna labradorer...

Skrevet

Sier meg enig med de to foregående innleggene. Jeg har til dags dato ikke sett en for tynn labrador og jeg må innrømme at jeg tenkte 'yes!' da jeg så overskriften.

Skrevet

Blir det for lite fett i fôret kan det føre til hudproblemer og kløe. RC burde heller redusere mengden karbohydrater i fôret - hunder legger nemlig på seg av det også! Det er mange fôr som har lavt fettinnhold og høyt karbohydratinnhold, og da går jo vinninga opp i spinninga.

Skrevet
Blir det for lite fett i fôret kan det føre til hudproblemer og kløe. RC burde heller redusere mengden karbohydrater i fôret - hunder legger nemlig på seg av det også! Det er mange fôr som har lavt fettinnhold og høyt karbohydratinnhold, og da går jo vinninga opp i spinninga.

Trodde man la på seg av karbohydrater også, jeg :S

Jepp ;)

Forøvrig synes jeg ikke det er noen dum idé å redusere fettnivået, det er for mange runde labbiser ute og går. Noe fett skal jo selvfølgelig kroppen ha, men så lenge det er nok fett i fôret til å dekke behovet er det jo unødvendig med mer.

Skrevet

Hva med å heller gi bedre foringsrutiner til eierene? Oppdrettern min synes Luna er syltynn, hun veier 22 kg (søstra 28). Årsaken er ikke slankefor (eller low-fat for), men MINDRE for. Hun får mat om morgenen, resten må hun arbeide for, spore, osv. Mindre fett vil nok fort føre til MER røyt, mer flass, de har ledd som trenger omegasyrer og de skal jo ikke ha ribbein som vises.

I tillegg til opplysninger om hvilke hunder som trenger hva. Luna trenger sikkert mer energi enn disse tallrike feite labradorene alle ser hele tiden. Tydelig de ikke får hverken mosjon eller riktige forrutiner, for det skal ikke mye til for å ha en labrador i normal, grensende mot tynn, form.

Skrevet
Sier meg enig med de to foregående innleggene. Jeg har til dags dato ikke sett en for tynn labrador og jeg må innrømme at jeg tenkte 'yes!' da jeg så overskriften.

Vet du, det har jeg heller ikke. Men det jeg har sett, er skremmende mange fete. Så jeg tenkte også 'så bra' da jeg så innlegget her.

De som synes det blir for lite fett, og har labradoren sin vekt under full kontroll får heller spe på med litt smør da ;)

Skrevet

Årsaken til at dere ikke har sett tynne labradorer har vel mer med rasen å gjøre, enn noe annet. Det skal MYE til for at den kraftige kroppsbygningen skal se "tynn" ut, den har en tykk pels som skjuler tynne trekk, og et killer-instinkt til å finne seg mat om den ikke får det hjemme.

Skrevet

Ja, det har du vel rett i.

Men la meg omformulere det da, jeg har faktisk bare sett EN labrador i sunn størrelse, ikke tynn, men helt passe, hverken for fet eller for tynn.

Og det er skremmende altså, med tanke på at labrador er en av rasene man ser mest til.

Skrevet
Årsaken til at dere ikke har sett tynne labradorer har vel mer med rasen å gjøre, enn noe annet. Det skal MYE til for at den kraftige kroppsbygningen skal se "tynn" ut, den har en tykk pels som skjuler tynne trekk, og et killer-instinkt til å finne seg mat om den ikke får det hjemme.

Nå vil jeg bare si at de labradorene jeg som regel treffer på ikke kan skylde på tykk pels. Og det med for tynne labradorer var et svar til trådstarter, så hvis du leser det innlegget nøye skjønner du sikkert hvorfor den formuleringen. ;) Problemet med labradoren er kanskje at siden de er så glade i mat er det lett for eierne å tro at de er sultne, og dermed overforer de?

Skrevet

Ja jeg sloss daglige kamper mot min mor som mener at det er synd i lille Luna som er så liten og spinkel. Bare å se hvor sulten hun er! Man kan ikke gjøre noe med rasen og deres glede, de er bare sånn. Da bør heller oppdrettere ta på seg ansvaret om å spre kunnskap og fôrprodusenter heller skrive om rasens behov i stedet for å forandre matens sammensetning. Men det hadde jo vært i en drømmeverden uten valpefabrikker på sørlandet og en hel haug med "lauskull" i hele Norge.

Skrevet
Hva med å heller gi bedre foringsrutiner til eierene? Oppdrettern min synes Luna er syltynn, hun veier 22 kg (søstra 28). Årsaken er ikke slankefor (eller low-fat for), men MINDRE for. Hun får mat om morgenen, resten må hun arbeide for, spore, osv. Mindre fett vil nok fort føre til MER røyt, mer flass, de har ledd som trenger omegasyrer og de skal jo ikke ha ribbein som vises.

I tillegg til opplysninger om hvilke hunder som trenger hva. Luna trenger sikkert mer energi enn disse tallrike feite labradorene alle ser hele tiden. Tydelig de ikke får hverken mosjon eller riktige forrutiner, for det skal ikke mye til for å ha en labrador i normal, grensende mot tynn, form.

Er helt enig med dette du skriver her. Hører fra folk at når de spørr meg om hvilke rase jeg har så sier jeg Labrador også får jeg i kommentar tilbake at da må du passe på hva du gir og de blir så feite... Dette er jeg lei av, for det da **** ikke noe problem å holde Labrador i form om man tilpasser maten til mosjonen den får. Man trenger da ikke å redusere fettinnholdet av den grunn! Bare aktiviser hunden og gi den riktig mengde.

Skrevet

Er helt enig i at labradoren skal være slank, selv om den er kraftig bygget. Men Wretch-hva mener du med valpefabrikker på Sørlandet, og mange "lauskull"? (Jeg bor ikke på Sørlandet, så kannskje jeg er dårlig informert?) :lol:

Skrevet

Trådstarter: Hva slags "tøffe forhold" er det du mener den jevne familielabrador (de fleste labradorer er faktisk bare familiehunder...) i Norge blir utsatt for siden labradoren trenger å ha et ekstra fettlager på kroppen?

Til dags dato har jeg bare møtt en eneste labrador som på sitt tynneste har vært for tynn, men som sist jeg så hunden var helt perfekt. Min egen er tynnere enn de fleste labradorer man møter, men har allikevel mer enn nok underhudsfett. Det er nemlig ikke bare å "gi mindre mat og mer mosjon" når man har en kastrert labrador som finner mat overalt og faktisk legger på seg rimelig fort - men jeg prøver, og hun får f.eks. light-fôr for å begrense inntaket av kalorier til det absolutte minimum.

Ja, det er forsåvidt positivt at man reduserer fettinnholdet, men det bør ikke gå på bekostning av for eksempel pelskvalitet. Da bør det heller fokuseres på å lære opp hundeeiere til å se når hunden er overvektig, i tillegg til at veterinærer må bli flinkere til å si ifra når hunden har for mye fett på kroppen. Jeg har selv opplevd å få høre "nei, hunden din er jo i akkurat passe hold" fra veterinær når hun har veid fire kilo mer enn idealvekta hennes er, men jeg har heldigvis vett til å se selv at de fire kiloene ikke skal være der, selv om det ikke er like lett å holde henne stabilt på 26,5-27 kilo. Verre er det med de som kommer inn med labradorer som veier rundt førti kilo og ikke får høre et eneste ord om at bikkja er alt for kraftig, og dermed fortsetter med samme fôrings- og aktiviseringsrutiner som før.

Og angående å se hvor tynn en labrador er: Labradorer har tykk underull, ja, men når du på en bearded collie kan se at den er tynn, så kan du se det på en korthåret labrador også, faktisk. Det er lett å skylde på kraftig beinbygning og god muskulatur - men slike ting vises bare på vekta (en labrador vil nødvendigvis veie mer enn en border collie som er like høy, på grunn av forskjellige kroppsfasonger osv), og det er faktisk ingen motsetning mellom at bikkja svinger inn ved lenden og under buken, og at den har kraftig beinbygning og store lårmuskler. For å si det sånn - når man uten problemer skal kunne kjenne ribbeina på en schäfer når man lar hånda gli over brystkassa, så skal man vel kunne gjøre det på en labrador også?

Skrevet
Det skal MYE til for at den kraftige kroppsbygningen skal se "tynn" ut, den har en tykk pels som skjuler tynne trekk, og et killer-instinkt til å finne seg mat om den ikke får det hjemme.

Jeg har sett mange typiske "I'm not fat, I'm big boned"-labradorer, men de har på toppen av det vært veltrente. Kompakte, liksom. Ikke feite.

Jeg husker på bulleforumet en gang. Var ei som la ut et bilde av en labrador som ikke så gravid ut. Who'd think?

38228787_70db39bc75.jpg

  • 4 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...