Gå til innhold
Hundesonen.no

De reduserer fettinhold i Royal C. foret til Labrador


Maltho

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha lest og hørt litt om RC's labrador for, så er det at de har redusert fettinnholdet noe som absolutt ikke er gunstig for Labrador siden de skal ha nok underhudsfett til å kunne klare seg i tøffe forhold. Og som alle andre hunder trenger Labrador også smøring av ledd og skjelett. Dessuten er det ikke vanskelig å holde en Labrador i form ved riktig mengde mat og mosjon. Mange folk er redde for at dems Labrador skal bli for fet fordi noen er dårlige til å holde de i form og ser en del for tynne Labradorer. Labrador eiere burde vite at de er kraftige hunder som trenger en del mosjon!

Skrevet

Hvor vil du med dette? ;) Personlig anser jeg problemet med feite labbiser som MYE større enn tynne labbiser..

Og jeg tror også at "folk flest" som kjøper dette fôret, har for tjukke hunder, enn for tynne. Jeg har vel faktisk enda til gode å se en labbis som er FOR tynn..! :rolleyes:

Skrevet

Vill nog instämma med Huldra där. Det är verkligen inget stort problem med för tunna labradorer...

Skrevet

Sier meg enig med de to foregående innleggene. Jeg har til dags dato ikke sett en for tynn labrador og jeg må innrømme at jeg tenkte 'yes!' da jeg så overskriften.

Skrevet

Blir det for lite fett i fôret kan det føre til hudproblemer og kløe. RC burde heller redusere mengden karbohydrater i fôret - hunder legger nemlig på seg av det også! Det er mange fôr som har lavt fettinnhold og høyt karbohydratinnhold, og da går jo vinninga opp i spinninga.

Skrevet
Blir det for lite fett i fôret kan det føre til hudproblemer og kløe. RC burde heller redusere mengden karbohydrater i fôret - hunder legger nemlig på seg av det også! Det er mange fôr som har lavt fettinnhold og høyt karbohydratinnhold, og da går jo vinninga opp i spinninga.

Trodde man la på seg av karbohydrater også, jeg :S

Jepp ;)

Forøvrig synes jeg ikke det er noen dum idé å redusere fettnivået, det er for mange runde labbiser ute og går. Noe fett skal jo selvfølgelig kroppen ha, men så lenge det er nok fett i fôret til å dekke behovet er det jo unødvendig med mer.

Skrevet

Hva med å heller gi bedre foringsrutiner til eierene? Oppdrettern min synes Luna er syltynn, hun veier 22 kg (søstra 28). Årsaken er ikke slankefor (eller low-fat for), men MINDRE for. Hun får mat om morgenen, resten må hun arbeide for, spore, osv. Mindre fett vil nok fort føre til MER røyt, mer flass, de har ledd som trenger omegasyrer og de skal jo ikke ha ribbein som vises.

I tillegg til opplysninger om hvilke hunder som trenger hva. Luna trenger sikkert mer energi enn disse tallrike feite labradorene alle ser hele tiden. Tydelig de ikke får hverken mosjon eller riktige forrutiner, for det skal ikke mye til for å ha en labrador i normal, grensende mot tynn, form.

Skrevet
Sier meg enig med de to foregående innleggene. Jeg har til dags dato ikke sett en for tynn labrador og jeg må innrømme at jeg tenkte 'yes!' da jeg så overskriften.

Vet du, det har jeg heller ikke. Men det jeg har sett, er skremmende mange fete. Så jeg tenkte også 'så bra' da jeg så innlegget her.

De som synes det blir for lite fett, og har labradoren sin vekt under full kontroll får heller spe på med litt smør da ;)

Skrevet

Årsaken til at dere ikke har sett tynne labradorer har vel mer med rasen å gjøre, enn noe annet. Det skal MYE til for at den kraftige kroppsbygningen skal se "tynn" ut, den har en tykk pels som skjuler tynne trekk, og et killer-instinkt til å finne seg mat om den ikke får det hjemme.

Skrevet

Ja, det har du vel rett i.

Men la meg omformulere det da, jeg har faktisk bare sett EN labrador i sunn størrelse, ikke tynn, men helt passe, hverken for fet eller for tynn.

Og det er skremmende altså, med tanke på at labrador er en av rasene man ser mest til.

Skrevet
Årsaken til at dere ikke har sett tynne labradorer har vel mer med rasen å gjøre, enn noe annet. Det skal MYE til for at den kraftige kroppsbygningen skal se "tynn" ut, den har en tykk pels som skjuler tynne trekk, og et killer-instinkt til å finne seg mat om den ikke får det hjemme.

Nå vil jeg bare si at de labradorene jeg som regel treffer på ikke kan skylde på tykk pels. Og det med for tynne labradorer var et svar til trådstarter, så hvis du leser det innlegget nøye skjønner du sikkert hvorfor den formuleringen. ;) Problemet med labradoren er kanskje at siden de er så glade i mat er det lett for eierne å tro at de er sultne, og dermed overforer de?

Skrevet

Ja jeg sloss daglige kamper mot min mor som mener at det er synd i lille Luna som er så liten og spinkel. Bare å se hvor sulten hun er! Man kan ikke gjøre noe med rasen og deres glede, de er bare sånn. Da bør heller oppdrettere ta på seg ansvaret om å spre kunnskap og fôrprodusenter heller skrive om rasens behov i stedet for å forandre matens sammensetning. Men det hadde jo vært i en drømmeverden uten valpefabrikker på sørlandet og en hel haug med "lauskull" i hele Norge.

Skrevet
Hva med å heller gi bedre foringsrutiner til eierene? Oppdrettern min synes Luna er syltynn, hun veier 22 kg (søstra 28). Årsaken er ikke slankefor (eller low-fat for), men MINDRE for. Hun får mat om morgenen, resten må hun arbeide for, spore, osv. Mindre fett vil nok fort føre til MER røyt, mer flass, de har ledd som trenger omegasyrer og de skal jo ikke ha ribbein som vises.

I tillegg til opplysninger om hvilke hunder som trenger hva. Luna trenger sikkert mer energi enn disse tallrike feite labradorene alle ser hele tiden. Tydelig de ikke får hverken mosjon eller riktige forrutiner, for det skal ikke mye til for å ha en labrador i normal, grensende mot tynn, form.

Er helt enig med dette du skriver her. Hører fra folk at når de spørr meg om hvilke rase jeg har så sier jeg Labrador også får jeg i kommentar tilbake at da må du passe på hva du gir og de blir så feite... Dette er jeg lei av, for det da **** ikke noe problem å holde Labrador i form om man tilpasser maten til mosjonen den får. Man trenger da ikke å redusere fettinnholdet av den grunn! Bare aktiviser hunden og gi den riktig mengde.

Skrevet

Er helt enig i at labradoren skal være slank, selv om den er kraftig bygget. Men Wretch-hva mener du med valpefabrikker på Sørlandet, og mange "lauskull"? (Jeg bor ikke på Sørlandet, så kannskje jeg er dårlig informert?) :lol:

Skrevet

Trådstarter: Hva slags "tøffe forhold" er det du mener den jevne familielabrador (de fleste labradorer er faktisk bare familiehunder...) i Norge blir utsatt for siden labradoren trenger å ha et ekstra fettlager på kroppen?

Til dags dato har jeg bare møtt en eneste labrador som på sitt tynneste har vært for tynn, men som sist jeg så hunden var helt perfekt. Min egen er tynnere enn de fleste labradorer man møter, men har allikevel mer enn nok underhudsfett. Det er nemlig ikke bare å "gi mindre mat og mer mosjon" når man har en kastrert labrador som finner mat overalt og faktisk legger på seg rimelig fort - men jeg prøver, og hun får f.eks. light-fôr for å begrense inntaket av kalorier til det absolutte minimum.

Ja, det er forsåvidt positivt at man reduserer fettinnholdet, men det bør ikke gå på bekostning av for eksempel pelskvalitet. Da bør det heller fokuseres på å lære opp hundeeiere til å se når hunden er overvektig, i tillegg til at veterinærer må bli flinkere til å si ifra når hunden har for mye fett på kroppen. Jeg har selv opplevd å få høre "nei, hunden din er jo i akkurat passe hold" fra veterinær når hun har veid fire kilo mer enn idealvekta hennes er, men jeg har heldigvis vett til å se selv at de fire kiloene ikke skal være der, selv om det ikke er like lett å holde henne stabilt på 26,5-27 kilo. Verre er det med de som kommer inn med labradorer som veier rundt førti kilo og ikke får høre et eneste ord om at bikkja er alt for kraftig, og dermed fortsetter med samme fôrings- og aktiviseringsrutiner som før.

Og angående å se hvor tynn en labrador er: Labradorer har tykk underull, ja, men når du på en bearded collie kan se at den er tynn, så kan du se det på en korthåret labrador også, faktisk. Det er lett å skylde på kraftig beinbygning og god muskulatur - men slike ting vises bare på vekta (en labrador vil nødvendigvis veie mer enn en border collie som er like høy, på grunn av forskjellige kroppsfasonger osv), og det er faktisk ingen motsetning mellom at bikkja svinger inn ved lenden og under buken, og at den har kraftig beinbygning og store lårmuskler. For å si det sånn - når man uten problemer skal kunne kjenne ribbeina på en schäfer når man lar hånda gli over brystkassa, så skal man vel kunne gjøre det på en labrador også?

Skrevet
Det skal MYE til for at den kraftige kroppsbygningen skal se "tynn" ut, den har en tykk pels som skjuler tynne trekk, og et killer-instinkt til å finne seg mat om den ikke får det hjemme.

Jeg har sett mange typiske "I'm not fat, I'm big boned"-labradorer, men de har på toppen av det vært veltrente. Kompakte, liksom. Ikke feite.

Jeg husker på bulleforumet en gang. Var ei som la ut et bilde av en labrador som ikke så gravid ut. Who'd think?

38228787_70db39bc75.jpg

  • 4 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...