Gå til innhold
Hundesonen.no

De reduserer fettinhold i Royal C. foret til Labrador


Maltho

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha lest og hørt litt om RC's labrador for, så er det at de har redusert fettinnholdet noe som absolutt ikke er gunstig for Labrador siden de skal ha nok underhudsfett til å kunne klare seg i tøffe forhold. Og som alle andre hunder trenger Labrador også smøring av ledd og skjelett. Dessuten er det ikke vanskelig å holde en Labrador i form ved riktig mengde mat og mosjon. Mange folk er redde for at dems Labrador skal bli for fet fordi noen er dårlige til å holde de i form og ser en del for tynne Labradorer. Labrador eiere burde vite at de er kraftige hunder som trenger en del mosjon!

Skrevet

Hvor vil du med dette? ;) Personlig anser jeg problemet med feite labbiser som MYE større enn tynne labbiser..

Og jeg tror også at "folk flest" som kjøper dette fôret, har for tjukke hunder, enn for tynne. Jeg har vel faktisk enda til gode å se en labbis som er FOR tynn..! :rolleyes:

Skrevet

Vill nog instämma med Huldra där. Det är verkligen inget stort problem med för tunna labradorer...

Skrevet

Sier meg enig med de to foregående innleggene. Jeg har til dags dato ikke sett en for tynn labrador og jeg må innrømme at jeg tenkte 'yes!' da jeg så overskriften.

Skrevet

Blir det for lite fett i fôret kan det føre til hudproblemer og kløe. RC burde heller redusere mengden karbohydrater i fôret - hunder legger nemlig på seg av det også! Det er mange fôr som har lavt fettinnhold og høyt karbohydratinnhold, og da går jo vinninga opp i spinninga.

Skrevet
Blir det for lite fett i fôret kan det føre til hudproblemer og kløe. RC burde heller redusere mengden karbohydrater i fôret - hunder legger nemlig på seg av det også! Det er mange fôr som har lavt fettinnhold og høyt karbohydratinnhold, og da går jo vinninga opp i spinninga.

Trodde man la på seg av karbohydrater også, jeg :S

Jepp ;)

Forøvrig synes jeg ikke det er noen dum idé å redusere fettnivået, det er for mange runde labbiser ute og går. Noe fett skal jo selvfølgelig kroppen ha, men så lenge det er nok fett i fôret til å dekke behovet er det jo unødvendig med mer.

Skrevet

Hva med å heller gi bedre foringsrutiner til eierene? Oppdrettern min synes Luna er syltynn, hun veier 22 kg (søstra 28). Årsaken er ikke slankefor (eller low-fat for), men MINDRE for. Hun får mat om morgenen, resten må hun arbeide for, spore, osv. Mindre fett vil nok fort føre til MER røyt, mer flass, de har ledd som trenger omegasyrer og de skal jo ikke ha ribbein som vises.

I tillegg til opplysninger om hvilke hunder som trenger hva. Luna trenger sikkert mer energi enn disse tallrike feite labradorene alle ser hele tiden. Tydelig de ikke får hverken mosjon eller riktige forrutiner, for det skal ikke mye til for å ha en labrador i normal, grensende mot tynn, form.

Skrevet
Sier meg enig med de to foregående innleggene. Jeg har til dags dato ikke sett en for tynn labrador og jeg må innrømme at jeg tenkte 'yes!' da jeg så overskriften.

Vet du, det har jeg heller ikke. Men det jeg har sett, er skremmende mange fete. Så jeg tenkte også 'så bra' da jeg så innlegget her.

De som synes det blir for lite fett, og har labradoren sin vekt under full kontroll får heller spe på med litt smør da ;)

Skrevet

Årsaken til at dere ikke har sett tynne labradorer har vel mer med rasen å gjøre, enn noe annet. Det skal MYE til for at den kraftige kroppsbygningen skal se "tynn" ut, den har en tykk pels som skjuler tynne trekk, og et killer-instinkt til å finne seg mat om den ikke får det hjemme.

Skrevet

Ja, det har du vel rett i.

Men la meg omformulere det da, jeg har faktisk bare sett EN labrador i sunn størrelse, ikke tynn, men helt passe, hverken for fet eller for tynn.

Og det er skremmende altså, med tanke på at labrador er en av rasene man ser mest til.

Skrevet
Årsaken til at dere ikke har sett tynne labradorer har vel mer med rasen å gjøre, enn noe annet. Det skal MYE til for at den kraftige kroppsbygningen skal se "tynn" ut, den har en tykk pels som skjuler tynne trekk, og et killer-instinkt til å finne seg mat om den ikke får det hjemme.

Nå vil jeg bare si at de labradorene jeg som regel treffer på ikke kan skylde på tykk pels. Og det med for tynne labradorer var et svar til trådstarter, så hvis du leser det innlegget nøye skjønner du sikkert hvorfor den formuleringen. ;) Problemet med labradoren er kanskje at siden de er så glade i mat er det lett for eierne å tro at de er sultne, og dermed overforer de?

Skrevet

Ja jeg sloss daglige kamper mot min mor som mener at det er synd i lille Luna som er så liten og spinkel. Bare å se hvor sulten hun er! Man kan ikke gjøre noe med rasen og deres glede, de er bare sånn. Da bør heller oppdrettere ta på seg ansvaret om å spre kunnskap og fôrprodusenter heller skrive om rasens behov i stedet for å forandre matens sammensetning. Men det hadde jo vært i en drømmeverden uten valpefabrikker på sørlandet og en hel haug med "lauskull" i hele Norge.

Skrevet
Hva med å heller gi bedre foringsrutiner til eierene? Oppdrettern min synes Luna er syltynn, hun veier 22 kg (søstra 28). Årsaken er ikke slankefor (eller low-fat for), men MINDRE for. Hun får mat om morgenen, resten må hun arbeide for, spore, osv. Mindre fett vil nok fort føre til MER røyt, mer flass, de har ledd som trenger omegasyrer og de skal jo ikke ha ribbein som vises.

I tillegg til opplysninger om hvilke hunder som trenger hva. Luna trenger sikkert mer energi enn disse tallrike feite labradorene alle ser hele tiden. Tydelig de ikke får hverken mosjon eller riktige forrutiner, for det skal ikke mye til for å ha en labrador i normal, grensende mot tynn, form.

Er helt enig med dette du skriver her. Hører fra folk at når de spørr meg om hvilke rase jeg har så sier jeg Labrador også får jeg i kommentar tilbake at da må du passe på hva du gir og de blir så feite... Dette er jeg lei av, for det da **** ikke noe problem å holde Labrador i form om man tilpasser maten til mosjonen den får. Man trenger da ikke å redusere fettinnholdet av den grunn! Bare aktiviser hunden og gi den riktig mengde.

Skrevet

Er helt enig i at labradoren skal være slank, selv om den er kraftig bygget. Men Wretch-hva mener du med valpefabrikker på Sørlandet, og mange "lauskull"? (Jeg bor ikke på Sørlandet, så kannskje jeg er dårlig informert?) :lol:

Skrevet

Trådstarter: Hva slags "tøffe forhold" er det du mener den jevne familielabrador (de fleste labradorer er faktisk bare familiehunder...) i Norge blir utsatt for siden labradoren trenger å ha et ekstra fettlager på kroppen?

Til dags dato har jeg bare møtt en eneste labrador som på sitt tynneste har vært for tynn, men som sist jeg så hunden var helt perfekt. Min egen er tynnere enn de fleste labradorer man møter, men har allikevel mer enn nok underhudsfett. Det er nemlig ikke bare å "gi mindre mat og mer mosjon" når man har en kastrert labrador som finner mat overalt og faktisk legger på seg rimelig fort - men jeg prøver, og hun får f.eks. light-fôr for å begrense inntaket av kalorier til det absolutte minimum.

Ja, det er forsåvidt positivt at man reduserer fettinnholdet, men det bør ikke gå på bekostning av for eksempel pelskvalitet. Da bør det heller fokuseres på å lære opp hundeeiere til å se når hunden er overvektig, i tillegg til at veterinærer må bli flinkere til å si ifra når hunden har for mye fett på kroppen. Jeg har selv opplevd å få høre "nei, hunden din er jo i akkurat passe hold" fra veterinær når hun har veid fire kilo mer enn idealvekta hennes er, men jeg har heldigvis vett til å se selv at de fire kiloene ikke skal være der, selv om det ikke er like lett å holde henne stabilt på 26,5-27 kilo. Verre er det med de som kommer inn med labradorer som veier rundt førti kilo og ikke får høre et eneste ord om at bikkja er alt for kraftig, og dermed fortsetter med samme fôrings- og aktiviseringsrutiner som før.

Og angående å se hvor tynn en labrador er: Labradorer har tykk underull, ja, men når du på en bearded collie kan se at den er tynn, så kan du se det på en korthåret labrador også, faktisk. Det er lett å skylde på kraftig beinbygning og god muskulatur - men slike ting vises bare på vekta (en labrador vil nødvendigvis veie mer enn en border collie som er like høy, på grunn av forskjellige kroppsfasonger osv), og det er faktisk ingen motsetning mellom at bikkja svinger inn ved lenden og under buken, og at den har kraftig beinbygning og store lårmuskler. For å si det sånn - når man uten problemer skal kunne kjenne ribbeina på en schäfer når man lar hånda gli over brystkassa, så skal man vel kunne gjøre det på en labrador også?

Skrevet
Det skal MYE til for at den kraftige kroppsbygningen skal se "tynn" ut, den har en tykk pels som skjuler tynne trekk, og et killer-instinkt til å finne seg mat om den ikke får det hjemme.

Jeg har sett mange typiske "I'm not fat, I'm big boned"-labradorer, men de har på toppen av det vært veltrente. Kompakte, liksom. Ikke feite.

Jeg husker på bulleforumet en gang. Var ei som la ut et bilde av en labrador som ikke så gravid ut. Who'd think?

38228787_70db39bc75.jpg

  • 4 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...