Gå til innhold
Hundesonen.no

De reduserer fettinhold i Royal C. foret til Labrador


Maltho

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha lest og hørt litt om RC's labrador for, så er det at de har redusert fettinnholdet noe som absolutt ikke er gunstig for Labrador siden de skal ha nok underhudsfett til å kunne klare seg i tøffe forhold. Og som alle andre hunder trenger Labrador også smøring av ledd og skjelett. Dessuten er det ikke vanskelig å holde en Labrador i form ved riktig mengde mat og mosjon. Mange folk er redde for at dems Labrador skal bli for fet fordi noen er dårlige til å holde de i form og ser en del for tynne Labradorer. Labrador eiere burde vite at de er kraftige hunder som trenger en del mosjon!

Skrevet

Hvor vil du med dette? ;) Personlig anser jeg problemet med feite labbiser som MYE større enn tynne labbiser..

Og jeg tror også at "folk flest" som kjøper dette fôret, har for tjukke hunder, enn for tynne. Jeg har vel faktisk enda til gode å se en labbis som er FOR tynn..! :rolleyes:

Skrevet

Vill nog instämma med Huldra där. Det är verkligen inget stort problem med för tunna labradorer...

Skrevet

Sier meg enig med de to foregående innleggene. Jeg har til dags dato ikke sett en for tynn labrador og jeg må innrømme at jeg tenkte 'yes!' da jeg så overskriften.

Skrevet

Blir det for lite fett i fôret kan det føre til hudproblemer og kløe. RC burde heller redusere mengden karbohydrater i fôret - hunder legger nemlig på seg av det også! Det er mange fôr som har lavt fettinnhold og høyt karbohydratinnhold, og da går jo vinninga opp i spinninga.

Skrevet
Blir det for lite fett i fôret kan det føre til hudproblemer og kløe. RC burde heller redusere mengden karbohydrater i fôret - hunder legger nemlig på seg av det også! Det er mange fôr som har lavt fettinnhold og høyt karbohydratinnhold, og da går jo vinninga opp i spinninga.

Trodde man la på seg av karbohydrater også, jeg :S

Jepp ;)

Forøvrig synes jeg ikke det er noen dum idé å redusere fettnivået, det er for mange runde labbiser ute og går. Noe fett skal jo selvfølgelig kroppen ha, men så lenge det er nok fett i fôret til å dekke behovet er det jo unødvendig med mer.

Skrevet

Hva med å heller gi bedre foringsrutiner til eierene? Oppdrettern min synes Luna er syltynn, hun veier 22 kg (søstra 28). Årsaken er ikke slankefor (eller low-fat for), men MINDRE for. Hun får mat om morgenen, resten må hun arbeide for, spore, osv. Mindre fett vil nok fort føre til MER røyt, mer flass, de har ledd som trenger omegasyrer og de skal jo ikke ha ribbein som vises.

I tillegg til opplysninger om hvilke hunder som trenger hva. Luna trenger sikkert mer energi enn disse tallrike feite labradorene alle ser hele tiden. Tydelig de ikke får hverken mosjon eller riktige forrutiner, for det skal ikke mye til for å ha en labrador i normal, grensende mot tynn, form.

Skrevet
Sier meg enig med de to foregående innleggene. Jeg har til dags dato ikke sett en for tynn labrador og jeg må innrømme at jeg tenkte 'yes!' da jeg så overskriften.

Vet du, det har jeg heller ikke. Men det jeg har sett, er skremmende mange fete. Så jeg tenkte også 'så bra' da jeg så innlegget her.

De som synes det blir for lite fett, og har labradoren sin vekt under full kontroll får heller spe på med litt smør da ;)

Skrevet

Årsaken til at dere ikke har sett tynne labradorer har vel mer med rasen å gjøre, enn noe annet. Det skal MYE til for at den kraftige kroppsbygningen skal se "tynn" ut, den har en tykk pels som skjuler tynne trekk, og et killer-instinkt til å finne seg mat om den ikke får det hjemme.

Skrevet

Ja, det har du vel rett i.

Men la meg omformulere det da, jeg har faktisk bare sett EN labrador i sunn størrelse, ikke tynn, men helt passe, hverken for fet eller for tynn.

Og det er skremmende altså, med tanke på at labrador er en av rasene man ser mest til.

Skrevet
Årsaken til at dere ikke har sett tynne labradorer har vel mer med rasen å gjøre, enn noe annet. Det skal MYE til for at den kraftige kroppsbygningen skal se "tynn" ut, den har en tykk pels som skjuler tynne trekk, og et killer-instinkt til å finne seg mat om den ikke får det hjemme.

Nå vil jeg bare si at de labradorene jeg som regel treffer på ikke kan skylde på tykk pels. Og det med for tynne labradorer var et svar til trådstarter, så hvis du leser det innlegget nøye skjønner du sikkert hvorfor den formuleringen. ;) Problemet med labradoren er kanskje at siden de er så glade i mat er det lett for eierne å tro at de er sultne, og dermed overforer de?

Skrevet

Ja jeg sloss daglige kamper mot min mor som mener at det er synd i lille Luna som er så liten og spinkel. Bare å se hvor sulten hun er! Man kan ikke gjøre noe med rasen og deres glede, de er bare sånn. Da bør heller oppdrettere ta på seg ansvaret om å spre kunnskap og fôrprodusenter heller skrive om rasens behov i stedet for å forandre matens sammensetning. Men det hadde jo vært i en drømmeverden uten valpefabrikker på sørlandet og en hel haug med "lauskull" i hele Norge.

Skrevet
Hva med å heller gi bedre foringsrutiner til eierene? Oppdrettern min synes Luna er syltynn, hun veier 22 kg (søstra 28). Årsaken er ikke slankefor (eller low-fat for), men MINDRE for. Hun får mat om morgenen, resten må hun arbeide for, spore, osv. Mindre fett vil nok fort føre til MER røyt, mer flass, de har ledd som trenger omegasyrer og de skal jo ikke ha ribbein som vises.

I tillegg til opplysninger om hvilke hunder som trenger hva. Luna trenger sikkert mer energi enn disse tallrike feite labradorene alle ser hele tiden. Tydelig de ikke får hverken mosjon eller riktige forrutiner, for det skal ikke mye til for å ha en labrador i normal, grensende mot tynn, form.

Er helt enig med dette du skriver her. Hører fra folk at når de spørr meg om hvilke rase jeg har så sier jeg Labrador også får jeg i kommentar tilbake at da må du passe på hva du gir og de blir så feite... Dette er jeg lei av, for det da **** ikke noe problem å holde Labrador i form om man tilpasser maten til mosjonen den får. Man trenger da ikke å redusere fettinnholdet av den grunn! Bare aktiviser hunden og gi den riktig mengde.

Skrevet

Er helt enig i at labradoren skal være slank, selv om den er kraftig bygget. Men Wretch-hva mener du med valpefabrikker på Sørlandet, og mange "lauskull"? (Jeg bor ikke på Sørlandet, så kannskje jeg er dårlig informert?) :lol:

Skrevet

Trådstarter: Hva slags "tøffe forhold" er det du mener den jevne familielabrador (de fleste labradorer er faktisk bare familiehunder...) i Norge blir utsatt for siden labradoren trenger å ha et ekstra fettlager på kroppen?

Til dags dato har jeg bare møtt en eneste labrador som på sitt tynneste har vært for tynn, men som sist jeg så hunden var helt perfekt. Min egen er tynnere enn de fleste labradorer man møter, men har allikevel mer enn nok underhudsfett. Det er nemlig ikke bare å "gi mindre mat og mer mosjon" når man har en kastrert labrador som finner mat overalt og faktisk legger på seg rimelig fort - men jeg prøver, og hun får f.eks. light-fôr for å begrense inntaket av kalorier til det absolutte minimum.

Ja, det er forsåvidt positivt at man reduserer fettinnholdet, men det bør ikke gå på bekostning av for eksempel pelskvalitet. Da bør det heller fokuseres på å lære opp hundeeiere til å se når hunden er overvektig, i tillegg til at veterinærer må bli flinkere til å si ifra når hunden har for mye fett på kroppen. Jeg har selv opplevd å få høre "nei, hunden din er jo i akkurat passe hold" fra veterinær når hun har veid fire kilo mer enn idealvekta hennes er, men jeg har heldigvis vett til å se selv at de fire kiloene ikke skal være der, selv om det ikke er like lett å holde henne stabilt på 26,5-27 kilo. Verre er det med de som kommer inn med labradorer som veier rundt førti kilo og ikke får høre et eneste ord om at bikkja er alt for kraftig, og dermed fortsetter med samme fôrings- og aktiviseringsrutiner som før.

Og angående å se hvor tynn en labrador er: Labradorer har tykk underull, ja, men når du på en bearded collie kan se at den er tynn, så kan du se det på en korthåret labrador også, faktisk. Det er lett å skylde på kraftig beinbygning og god muskulatur - men slike ting vises bare på vekta (en labrador vil nødvendigvis veie mer enn en border collie som er like høy, på grunn av forskjellige kroppsfasonger osv), og det er faktisk ingen motsetning mellom at bikkja svinger inn ved lenden og under buken, og at den har kraftig beinbygning og store lårmuskler. For å si det sånn - når man uten problemer skal kunne kjenne ribbeina på en schäfer når man lar hånda gli over brystkassa, så skal man vel kunne gjøre det på en labrador også?

Skrevet
Det skal MYE til for at den kraftige kroppsbygningen skal se "tynn" ut, den har en tykk pels som skjuler tynne trekk, og et killer-instinkt til å finne seg mat om den ikke får det hjemme.

Jeg har sett mange typiske "I'm not fat, I'm big boned"-labradorer, men de har på toppen av det vært veltrente. Kompakte, liksom. Ikke feite.

Jeg husker på bulleforumet en gang. Var ei som la ut et bilde av en labrador som ikke så gravid ut. Who'd think?

38228787_70db39bc75.jpg

  • 4 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...