Gå til innhold
Hundesonen.no

Hei


Carr

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er en student på 20 år, har samboer og flyttet til Trondheim fra Oslo for ca. 1 år siden.

Er for tiden hundeløs, dessverre, men er på jakt etter en ny hund. Føler bare for at det er så vanskelig å time studietid og valp. Men skal nok få det til =)

Jeg er så altfor glad i alle hunder så når det gjelder valg av hunderase så står jeg jo mellom så og si alle rasene som finnes, men i mellomtiden så får jeg sitte her inne å misunne alle som har hund.

Skrevet

Heisann, og velkommen :lol:

Har selv valp, og studerer fulltid, går kjempebra. Men begynte ikke på studer før han var 5 mnd da, så fikk vært lenge hjemme med ham hele tiden. Så studier og hund lar seg fin fint kombinere, man er jo også litt mer fleksibel :)

Skrevet

Tror nok det lar seg gjøre, men da må man skaffe seg en valp i løpet av feriene, for eksamene kommer snikende så vanvittig fort.. Vil nok tro at dressur kan være tidskrevende. Håper på valp i bursdagsgave da.. Men må ikke ha noen høye forventninger..

Skrevet

Hehehe jeg har ønsket meg valp i bursdagsgave siden jeg var 5 år, hvert år på toppen av lista. Men neida... så i sommer tok jeg saken i egne hender.

Du har nok rett i at akkurat denne tiden er vel ikke den beste å skaffe en liten en på, jeg er veldig glad for at jeg fikk sommeren på meg, tror ikke jeg hadde klart det hvis ikke, eller hadde jo klart det, men tror ikke jeg ville fått den hunden jeg ville ha av det.

Blir spennende å se hvilke raser du sirkler deg inn på etterhvert da, er det noen spesielle som skiller seg litt ut eller? Noe du ikke vil ha?

Skrevet

Om det er noen jeg vil ha ja... I løpet av det siste døgnet har jeg havnet på norwich terrier, har også sett litt på affenpinscheren, synes den er så rar at det er sjarmerende. Har jo havnet på en liten hund, men det er fordi jeg føler for at det kan være litt feil å ha en stor hund i en leilighet på 50 kvadratmeter. Tror jeg havner på norwich terrieren, men det er så få oppdrettere av dem :lol: Kunne jo nevnt et par 100 hunderaser til som jeg ønsker meg.. hihi. Ser at du har dalmantiner, de er en av dem.. =)

Skrevet

Det med liten leilighet spiller egentlig ikke så stor rolle, hunden skal jo uansett være rolig inne. Men store hunder tar jo mer plass da (duh:P) , men det kommer egentlig mer ann på rase enn på størrelse. Bor ikke så veldig stort jeg heller, to små soverom, og stue og kjøkken i ett, deler med en jente som har en golden retriver, og det går kjempefint, to relativt store hunder. Lufteturer må jo hunden ha uansett størrelse.

Bodde et par uker før jeg fant dette på 12 kvm, et lite rom, og hadde det ikke vært for at det var et fælt sted, og jeg var heldig som fant dette, hadde jeg kanskje bodd der enda. Men selvsagt, det var jo ingen drømmesituasjon verken for meg eller gutten, men det gikk. Det kjedelige var jo å bo i andre etasje og ikke bare kunne slippe ham ut, ikke at rommet var lite.

Nå plaprer jeg skikkelig her hehe, men hvis du har lyst på en litt større hund er plass egentlig ikke et særlig problem, synes ikke du skal forsake ønsket om det pga. liten leilighet. :=)

Skrevet

Tja, nei er kanskje ikke det. Men det er lettere å ha en liten hund som ikke røyter som kan sove i sengen med deg. Går kanskje ikke med en svær samojed f.eks. Ser det for meg =D Også vil jeg tro det er litt tidskrevende med tanke på den type trimmen større hunder trenger. Tror heller en stor hund vil trives bedre når jeg har mer tid og plass til en. Men selvfølgelig alt er jo mulig. =)

Skrevet

Haha ja hår ja, skjønner hva du mener der. Min røyter hele tiden, fotenden i sengen er helt hvit. Men det er jo så koselig å ha ham der at han får lov. :rolleyes:

Men selv om han er stor, synes jeg ikke han er så veldig tidkrevende altså, en veldig behagelig hund.

Nå driver jeg å reklamerer for store hunder her hahaha, du må jo skaffe den størrelsen du har lyst på såklart :lol:

Skrevet

Hehe, det funker litt.. Men i første runde blir det en liten hund, det er jeg neste 99% sikker på.. Men når jeg får tid har jeg veldig lyst på enten en samojed eller berner sennen, de er så fine.. =)

Skrevet

Da blir iallefall valget litt lettere da, om du utelukker de store. Berner Sennen er nydelige! :lol: Var omvendt med meg da jeg skulle velge, silet ut de små med en gang jeg hehe, sto mellom grand danois, boerboel og dalmatiner på slutten.

Skrevet

Grand danois er enoooorm, husker jeg så en på lang avstand, trodde det først var en elg eller hest. hehe. :lol:

Det som er litt trist med berner sennen er at de blir ikke så gamle, tror det er vanlig at de blir mellom 5-7 år og det å miste en hund er ikke noe man vil oppleve så altfor ofte. =(

Skrevet

Oj, visste ikke at det var så kort levetid på berner sennen hundene? Grand danois derimot... derfor tror jeg ikke det blir denne rasen med det første, dessverre. Selv om den er så utrolig flott, på alle måter, orker ikke tanken på å vite at hunden min kanskje ikke blir 10 år (Er jo selvsagt ingen garantier, uansett rase, men sånn statistisk sett)

Skrevet

Nettopp, men det er nesten så det er verdt det for de er sååååå pene. Men små hunder har lengst levetid, sett i forhold til kjempestore hunder ;) Men nå er det ikke så moro å ha en gammel hund som blir gammel og grå, sliten og lei. Bare styr med det, referer da til den forrige hunden min. Det var slitsomt å passe på han de siste månedene han levde da. Man vil jo helst ha en frisk hund.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...