Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer for meg?


Wilma

Recommended Posts

Det er lov, har man muligheten kjører man løpet mot den fargen man ønsker. :hyper:

Man ender uansett opp med å elske hunden sin, og når fargen har kommet i hus kommer man til å tenke "herregud så glad jeg var for at jeg fikk DENNE fargen, og ikke DEN fargen!".

Jeg leita i første omgang etter brun Labrador. Men endte opp med svart. I dag tenker jeg "herregud så glad jeg er for at det ble slik" - men det hadde jeg sikkert ikke tenkt, hadde jeg fått meg en brun labrador. Selv bikkja mi som har en hale som står en helt annen vei enn sin raseslekt og ei stripe mellom øya som er sjeldent man ser - så kunne jeg ikke tenkt meg en annen hund. For den er jo ikke *min* favoritthund i hele verden, det er nemlig den jeg har! :lol:

Ja helt klart :) Men jeg synes jo brun er den aller søteste fargen da. De blir liksom så 'bamsete' :icon_clapping: Og jeg ønsker meg virkelig en brun en :lol: Jeg kunne foreksempel ikke tenke meg en hvit puddel pga. at de ofte blir brune rundt munn og øyne + at det synes så innmari godt når de blir skittene :D Ikke at jeg tenker sånn 'Hvis jeg kjøper en brun en så slipper jeg og bade den, for det synes jo ikke uansett'.. Det må dere IKKE tro! :whistle:

Jeg må jo innrømme at jeg selfølgelig lette etter oppdretter med brun, men når jeg finner en så begynner jeg jo og sjekke ut hvor de bor, hundene deres, premiering, tidligere valper osv. Jeg har fant jo Kennel Astelita før 2009 startet, og jeg kontaktet dem, og satt meg på valpeliste. Sjansen for at det blir brun dvergtispe er jo ganske liten da. Salsa er svart, og Max, som hun skal parres med er brun. Jeg mener at det er Max som er toy. Men Salsa sine foreldre er toy, og hun er dverg. Etter mye leting fant jeg en ny Kennel. Jeg sendte mail og spurte om hun skulle ha noe brunt til sommeren, som sakt. (Les litt lenger opp).

Nå håper jeg at jeg snart får svar. Håper veldig at det blir dverg-dverg parring, for da tror jeg det er det perfekte kullet. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar
Ja helt klart :) Men jeg synes jo brun er den aller søteste fargen da. De blir liksom så 'bamsete' :hyper: Og jeg ønsker meg virkelig en brun en :lol: Jeg kunne foreksempel ikke tenke meg en hvit puddel pga. at de ofte blir brune rundt munn og øyne + at det synes så innmari godt når de blir skittene :D Ikke at jeg tenker sånn 'Hvis jeg kjøper en brun en så slipper jeg og bade den, for det synes jo ikke uansett'.. Det må dere IKKE tro! :lol:

Jeg må jo innrømme at jeg selfølgelig lette etter oppdretter med brun, men når jeg finner en så begynner jeg jo og sjekke ut hvor de bor, hundene deres, premiering, tidligere valper osv. Jeg har fant jo Kennel Astelita før 2009 startet, og jeg kontaktet dem, og satt meg på valpeliste. Sjansen for at det blir brun dvergtispe er jo ganske liten da. Salsa er svart, og Max, som hun skal parres med er brun. Jeg mener at det er Max som er toy. Men Salsa sine foreldre er toy, og hun er dverg. Etter mye leting fant jeg en ny Kennel. Jeg sendte mail og spurte om hun skulle ha noe brunt til sommeren, som sakt. (Les litt lenger opp).

Nå håper jeg at jeg snart får svar. Håper veldig at det blir dverg-dverg parring, for da tror jeg det er det perfekte kullet. :lol:

Åja :icon_clapping:

Jeg trodde du valgte kennel bare etter farge liksom... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja :icon_clapping:

Jeg trodde du valgte kennel bare etter farge liksom... :whistle:

Nei, nei :hyper: Dette med valp har jeg tenkt på i ca 1 år. Jeg begynte så smått og lete etter oppdrettere også søkte jeg litt rundt på kennler fra canis, så fant jeg Kennel Astelita. Sjekket jo en del, også sendte jeg mail og spurte litt osv. så satt jeg meg opp på valpeliste :lol: Jeg fortsatte jo og lete så smått etter kennler og sende mail for og se om jeg fant noe som passet enda bedre, og jeg tror jeg har funnet det nå :lol: Men jeg aner jo ikke om det kommer tisper, om det bare blir toy osv. Det må jeg vente og se til tispene blir parret :lol:

Tispene (Begge kennlene) blir parret i februar, og valpene blir leveringsklar i juni en gang, og det passer helt perfekt. Det var jo også et slikt kull jeg så etter, siden det er fint og ha valp i sommerferien. Da kan jeg bruke all min tid på den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Jeg må bare spørre :rolleyes:

Hvor får du 10-15.000,- til valpekjøp fra egentlig (med tanke på at du er kun 12år enda)?

Lykke til med hund! Så avgjordt best med valp om våren/sommeren!

Foreldrene mine betaler valpen selfølgelig ;)

Takk, jeg gleder meg til varme dager, og valp! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...