Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen vil dominere...tror jeg


Linda Kristin

Recommended Posts

Min 12 uker gamle JRT vil gjerne dominere ungene her. Jeg tror ihvertfall det er det han driver med. Når de leker så hender det at han drar tak i buksa dems og minstemann detter innimellom. Nå er han ikke så gammel så det læres helt sikkert bort, men noen ganger prøver han å "humpe" på yngstemann her. Det er dette jeg ikke syntes er ok.

Hva gjør dere i slike situasjoner??

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, avledning er veldig greit, samt ett bestemt nei med en gang du ser den skal til å gjøre det, eller med en gang du oppdager det. Husk, DU er sjefen, alfahunden (som da er deg i denne situsjonen) i en flokk sier klart å tydelig ifra om det er noe den ikke aksepterer!

Det forsvinner nok etter en stund skal du se, som sagt den er ett "barn" med en masse energi som den må få utløp for :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for råd.

Skal følge det og regner med at det vil forandre seg.

Dette med energien syntes jeg er litt vanskelig. Elsker å gå tur, men tør ikke ta han med på langre turer hver dag for er redd det blir for mye. Har en tur som tar ca 30 minutter å gå, men er redd det blir for langt. Ellers leker han ca 2*30 minutter med mamma sin hund hver dag, noen ganger litt lengre, og da går det unna så han hopper opp i kurven og hviler myyye etter dette. Går også mindre turer rundt på feltet ca 5 ganger til om dagen og leker med han både inne og ute.

Uansett så syntes jeg dette med energi, lek og oppdragelse ikke er så lett. Blir sikkert lettere etterhvert. Fremdeles imponert over at han KUN har vært her i 5 dager og de to siste dagene har han ikke hatt uhell inne på dagen. I buret på natten sover han hele natten og ingen uhell. Han går fint i bånd og føler vel ikke at jeg har mye å klage på. Han er en engel.

Takker igjen for tips.

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie var også veldig pågående og "dominant" helt i begynnelsen.. Prøvde å knurre til meg når jeg urettesatte henne og satte seg opp mot meg. Hun var førstemann ut i kullet, og det var tydelig at hun hadde hatt en viss posisjon i valpekullet.. Oppdretteren leverte henne på døra og sa "lykke til.." mens hun lo :icon_confused: Men jeg har vært streng og konsekvent med henne, og nå vet hun godt hvem sjefen er, og er blitt veldig lydig og grei hund, og vet plassen sin i flokken her.. men hun er en schnauzer da, så det går ikke så lange tiden mellom hver gang jeg må minne henne på at hun ikke eier flokken her :yes: Ikke noen alvorlige greier, men mere at vi må snakke litt ekstra til henne når det er matlaging her (hun vet hun ikke får være på kjøkkenet når vi lager mat. .men den regelen har lett for å gli ut av hodet hennes om vi ikke snakker hardt til henne <_< ) og hun ser det som en selvfølge at vi skal kose med henne når hun krever det av og til.. Men da blir hun bare satt på gulvet.. Vi koser med henne når vi oppfordrer henne til kos. Er slitsomt med hunder som kommer klatrende på deg, og som omtrent legger seg på laptopen din for å få oppmerksomhet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er slitsomt med hunder som kommer klatrende på deg, og som omtrent legger seg på laptopen din for å få oppmerksomhet..

:whistle: Der kan jeg tenke meg.

Flott å se at andre har erfaringer også. Cesar er enda en valp, men vi forteller han at det ikke er greit å dominere ungene.

Uansett priser jeg meg lykkelig at dette er mitt eneste problem..hehe.. så langt...

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, valpen dominerer ikke ungene dine. Det hele er en overslagshandling av stress. Unger løper rundt og lager mye leven, liv og bråk. En valp blir giret. Og når den ikke vet hvordan eller hva den skal gjøre, så gir det utslag fort i napping eller stressjokking. Hold valpen unna når ungene leker, så kan de heller være sammen når ungene har roet seg. Så slipper du to problemer, nemlig å holde valpen nede og borte fra å bite/jokke samt å unngå at den legger denne vanen til seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp på 12 uker er ikke dominerende. Den adferden du beskriver er helt normal. Jeg ville, som andre også skriver, forsøkt avledning og lært barna det samme. Utstyr barna med godis/leke og be de stoppe opp når denne adferden begynner. Om valpen ikke lar seg avlede, så kan den settes rolig ned på gulvet mens du/barna sier "ned" og så belønne straks den har alle fire labbene nede. Bruk enten godbit, gi den en leke eller litt rolig lek. Ikke forsøk å "ta" eller straff den. Det vil bare forvirre og kan forverre adferden. Den kan da bli så frustrert og vise en side som kan forveksles med agressjon. Den har en helt adekvat adferd for sin alder og må møtes på en god måte på det. Men den skal også lære at dette ikke er lov. Om barna er for små til å håndetere situasjonen så må valpen skjermes mot å komme opp i slike situasjoner. Enten ved at du ALLTID er i nærheten og kan gripe inn, og når ikke det er mulig skal ikke valpen og barnet komme opp i slike situasjoner. Jo skjeldnere en valp får forsterkning ifa. selvbelønning av slik adferd, jo fortere vil den gå over.

Så mitt råd er; rolig avledning og belønning av ønsket adferd!!

En normal valpeutvikling innebære en fase fra 12-16 uker som kalles den hormonelle periode. De kan da begynne å bli noe mer utfordrende og vil prøve ut litt grenser - søker seg litt lenger fra eier på tur, vanskeligere å kalle inn osv.

Her er en liten oversikt over utviklingen din valp nå skal gjennom (sakset fra et annet forum):

Sosialiseringsperioden

• 7-12 uker

• Den aller viktigste perioden i en hunds liv

• Dannelse av primære sosiale bånd og sterke bindinger til eget art.

• Optimale perioden for sosialisering er fra 6-9 uker

• Sosialiseringsperioden er beste perioden for å introdusere valpen for nye situasjoner.

• - liten frykt reaksjon og usikkerhet.

• - stor nysgjerrighet og læringspotensiale – som en ”svamp”

• Lederpregning og tilknytning til flokkfører

• ”lederen” betraktes som ”gud” og underviser i samarbeide (jakt). Spennende jaktleker hele dagen

• Villighet og lysten til å lære blir grunnlaget

• Motorisk i svært rask utvikling.

- Det juvenile stadie:

• 3-24 mnd (+,-)

• Glidende overgang mellom sosialiserings perioden og unghund stadiet.

• Store raseforskjeller på hastighet i utvikling

• Overgang fra unghund til voksen er definert ved kjønnsmodning.

• Rangordning -/ dominasfasen

- 13 – 18 uker

• 1.kritiske fase!

• Øker mannlig kjønnshormon

• Øket dominans og aggresjon – rangorden etableres.

• Flokken bør ha avklart sin rangorden før den ”riktige” jaktleken begynner.

• Slagsmål, uro og aggressivitet oi flokken grunnet plassering.

• Valpene nærmest ”henger” ved lederen i denne perioden – derfor må hund – fører forholdet stå i hovedfokus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, den er grei.

Lurer også litt på hvorfor mamma sin hund prøvde på det samme på Cesar i begynnelsen når de lekte.

Stress der også?

Mvh Linda

Jokking er aldri dominerende i min bok. Etter det jeg har erfart, så har en hund som jokker på andre en dårlig måte på å utlede stresset/usikkerheten sin på. En dominerende hund har aldri behov for å jokke på andre for å "gi beskjed". En hund som jokker i min nærhet får kjapt beskjed om IKKE å fortsette med det tullet. Sofus måtte i en periode i bånd da han til stadighet prøvde seg på dette og det sier seg jo selv at hvis en har en døv hund som er løs, så er det vanskelig å få tak i ham. Så da måtte han i bånd. Enkelt og greit. Nå forekommer det knapt. Jokking er rett og slett en uting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker så mye for svar.

Kan da være at mamma sin hund, som hun passer for søss, er usikker siden Cesar er den eneste hunden som den har lekt med. På mer permanent basis. Kanskje han ikke vet helt hvordan han skal være hund??

Sier ikke at min søss er dårlig hundeeier, men hun har ikke, så fremst jeg vet, tatt han med på hundetreff og sosialisert han slik jeg nå gjør med Cesar.

Siden jeg er inne på temaet med valp og adferd så lurer jeg på hvor linja mellom lek og agressiv oppførsel går. Hva er greit i lek og hva er ikke greit?? Mellom to hunder altså.

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jokking er en uting i våre øyne, men det er en helt ordinær del av språket til hunder. Vi liker det ikke fordi vi forbinder det med sex, men for hundene har jokking en mye bredere og mer nyansert betydning.

Min lille valp på 11 uker møtte en venninne av meg (og hennes to hunder) da han var rundt 9 uker gammel. Han begynte da øyeblikkelig å ri på foten til venninna mi. Dette gjorde han fordi han ble ivrig og oppspilt over å få besøk av nye og spennende skapninger, ikke fordi han forsøkte å "dominere" ovenfor en vilt fremmed, 1,7 meter høy person som "var i flokk" med to fullvoksne, fremmede hannhunder.

Han har også forsøkt å ri på en ivrig og leken whippet-ungtispe som kom på besøk. De spolte og speeda rundt i hagen, og han forsøkte flere ganger å klatre opp på henne. Det var tydelig at dette kom som et utslag av at de lekte så voldsomt, men det var også tydelig at det var ment helt og holdent som en del av leken, ikke som noe forsøk på dominans.

Hunder er flokkdyr, og valper må lære språket og reglene etterhvert som de vokser. Mye er instinktivt, men den aller voldsomste leken trenger å dempes, på samme måte som lekebiting. Hvis valpen blir for ivrig eller for hardhendt, så vil resten av flokken vise dempende signaler, snu ryggen til eller trekke seg unna. Hvis valpen biter dem, så skriker de eller knurrer mens de raskt trekker seg vekk. Hvis valpen da følger etter, vil den få mer knurr og avvisende språk. Det er veldig sjeldent at de voksne legger valper i bakken - dette er nok heller noe som favoriseres blant hundeeiere av den gamle skolen (altså den gjengen som ser på seg selv som alfa, og på hundene som ydmyke undersåtter).

Valper skal ikke straffes, de skal læres opp. Man straffer dem ikke for noe de ennå ikke har lært! Hvor mange foreldre ville vel legge ungene sine i bakken fordi de kastet smokken sin på gulvet?

Hundeflokkens ledere er faktisk foreldrene til resten av flokken: det er ett foreldrepar, noen gjenblivende individer fra forrige kull, og valpene i det siste kullet. Flokken følger lederne så lenge de ønsker det, og de forlater vanligvis flokken når de bestemmer seg for å få eget avkom (altså starte sin egen flokk). Innad i familien har individene forholdsvis avslappede roller, men det er sjelden noen setter seg opp mot foreldrene.

Grunnen til at så mange tror at hunder normalt lever i stadig rang-stridigheter, med alfarulling og slossing og kriging, er at man har basert seg på hva man har observert hos ulveflokker i fangenskap. Men i disse ulveflokkene har de voksne individene ingen mulighet til å forlate flokken og starte sin egen familie. De er tvunget til å leve sammen også etter at de har blitt voksne, og det er ikke normalt. Resultatet blir blodig slossing mellom individer som i vill tilstand forlengst ville forlatt flokken. Adferden skyldes fangenskap, ikke instinkter. Slossing innad i flokken er ikke normalt i det fri, for der løser man uenigheter med minst mulig sløsing av energi og minst mulig risiko for skade. Flokken baserer seg på samarbeid, ikke på rivalisering og dominanskamp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jokking er en uting i våre øyne, men det er en helt ordinær del av språket til hunder. Vi liker det ikke fordi vi forbinder det med sex, men for hundene har jokking en mye bredere og mer nyansert betydning.

Min lille valp på 11 uker møtte en venninne av meg (og hennes to hunder) da han var rundt 9 uker gammel. Han begynte da øyeblikkelig å ri på foten til venninna mi. Dette gjorde han fordi han ble ivrig og oppspilt over å få besøk av nye og spennende skapninger, ikke fordi han forsøkte å "dominere" ovenfor en vilt fremmed, 1,7 meter høy person som "var i flokk" med to fullvoksne, fremmede hannhunder.

Han har også forsøkt å ri på en ivrig og leken whippet-ungtispe som kom på besøk. De spolte og speeda rundt i hagen, og han forsøkte flere ganger å klatre opp på henne. Det var tydelig at dette kom som et utslag av at de lekte så voldsomt, men det var også tydelig at det var ment helt og holdent som en del av leken, ikke som noe forsøk på dominans.

Hunder er flokkdyr, og valper må lære språket og reglene etterhvert som de vokser. Mye er instinktivt, men den aller voldsomste leken trenger å dempes, på samme måte som lekebiting. Hvis valpen blir for ivrig eller for hardhendt, så vil resten av flokken vise dempende signaler, snu ryggen til eller trekke seg unna. Hvis valpen biter dem, så skriker de eller knurrer mens de raskt trekker seg vekk. Hvis valpen da følger etter, vil den få mer knurr og avvisende språk. Det er veldig sjeldent at de voksne legger valper i bakken - dette er nok heller noe som favoriseres blant hundeeiere av den gamle skolen (altså den gjengen som ser på seg selv som alfa, og på hundene som ydmyke undersåtter).

Valper skal ikke straffes, de skal læres opp. Man straffer dem ikke for noe de ennå ikke har lært! Hvor mange foreldre ville vel legge ungene sine i bakken fordi de kastet smokken sin på gulvet?

Hundeflokkens ledere er faktisk foreldrene til resten av flokken: det er ett foreldrepar, noen gjenblivende individer fra forrige kull, og valpene i det siste kullet. Flokken følger lederne så lenge de ønsker det, og de forlater vanligvis flokken når de bestemmer seg for å få eget avkom (altså starte sin egen flokk). Innad i familien har individene forholdsvis avslappede roller, men det er sjelden noen setter seg opp mot foreldrene.

Grunnen til at så mange tror at hunder normalt lever i stadig rang-stridigheter, med alfarulling og slossing og kriging, er at man har basert seg på hva man har observert hos ulveflokker i fangenskap. Men i disse ulveflokkene har de voksne individene ingen mulighet til å forlate flokken og starte sin egen familie. De er tvunget til å leve sammen også etter at de har blitt voksne, og det er ikke normalt. Resultatet blir blodig slossing mellom individer som i vill tilstand forlengst ville forlatt flokken. Adferden skyldes fangenskap, ikke instinkter. Slossing innad i flokken er ikke normalt i det fri, for der løser man uenigheter med minst mulig sløsing av energi og minst mulig risiko for skade. Flokken baserer seg på samarbeid, ikke på rivalisering og dominanskamp.

Knallbra innlegg! Informativt og lett forstålig!

En bra setning; "Valper skal ikke straffes, de skal læres opp. Man straffer dem ikke for noe de ennå ikke har lært"! Og alt det andre du skrev underbygget og veiledet veldig godt ift. dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tør ikke ta han med på langre turer hver dag for er redd det blir for mye. Har en tur som tar ca 30 minutter å gå, men er redd det blir for langt.

Du kan jo bare gå til han er sliten. Da pleier de å sette seg ned og kikke på deg og nekte å gå videre. Er i hvert fall noe jeg har hørt skal gå fint :whistle:

Edit: Når han er sliten kan du bare bære ham hjem. Blir nok sikkert ikke lange stykket, pluss at han er liten og lett :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, skulle min DP valp fått gått til hun satt seg ned da hun var liten valp, så hadde hun nok gått til hun stupte. Så ville nok ikke satset på at den regelen over gjaldt alle hunder :whistle: :angry:

Vel, jeg har hatt dachs så jeg skjønner hva du mener :wub:

Men det funket på den andre hunden min, og generelt sett stemmer det (med visse unntak så klart)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp vil kunne gå til den stuper og overanstrenge seg for å følge flokken sin, så det er lurt å tilpasse turene til valpens alder. En valp som herjer og ikke vil gi seg er ofte overtrett. Da vil jeg fysisk stoppet den og tatt den ut av situasjonen. Ta den feks. med en liten tur (bytte miljø) ut slik at den får gjøre fra seg, snakke rolig og dempende til den, for så å ta den inn og forsøke roe den på soveplassen.

Èn gang har jeg opplevd at den valpen jeg har nå har fått "galelune". Han løp og løp rundt i huset, mens han bjeffet og tok med seg de to andre på spetakkelet. Da måtte han fysisk stoppes. Etter en tur ut ble den lagt på liggeplassen sin, men var fremdels ikke kommet langt nok ned til å roe seg. Da fikk han et lite kjøttbein og han sovnet nesten før han rakk å begynne å spise. Han "besvimte" og sov i flere timer. Og jeg lærte at den dagens stimulering ifa. inntrykk og fysisk aktivitet hadde vært for mye for den lille kroppen. :whistle:

Så med passe doser mosjon...både mental og fysisk, vil valpen bli passe sliten og ikke gå opp i stress slik som den kan gjøre når den er overtrett (slik som unger). Det kan være vanskelig å finne hva som er rett for sin valp og man må bare prøve seg frem. Men om man bommer er det bedre med for lite aktivitet enn for mye når de er så små!! En riktig balanse mellom aktivitet og hvile er viktig for en sunn og riktig utvikling!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En grei måling på om valpen har blitt sliten eller ei på, er å rett og slett stoppe opp og observere hva den gjør. Stopp opp en gang i begynnelsen av turen, og legg merke til hva valpen gjør da. Antagelig vil den snuse/leke/løpe osv. Når dere har gått et stykke stopper dere igjen. Om valpen er sliten vil den antagelig sette seg ned/legge seg ned eller eventuelt bare står helt iro.

Valper kan ha støirt utbytte av å bare være på samme sted inni en skog f.eks der den kan utforske og leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, skulle min DP valp fått gått til hun satt seg ned da hun var liten valp, så hadde hun nok gått til hun stupte. Så ville nok ikke satset på at den regelen over gjaldt alle hunder :lol::)

Valper er redde for å ikke klare å holde følge med flokken, for i naturen ville valpene bli etterlatt hvis de ikke viste styrke. De viser ikke trøtthet før de er helt sprengt. Man kan fort utmatte en valp, så de beste aktivitetene er de som valpen selv kan styre: lek og utforskning.

Jeg har en valp som er snart 12 uker, av en mynderase som blir 70 cm. Jeg vet ikke hvor høy han er nå, men han veier 10 kg, så han er ikke noen liten valp akkurat. Likevel går jeg ikke lengre turer enn maks 15 minutter, og da går han løs og styrer farta selv. Stopper han, så stopper jeg også. Jeg er veldig fokusert på at han ikke skal gå for lange turer, for valpenes skjelett er i voldsom vekst, og overbelastning på uferdige ledd kan være direkte skadelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...