Valpen vil dominere...tror jeg

[Linda Kristin]

Min 12 uker gamle JRT vil gjerne dominere ungene her. Jeg tror ihvertfall det er det han driver med. Når de leker så hender det at han drar tak i buksa dems og minstemann detter innimellom. Nå er han ikke så gammel så det læres helt sikkert bort, men noen ganger prøver han å "humpe" på yngstemann her. Det er dette jeg ikke syntes er ok.

Hva gjør dere i slike situasjoner??

Mvh Linda

[Mirai]

Tenker at dette er en valp som har litt ekstra som må ut, og dermed gir utslag i frustrasjonsjokking.

Ville avledet valpen med noe annet, eller gitt den en liten timeout om du har muligheten til det.

[puzn81]

Jupp, avledning er veldig greit, samt ett bestemt nei med en gang du ser den skal til å gjøre det, eller med en gang du oppdager det. Husk, DU er sjefen, alfahunden (som da er deg i denne situsjonen) i en flokk sier klart å tydelig ifra om det er noe den ikke aksepterer!

Det forsvinner nok etter en stund skal du se, som sagt den er ett "barn" med en masse energi som den må få utløp for

[Linda Kristin]

Takker for råd.

Skal følge det og regner med at det vil forandre seg.

Dette med energien syntes jeg er litt vanskelig. Elsker å gå tur, men tør ikke ta han med på langre turer hver dag for er redd det blir for mye. Har en tur som tar ca 30 minutter å gå, men er redd det blir for langt. Ellers leker han ca 2*30 minutter med mamma sin hund hver dag, noen ganger litt lengre, og da går det unna så han hopper opp i kurven og hviler myyye etter dette. Går også mindre turer rundt på feltet ca 5 ganger til om dagen og leker med han både inne og ute.

Uansett så syntes jeg dette med energi, lek og oppdragelse ikke er så lett. Blir sikkert lettere etterhvert. Fremdeles imponert over at han KUN har vært her i 5 dager og de to siste dagene har han ikke hatt uhell inne på dagen. I buret på natten sover han hele natten og ingen uhell. Han går fint i bånd og føler vel ikke at jeg har mye å klage på. Han er en engel.

Takker igjen for tips.

Mvh Linda

[Blondiemamma]

Blondie var også veldig pågående og "dominant" helt i begynnelsen.. Prøvde å knurre til meg når jeg urettesatte henne og satte seg opp mot meg. Hun var førstemann ut i kullet, og det var tydelig at hun hadde hatt en viss posisjon i valpekullet.. Oppdretteren leverte henne på døra og sa "lykke til.." mens hun lo Men jeg har vært streng og konsekvent med henne, og nå vet hun godt hvem sjefen er, og er blitt veldig lydig og grei hund, og vet plassen sin i flokken her.. men hun er en schnauzer da, så det går ikke så lange tiden mellom hver gang jeg må minne henne på at hun ikke eier flokken her Ikke noen alvorlige greier, men mere at vi må snakke litt ekstra til henne når det er matlaging her (hun vet hun ikke får være på kjøkkenet når vi lager mat. .men den regelen har lett for å gli ut av hodet hennes om vi ikke snakker hardt til henne <_< ) og hun ser det som en selvfølge at vi skal kose med henne når hun krever det av og til.. Men da blir hun bare satt på gulvet.. Vi koser med henne når vi oppfordrer henne til kos. Er slitsomt med hunder som kommer klatrende på deg, og som omtrent legger seg på laptopen din for å få oppmerksomhet..

[Linda Kristin]

Er slitsomt med hunder som kommer klatrende på deg, og som omtrent legger seg på laptopen din for å få oppmerksomhet..

Der kan jeg tenke meg.

Flott å se at andre har erfaringer også. Cesar er enda en valp, men vi forteller han at det ikke er greit å dominere ungene.

Uansett priser jeg meg lykkelig at dette er mitt eneste problem..hehe.. så langt...

Mvh Linda

[Vala]

Men altså, valpen dominerer ikke ungene dine. Det hele er en overslagshandling av stress. Unger løper rundt og lager mye leven, liv og bråk. En valp blir giret. Og når den ikke vet hvordan eller hva den skal gjøre, så gir det utslag fort i napping eller stressjokking. Hold valpen unna når ungene leker, så kan de heller være sammen når ungene har roet seg. Så slipper du to problemer, nemlig å holde valpen nede og borte fra å bite/jokke samt å unngå at den legger denne vanen til seg.

[Linda Kristin]

Oki, den er grei.

Lurer også litt på hvorfor mamma sin hund prøvde på det samme på Cesar i begynnelsen når de lekte.

Stress der også?

Mvh Linda

[TordisElise]

En valp på 12 uker er ikke dominerende. Den adferden du beskriver er helt normal. Jeg ville, som andre også skriver, forsøkt avledning og lært barna det samme. Utstyr barna med godis/leke og be de stoppe opp når denne adferden begynner. Om valpen ikke lar seg avlede, så kan den settes rolig ned på gulvet mens du/barna sier "ned" og så belønne straks den har alle fire labbene nede. Bruk enten godbit, gi den en leke eller litt rolig lek. Ikke forsøk å "ta" eller straff den. Det vil bare forvirre og kan forverre adferden. Den kan da bli så frustrert og vise en side som kan forveksles med agressjon. Den har en helt adekvat adferd for sin alder og må møtes på en god måte på det. Men den skal også lære at dette ikke er lov. Om barna er for små til å håndetere situasjonen så må valpen skjermes mot å komme opp i slike situasjoner. Enten ved at du ALLTID er i nærheten og kan gripe inn, og når ikke det er mulig skal ikke valpen og barnet komme opp i slike situasjoner. Jo skjeldnere en valp får forsterkning ifa. selvbelønning av slik adferd, jo fortere vil den gå over.

Så mitt råd er; rolig avledning og belønning av ønsket adferd!!

En normal valpeutvikling innebære en fase fra 12-16 uker som kalles den hormonelle periode. De kan da begynne å bli noe mer utfordrende og vil prøve ut litt grenser - søker seg litt lenger fra eier på tur, vanskeligere å kalle inn osv.

Her er en liten oversikt over utviklingen din valp nå skal gjennom (sakset fra et annet forum):

Sosialiseringsperioden

• 7-12 uker

• Den aller viktigste perioden i en hunds liv

• Dannelse av primære sosiale bånd og sterke bindinger til eget art.

• Optimale perioden for sosialisering er fra 6-9 uker

• Sosialiseringsperioden er beste perioden for å introdusere valpen for nye situasjoner.

• - liten frykt reaksjon og usikkerhet.

• - stor nysgjerrighet og læringspotensiale – som en ”svamp”

• Lederpregning og tilknytning til flokkfører

• ”lederen” betraktes som ”gud” og underviser i samarbeide (jakt). Spennende jaktleker hele dagen

• Villighet og lysten til å lære blir grunnlaget

• Motorisk i svært rask utvikling.

- Det juvenile stadie:

• 3-24 mnd (+,-)

• Glidende overgang mellom sosialiserings perioden og unghund stadiet.

• Store raseforskjeller på hastighet i utvikling

• Overgang fra unghund til voksen er definert ved kjønnsmodning.

• Rangordning -/ dominasfasen

- 13 – 18 uker

• 1.kritiske fase!

• Øker mannlig kjønnshormon

• Øket dominans og aggresjon – rangorden etableres.

• Flokken bør ha avklart sin rangorden før den ”riktige” jaktleken begynner.

• Slagsmål, uro og aggressivitet oi flokken grunnet plassering.

• Valpene nærmest ”henger” ved lederen i denne perioden – derfor må hund – fører forholdet stå i hovedfokus.

[Linda Kristin]

Takker for det.

Nå er det veldig sjelden at ungene leker med Cesar så det er ikke noe stort problem. Men skal følge rådene her.

Flott at noen svarer. lenge siden vi hadde hund sist så man må komme inn i det igjen.

Mvh Linda

[Vala]

Oki, den er grei.

Lurer også litt på hvorfor mamma sin hund prøvde på det samme på Cesar i begynnelsen når de lekte.

Stress der også?

Mvh Linda

Jokking er aldri dominerende i min bok. Etter det jeg har erfart, så har en hund som jokker på andre en dårlig måte på å utlede stresset/usikkerheten sin på. En dominerende hund har aldri behov for å jokke på andre for å "gi beskjed". En hund som jokker i min nærhet får kjapt beskjed om IKKE å fortsette med det tullet. Sofus måtte i en periode i bånd da han til stadighet prøvde seg på dette og det sier seg jo selv at hvis en har en døv hund som er løs, så er det vanskelig å få tak i ham. Så da måtte han i bånd. Enkelt og greit. Nå forekommer det knapt. Jokking er rett og slett en uting!

[Linda Kristin]

Takker så mye for svar.

Kan da være at mamma sin hund, som hun passer for søss, er usikker siden Cesar er den eneste hunden som den har lekt med. På mer permanent basis. Kanskje han ikke vet helt hvordan han skal være hund??

Sier ikke at min søss er dårlig hundeeier, men hun har ikke, så fremst jeg vet, tatt han med på hundetreff og sosialisert han slik jeg nå gjør med Cesar.

Siden jeg er inne på temaet med valp og adferd så lurer jeg på hvor linja mellom lek og agressiv oppførsel går. Hva er greit i lek og hva er ikke greit?? Mellom to hunder altså.

Mvh Linda

[Moghrebi]

Jokking er en uting i våre øyne, men det er en helt ordinær del av språket til hunder. Vi liker det ikke fordi vi forbinder det med sex, men for hundene har jokking en mye bredere og mer nyansert betydning.

Min lille valp på 11 uker møtte en venninne av meg (og hennes to hunder) da han var rundt 9 uker gammel. Han begynte da øyeblikkelig å ri på foten til venninna mi. Dette gjorde han fordi han ble ivrig og oppspilt over å få besøk av nye og spennende skapninger, ikke fordi han forsøkte å "dominere" ovenfor en vilt fremmed, 1,7 meter høy person som "var i flokk" med to fullvoksne, fremmede hannhunder.

Han har også forsøkt å ri på en ivrig og leken whippet-ungtispe som kom på besøk. De spolte og speeda rundt i hagen, og han forsøkte flere ganger å klatre opp på henne. Det var tydelig at dette kom som et utslag av at de lekte så voldsomt, men det var også tydelig at det var ment helt og holdent som en del av leken, ikke som noe forsøk på dominans.

Hunder er flokkdyr, og valper må lære språket og reglene etterhvert som de vokser. Mye er instinktivt, men den aller voldsomste leken trenger å dempes, på samme måte som lekebiting. Hvis valpen blir for ivrig eller for hardhendt, så vil resten av flokken vise dempende signaler, snu ryggen til eller trekke seg unna. Hvis valpen biter dem, så skriker de eller knurrer mens de raskt trekker seg vekk. Hvis valpen da følger etter, vil den få mer knurr og avvisende språk. Det er veldig sjeldent at de voksne legger valper i bakken - dette er nok heller noe som favoriseres blant hundeeiere av den gamle skolen (altså den gjengen som ser på seg selv som alfa, og på hundene som ydmyke undersåtter).

Valper skal ikke straffes, de skal læres opp. Man straffer dem ikke for noe de ennå ikke har lært! Hvor mange foreldre ville vel legge ungene sine i bakken fordi de kastet smokken sin på gulvet?

Hundeflokkens ledere er faktisk foreldrene til resten av flokken: det er ett foreldrepar, noen gjenblivende individer fra forrige kull, og valpene i det siste kullet. Flokken følger lederne så lenge de ønsker det, og de forlater vanligvis flokken når de bestemmer seg for å få eget avkom (altså starte sin egen flokk). Innad i familien har individene forholdsvis avslappede roller, men det er sjelden noen setter seg opp mot foreldrene.

Grunnen til at så mange tror at hunder normalt lever i stadig rang-stridigheter, med alfarulling og slossing og kriging, er at man har basert seg på hva man har observert hos ulveflokker i fangenskap. Men i disse ulveflokkene har de voksne individene ingen mulighet til å forlate flokken og starte sin egen familie. De er tvunget til å leve sammen også etter at de har blitt voksne, og det er ikke normalt. Resultatet blir blodig slossing mellom individer som i vill tilstand forlengst ville forlatt flokken. Adferden skyldes fangenskap, ikke instinkter. Slossing innad i flokken er ikke normalt i det fri, for der løser man uenigheter med minst mulig sløsing av energi og minst mulig risiko for skade. Flokken baserer seg på samarbeid, ikke på rivalisering og dominanskamp.

[TordisElise]

Jokking er en uting i våre øyne, men det er en helt ordinær del av språket til hunder. Vi liker det ikke fordi vi forbinder det med sex, men for hundene har jokking en mye bredere og mer nyansert betydning.

Min lille valp på 11 uker møtte en venninne av meg (og hennes to hunder) da han var rundt 9 uker gammel. Han begynte da øyeblikkelig å ri på foten til venninna mi. Dette gjorde han fordi han ble ivrig og oppspilt over å få besøk av nye og spennende skapninger, ikke fordi han forsøkte å "dominere" ovenfor en vilt fremmed, 1,7 meter høy person som "var i flokk" med to fullvoksne, fremmede hannhunder.

Han har også forsøkt å ri på en ivrig og leken whippet-ungtispe som kom på besøk. De spolte og speeda rundt i hagen, og han forsøkte flere ganger å klatre opp på henne. Det var tydelig at dette kom som et utslag av at de lekte så voldsomt, men det var også tydelig at det var ment helt og holdent som en del av leken, ikke som noe forsøk på dominans.

Hunder er flokkdyr, og valper må lære språket og reglene etterhvert som de vokser. Mye er instinktivt, men den aller voldsomste leken trenger å dempes, på samme måte som lekebiting. Hvis valpen blir for ivrig eller for hardhendt, så vil resten av flokken vise dempende signaler, snu ryggen til eller trekke seg unna. Hvis valpen biter dem, så skriker de eller knurrer mens de raskt trekker seg vekk. Hvis valpen da følger etter, vil den få mer knurr og avvisende språk. Det er veldig sjeldent at de voksne legger valper i bakken - dette er nok heller noe som favoriseres blant hundeeiere av den gamle skolen (altså den gjengen som ser på seg selv som alfa, og på hundene som ydmyke undersåtter).

Valper skal ikke straffes, de skal læres opp. Man straffer dem ikke for noe de ennå ikke har lært! Hvor mange foreldre ville vel legge ungene sine i bakken fordi de kastet smokken sin på gulvet?

Hundeflokkens ledere er faktisk foreldrene til resten av flokken: det er ett foreldrepar, noen gjenblivende individer fra forrige kull, og valpene i det siste kullet. Flokken følger lederne så lenge de ønsker det, og de forlater vanligvis flokken når de bestemmer seg for å få eget avkom (altså starte sin egen flokk). Innad i familien har individene forholdsvis avslappede roller, men det er sjelden noen setter seg opp mot foreldrene.

Grunnen til at så mange tror at hunder normalt lever i stadig rang-stridigheter, med alfarulling og slossing og kriging, er at man har basert seg på hva man har observert hos ulveflokker i fangenskap. Men i disse ulveflokkene har de voksne individene ingen mulighet til å forlate flokken og starte sin egen familie. De er tvunget til å leve sammen også etter at de har blitt voksne, og det er ikke normalt. Resultatet blir blodig slossing mellom individer som i vill tilstand forlengst ville forlatt flokken. Adferden skyldes fangenskap, ikke instinkter. Slossing innad i flokken er ikke normalt i det fri, for der løser man uenigheter med minst mulig sløsing av energi og minst mulig risiko for skade. Flokken baserer seg på samarbeid, ikke på rivalisering og dominanskamp.

Knallbra innlegg! Informativt og lett forstålig!

En bra setning; "Valper skal ikke straffes, de skal læres opp. Man straffer dem ikke for noe de ennå ikke har lært"! Og alt det andre du skrev underbygget og veiledet veldig godt ift. dette.

[Tyfonia]

tør ikke ta han med på langre turer hver dag for er redd det blir for mye. Har en tur som tar ca 30 minutter å gå, men er redd det blir for langt.

Du kan jo bare gå til han er sliten. Da pleier de å sette seg ned og kikke på deg og nekte å gå videre. Er i hvert fall noe jeg har hørt skal gå fint

Edit: Når han er sliten kan du bare bære ham hjem. Blir nok sikkert ikke lange stykket, pluss at han er liten og lett :angry:

[helle]

Hehe, skulle min DP valp fått gått til hun satt seg ned da hun var liten valp, så hadde hun nok gått til hun stupte. Så ville nok ikke satset på at den regelen over gjaldt alle hunder :angry:

[Tyfonia]

Hehe, skulle min DP valp fått gått til hun satt seg ned da hun var liten valp, så hadde hun nok gått til hun stupte. Så ville nok ikke satset på at den regelen over gjaldt alle hunder :angry:

Vel, jeg har hatt dachs så jeg skjønner hva du mener

Men det funket på den andre hunden min, og generelt sett stemmer det (med visse unntak så klart)

[Linda Kristin]

Takker igjen folkens.

Tror jeg rett og slett må prøve meg frem jeg. Litt forsiktig.

Mvh Linda

[TordisElise]

En valp vil kunne gå til den stuper og overanstrenge seg for å følge flokken sin, så det er lurt å tilpasse turene til valpens alder. En valp som herjer og ikke vil gi seg er ofte overtrett. Da vil jeg fysisk stoppet den og tatt den ut av situasjonen. Ta den feks. med en liten tur (bytte miljø) ut slik at den får gjøre fra seg, snakke rolig og dempende til den, for så å ta den inn og forsøke roe den på soveplassen.

Èn gang har jeg opplevd at den valpen jeg har nå har fått "galelune". Han løp og løp rundt i huset, mens han bjeffet og tok med seg de to andre på spetakkelet. Da måtte han fysisk stoppes. Etter en tur ut ble den lagt på liggeplassen sin, men var fremdels ikke kommet langt nok ned til å roe seg. Da fikk han et lite kjøttbein og han sovnet nesten før han rakk å begynne å spise. Han "besvimte" og sov i flere timer. Og jeg lærte at den dagens stimulering ifa. inntrykk og fysisk aktivitet hadde vært for mye for den lille kroppen.

Så med passe doser mosjon...både mental og fysisk, vil valpen bli passe sliten og ikke gå opp i stress slik som den kan gjøre når den er overtrett (slik som unger). Det kan være vanskelig å finne hva som er rett for sin valp og man må bare prøve seg frem. Men om man bommer er det bedre med for lite aktivitet enn for mye når de er så små!! En riktig balanse mellom aktivitet og hvile er viktig for en sunn og riktig utvikling!

[helle]

En grei måling på om valpen har blitt sliten eller ei på, er å rett og slett stoppe opp og observere hva den gjør. Stopp opp en gang i begynnelsen av turen, og legg merke til hva valpen gjør da. Antagelig vil den snuse/leke/løpe osv. Når dere har gått et stykke stopper dere igjen. Om valpen er sliten vil den antagelig sette seg ned/legge seg ned eller eventuelt bare står helt iro.

Valper kan ha støirt utbytte av å bare være på samme sted inni en skog f.eks der den kan utforske og leke.

[Moghrebi]

Hehe, skulle min DP valp fått gått til hun satt seg ned da hun var liten valp, så hadde hun nok gått til hun stupte. Så ville nok ikke satset på at den regelen over gjaldt alle hunder

Valper er redde for å ikke klare å holde følge med flokken, for i naturen ville valpene bli etterlatt hvis de ikke viste styrke. De viser ikke trøtthet før de er helt sprengt. Man kan fort utmatte en valp, så de beste aktivitetene er de som valpen selv kan styre: lek og utforskning.

Jeg har en valp som er snart 12 uker, av en mynderase som blir 70 cm. Jeg vet ikke hvor høy han er nå, men han veier 10 kg, så han er ikke noen liten valp akkurat. Likevel går jeg ikke lengre turer enn maks 15 minutter, og da går han løs og styrer farta selv. Stopper han, så stopper jeg også. Jeg er veldig fokusert på at han ikke skal gå for lange turer, for valpenes skjelett er i voldsom vekst, og overbelastning på uferdige ledd kan være direkte skadelig.